Jeg ser av nyhetsmedia at en regner med minst 2.500 omkomne på Bahamas etter orkanen Dorian. Men selv om den var aldri så tragisk for Bahamasøyene, var ikke orkanen sterkere enn en kategori 5. Årsaken er at orkan-skalaen går rett og slett ikke lenger enn til 5; det finnes ingen kategori 6 og å hevde at den finnes likevel, er et forsøk på å hause opp hendelsen! – Dessuten har det vært orkaner med tilsvarende vindstyrke og større enn Dorian tidligere,
Se kategoriene for Orkanstyrker: her.
Det bor knappe 400.000 mennesker på Bahamas og det tragiske med Dorian er at den rammet ei øygruppe der de fleste husene rett og slett var for dårlig bygd til å tåle vindstyrken. – En faktor som forsterket problemet var dessuten at orkanen forflyttet seg litt saktere enn vanlig, slik at bebyggelsen virkelig fikk «full dose» med vind.
Noen sier at orkanen Dorian blåste 82,7 meter pr sekund (eks NASA, her) mens andre sier den var maks på 72 meter pr sekund. – Uansett så går ikke skalaen høyere enn styrke 5 og det å ville plassere Dorian i en høyere kategori er rett og slett propaganda. Venstresidens propaganda blir kraftig imøtegåtther.
Styrken falt forresten til kategori 3 før gikk i land i USA og som en liten kuriositet: Den 12-13. september 2019 fikk Bergenserne merke restene av uværet, etter at uværet svekket seg mye etter at den krysset Atlanteren.
Propagandaen om Dorian
I kjent stil laget flere nettavviser store og alarmerende oppslag om hvor sterk orkanen Dorian var. Et eksempel er New Scientist i sin artikkel «Hurricane Dorian is joint strongest Atlantic storm ever to hit land». Allerede i tittelen hevder altså New Scientist at orkanen var den kraftigste orkanen i Atlanteren som noen gang hadde nådd land, og videre at orkanen var bare et enkelt tilfelle i en pågående trend av sterke orkaner. De bruker ord som «unprecedented» (uten sidestykke) og hevder at orkanen skyldes «global oppvarming»; jeg hadde nær sagt at selvsagt hevder de det.
«It put on an unprecedented burst of intensification as it moved over water that is abnormally warm due to global warming, and is tied with a 1935 hurricane as the strongest ever to strike land in the Atlantic.» «There’s no doubt that global warming has made Dorian more damaging. For starters, local sea level is around 0.2 metres higher than normal already, making storm surges that much higher and more damaging.»
I følge dogmene ble menneskenes utslipp av CO2 først et problem etter 2. verdenskrig. Likevel unnslår ikke tidsskriftet seg for å sammenligne Dorian med orkanen av 1935; en orkan som altså IKKE kunne skyldes menneskenes bruk av fossilt drivstoff. – Ser de ikke ironien i dette selv, mon tro?
Artikkelen til New Scientist finner dere her.
Den herostratisk berømte Michael Mann hevdet i forbindelse med orkanen Irma i 2017 at «Orkaner av kategori 5 vil bli den nye normalen». Anthony Watt imøtegår Michael Mann på bloggen Whattsupwitthat her. Anthony Watt skriver:
«Å beskrive Irma som den mest kraftfulle Atlantiske orkanen som er registrert noen sinne er som å påstå at Ted Williams er lederen av home runs i den Amerikanske fotball-ligaen bare fordi han hadde flest Home runs på Fenway Park. (Amerikanere og fotball, altså!)»
«… av de 24 mest intense orkanene side 1924 er Irma bare nest sterkest i vindhastighet». (Among the 24 most intense Atlantic hurricanes since 1924, Irma is currently tied for second in wind speed.!
Problemet er altså at alarmistene lyver både om styrken og trenden for orkanene og dessuten at koblingen til «Global oppvarming» er ren propaganda!
For eksempel blir alarmistenes påstander tilbakevist i et innlegg på bloggen «No Trick Zone» av Pierre Gosellin. Der det siteres en Twittermelding fra meteorologen dr Ryan Maue, der dr Maue sier at orkanaktiviteten slett ikke har levd opp til projeksjonene til modellene og at de store orkanene i 1970 og 1980-årene sannsynligvis var under-estimert.
Artikkelen «Meteorologist Dr. Ryan Maue pointed out here at Twitter that hurricane activity has not lived up to the climate model projections and that major hurricanes in the 1970s and 80s were “likely underestimated”, er her. – Diskusjonene på den tråden er forresten ganske fornøyelig lesning.
Selv om den tidsperioden som bruker Pierre Gosellin er i korteste laget for å dokumentere noen pålitelig trend, vises faktisk trenden der, nemlig at det i realiteten er færre kraftige orkaner nå enn for 40 år siden.
I en bloggpost på «Watts Up With» that fra 2017 har Anthony Watts et mye lengre perspektiv, (historien har ikke endret seg mye på 2 år), se her. – Trenden er akkurat den samme her som i Goselin sin bloggpost,
Se også denne forelesningen av Patrick More, en av med-grunnleggerne av aktivistorganisasjonen Green Peace; en mann som senere brøt ut av organisasjonen. Forelesningen er her! – Også Patrick More avviser kontant opphausingen av orkan-frekvenser og orkanstyrke ut fra fakta!
I følge fysiske målinger og modellen til professor Valentina Zharkova & co. er vi på vei inn i en ny periode med global avkjøling: Temperaturen har ikke steget siden 1999 og det har faktisk vært avkjøling siste 3 årene (professor Richard Lindzen sier de 11 siste årene). Dette har gjort at jeg har fattet interesse for hvordan tidligere perioder med avkjøling artet seg.
Jeg har fordypet meg i to perioder, nemlig den som kom på slutten av Romertiden årene 450-750 (det vil si Den Mørke Middelalderen) og på Den Lille Istiden årene 1280-1850; Wolfminimum. I begge periodene kom uhyggelige pestepidemier som kulminasjon på en serie naturkatastrofer. – I noen distrikter i Norge i 1330-årene så myndighetene seg nødt til å redusere skatten til 12 % av det den var bare 60 år tidligere på grunn av de mange som hadde omkommet FØR Svartedauen kom til landet i 1349.
Her er første del i en liten serie bloggposter om Svartedauen. Jeg har nemlig innsett at standardfortellingen om at pesten skulle skyldtes såkalt vektorbåren epidemi; altså at sykdomsbærende lopper brukte rotter som vert og spredte pesten i det de byttet vert fra rotter til mennesker, langt fra er hele historien om Svartedauen.
Katastrofene i Den Lille Istida
Den Lille Istida var en dyster epoke i verdenshistorien. Det var da Svartedauen herjet Eurasia (1336 – 1357) og trolig verden bortenfor. Men mange med meg har vært uvitende om at det i tillegg var en hel rekke dramatiske hendelser i perioden 1280-1355, slik som jordskjelv, kraftige vulkanutbrudd og utallige atmosfæriske og astronomiske forstyrrelser. Derfor er Den Lille Istida – og kanskje særlig perioden som kalles Wolfminimum – en interessant æra for oss som er opptatt av vekselvirkningen mellom Jorda og verdensrommet. Min påstand er at denne perioden kan si oss mye nå ved starten på et nytt Grand Solar Minimum!
En gravering fra 1400-tallet av Svartedauen, som beskriver ekstreme lynnedslag? Eller ild fra himmelen som ødelegger en hel landsby? Eller et offer for pesten med byller og flekker over hele kroppen? (c) History Today, http://www.historytoday.com
Da Svartedauen kom til Eurasia fra Kina i 1348, var den bare en kulminasjonen av en kjede med katastrofale hendelser, det viser arkeologiske og historiske studier. Klimaet hadde langsomt blitt kjøligere allerede fra 1150, men de alvorligste hendelsene kom fra ca 1280 og framover da avkjølingene startet for alvor. Det var hendelser som førte til epidemier, hungersnød, krig og sosial uro. Slik hadde det seg at da pesten kom til Eurasia i 1348, hadde allerede minst 35 % av befolkningen omkommet. Det var en god del større prosentdel enn for alle som omkom i løpet av Andre verdenskrig! – Naturkatastrofene, krigene og Svartedauen tilsammen gjorde at minst 60 % og sannsynlig mer enn 70 % av befolkningen i Eurasia omkom i løpet av et tidsrom på litt over 35 år, i følge Sacha Dobler i «Black Death and Abrupt Earth Changes in the 14th Century», her.
Skriftlige fortellinger fra tiårene etter 1280 vitner både om relativt normale år, men også om mangt et år med både sen vår og tidlig høst med frost og snø, vekselvis tørkesomre eller regnsomre, hagl, snø og frost midt på sommeren, gresshoppesvermer, store flommer, uvanlig kraftige vulkanutbrudd og jordskjelv, giftige gasser fra jorda, «ild i atmosfæren», kometer og meteorer på himmelen. Alt dette førte til hungersnød, krig og epidemier.
I vår tid er det funnet arkeologiske og geologiske bekreftelser på at de naturkatastrofene disse historiene skriver om, faktisk fant sted.
Hendelsene på 1300-tallet skulle prege Eurasia i flere århundrer. Noen hevder at antallet innbyggere tok seg opp igjen i løpet av 1-200 år, andre sier at befolkningen ble så redusert av de dramatiske hendelsene på 1300-tallet at dét var bakgrunnen til at ikke mer enn 1/3 av befolkningen døde under den kaldeste tida av Den Lille Istida, under Maunder-minimum (1640-1715); Geoffrey Parker, herer en av dem.
I følge G. Parker hadde folketallet økt en del igjen fra katastrofeårene på 1300.tallet og fram til 1600-tallet, men befolkningen var fortsatt liten da Maunder-minimum kom. Han sier det skulle faktisk drøye til midten av 1800-tallet før folketallet i Eurasia kom seg opp på samme nivået som mot slutten av Middelalder-optimum (900 – 1280).
– Når folketallet endelig økte i vårt eget land fra år 1801 og framover, var det delvis takket være at Den Industrielle Revolusjonen hadde kommet til Norge og delvis på grunn av fraværet av store epidemier. Folketallet økte for alvor da vi fikk et varmere værlag fra 1850, så mye at det ble for trangt i lille Norge og at det utvandret ca 800.000 til USA over en periode på 80 år.
Var det tilfeldig at både naturkatastrofene og Svartedauen kom rett etter hverandre ved starten av Den Lille Istida, eller var det en sammenheng mellom dem? Det vil jeg kommer nærmere tilbake til i en senere post.
💥 💥 💥
Når var egentlig Den Lille Istida?
Akkurat når Den Lille Istida skjedde vil du kunne finne minst seks oppfatninger om. I følge en artikkel av realisten og forfatteren Marcia Wendorf varte Den Lille Istida fra ca år 1300 til 1850; det samme sier artikkelen i Encyclopædia Brittanica, her. Personlig mener jeg det er mest korrekt å si at Den Lille Istida startet med klimaforverringen som kom rett etter etter Middelalderoptimum, kanskje så tidlig som fra 1150, eller i alle fall fra 1280 og at den varte til 1850 eller 1870.
Forverringen i klima hang sammen med aktiviteten på Sola
Grafen under her viser at avkjølingene og varmeperiodene skyldtes endringer i aktiviteten på Sola, noe en ser via «Karbondatering» via isotopen 14C. Alle de fire store periodene med avkjøling de siste 1000 årene kommer fram der. Fra venstre mot høyre har vi Oortminimum før Middelalderoptimum, deretter Wolfminimum og Spörerminimum, som alle var trinnvise sprang avbrutt av varmere perioder ned mot det som ble epoken med den laveste temperaturen i Den Lille Istiden (og faktisk siste 8.000 år), nemlig det 70 år lange Maunderminimum.
Solar activity events recorded in radiocarbon. Present period is on right. Values since 1900 not shown. Leland McInnes at the English language Wikipedia Changes in the 14C record, which are primarily (but not exclusively) caused by changes in solar activity. Note that «before present» is used in the context of radiocarbon dating, where the «present» has been fixed at 1950.
OBS. Karbon14-datering brukes ofte for å datere organisk materiale, men metoden kritiseres blant annet for at den ikke tar godt nok hensyn til variasjoner i vekstsesonger, forhold som vind, nedbør eller tørke, antall soltimer og temperatur. En kan altså ikke si at endringene som C14-målingene viser er det samme som endringene i temperatur i dette tidsrommet. Karbondateringen kan heller ikke vise nøyaktige kalenderår. Likevel bekreftes de store trekkene i bildet ovenfor av andre temperatur-proxier (=»erstatninger for direkte temperaturmålinger»), bortsett fra at stigningen på den bratte kurven opp mot 1900 trolig er overdrevet.
Varierende kvalitet på Internet!
Forresten: Om du søker på Internett etter gode illustrasjoner om temperaturvariasjonene i Den Lille Istida, skal du virkelig være kritisk til det du finner, for det er mye politisert «forskning» som blir sitert. For eksempel ligger Michael Mann sin beryktede graf «The Hockey Stick» der på lik linje med seriøse illustrasjoner.
«The Hockey Stick» var fabrikert på grunnlag av årringer fra pinlig nøye utvalgte trær slik at den skulle vise en nesten flat temperaturkurve før den moderne oppvarmingen kom – grafen fikk utnavnet sitt fordi grafen ligner ei hockeykølle. – Allerede i 2003 ble grafen avslørt som juks av statistikeren Ross McKitrick her, men likevel valgte IPCC (FNs Klimapanel) å ta den med i i sin Assessment Report av 2007. Dét ble sterkt kritisert av mange forskere utenfor FN-miljøet, blant annet av professor i geografi Timothy F. («Tim») Ball; se for eksempel her og her. – Tim Balls versjon er den som er korrekt i forhold til alle andre temperaturproxier!
Michael Mann, who chose to file what many consider to be a cynical SLAPP (Strategic Lawsuit Against Public Participation) libel suit in the British Columbia Supreme Court, Vancouver six long years ago, has astonished legal experts by refusing to comply with the court direction to hand over all his disputed graph’s data. Mann’s iconic hockey stick has been relied upon by the UN’s IPCC and western governments as crucial evidence for the science of ‘man-made global warming. (c): Principa Scientific International, John O’Sullivan
💥 💥 💥
Da Romeroptimum sluttet
Det Romerske Klimaoptimumet varte i ca 700 år, fra 250 f. Kr. til 450 e. Kr. – se varmetoppen før Middelalderoptimum i grafen ovenfor.
I nedgangstiden etter Romeroptimum, altså mellom år 450 – 900 kom flere kalde perioder; en nedgangstid som også er kalt Den Mørke Middelalder. Sammen med Den Mørke Middelalder startet også Den Nyere Folkevandringstida der blant annet Mongolene ekspanderte vestover, fra år 400 til 550/600 e. Kr., her. Den Mørke Middelalderen gikk over i Middelalderoptimum etter ca 300 år, altså fra ca 900 til ca 1280, her.
Nedgangen fra Det Romerske Klimaoptimum var preget av en markert avkjøling og et svært ustabilt klima, her. Fra ca år 530 e. Kr. og framover inntraff lignende naturkatastrofer som det verden senere skulle opplevde ved overgangen mellom Middelalderoptimum og Den Lille Istid, Fra 530 e. Kr var det en utvikling som kulminerte med en uvanlig streng kulde. I årene 536- 539 e. Kr. ble det ikke sommer på 4 år.
Snorre Sturlason skriver om Fimbulvinteren i Heimskringla, om den dramatiske, årelange vinteren som skulle innlede Ragnarok. I dag er forskerne enige om at den legenden stammer fra disse årene. – Til vanlig siterer jeg ikke Forskning.no, men akkurat denne artikkelen er god, her! Og akkurat som i Den Lille Istid kom det også pest i Romertidens klimaforverring. – Den kom i løpet av Keiser Justitian sin regjeringstid.
Den Justinianske Pesten (542-750)
Den Justinianske Pesten var en tidlig utgave av Svartedauen. Johan Horgen skriver på nettleksikonet Ancient History Encyclopedia, her:
«Under keiser Justitian sin regjeringstid (527-565) skjedde et av de verste utbruddene av Pesten og krevde livene til millioner av mennesker. Pesten kom til Konstantinopel i 542 e. Kr., nesten et år etter at sykdommen først kom til syne i de ytre provinsene av imperiet. Utbruddet fortsatte å feie gjennom Middelhavslandene i enda 225 år til og forsvant endelig i år 750 e. Kr.».
(min oversettelse.)
Historikere flest mener Den Justinianske Pesten oppstod i Egypt og at utbruddene skyldtes bakterien Yersinia Pestis, spredt via lopper som hadde rotter som verter. I dag er ikke lenger denne framstillingen av hendelseforløpet selvsagt.
«I følge historikeren Colin Barras dokumenterte Procopius de klimaforandringene som fant sted i den sørlige delen av Italia i denne perioden: Uvanlige hendelser med snø og frost midt på sommeren, temperaturer lavere enn gjennomsnittet og svinnende solskinn. Så fulgte en tiår-lang kuldebølge, etterfulgt av sosial uro, krig og det første dokumenterte utbruddet av pesten. Det kjølige været med temperaturer under normalen fikk konsekvenser for avlingene og førte til matmangel, noe som igjen førte til en strøm av mennesker gjennom landskapet.
I følge med de motvillige migrantene kom pestinfiserte, loppebefengte rotter. Kalde og trøtte mennesker på vandring og med sykdommer midt i krigshandlinger, og i tillegg en økt populasjon av rotter som bar med seg en svært smittsom sykdom, var perfekte forutsetninger for en epidemi. Og for en epidemi det skulle bli, oppkalt etter keiseren av Bysants, Justinian (482-565 e. Kr., keiser 527-565 e. Kr). Den Justinianske Pesten fikk konsekvenser for nesten halve befolkningen i Europa.» (min oversettelse)
I dag heller vitenskapen mot at kanskje den første smitten skjedde via lopper som levde på infiserte rotter, men at når et menneske først var blitt smittet, er det mye mer sannsynlig at smitten enten skjedde via lus fra menneske til menneske eller via dråpesmitte. Se «Ancient Yersinia pestis genomes from across Western Europe reveal early diversification during the First Pandemic (541–750)»,her
💥 💥 💥
Middelalder-optimum
Perioden 900-1270 hadde vært en tid med blomstrende kultur, særlig for Nord-Europa. Det førte blant annet til at folketallet i mange land nådde nivåer som var ukjent i århundrene før. F. eks. vokste folketallet til det tre-dobbelte i England mellom år 1086 og 1270. – Gode tider! Årsaken var i all hovedsak et varmere, stabilt vær på grunn av økt og noenlunde jamn utstråling fra Sola.
I Norge merket de også de gode årene godt: Folketallet økte til ca 400.000, og en kunne dyrke korn mange hundre kilometer lenger nord enn det som var mulig ved begynnelsen av vikingtiden. For eksempel forteller Kongespeilet om korndyrking på Helgeland i Nordland på midten av 1200-tallet. 3) – Under Middelalder Optimum bosatte også vikingene seg på Grønland. Eirik Raude bodde flere år i Nord-Amerika ved New Foundland, her.
Varmeperioder i Holocene
Middelalderoptimum var langt fra den eneste perioden med et optimalt, varmt vær i vår egen mellomistid; kalt Holocene. Av øvrige varmeperioder kan nevnes Holoceneoptimum, Det Minoiske optimum og Romeroptimum. – Bare den siste av disse varmeperiodene er navngitt i grafen under. Tallene referer til til perioder med hendelser som på mange måte tilsvarer det som fant sted i Wolfminimum; altså i den første nedkjølingsfasen av Den lille Istiden.
3400 years of Data from Greenland Ice Core
Legg merke til at alle varmeperiodene har betydd perioder med rik kulturell og samfunnsmessig blomstring, og at alle periodene med avkjøling har ført med seg generelle nedgangstider, hungersnød, epidemier, folkevandring, krig og andre katastrofer.
Heller ikke gullalderen Middelalderoptimum varte evig; Jorda har sett lignende fenomener tidligere, for eksempel under Romertida, da en lang, varm periode med stabilt vær ble avløst av nedkjøling og tilsvarende katastrofer som ved starten av Den Lille Istid.
Den Lille Istida
Men tilbake til Den Lille Istida:
De tre til fire århundrene før Maunder Minimum (1640-1710) ble en turbulent periode klimatisk sett, noe moderne forskning finner spor av globalt. Allerede mot slutten av 1200-tallet kom de første tegnene på overgangen til kjøligere tider i det både stormene og flommene ble kraftigere. Utviklingen fra Middelalder-optimum til Den Lille Istida kom sprangvis. Eller sagt på en annen måte: Etter Wolf-minimum kom det en periode med noe mildere temperaturer før den neste fasen i avkjølingen, Spörer-Minimum, tok temperaturen enda et lite hakk lavere enn den var på det laveste punktet i Wolf-Minimum.
Epidemier og pandemier
I snart 50 år har alarmister fortalt oss at menneskeskapt global oppvarming vil gi pandemier som Malaria og Denguefeber. Uavhengige forskere protesterer mot dette og sier at en utbredt variant av Malaria, Plasmodium Vivax, spres best i temperert sone og ikke i tropisk sone, men det forutsetter at den mikroben som myggen sprer har tilgang til frist vann med svak nok strøm til at larvene ikke blir feid av gårde med vannmassene. Denguefeber er riktignok mest utbredt i tropene, men sykdommen forårsakes også av en variant som trives i temperert sone. Derfor er det flere som hevder at global nedkjøling kan være et større problem i forhold til vektorbåren smitte enn det en viss oppvarming er.
Svartedauen
Den Lille Istida bare hadde vært under utvikling i ca 69 år da Svartedauen kom til Norge i 1349. Pesten kom etter at temperaturen hadde falt i løpet av en periode på ca 65 år; på vei nedover mot Wolff-minimum. – De lærde diskuterer forresten om Svartedauen var bare én type infeksjon eller om det var flere parallelle infeksjoner i tillegg til en rekke tilsynelatende uforklarlige hendelser, som jeg skriver mer om senere. Klassiske pestforskere hevder at pestbasillen Yersinia Pestis var hovedaktøren i den pesten som rammet, en bakterie som hos mennesker forårsaker henholdsvis byllepest, lungepest eller septikemi («blodforgiftning»).
Yersinia Pestis, en syrebestandig, bakterie,
Store Norske Leksikon skriver:
Det antas nå at 60 prosent av Europas befolkning døde, det vil si 50 millioner av i alt 80 millioner. Totalt skal 75 millioner mennesker ha dødd som følge av sykdommen, her.
En artikkel i Tidsskrift for Den Norske legeforening 8. juni 2019 stiller spørsmålstegn ved om hvordan smitten i så fall ble overført og hevder at bestanden av rotter slett ikke kunne være stor nok i Norge til at epidemien kunne bre seg fra lopper på rotter til så mange mennesker, her.
Tapet av menneskeliv ved starten av Den Lille Istid i tall
Svartedauen oppstod i Kina i i 1343 og ble muligens spredt langs karavaneveiene vestover. Bare i Kina hadde pesten ført til anslagsvis 58 millioner døde, dvs ca 47 % – av et folketall på 123 millioner (Det antas at det levde ca 65 millioner kinesere etter pesten).
– Det oppgis ikke tall på hvor mange som hadde omkommet i naturkatastrofene før pestutbruddet i Kina.
I Europa hevdes det at 35 % d.v.s. 28 millioner av en befolkning på anslagsvis 80 millioner mennesker var døde i Europa allerede før pesten kom. – Det anslås at Svartedauen førte til at dette tallet steg til minst 48 millioner omkomne bare i Europa, men dette er trolig et for lavt anslag.
For å sette dette i perspektiv så førte Andre verdenskrig (1938-1945) til det største tapet av menneskeliv i moderne historie. Det anslås ca 60 millioner av en antatt befolkning på ca 2,3 milliarder verdensborgere anno 1940 ble drept. Antall omkomne under 2. Verdenskrig utgjorde ‘bare’ 3 % av verdensbefolkningen, altså mindre enn 1/10 av alle som hadde omkommet i naturkatastrofer, sult, epidemier og krig før Svartedauen kom i 1348-1849.
Når sluttet pestepidemiene?
Det har faktisk vært utbrudd av pest med irregulære mellomrom siden sykdommen dukket opp første gangen ca pr 541 e. Kr, Folkehelsinstituttet skriver:
«Fra 1350 og fram til siste epidemi i Marseille i 1720 kjenner man til ca. 70 større pestepidemier i Europa. I Skandinavia var det mindre pestepidemier hvert 15-20 år fram til siste epidemi i Skåne 1713. Siste norske epidemi var i 1654 hvor ca. 30% av Christianias befolkning døde.»
«Den moderne pesten«. Denne tredje store pandemi startet i Kina på 1860-tallet og nådde Hong Kong i 1894. Epidemien medførte ca 10 millioner dødsfall, hovedsakelig i India hvor den kom i 1896. Epidemien spredte seg i løpet av 10 år med rotter og skipstrafikk til store deler av verden bl.a. Russland/Sovjetunionen 1900-1927 og San Francisco 1900-04. Europa ble i liten grad rammet. En stor del av de nåværende endemiske områdene i Afrika og Amerika ble etablert i kjølvannet av denne siste pandemien.
Det siste kjente utbruddet av pest så langt skjedde i november 2018 da et mongolsk ektepar omkom etter at de hadde spist rått kjøtt av et murmeldyr. Alle som oppholdt seg i området ble satt i umiddelbar karantene og en klarte å hindre at pesten spredde seg, her.
💥 💥 💥
I neste artikkel går jeg nærmere inn på de alternative forklaringene på Svartedauen.
Enkelt sagt er en solflekk en flekk på den lysende sol-overflata, altså områder på Sola som som er mørkere enn de kraftig lysende områdene rundt.
Solflekkene ble offisielt oppdaget av den italienske fysikeren og astronomen Galileo Galilei i 1610. Sommeren 1612 observerte han Sola og tegnet av de flekkene han så omtrent på samme klokkeslettet flere dager på rad. Disse observasjonene ble publiserte i 1613. Inntil da hadde romerkirken hevdet at i likhet med Skaperverket ellers var Sola plettfri og da måtte selvfølgelig overflaten av den også være helt uten flekker. Beretninger fra blant annet gjetere, som hevdet at de hadde sett flekker på Sola når den skinte gjennom skyer eller tåke, avviste kirken som overtro. Oppdagelsen til Galilei var derfor ganske kontroversiell i sin samtid, men på den andre siden gjorde den at vi i dag har nesten kontinuerlige observasjoner av Sol-overflaten over et tidsrom på mer enn 410 år.
«In 1612 during the summer months, Galileo made a series of sunspot observations, which were published in Istoria e Dimostrazioni Intorno Alle Macchie Solari e Loro Accidenti Rome (History and Demonstrations Concerning Sunspots and their Properties, published 1613). Because these observations were made at appoximately the same time of day, the motion of the spots across the Sun can easily be seen. To illustrate this, thirty-six of Galileo’s sunspot drawings have been placed in sequence as «flip-book» type animation». – From The Galileo Project, «Galileo’s Sunspot Drawings» at http://galileo.rice.edu/sci/observations/sunspot_drawings.html
Her ligger flere animasjoner av 1613-tegningene til Galileo. Det at de er observert på nesten samme klokkeslett hver dag over flere dager, gjør at rotasjonen på Sola kommer tydelig fram når en ser dem spilt av i rekkefølge (bruk QuickTime!). – Legg merke til at rotasjonsaksen på Sola ligger på skrå i verdensrommet, sett fra Jorda.
Solflekker og to teorier om dem
Den synlige delen av soloverflata kalles Fotosfæren – navnet kommer at det latinske ordet for lys, ‘fos’, her. Denne overflaten har en temperatur på ca 5.800 grader Celsius. I følge Standardteorien om astronomi lyser Sola på grunn av at energien fra kjernefysiske reaksjoner i sentrum av Sola har kommet seg til sol-overflaten, fotosfæren, via ulike prosesser, der de stråles ut som små pakker av lys (fotoner), i alle bølgelengder, men sterkest i den gule delen av spekteret.
I følge Standardteorien for astronomi er årsaken til at Umbraen (mørkeste delen i solflekken) er så mørk, at flekken er 1200 grader C kjøligere enn området rundt solflekken. Dette forklares med at solflekkene har høy magnetisk aktivitet slik at den delen av soloverflata blir kjølt ned. Styrken på magnetfeltet kan enkelt måles både fra Jorda og fra verdensrommet. Husk at denne mørkheten til flekken er relativ; en solflekk lyser faktisk på 4.600 grader C og sett fra Jorda ville den lyse like sterkt som fullmånen; hvis det var fysisk mulig å flytte solflekken ut i verdensrommet. Penumbraen er det stripete området rundt Umbraen, som skal ha utseendet sitt fordi området påvirkes av magnetfeltet i solflekkene.
I følge teorien om Det Elektriske Univers (EU-teorien) er det elektro-magnetiske krefter og -reaksjoner som gjør at Sola lyser. Der hevdes det at den synlige soloverflata lyser på grunn av elektromagnetiske utladninger, som kan sammenlignes med en elektrisk sveise-bue.
EU-teorien sier at sentrum av solflekkene er mørke fordi det ikke er elektriske utladninger akkurat i det området på grunn av kraftige magnetfelt, dermed ser vi ned på den mørkere og kjøligere overflaten som ligger under de øvrige elektromagnetiske utladningene i fotosfæren.
Du finner utførlig informasjon om EU-teorien hos Thunderboltprosjektet her, men Tom Findlay sin «A beginner’s view of our Electric Universe» er kanskje et av de beste stedene å begynne. Den finnes både som bok og som pdf-dokument, som er her.
Her er et bilde som satellitten SOHO tok i 2003 av en av de største solflekkene i moderne tid. Den nederste flekken er 15 ganger større enn Jorda!
En forklaring til bildeteksten: Uttrykket «aktive områder» brukes om større strukturer, altså flere solflekker og/eller porer og ‘fakler’ (spiculae).
MDI Sunspot size winner — Active region 10486 became the largest sunspot seen by SOHO, It unleashed a spectacular show on 28 October 2003. An X 17.2 flare, the second largest flare observed by SOHO and the third largest ever recorded, blasted off a strong high energy proton event and a fast-moving Coronal Mass Ejection. The spot occupied an area equal to about 15 Earths, a size not seen since 1989. It later fired off the largest X-ray flare recorded, on 4 November 2003.Så langt om selve solflekkene.
Hvorfor snakker så mange om solflekksykluser?
De er viktige fordi de påvirker en rekke klimatiske forhold på Jorda, slik som:
hvilken rute lavtrykk og høytrykk tar, særlig på den nordlige halvkulen
utbredelsen av lave skyer, noe som er viktig særlig fordi lave skyer i neste omgang påvirker global temperatur og nedbør
hyppigheten av vulkanutbrudd, særlig de kraftige utbruddene som spyr ut så mye aske støv og svovel at de kan påvirke været i mange år etter utbruddet
hyppigheten av jordskjelv
hyppigheten av lyn og torden
økt meteor- og meteoritt-aktivitet (meteor = stjerneskudd, meteoritt = stjerneskudd som er store nok til at de ikke brenner opp i atmosfæren, men faller ned på Jorda. Meteor-aktivitet inkluderer også større legemer som blir knust i atmosfæren pga kreftene som er involvert, eks. Tunguska-hendelsen i 1908, her, eller Chelyabinsk-meteoritten i 2013, her.)
Det er også flere indisier på at solflekksyklus har betydning for tornadoer og orkaner og lignende værsystemer fordi de påvirker elektro-magnetiske krefter i og utenfor atmosfæren på Jorda..
Om jeg har forlest meg på Science Fiction, sier du?
Nei, faktisk ikke: Det finnes en hel rekke beretninger om klima og naturkatastrofer i historisk tid som fortell er at disse fenomenene henger sammen. Det finnes også en hel rekke arkeologiske indisier, støttet av ulike målinger, som isborekjerner, karbon14-dateringer, havsedimenter og fossilt løvverk (stomata), som bygger opp under påstandene jeg kommer med. Forskere som støtter teorien om Det Elektriske Univers har gjenskapt mange av disse fenomenene i laboratoriene sine, fenomener som kan skaleres opp til kosmisk skala. – Jeg håper å komme tilbake til teorien om det Elektriske Univers ved en annen anledning.
I tillegg har det kommet observasjoner i løpet av de 5-10 siste årene fra amatørfotografer, astronauter og forskere som dokumenterer elektriske utladninger mellom ytre atmosfære/verdensrom knyttet til selve jordskjelvene, starten på vulkanutbruddene, nordlysutbrudd og til stormsentre.
På hvilken måte kan solflekksyklus påvirke alt dette?
Jeg skal svare på det spørsmålet når det gjelder skydannelse og vulkanutbrudd, men når det gjelder hvordan solflekksyklus påvirker rutene lavtrykkene tar, har jeg kommentert det flere ganger på denne siden i forbindelse med omtalen av Jetstrømmen.
Først må vi innom et diagram som er mye brukt for å illustrere solflekksyklusene.
Sommerfugldiagrammet
Antallet solflekker
Antallet solflekker er ikke konstant; det varierer over en syklus med et gjennomsnitt på 11,2 år. Sagt på en annen måte: Ved solflekkminimum er det få eller ingen flekker å se på soloverflaten. Så dukker det opp en ny flekk et sted på mellom 30 og 60 breddegrader nord eller sør for Sol-ekvator. Etterhvert som tida går kan en solflekk få selskap av en hel haug med flekker. Jo lenger ut i syklusen en kommer, jo nærmere Sol-ekvator dukker de opp. Når sola nærmer seg et nytt solflekkminimum blir det stadig færre flekker, og alle nye solflekker ligger da i området ved Sol-ekvator, helt til aktiviteten dør hen. – Solflekker vises forresten på Sola i bare ei begrenset tid, alt fra noen få dager, som ved starten og slutten av hver syklus, og opp til flere uker, som ved solflekkmaksimum.
Hvis en regner tida fra når den første flekken i et par har samme magnetiske polaritet (nord eller sørlig pol) igjen, varer en slik syklus egentlig 11,2 x 2 år i gjennomsnitt.
Husk at dette er et statistisk gjennomsnitt: For eksempel varte solflekksyklus nr 2 og 3 i henholdsvis 9.0 og 9,3 år (1766-1775 og 1775-1784), mens solflekksyklus nr 9 og 10 varte henholdsvis 12,4 og 11,3 år (1843-1822 og 1855-1867). – Det ligger an til at den solflekksyklusen vi starter på nå straks vil bli enda mye lengre. – Det skal bli interessant å se hvor lenge den blir å vare; det diskuteres …
Å tegne sommerfugldiagram
Hvis en begynner en serie observasjoner med å registrere hver solflekk ved starten av en ny syklus og plotter hver enkelt flekk inn i et diagram med breddegradene på Sola på den loddrette y-aksen og tida på den vannrette X-aksen gjennom hele syklusen, kommer det fram et interessant mønster, som ligner en sommerfugl. – Dessverre er det vanskelig å observere den delen av Sola som til enhver tid vender bort fra Jorda, så her må forskerne beregne et gjennomsnitt for «baksiden» ut fra når solflekkene går ut av syne på grunn av sol-rotasjonen på høyre siden og kommer til syne på venstre siden av soloverflaten.
Astronomen Edward Walter Maunder (og sannsynlig sammen med hans 2. kone, Annie Scott Dill Maunder) oppdaget denne Sommerfugl-effekten i 1904. Diagrammet under er hentet fra NASA sin hjemmeside og viser bare den delen av solflekk-mønsteret som stammer fra moderne tid, altså fra 1875 til ca 2015. Øverste halvdel viser sommerfugl-diagrammet og nederste antall solflekker.
Bildet skal leses fra venstre mot høyre. Ved starten av en solflekksyklus kommer de første solflekkene til syne på ca 30 grader nord/sør for Sol-ekvator. Som månedene går, blir det stadig flere solflekker og de opptrer stadig nærmere sol-ekvator, til de forsvinner (nesten) helt fra soloverflaten, til neste syklus starter. Magnetisk polaritet på ledeflekkene i et solflekk-par skifter mellom to påfølgende sykluser. «An updated ‘butterfly graph’ of successive solar cycles long term, depicting Sporer’s Law. Credit: NASA/MSFC/Solar Physics division.»
Legg merke til at det er et lavt antall solflekker ved starten av hver syklus: Sola kan da være helt blank noe dager, uker eller måneder. Ved lav solflekkaktivitet kommer som sagt de første flekkene i den nye syklusen til syne på ca 30 grader nord eller sør for sol-ekvator når en ny syklus starter: se solflekksyklus nr 12 fra 1880 (nederste delen av diagrammet til venstre). Når det er høy aktivitet, slik som i solflekksyklus 19. fra ca 1955, kommer de første solflekkene til syne på omkring 60 grader nordlig ellers sørlig bredde og antallet flekker øker mye raskere enn ved lav aktivitet.
Den magnetiske Sol
Det som er lett å overse ved Sommerfugldiagrammet, er at det ikke bare er flekkene på soloverflata som varierer med en ca 11 års syklus. Det som betyr mest i denne sammenhengen, er at styrken på magnetfeltet på soloverflata varierer i takt med antallet og størrelsene solflekkene; altså med den elektro-magnetiske aktiviteten på Sola. Dermed påvirkes også magnetfeltet mellom planetene tilsvarende.
Styrken på magnetfeltet mellom Sola og planetene påvirkes av Solvinden; – elektrisk ladede partikler, mest atomkjerner (protoner) som strømmer ut fra Sola. I perioder der det er mye rask solvind, er magnetfeltet sterkt og motsatt når det er lite solvind. Du kan følge med dette fra dag til dag på den amerikanske siden Spaceweather, her (se øverst i venstre stolpe).
Hastigheten på solvinden kan øke dramatisk ved diverse eksplosive hendelser på Sola, slik som flaresutbrudd og Coronal Mass Ejection og ved såkalte koronahull. (Dessverre er det ikke plass til å gå innpå hva dette er.)
Men det motsatte skjer også: Når den magnetiske aktiviteten på Sola svekkes, blir også magnetfeltet omkring Jorda svekket. Det er i denne sammenhengen at «kosmisk stråling» spiller inn.
Historier om Solflekker og hva de betyr for Jorda
Selv om astronomer har observert solflekker i over 410 år, satte de ikke nummer på rekkefølgen av syklusene før i 1755. Den syklusen som startet det året fikk tallet nr 1, ref tabellen på Wikipedia, her. Mye av grunnen til at de startet å telle sykluser først i 1755 var at det var så få solflekker å se i tida fra 1640 og at det tok tid før aktiviteten tok seg opp igjen, dermed klarte ikke astronomene å definere noen tydelig syklus før rundt midten av 1700-tallet.
Sol-astronomi byr på mer enn bare interessante statistiske sammenhenger på Jorda, men la meg ta et par slik sammenhenger før jeg skriver mer om hvordan solflekkene påvirker klimaet på Jorda på kort og lang sikt.
Solflekker og prisen på hvete
Allerede i 1801 publiserte den tysk-britiske astronomen William Herschel d.e. (1738-1802) en studie der han pekte på en sammenheng mellom prisen på hvete og antall solflekker. Han hadde da studert seks solflekkperioder for tidsrommet 1650 og 1800. Hans konklusjon var at i perioder med få eller ingen solflekker var det lite hvete å få tak i og hveten hadde en høy pris. Motsatt fant han at i perioder med høy solflekkaktivitet var det rikelig med hvete å få tak i og til en lav pris.
Utfra dette varslet han at ved solflekkmaksimum tre år senere, altså i 1804 ville prisen på hvete falle og det ville være rikelig med hvete på markedet. Solflekksyklus nr 5 startet i 1798 og nådde maksimum i 1804: Etter den våte og kalde sommeren i 1798 var det veldig lite hvete å få tak i, men det endret seg dramatisk i 1804, se her.
Solflekker og børskonjunkturer
William Stanley Jevons (1835-1882) var en britisk økonom og filosof som har hatt stor innflytelse på økonomisk teori på 1800- og 1900-tallet. I en artikkel i «Time Price Research, her heter det blant annet (min oversettelse):
«Jevons analyserte også business-sykluser og forslo at krisene i økonomien kanskje ikke var tilfeldige hendelser, men at de i stedet kunne ha observerbare eksterne årsaker. Han presenterte en statistisk studie som knyttet forretnings-syklusene til solflekkene.»
Forklaringen er selvfølgelig at antall solflekker bare påvirker børsen og prisen på korn indirekte gjennom å påvirke vekstvilkårene for korn og andre landbruksprodukter. En ser for eksempel at i perioder med lav solflekkaktivitet er det 2-3 % mer overskyet vær og det dermed regner mer. Dessuten kommer ofte våren litt senere og høsten litt tidligere ved solflekkminimum enn ved solflekkmaksimum. En lengre vekstsesong har betydning for størrelsen på avlingene.
Solflekker og skydannelse
I boka «The Great Global Warming Blunder: How Mother Nature Fooled the World’s Top Climate Scientists» av dr Roy Spencer,her står følgende (min oversettelse):
«Den mest opplagte måten oppvarming kan forårsakes av naturlige mekanismer, er hvis små, naturlige fluktuasjoner i sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren og verdenshavene kan resultere i 1 % eller 2 % fall i globalt skydekke. Skyer er solskygge for Jorda, og hvis skydekket endrer seg av en eller annen grunn, har du enten global oppvarming eller global nedkjøling.»
Danske prosessor Henrik Svensmark har forsket på dette temaet i årevis og har publisert bøker om emnet, blant annet «Den Maniske sol» fra 1997, som han gav ut sammen med Egil Friis Christensen.
Svensmark har fortsatt arbeidet med å utvikle teorien sin og kommet med flere publikasjoner etter da. I desember 2017 kom en ny publikasjon, denne gangen i det anerkjente tidsskriftet Nature: «Increased ionization supports growth of aerosols into cloud condensation nuclei», her.
Henrik Svensmarks teori
Arbeidet hans fokuserer på et fenomen som heter kosmisk stråling. Ordet ‘stråling’ her er misvisende, for dette har ikke noe med lys eller elektromagnetisk stråling å gjøre: Kosmisk stråling er atompartikler som i 89 % av tilfellene består av protoner, (Hydrogenatomer uten elektroner) ellers muoner (en «slektning» av elektronet, bare 182 ganger så tung) og andre type partikler, som kommer fra verdensrommet i en enorm hastighet. Hastigheten har de fått gjennom en eller annen mekanisme som jeg ikke trenger å gå inn på her (også her her er det to ulike teorier på hvordan kosmiske stråler blir «skutt ut» i verdensrommet).
Den første effekten som kosmiske stråler har på Jorda er, at når de treffer atmosfæren, slår de elektronene vekk fra molekylene de kolliderer med i atmosfæren på turen nedover. Elektronene som den kosmiske strålingen kolliderer med, kolliderer igjen med andre luftmolekyler og ioniserer dem, som igjen kolliderer … i en kaskade-reaksjon, se tegningen under her. Disse elektronene og molekylene er elektrisk ladet (ionisert som dette heter på fagspråket).
Alle ionene trekker til seg små klynger av svovelsyre-molekyler (aerosoler) og den elektriske ladningen gjør at de kan trekke til seg vannmolekyler, som de kan smelte sammen og til slutt bli store nok til at de ikke fordamper i sollyset. På den måten blir de til en slags såkorn, kalt «kondensasjonskjerner». Dannelsen av kondensasjonskjerner er nødvendig for at flere kjerner kan slå seg sammen og danne vanndråper; de må faktisk vokse seg en millioner ganger i masse for at «såkornene» skal ha noe å si for dannelsen av skyer.
The most energetic cosmic rays pelting Earth are coming from outside our galaxy. Finally answering a decades-old question, by Loren Grush@lorengrush Sep 21, 2017, 2:00pm EDT
Altså: Ved å ionisere gassene i atmosfæren hjelper kosmiske stråler til å få fart på veksten av små aerosoler så de blir store nok til at de kan binde til seg vannmolekyler. «Jo flere ioner, jo flere aerosoler vokser til vanndråper», eller sagt på en annen måte: Jo flere kosmiske stråler som trenger ned i atmosfæren rundt Jorda, jo flere lave skyer får vi. Det er denne siste egenskapen som artikkelen i Nature november 2018 handlet om.
Hva har så kosmisk stråling med solflekksyklus å gjøre?
Sammenhengen er som følger:
Ved høy solflekkaktivitet, fungerer det Interplanetariske Magnetfeltet som et skjold mot kosmisk stråling. Da er det relativt færre stråler som slipper gjennom skjoldet, og også færre stråler som trenger langt ned i retning jordskorpa (noen av dem trenger uansett ned i jordskorpa).
Ved lav solflekkaktivitet svekkes det magnetiske skjoldet, dermed trenger langt flere kosmiske stråler inn i atmosfæren og mange flere av dem trenger ned i jordskorpa
Oppsummert:
Lave skyer av vanndråper kjøler ned jordoverflata
Variasjoner i magnetfeltet på Sola endrer innstrømmingen av kosmisk stråling mot Jorda
Ved lav magnetisk aktivitet er det flere kosmiske stråler og flere skyer og verden er kjøligere
Ved høy magnetisk aktivitet er det færre kosmiske stråler, færre skyer og en litt varmere verden
Arbeidet til Henrik Svensmark forklarer oppvarmingen som Jorda har hatt i den moderne tiden. Den mekanismen kan også forklare de gjentatte svingningene på ca 2 grader C gjennom de siste 10.000 årene; altså at disse svingningene skyldes variasjoner i kosmisk stråling på grunn av variasjon i elektro-magnetisk aktivitet på Sola.
Men hva med de dramatiske endringene på 10 grader C og mer, som en ser spor etter i isen på Grønland og mange andre steder? – En teori går ut på at det er effekten av at Solsystemet – altså Sola og alle planetene – går i bane rundt sentrum av Melkeveien og at de i den banen kommer i kontakt med områder med enten mer eller mindre kosmisk stråling fra eksploderende stjerner – fra supernovaer, her.
Kosmisk stråling og vulkanutbrudd
I 2011 publiserte et forskerteam ved Gondwana Research som bestod av Miyahara, Hiroko, Kataoka, Ryuho, Sato, Tatsuhiko og Ishimine, Yasuhiro artikkelen «Explosive volcanic eruptions triggered by cosmic rays – Volcano as a bubble chamber», her. Jeg har oversatt sammendraget for rapporten, men først noen forklaringer av ord:
I mineralogi beskriver uttrykket exsolution en prosess der en i utgangspunktet homogen, fast oppløsning skiller seg i minst to forskjellige krystallinske mineraler uten at det blir lagt til eller fjernet mineraler
Silikater er mineraler som har høyt innhold av grunnstoffet silisium
Kosmisk stråling er ifølge Store Norske leksikon atomkjerner og elektroner som utbrer seg i rommet mellom stjernene med meget høy energi. Disse partiklene har ofte en hastighet på opp mot lyshastigheten ca 3000.000 km/sek, her. (høy hastighet = høy energi)
Fluks et uttrykk for hvor sterk strømmen av partikler er (altså antall partikler pr areal i et gitt tidsrom)
Viskositet er et uttrykk for seigheten i en væske. Væsker med lav viskositet flyter lettere enn væsker med høy viskositet
Myoner en type subatomær partikkel, som ligner ganske mye på et elektron, men har en masse som er 207 ganger større.
Sammendraget for «Explosive volcanic eruptions triggered by cosmic rays – Volcano as a bubble chamber» er slik:
«Vulkaner, hvor et silikatrikt magma har høy viskositet (er tyktflytende), har en tendens til å produsere voldsomme, eksplosive utbrudd som resulterer i katastrofer for lokalsamfunn og som også påvirker det globale miljøet sterkt. Vi har undersøkt timingen for 11 eruptive hendelser som produserte silikatrikt magma fra fire vulkaner i Japan (Mt. Fuji, Mt. Usu, Myojinsho, and Satsuma-Iwo-jima) i løpet av de siste 306 årene fra år 1700 til år 2005 e. Kr. Ni av de elleve utbruddene skjedde under inaktive faser av solar magnetisk aktivitet (altså ved solflekkminimum), noe som er godt indeksert av gruppenummeret for solflekkene. Denne sterke sammenhengen mellom timingen for solflekkminima og solflekkminimum er statistisk signifikant med et konfidensnivå på 96,7 %. Det er ikke observert noen slik sammenheng for utbrudd fra vulkaner med silikatfattig magma, slik som Izu-Ohshima. Det er vel kjent at det er en negativ sammenheng mellom fluksen av kosmisk stråling og solar magnetisk aktivitet, fordi et sterkt magnetfelt i solvinden frastøter ladede partikler slike som galaktisk stråling som har oppstått utenfor solsystemet.
Den sterke negative sammenhengen mellom timingen for silikatrike utbrudd og solaktivitet kan forklares med variasjoner i fluksen av kosmisk stråling som oppstår på grunn av solar modulasjon. Fordi et silikatrikt magma har relativt høy overflatespenning (opp mot 0,1 Nm(-1)), er den homogene kjerneraten så lav at slikt magma eksisterer i en høyt overmettet («supersaturert») tilstand uten exsolution av betydning, selv når magmaen befinner seg relativt nært overflaten, altså innenfor rekkevidden av kosmisk stråling og strålingsenergien fra kosmiske myon-partikler (energi på 1-10 GeV) Disse myonene kan bidra til at det dannes kjerner i et super-mettet magma gjennom tap av ionisering, noe som er dokumentert av mange forfattere som studerer boblekamre. Denne strålingsinduserte kjernedannelsen kan føre til pre-eruptiv exsolution av H2O i silikatrike magma. Vi legger merke til at utbruddet av 1991 på Mt Pinatubo ble utløst av en slik mekanisme, nemlig viaen økning i fluksen av kosmisk stråling utløst av tyfonen Yunya. Grunnen er at et fall i atmosfærisk lufttrykk også resulterer i økt fluks av kosmisk stråling. Vi spekulerer også i om hendelsen «Snowball Earth» ble utløst av et storskala vulkanutbrudd, som utløst av økt kosmisk strålingsfluks på grunn av en nærliggende supernova-eksplosjon og førte til den kraftige nedkjølingen.
*** *** ***
De som ønsker å fordype seg i sammenhengen mellom solflekkaktivitet og klima, kan lese «Solar History: The Connection of Solar Activity, War, Peace and the Human Mind in the 2nd Millennium» av Sacha P. Dobler, her og her.
Hvis duer interessert i hvordan diverse vær-hendelser har vært avgjørende for utfallet av kriger og av andre historiske hendelser, kan lese «Global Crisis, War, Climate change & Catastrophe in the Seventeenth Century, av professor i historie Geoffrey Parker, her.
Jeg kommer også mer inn på dette i en senere artikkel om «Den Lille Istida og Svartedauen»
Er vi ved starten av et nytt Sporer- eller Maunder minimum?
Astronomer, geologer, glasiologer kan si oss noe vesentlig om klimaet på Jorda, både det som har vært og det som kan komme! – Som bildet under viser, lever vi i en av de kaldeste periodene av de siste 10.000 årene. Ja, det har faktisk blitt mer og mer kjølig de siste 5.000 årene, her illustrert ved en analyse av isotoper i isborekjerner fra Grønlands innlandsis.
Funnene fra Grøndlandsisen er også støttet av andre undersøkelser, av ‘proxier’ for temperatur, slike som analyser av sedimenter, pollen, stomata (fossilt løvverk) og sedimenter på havbunnen. – Den Moderne Oppvarmingen (den røde delen av grafen), som vi er så heldige å leve i nå på begynnelsen av 2000-tallet, er bare som et lite unntak fra den generelle nedkjølingen, til tross for all mediastøyen om det motsatte.
Vår egen varmeperiode er kjøligere enn det Middelalder optimum var, som var litt kjøligere enn Det Romerske Optimum, som igjen var kjøligere enn den Minoiske oppvarmingen. Det er altså en fallende trend de siste 5.000 år. – Legg merke til at alle disse varmeperiodene var tider med generell kulturell oppblomstring verden over og de kalde periodene var tider med hungersnød, krig, folkevandringer og generell sosial uro.
Vi lever i de kaldeste årene av de siste 10.000 årene. Temperaturskalaen her er temperaturen på Grønnlands Innlandsis. – (Source: R B Alley, The Younger Dryas cold interval as viewed from central Greenland. Journal of Quaternary Science Reviews 19:213-226).
Men uansett hvor store svingninger i temperaturen har vært, finner en spor av vekslinger mellom varmere og kjøligere tider, som inntreffer med tilnærmet regelmessige perioder på 800 – 1.000 år; til og med under siste istiden, i følge de samme temperatur-proxiene som er nevnt ovenfor.
Nettstedet Climate Etc. presenterer en serie artikler, blant annet serien «Nature Unbound III: Holocene climate variability, del A og B», som dere kan finne her og her. Begge er veldig fascinerende lesning, men dessverre altfor omfattende til å gjengi på min blogg. Forfatteren Javier tar utgangspunkt i den kjente Milankovic-teorien, den som forklarer istider med sykliske endringer i de astronomiske egenskapene ved Jordbanen, nærmere bestemt graden av eksentrisitet, graden av helning på jordaksen og presesjonen (altså endringer i hvilken del av stjernehimmelen nordpolen peker mot).
De fleste geologer i dag er enige om at overgangen fra mellomistid til ny istid er en heller langsom prosess, som skjer over flere tusen år og den nevnte serien om «Climate Variability» beskriver det som kan være en slik overgangsfase.
Vær obs på at begrepet «istid» kan ha to betydninger: Den ene er den geologiske definisjonen der istider er lik perioder der Jorda har iskapper ved begge polene; den siste av disse starte for ca 2,8 millioner år siden.
Den andre betydningen av istid er når store iskapper dekker store deler av kontinentene på den nordlige halvkule i tillegg til isbreer i høyfjellene ved Ekvator.
Milankovic-teorien er ikke uproblematisk! Den forklarer verken hvorfor vi bare har hatt istid de siste knappe 3 millioner årene eller hvorfor vi i det hele tatt har slike regelmessige perioder med iskapper ved polene. Den forklarer heller ikke hvorfor periodene for istider (hvor lenge de varer) skiftet fra ca 40.000 år til de 100.000 årene vi har hatt de siste 500.000 årene. Teorien forklarer heller ikke de sykliske skiftningene mellom varmere og kjøligere perioder overlagret istider og mellomistidene, der iskappene er sterkt reduserte. Dessuten ekskluderer teorien eventuelle variasjoner i utstrålingen fra Sola. Men det mest fascinerende – eller heller skremmende – med artikkel III A er at den hevder at vi startet på nedkjølingen til neste istid for 5.000 år siden.
De aller fleste isbreene var borte fra Europa og Norge i den perioden som kalles Holocene optimum; perioden mellom 8.000 og 5.000 år siden. Da vokste det stor furuskog på Hardangervidda, noe en fortsatt kan finne rester av som trestammer og stubber i myrene der.
Men for 5000 år siden kom isbreene tilbake i Europa, inklusiv til Norge. Hvor store disse isbreene er i geografisk utstrekning har variert siden breene kom tilbake. De nådde den foreløpige største utbredelsen under Maunder minimum for ca 400 år siden. – Det finnes fotografier fra de Sveitsiske Alpene av isbreer som ødelegger bondegårder under framrykningen sin; en framrykning som stanset opp fra ca 1850, altså ved slutten av Den lille istida.
Maunder minimum, ca 1640 – 1710
Siste Maunder minimum falt sammen med den kaldeste delen av Den Lille Istid, ca 1640 – 1710. (Du vil kunne finne ulike årstall for når den begynte og sluttet). I løpet av 1600-tallet ble verdens befolkning redusert med minst 33 % på grunn av feilslåtte avlinger, noen år uten sommer, sult, epidemier, sosial uro og langvarige kriger. Lokalt kunne reduksjonen av skattebetalende befolkning være mye større, noen sier opp mot 90 %, mens andre områder slapp mye rimeligere fra kulden og alle problemene den førte med seg.
Det var faktisk fred i bare 3 år i Europa i løpet av hele 1600-tallet. Situasjonen i Europa var faktisk ikke enestående; det var samme tilstandene på alle kontinentene, noe som er godt dokumentert i kapittel 4 i boka *) «Global crisis, War, climate change & catastrophe in the Seventh Century» av Geoffrey Parker og flere andre steder. – Det hører også med til historien at noen av de kraftigste vulkanutbruddene i nyere tid fant sted under Maunder minimum, noe som kan forklares med økt elektromagnetisk stress mot jordskorpa på grunn av økt nivå av kosmisk stråling.
Solflekksyklus siste 400 år This figure was prepared by Robert A. Rohde and is part of the Global Warming Art project.
Under Maunder minimum er det beregnet at gjennomsnittlig global temperatur var 1,2 grader Celsius lavere enn under Holocene Climate Optimum.
Flere år på rad var isen på Themsen så tykk (over 30 cm) at Londonerne kunne holde vintermarked på elva og i Nederland frøs kanalene slik at de ble ferdselsårer for hest og slede og skøytende personer om vintrene. – Det er også rapportert at det kom isbjørn i land med drivisen nord i Skottland. Blant annet i 1657 frøs Storebelt, slik at Karl 10 Gustav av Sverige i ly av nattemørke kunne frakte en hær på 8000 mann med kanoner og det hele og omringe København. – Kong Fredrik III av Danmark mistet nesten tronen i det angrepet.
Fallet fra Middelalder-optimum kom litt i rykk og napp, noe denne grafen viser
Solar activity events recorded in radiocarbon. Present period is on right. Values since 1900 not shown. Leland McInnes at the English language Wikipedia. Changes in the 14C record, which are primarily (but not exclusively) caused by changes in solar activity. Note that «before present» is used in the context of radiocarbon dating, where the «present» has been fixed at 1950.
Ny solforskning utløser personangrep
Nå for tiden er det slik et debattmiljø i klimaspørsmål at forskere som setter spørsmålstegn ved FN-fortellingen om at CO2 alene styrer klima, blir angrepet av aksjonister. (Det er dessverre en kjent fascistisk taktikk.)
Når for eksempel russiskfødte professor Valentina Zharkova ved universitetet i Northumbria og hennes kolleger la fram en ny modell for hvordan det indre av Sola fungerer og hevder at funnene deres har konsekvenser for forståelsen av klima, fikk de oppleve akkurat det. Mange «klimaforskere» har slett ikke ønsket resultatene hennes velkommen! Tvert imot har de prøvd å undertrykke diskusjonen og hindre spredningen av resultatene, i følge Global Warming Policy Forum. Se intervjuet GWPF gjorde med dr. Valentina Zharkove, her.
Det fascinerende med oppdagelsene til dr. Zharkova er, at hvis de viser seg å stemme, vil vi kunne forutsi hvordan kommende solflekksykluser kommer til å utvikle seg.
Det skremmende er at modellen varsler kraftig svekkede solflekk-perioder for flere sykluser framover. Om dette kommer til å bli et nytt Sporerminimum eller et Maunderminimum gjenstår å se, men dr. Zharkova melder at vi vil oppleve de første tegnene allerede fra 2020 og at det dypeste minimum trolig vil komme ca 2050. Det antas at dette sol-minimumet vil kunne vare til ca år 2100, se illustrasjonen under her.
Projisering av simuleringene til professor Zarkhova et al. – (C) The Working Group on Coupled Modelling (WGCM)
Global matproduksjon
Hvis dr. Zharkova har rett, vil både temperatur og etterhvert også CO2-nivået falle; det avhenger jo av temperatur i følge Henreys lov. I så fall kan vi vente oss tider med matknappphet verden over. Hvis ikke verden bruker pengene fornuftig og investerer i anlegg for å dyrke mat til tross for strengere vintre, senere vår, kjøligere sommer og tidligere høst enn de vi har blitt vant til, kan menneskeheten gå svært vanskelige tider i møte.
Den gode nyheten er at med en rettferdig fordeling kan verden brødfø inntil 11 milliarder mennesker i dagens klima-optimum, mens vi «bare» har 7,7 milliarder innbyggere i følge nettstedene World Population Review.
Den dårlige nyheten er at verden sløser bort milliarder dollar hvert år på en ikke-eksisterende CO2-krise. Dette er midler som burde ha vært brukt til å forske på metoder for å dyrke mat under krevende klimatiske forhold i stedet.
Artikkelen «Overbefolkning – Den dødelige myten bak de andre moderne mytene», her er virkelig verdt å lese i denne sammenhengen!
Det er på bakgrunnen av dette at jeg følger signalene om årets avlinger i «kornbinger» som Europa, USA og Australia.
– I denne situasjonen er det med litt blandende følelser at jeg ser at NASA nå går ut med advarselen «NASA Warns Solar Minimum could lead to Mini Ice Age», her.
Global gjennomsnittstemperatur har falt de siste tre årene (noen sier de siste 10 årene) og flere forskere spør om det vi ser nå, er de første tegnene på at Det Moderne Klimaoptimum er omme? Jeg håper at ikke dette er tilfelle, men frykter at det kan ha noe for seg.
Solflekkminima gir flere lave skyer og mer nedbør
Perioder med lite solflekker er perioder med flere skyer, kjøligere vær og mer nedbør enn når det er solflekkmaksimum. Dette har sammenheng med at økt kosmisk stråling når Jordoverflata, gir en kaskade-reaksjon i kollisjonen med atmosfæren vår og at de elektrisk ladede partiklene som oppstår blir så-kjerner for dråper, her. Dette er enda bedre forklart i YouTube-videoen «The Connection Between Cosmic Rays, Clouds And Climate – Henrik and Jacob Svensmark GWPF», her.
Dagens Solflekk-minimum er slett ikke enestående; forrige gangen vi hadde slike forhold var i 1980, slik sitatet fra Perspectaweather under her sier.
Perspectaweather
Overview
The sun continues to be very quiet and it has been without sunspots this year more than half the time as we approach what is likely to be a deep solar minimum. In fact, all indications are that the upcoming solar minimum which is expected to begin later this year may be even quieter than the last one which was the deepest in nearly a century. Solar cycle 24 has been the weakest sunspot cycle with the fewest sunspots since cycle 14 peaked in February 1906.
Solar cycle 24 continues a recent trend of weakening solar cycles which began with solar cycle 21 that peaked around 1980. The last time the sun was this blank in a given year on a percentage basis was 2009 during the last solar minimum when 71% of the time was spotless.
That last solar minimum actually reached a nadir in 2008 when an astounding 73% of the year featured a spotless sun – the most spotless days in a given year since 1913. One of the natural impacts of decreasing solar activity is the weakening of the ambient solar wind and its magnetic field which, in turn, allows more and more cosmic rays to penetrate the solar system. The intensification of cosmic rays can have important consequences on such things as Earth’s cloud cover and climate, the safety of air travelers and as a possible trigger mechanism for lightning.
Deep solar minimum fast-approaching and cosmic rays continue to rise* her
Dagens solsyklus er blant de svakeste mennesket har observert. Mulig sky-sående kosmisk stråling er nært de høyeste observerte nivåene siden 1950, her.
«Since the maximum, we have seen a decrease of about 1.5 W/m². On the ground this drop decreases to 25% because the earth is not perpendicular to the sun (like the satellite’s sensor) and it rotates. This leaves only a boost of 0.38W/m² in effective radiant power, or 0.1%, which is comparatively little.»
Electroverse – Grand Solar minimum og fallet til Imperier
Cap Allon på nettstedet Electroverse har en mye dystrere tilnærming. Den 11. oktober 2018 postet han en artikkel med tittelen «Grand Solar minimum og fallet til Imperier – En stor smell lurer». Bloggposten innledes med ordene
«Jorda glir gradvis inn i neste istid . og har gjort det de siste 10.000 årene – nå er moderne sivilisasjon på terskelen til et stratosfærisk fall, og det har ene og alene med Sola å gjøre.» Samfunn blomstrer i perioder med varme og høy sol-aktivitet – de Minoiske, Romerske og Middelalder-varmeperiodene er bevis for dette. Sivilisasjoner er bygd på det forventede og forutsigbare klimaet som følger av sol-maksimuma og menneskets avhenvighet av sin egen skjøre infrastruktur kan bare vokse etterhvert som tiårene med pålitelig klima passerer. Men når det konstante brytes, brytes det raskt og systemene vil ikke kunne tilpasse seg fort nok til å takle den fallende temperaturen som kommer. Hvis en legger toppene til tidligere sivilisasjoner over is-kjernedataene til GISP2 vises dette mønsteret veldig tydelig .
*) Boka «Global crisis, War, climate change & catastrophe in the Seventh Century» av Geoffrey Parker, published at Yale University Press, 2013. ISBN 978-0-300-20863-4.
Det haglet på Sortland i flere omganger i dag, søndag 26. mai 2019 og selv om gradestokken viser pluss 6-7 grader C på 25 m.o.h., går det fortsatt hagl- og snøbyger i fjellene på hver side av Sortlandssundet. Det var mye kjøligere på Sortland i natt; bare +2 grader C ifølge yr.no, her. Yr melder også samme temperaturen for i morgen klokken 06. – Dette er slett ikke noe unormalt; det snakkes om diverse ‘rier’ her i distriktet som været må ha for at det skal bli ordentlig sommer, slik som Reinkalvria, Pinseria og diverse andre kjølige perioder. Den seneste dagen jeg selv kan huske at det har haglet noen vår, var 22. juni 1982. Da var marka helt hvit i bortimot en time etter at hagl-elingen gav seg.
Denne elingen varte i ca en time og jeg er usikker på om det var hagl eller konet snø som kom, her fra toppen av Steiroheia. (c): Egil O. Enåsen
Her fra toppen av fjellet Steiroheia, 442 m.o.h i 14-tida i dag, der marka var kvit av ca 6-8 mm snø/hagl.
Men det er ikke bare Nord-Norge det er kjølig vær: Følger en nordlige breddegrader jordkloden rundt, vil en se været veksle mellom områder som er uvanlig kalde og områder som er litt varmere enn vanlig for årstiden med uvær der det kalde møter det varme. Det er både hetebølger og områder der det faller snø, at etter buktningen av Jetstrømmen og noen områder er fortsatt i snøsmelting.
Ifølge værtjenesten Weather Underground, har Uralfjellene i Russland fortsatt temperaturer omkring 0 grader Celsius (32 grader Farenheit), her, samtidig som yr.no melder om varme lenger øst, i Sibir, her.
På det Nord-Amerikanske kontinentet sliter de fortsatt med en uvanlig kald vår i vest.
Fortsatt flom i Arkansas
Den sene snøsmeltingen gir fortsatt flom i elver i USA, herligger en video fra Arkansas River.
Snø nord i Arizona i slutten av mai
Det har vært uvanlig kaldt i hele vestre delen av USA i slutten av mai. Det skyldes buktningen på Jetstrømmen akkurat over de vestre statene. I østre delene av USA trekker den samme buktningen av Jetstrømmen opp varmt vær fra områdene nær ekvator. Slike buktninger fører kald polarluft i møte med varme luftmasser fra tempererte eller ekvatoriale soner. Denne temperaturforskjellen – gradienten – gjør at det lages kraftigere uvær nå enn ved solflekkmaksimum. – Det varsles storm over de store slettene i Midtvesten, der tornadosesongen også har begynt. Det er bare over sør-søstre delen av USA at det ble varslet «varmt vær», normalt for årstida.
The Weather Channels varsel for 24-26 mai 2019
Men i vest, f. eks i Arizona er det så kaldt vær at de slått tidligere rekorder for måneden mai. Det snødde faktisk i nordre delene av Arizona torsdag 23. mai, såpass at bakken ble dekket av det hvite pudderet. I Williams, Flagstaff og Grand Canyon Village kom det noen få tommer i følge AccuWeather. De melder at det er mer kaldt vær på vei, ned mot -1,6 grader C.
After accumulating snow in Flagstaff, Arizona, on Thursday, the current temperature has fallen to 29 F. Flagstaff will approach the daily record low early Friday morning. Cool conditions will continue into next week: https://t.co/Pxpd0mLKT4pic.twitter.com/GniQAucdhE
At det kommer snø så sent i mai har skjedd 11 ganger på 120 år, altså siden målingene startet i 1898. Amerikanerne legger gjerne sammen mengden snø i hvert snøfall i løpet av en vinter i stedet for det norske «snødybde» pr dato. Slik kommer de til at det for Flagstaff har kommet 300 cm totalt denne vinteren. – Den forrige rekorden var på 260 cm i følge nettstedet Electroverse, og AccuWeather kan melde at det er mer på vei. her.
Det snødde i Mammoth Moutain Ski Resort den 24. mai 2019. Se videoen fra AccuWeather, her.
Ski-stedet Mammoth Mountain, California holder åpent ut august 2019
IceAge Now melder
Etter å ha fått en rekordmengde snø i mai, annonserer Mammoth Mountain at de vil holde åpent til ut i august. Det har bare skjedd to ganger før at sesongene har vart til uti august, nemlig i 2017 og 1995. I følge Mammoth Mountain har de allerede fått 74 cm (29 tommer) snø i mai måned, det meste som noengang er målt der oppe. Den forrige rekorden var på 71,1 cm satt i mai 2015. Den siste snøstormen brakte mellom 23 og 25,4 cm snø, inklusiv de 7,5 cm som kom i løpet av de siste 24 timene – akkurat i tide for Memorial Day. Skistedet forventer nysnø hver dag i høytidsdagene, inklusiv de 15 – 30 cm de ventet å få i dag, på søndag i følge hjemmesiden til Mammoth Mountain, her. I løpet av vintersesongen har Mammoth fått tilsammen 12,4 meter (489 tommer) snø ved hovedbygningen og ufattelige 18,2 meter (715 tommer) på toppen av fjellet, her.
Electroverse melder
Netstedet Electroverse melder dette slik:
Mammoth Mountain i California, som ligger på østsiden av fjellkjeden Sierra Nevada, melder at de vil holde åpent til ut i August for bare tredje gangen i historien etter å ha fått rekordmye snø i mai. Skistedet har fått 74 cm (29 tommer) til nå denne måneden, noe som overstiger den forrige rekorden på 71 cm (28 tommer) satt i mai 2015. Det fører den totale snømengden til tilsammen 12,4 meter (489 tommer) ved hoeeduset og 18,2 meter (715 tommer) på toppen av fjellet. De har ikke satt noen bestemt dag for når de stenger i august, men den seneste driftsdagen i skistedets historie har vært 13. august i 1995 (under solflekkminimum på syklus 22) og 6. august i 2017 (nær minimum av solflekksyklus nr 24).
Det har vørt uvanlig kjølig og snøfylt 2019 så langt og varlsene beretter om enda mer kulde og snø over de kommende få ukene, her.
Kaldt og vått vær får skylda for den tregeste mais-plantingen i historien
I år får farmere trolig oppleve at prisen for hvete og rug fortsetter å stige resten av sesongen. I følge markedsanalytikerne vil dette skje etter at prisen på mais, som de konkurrerer med, vil stige til himmels etter de alvorlige problemene de har hatt med våronna. Tall fra landbruks-departementet i USA viser at bare 49 % av maisen har blitt plantet. Til sammenligning har de de siste 5 årene plantet 80 % av maisen før 24 mai, og nå har det rett og slett blitt for sent på året hundre tusenvis av hektar.
I følge et nyhetsoppslag på nettstedet Successful Farming 20, mai 2019 vil den sene og kalde våren få store konsekvenser for årets avling av mais og soya. Særlig hardt rammet er staten Indiana, her.
Markedet har reagert med uro på rapporter om kald, vannmettet jord over hele USA, noe som har ført til den langsomste vekstsesongen for mais i sesongen. Michael Magdovitz, en vare-analytiker ved storbanken Rabobank, bekrefter framstillingen til Successful Farmer og legger til at «på grunn av handelskrigen (mellom USA og Kina) og tregere etterspørsel etter soya, forventes det at det skulle bli plantet mer mais dette året. Imidlertid er vi ved et punkt nå i USA der det ser ut til at det ikke vil bli noen økt avling av mais.» i følge et oppslag på Electroverse, her.
13 cm snø i Boulder Colorado 21. mai
Tidligere i uka meldte også Electroverse om et snøfall på 13 cm i Boulder County, Colorado etter at et nattlig uvær begravet Front Range under tung, våt snø. Disse 13 cm gjorde at rekorden fra 2001 på 9,1 cm falt. Andre steder i fylket falt det 6,6 cm i Longmont, 12,2 cm i Superior, 19 cm i Nederland og 8,9 cm i Niwot.
Den Nasjonale Værtjenesten, USA melder at «Det er ikke helt uhørt, men det er veldig sjelden at det faller over 12,7 cm (5 tommer) så sent på året. Før Boulder sine 13,5 cm den 18. mai 2017 hadde det vært nesten 70 år siden byen så snøfall i overkant av 5 tommer i mai måned , i følge David Barjenbruch, ikke siden det falt 22,1 cm den 25. mai 1950. Gjennomsnittlig siste dag for siste målbare snøfall er 27. april og rekorden for vinterens siste målbare snøfall skjedde den 3. juni 1951, her.
De snøfallene kom også den gangen noen få år inn i en global nedkjølingsperiode, som varte til 1975.
Snøfall i Colorado 21. mai 2019
Snøfall i Colorado 21. mai er heller ikke dagligdags. De fikk hele 15 – 20 cm snø, video her, se fra 4m 40 sek. uti videoen. (Jeg beklager at jeg viser til en video med dårlig opptaks-kvalitet; til en litt for flimrende video)
NOAA spår kjølig juni måned for USA
Hvis en skal tro et nyhetsvarsel sendt 17. mai 19 fra National Oceanic and Atmospheric Administration, NOAA, vil hele juni 2019 trolig få både kjøligere og våtere vær over hele sentrale USA fra grensen mot Canada helt ned til Texas. Faktisk er det ut på kartet de offentliggjør som at det bare er en tynn korridor langt i øst og et lite område i nordvest der det forventes å bli varmere enn gjennomsnittet i juni. Og når tilogmed evinnelige varme-kremmerne som NOAA innrømmer at det ventes kjøligere vær, er det kanskje grunn til å legge merke til hva de sier, her.
Varslet fra AccuWeather er i tråd med det NOAA melder 25. mai 2019:
For California til Arizona vil Memorial Day føles med som April måned enn starten på sommeren
Memorial Day er en uoffisiell start på sommeren i Sierra Nevada-fjellene, men været for disse dagene vil føles mer som april enn mai måned over de sørvestre statene i USA. Riktignok vil temperaturene ta seg opp på fredag etter kuldeperioden tidligere i uka, men en ny storm, som faller ned fra Nordvestre Stillehavet vil sende temperaturene tilbake ned til april-verdier for hele resten av helgen Memorial Day. Trykket fra det kjøligere været vil begynne å blande seg inn i nordre delen av California på lørdag og omslutte resten av Sørøst-statene på søndag, inn i Memorial Day.
Memorial Day marks the unofficial start to summer, but the weather for this holiday weekend will feel more like April across the southwestern United States. While temperatures rebounded on Friday across the Southwest after a cool stretch of weather earlier in the week, a new storm dropping down from the Pacific Northwest will send temperatures back down to April-like values for all or a part of the Memorial Day holiday weekend. The press of cooler air will begin to filter into Northern California on Saturday before encompassing the rest of the Southwest Sunday into Memorial Day, her.
En kjølig dag i begynnelsen av mai 2019 våknet jeg og mange med meg opp til nyhetene på NRK om at FN varslet den 6. store masseutryddelsen på Jorda om få tiår. FN-organet «Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES)» stod bak en rapport, som var laget av en FN-oppnevnt gruppe på 70 ekspertforfattere. IPBES blir ledet av professorene Helen Roy MBE (Storbritania), Aníbal Pauchard (Chile) og Peter Stoett (Kanada).
I utkastet til «Summary for policymakers» («Oppsummeringen») varslet FN-organet at menneskelig aktivitet vil føre til at 1 million arter vil forsvinne i løpet av få tiår, «takket være kommende år med tøylesløs forgiftning, plyndring, vandalisme og en massiv ødeleggelse av skogene, verdenshavene, jordsmonn, nedbørfelt og luft». – Ganske voldsomme påstander, forresten, og jeg kommer tilbake til dem etter hvert!
Det jeg rent spontant stusset på, var at rapporten som journalistene viste til, ikke var skrevet ferdig. Jeg syntes det da var påfallende at NRK hadde informasjon nok til kunne lage et slik oppslag i det hele tatt, for hovedrapporten ville ikke bli ferdig før juni 2019 og i løpet av nyhetsopplesningen ble klart at heller ikke «Oppsummeringen» av rapporten var ferdig.
– Journalistene bygde altså fortellingen sin på et uferdig utkast til et «Summary for policymakers», et utkast laget etter samme mal som det FNs klimapanel bruker. Innholdet ble også lekket til media på samme måte som under klimatoppmøter, altså før rapporten var skrevet ferdig. Alt dette vakte mistanke om nyhetsinnslaget var ledd i en koordinert FN-aksjon, kun laget for å skremme til aksjon i «Klimasaken». – Kunne det faktisk være at også dette FN-utvalget spilte på «folk sin vilje til å tro hva som helst»?
«Har du hørt den før»?
FN var faktisk ute med nøyaktig de samme spådommene i 1982 og også den gangen ble de alarmerende meldingene tilbakevist ettertrykkelig; heller slo ingen av de dystre spådommene fra den gangen til. – Det viste seg dessuten at statskanalen vår ‘varmet gammel mat’, for et søk på hjemmesiden til NRK viste at de har hatt lignende oppslag 20 ganger bare de siste 5 årene. «Når noen gjentar samme påstanden så ofte, må den da være sann», sier du? – Det er aldeles ikke tilfelle; det er et velkjent propagandaknep å gjenta påstander som ikke har dekning mange, mange ganger! – I vår sekulære del av verden er det ganske mange som sluker slikt rått, helt uten forbehold. Det gjorde tydeligvis nyhetsredaksjonen i NRK også!
En ting er at NRK melder en slik sak overhode, en langt verre side med den formen for nyhetsformidling vi opplevde, var at journalistene i NRK videreformidlet materialet fra FN-utvalget IPBES helt uten reservasjon, uten å stille et eneste kritisk spørsmål. Som et absolutt minimum burde de ha spurt om hvor IPBES hentet tallet 1 million utrydningstruede arter fra! – Men nei, det skjedde ikke; ikke denne gangen heller.
Mer om artsmangfoldet
Den før omtalte «Oppsummeringen» NRK refererte til snakker om Rødlista, men verken den internasjonale versjonen (RedList) eller den norske versjonen av Rødlista fra 2015 opererer med et tilnærmet slikt tall som vi hørte den mai-morgenen!
Internasjonalt skriver The RedList at mer enn 27.000 arter er truet av utryddelse.
I Norge var det 2355 truede arter i 2015 i følge opplysninger fra offentlige myndigheter, her;
DET er ganske andre tall enn IPBES opererer med!
Rødlista for Norge har forresten endret seg i positiv retning på bare fire år – fra 2015 til 2018:
«Rødlista 2015 omfatter vurdering av 20.915 arter. Av disse er 1063 arter vurdert for første gang, og 2302 arter har endret kategori fra 2010 til 2015. Når det gjelder reviderte vurderinger er det en reell nedgang i antall rødlistearter og truede arter. Det er også flere arter som har fått en lavere rødlistekategori, enn en høyere kategori.»
En studie ved National Autonomous University of Mexico i 2015 fant at bare 477 identifiserte arter faktisk var utryddet siden år 1900, de fleste ved begynnelsen av århundret. Det er samme tallet som forskere ved Yale University kom fram til i 2015; altså ca 4 arter pr år, her. – Detteer ganske langt unna de tallene som FN nå kommer med!
I 2015 gjorde Yale university i USA også et anslag og fant at det var 3 billioner trær på Jorda. Tidligere anslag lød på bare 400 milliarder trær. Men likevel blir vi fortalt år etter år at «tusenvis av arter blir utryddet hvert år» og at mennesker dreper trærne raskt! – Vi har hørt noen av de samme påstandene om livet i havet også; at det skulle være i ferd med å dø ut. Likevel er de mest pålitelige anslagene at det nå er 3,5 billioner fisk i havet.
Det siste konkrete eksemplet på en utdødd fugleart i Norge er forresten Geirfuglen. Siste observasjon av den arten skjedde utenfor Vardø i 1849, her, men den vurderes som noe usikker observasjon. Internasjonalt ble antatt siste «godkjente» eksemplarene av arten drept ved Eldey på Island i 1844.
Hvorfor disse skremslene?
Bare få dager etter at vi våknet til de dystre FN-nyhetene, dukket de første motmeldingene opp i nyhetsstrømmen på internet, slik som den artikkelen her fra nettstedet Watts Up With That:
«Hvordan kapitalismen trolig vil redde utrydningstruede arter»:
(Sitat) «Den store myten om den 6. masseutryddelsen har kommet tilbake i følge dr. Jay Lehr og Tom Harris. De snakker om den kommende 1500 siders FN-rapporten og ikke minst om “Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services.” [litt av en munnfull!], slik New York Times skrev om 6. mai 2019. Den avisen skriver: «Det har oppstått en ny trussel: Global oppvarming har blitt hoveddriveren bak nedgangen i dyrelivet. finner vurderingsrapporten, gjennom endringer i eller krympingen av et lokale klima som mange pattedyr, fugler, insekter, fisk og planter en gang utviklet seg til å leve i». her.Det er selvfølgelig mulig at nye arter som kommer til, blir utryddet før de kan bli klassifisert, men det er ikke i nærheten av å skje i det omfanget som antydes her. Det er variasjoner av for eksempel bakterier som bare lever i en enkelt hule eller grotte. Hvis det er det som menes med «arter», kan det hende at de blir utryddet på grunn av endringer i miljø; men akkurat det fenomenet antas å være en vanlig foreteelse med eller uten mennesket sin hjelp. Likevel er det ikke dette som vanligvis forstås med biodiversitet! Med det begrepet tenkes heller på arter som ikke overlever møtet med homo sapiens. Vi tenker på isbjørner som kan forsvinne og går samme vei som skilpaddene på Galapagos og på Tasmanske tigre. – Alt dette ville selvfølgelig være deprimerende hvis det faktisk skjedde. Men det skjer faktisk ikke, i det minste ikke slik det påstås. (uthevet av meg)
Det er minst fem ganger så mange isbjørner nå som det var for 60 år siden, her.
Antallet tigere i India har økt med 30 % bare det siste tiåret, her.
Moderne vitenskap er i ferd med å gjenopplive Tasmanske tigre flere tår etter at det siste eksemplaret av deres art forsvant, her.
Dette fører meg over til den feilen som ikke bare ligger bak denne rapporten, men bak mye av moderne øko-tenkning, nemlig ideen om at økonomisk vekst er dårlig nytt for miljøet.
Tigere har det bedre nå enn løver, men ikke så bra som ulver. Hvorfor det? Fordi ulvene lever i rike land, tigrene lever i land med middels inntekt og løvene i fattige land.
Det er den rikdommen som genereres av markeder som gir oss den luksusen at vi er i stand til å skyte dyr med kamera i stedet for med geværer. (Journalisten og politikeren) Dan Hannan skrev for en tid tilbake om hvordan den amerikanske staten Alaska – en stat som etter folkets oppfatning er styrt av Republikanere med motvilje mot skattelegging – har sett en nesten mirakuløs rehabilitering i antall eksemplarer av truede dyrearter, slike som ørner, hvaler og hav-oter, her.
Dessuten puster du renere luft og drikker renere vann i Washington D. C. enn i Windhoek i Namibia eller Wuhan i Kina. Fordi Washington er en rikere by.
(sitat slutt)
Hvilke arter har faktisk forsvunnet?
I noen sammenhenger har jeg spurt alarmister om de kan vise meg konkret dokumentasjon på at masseutryddelse faktisk skjer, men da blir jeg bare henvist til de før omtalte Rødlistene. Når jeg ber om dokumentasjon på hvilke arter som faktisk er utryddet i Norge siste 100 år, blir jeg også henvist til Rødlista.
Med det svaret glemmer de det faktum at om noen av ulike årsaker har ment at arter bør stå på Rødlista med status ‘truet av utryddelse’, er ikke bevis på at utrydding faktisk skjer! Noen biologer mener det er god grunn til å ta en god, faglig revisjon av hvilke arter som skal stå på Rødlista; den lista blir nemlig kritisert for at også arter med naturlig store, dokumenterte svingninger i bestanden står der, slik som for eksempel Lirypa (Lagopus Lagopus).
En grønnere jord
En annen faktor som ignoreres er at Jorda faktisk har blitt 30 % grønnere siden 1979, litt på grunn av skogplanting og sentralisering, men aller mest på grunn av litt varmere vær og økt CO2 i lufta. Tenk over det: I 2019 vokser det skog og busker på 30 % mer av Jorda enn det gjorde for 40 år siden. Det er gode nyheter for artsmangfoldet!
Nye arter oppstår kontinuerlig
Mange glemmer også at det faktisk oppstår nye arter kontinuerlig. Bare i Storbritannia er det påvist 7 eller 8 nye planter siden år 1700; fruktbare hybrid-planter som har krysset seg med andre og som blir til egne arter i løpet av noen få generasjoner.
De som roper et varsko høyest, har dessverre en lei tendens til å ignorere alle tilfellene der det er satt inn vellykkede mottiltak som har reddet arter fra utryddelse. Slike mottiltak skjer særlig i industrialiserte land. Alarmistene virker rett og slett uvitende om at den aller største trusselen mot artsmangfold verken er kapitalisme eller ‘global oppvarming’; nei det er faktiskfattigdom som er den største trusselen mot artsmangfoldet.
Den som lever i energifattigdom, er avhengig av å skaffe seg brensel og da henter de helst ved fra den nærmeste skogen. Slik vedsanking går hardt ut over den undervegetasjonen som så mange av plante- og dyrearter er avhengig av – det fører igjen raskt til utarming av skogene og kan faktisk også endre regionale vær-mønstre.
«Sneen på Kilimanjaro»
Da Ernest Hemingway skrev den berømte novellen «Sneen på Kilimanjaro» i 1936, hadde allerede omtrent halvparten av «det hvite sølvet» forsvunnet fra fjelltoppen i forhold til slik fjellet så ut bare 60 år tidligere. – Det er usikkert hvor mye det har å si, men Kilimanjaro er også en vulkan; riktignok regnes den som utdødd, så det blir antatt at vulkanisme spiller mindre rolle for størrelsen på isbreen.
Gjennomsnittlig temperatur ved isbreen på toppen av Kilimanjaro i Afrika er på -7 grader C, altså langt under smeltepunktet for is, så isen der smeltet nemlig ikke vekk! Nei, i stedet sublimerte den i solskinnet og vinden. Den bakenforliggende årsaken var faktisk energifattigdom hos lokalbefolkningen Skogene under toppen ble så utarmet av vedsanking at det gav mindre fordamping, dermed falt det også mindre nedbør på Kilimanjaro. På denne måten fikk ikke isen påfyll av nok nedbør til å beholde massebalansen. Det var derfor den krympet!
Moralen er: Om du og dine ikke har dekket grunnleggende behov, har du lite overskudd til å bevare skog og artsmangfold; under slike forhold må hensynet til ditt eget og familiens liv gå foran!
Det er forresten noen flotte svart-hvitt fotografier av Kilimanjaro fra 1860 i denne artikkelen, her. – Kilimanjaro anno 2003, her
Hvorfor kom skremselet om truende masseutryddelse?
Earth Is Not in the Midst of a Sixth Mass Extinction
”PETER BRANNEN JUN 13, 2017
I denne artikkelen siteres paleontologen Doug Erwin:
(sitat) «Folk som erklærer at vi er midt inne i den 6. masseutryddelsen forstår rett og slett ikke nok om masseutryddelser til å forstå den logiske bristen i argumentasjonen deres, sa han. «I en viss utstrekning erklærer de at dette er en metode for å skremme folk til aksjon, når det i realiteten er slik at hvis vi virkelig er midt i en 6. masseutryddelse, er det ikke noe poeng i å bevare biologien. Grunnen er at i det øyeblikket masseutryddelse starter, vil faktisk vår verden være over, da vil det ikke lenger dreie seg om å redde tigre og elefanter – mens du samtidig blir nødt til å bekymre deg om å redde coyoter og rotter … Det blir et fullt kollaps av nettverkssystemer» sa han. «Det er akkurat som med strøm-nettverket. Forskningen på nettverksdynamikk har mottatt en hel haug med penger fra organisasjonen Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA). Alle som studerer nettet er fysikere som verken bryr seg om el-nettet eller økosystemer, de bryr seg om matematikk. Sannheten bak disse kraftnettverkene er at ingen faktisk vet hvordan de fungerer. Og det er nøyaktig det samme problemet med økosystemene.
Selve ideen om at vi er på grensen til en masseutryddelse er ikke bare gal – det er en oppskrift på panikk og handlingslammelse. De fleste utryddelsene har skjedd på isolerte øyer i verdenshavene eller i områder med begrenset tilgang til ferskvann, det er svært få som har skjedd på kontinentene på Jorda eller i verdenshavene. Verdens største bevaringsproblem er derfor ikke utryddelsen av arter snarere heller den skjøre tilstanden til tusenvis av populasjoner med noen få levninger av engang utbredte og produktive arter.
Som vitenskapsmenn har vi et ansvar for å være nøyaktige om slike sammenligninger!her.
(sitat slutt)
Nettstedet American Thinker uttrykker det slik:
«Hensikten med alle disse dystre spådommene er helt klart å overføre frihet, makt og penger fra folket til regjeringene. Særlig FN vil elske det å kunne svekke USA økonomisk, og fordi journalister bare gjentar det de blir fortalt om klimaforandringer forårsaket av mennesker, spilles de det rett i armene deres.» Etter tiår med indoktrinering, med massiv deltakelse fra de fleste journalistene får vi nå økonomi-ødeleggende forslag á la The Green New Deal. Som ordtaket sier: Søppel inn er søppel ut. Er det ikke på tide at journallistene gjør jobben sin ved å foreta noen undersøkelser og fortelle offentligheten sannheten i stedet for bare å gjenta det som har vært sagt før så lenge tidligere spådommer har vært så fullstendig feil? (min oversettelse)
«The purpose of all these dire predictions is clearly to transfer freedom, power, and money from the people to the government. The U.N., especially, would love to weaken the U.S. economically and by journalists just repeating what they are told, on climate change caused by humans, they are playing into their hands.» After decades of indoctrination, with major participation by most journalists, we get economy-destroying proposals like the Green New Deal. As the saying goes, garbage in, garbage out. Isn’t it time for journalists to do their job by doing some investigation and telling the public the truth instead of just repeating what they are told when previous predictions have been completely wrong?
Den tsjekkiske presidenten Václav Havel advarte tidlig om akkurat den samme faren fra De grønne. Han sa at han hadde levd noen tiår i et diktatur, nemlig Sovjetunionen, og ønsket slett ikke at hans land skulle begi frivillig seg inn i et nytt ved å hive seg på ‘klimakarusellen’ (mine egne ord). Artikkelen fra American Thinker, her.
Reaksjon fra «Not a lot of people know that»
Datert 13. mai 1991, Paul Homewood.
(sitat) «I løpet av de siste få hundre-årene har artsutyddelse hovedsakelig skjedd på grunn av tap av habitater og at predatorer er blitt innført på isolerte øyer. Masseutryddelse har aldri tidligere vært koblet sammen med varmere klima eller høyere CO2-nivåer. Faktum er også at siden 1870-årene har utryddelses-raten falt dramatisk.
Løgnen om masseutryddelse er avslørt: Livet blomstrer!
Tidligere har vi blitt fortalt i det vide og brede at en høy og brå endring av CO2-nivåer vil føre til klimatiske forhold «altfor varm til at kompleks liv kan overleve» på planeten vår. I det siste har vitenskapsmenn tvert imot funnet at det er det motsatte som kan ha vært sant: Masseutryddelsene skjedde i perioder med global nedkjøling, vekst av omfattende arealer med innlandsis, og ødeleggelse av marine habitater som inntraff fordi havnivåene faller mer enn 100 meter. Faktum er at av de 5 foregående masseutryddelsene antar en at dannelse av isbreer utløst av vulkanisme er ansvarlig for utryddelse nr 1, 3, og 4. Årsaken til nr 2 er ukjent og den 5. antas å skyldes nedslaget av en asteroide. Ingen av disse forklaringene knyttes til CO2 eller plutselig oppvarming!
Vitenskapsmenn knytter vanligvis masseutryddelser til hendelser med global avkjøling til samme mekanismen som de antar forårsaker brå start på global oppvarming, slik det antydes ovenfor. Mer vulkanisme betyr mer sulfat-aerosoler som blokkerer solvarmen slik at den ikke trenger ned i havene. Når slike «gjentatte klustre» av vulkanske hendelser gradvis samler seg over et tidsrom fra tiår til århundrer, kan det utløse nedkjøling.
Både illustrasjonen og tilhørende analyse er er «feltstudie» over hvordan de som fremmer forestillingen om menneskeskapt katastrofisk global oppvarming manipulerer data og fakta for å spre mest mulig frykt, alarm og desinformasjon, her og her.
Legg for det første merke til at tittelen på selve grafen (i artikkelen) Tittelen «Cumulative % of Species Driven Extinct» virker forvirrende selv for vitenskapsmenn som er vant med å tolke slike data. Enda mer viktig er at data er slått sammen pr århundre i stedet for på kortere tidsrammer, noe som bidrar til å forsterke den påståtte økningen i masseutryddelse.
Utvalget hentet grunnlagsdataene fra Conservation of Nature and Natural Resources (IUCN) Red List, som katalogiserer hver eneste art som har gått samme vei som Dodoen (Raphus cucullatus) og brevduene. En gjennomgang av de fulle datasettene avslører et ganske annet syn på masseutryddelsen og det som har skjedd nylig. Jorda er IKKE midt inn i en 6. masseutryddelse og som vitenskapsmenn har vi et ansvar for å være nøyaktige når vi snakker om slike sammenligninger, her.»
(sitat slutt)
*** *** ***
Hele saken har fått meg til å tenke på et munnhell som blir tillagt Gilbert Keith Chesterton:
«Når folk slutter å tro på noe, vil de ikke da tro på ingenting. Tvert imot vil de tro på noe».
*** *** ***
Etter at jeg publiserte denne blogg-posten har bloggen «Klimatforum, Respektfulla samtal om klimatfrågan» publisert bloggposten «Är 1 miljon arter utrotningshotade?»; et innlegg jeg anbefaler på det varmeste. Her,
Den originale artikkelen er datert 08.05.2019. Utdragene fra artikkelen er oversatt til norsk og bearbeidet av meg.
I forbindelse med det siste snøfallet over Nord-Amerika oppstod det også en flom som berørte ca 200 millioner amerikanere. Flommen brøt en 117 år gammel rekord for Minnesota og gir farmerne dystre utsikter for årets avling. Den vinter-lignende stormen slapp samtidig en historisk mengde snø noen steder den 6. og 7. mai. Dette var det det samme stormsystemet som gav utbruddet av kjølig vær i de sentrale, sørlige statene denne uka.
I følge nettstedet AccuWheather inneholdt uværet nok kald luft til at det ble dannet en sone med snøvær i den nord-vestre delen av uværsfronten, dermed snødde det i et belte fra Sioux Falls i South Dakota til Duluth i Minnesota. – I Minneapolis falt det snø uten at den la seg på bakken, her.
Snøfallene i mai
I løpet av tirsdags morgen ble Duluth dekket med 27 cm nysnø. Ifølge data fra National Weather Service er samlet snøfall for mai måned dermed 27,6 cm, og gjør at en rekke rekorder ble slått den dagen alene. De 21 cm som falt på onsdag 8. mai – tilsammen 48,6 cm – gjorde at rekordene for største snøfallet i mai måned ble slått ettertrykkelig. (Den forrige rekorden var på 13,7 cm, satt 10 mai 1902. Snøfallet slo også rekorden for mest snørike mai måned siden målingene startet i Duluth i 1884; den fra mai 1954 på 20,5 cm. Det slo også den tidligere rekorden for mest snørike dagen fra 1924 på 12,7 cm. – Et punkt sørvest for Duluth meldte om 30,5 cm med nysnø tirsdag ettermiddag.
Årsaken til nedbøren ligger på Sola, der lav solflekk-aktivitet fører til et svakere magnetfelt rundt Jorda. Med et svekket magnetfelt slipper flere partikler med kosmisk stråling gjennom den magnetiske barrieren og kolliderer med atmosfæren vår. Med et svakt magnetfelt trenger disse høy-energetiske partiklene også lengre ned i atmosfæren., der de fører til en kaskade av kollisjoner. Kollisjonene gir en rekke ioniserte partikler i atmosfæren som fungerer som «såkorn» for vanndråper i 2-3 km høyde. Det er i den høyden at regnskyene dannes, i følge forskningen til den danske astrofysiker og professor Henrik Svensmark, her.
Vårflommene
Vårflommene i USA er langt fra over enda, for snøsmeltingen kommer til å fortsette i mai og juni og gi fare for flom i 2/3 av de lavereliggende områdene i 48 stater og moderat flom i 25 stater. Dessuten ligger det an til at de fleste statene vil få mer nedbør enn normalen denne våren, og dermed øker flomfaren.
Artikkelen sier at USA har aldri sett slike katastrofale flommer i moderne tid som det som er i ferd med å komme nå. NOAA advarer om at flommene vil kunne fortsette langt inn i juni måned. Dette skjer samtidig som over 90 % av øvre Midtvesten og De store slettene prøver å komme seg etter rekordstore mengder av snø, som nå begynner nå å smelte. NOAA advarer om at for USA vil året forvandle seg fra en av de strengeste vintrene i den moderne historie til en flomsesong som allerede har tatt apokalyptiske dimensjoner for farmerne i USA. Millioner med acre jordbruksland står allerede under vann, noe som innebærer at tusenvis av farmere ikke vil vil være i stand å sette ut planter denne sommeren. Tusenvis av farmere vil bli ruinert av flommene og ikke være i stand til å fortsette som farmere. Så langt betyr 2019 allerede den verste jordbruks-katastrofen i moderne tid og den vil bare bli verre.
I tillegg til snøsmeltingen blir det spådd at det meste av USA vil få økte nedbørsmengder denne våren og sommeren og øke flomfaren ytterligere. Deler av USA og særlig de øvre områdene i elveløpene til Missouri og Mississippi med statene Nebraska, Minnesota and Iowa, har allerede fått flommer over gjennomsnittet denne våren. Det skyldes den tidlige snøsmeltingen i april kombinert med tungt vårregn og de uvanlig sene snøfallene nå i mai i områder med som allerede var mettet av vann. I noen elveløp har det dannet seg barrièrer av is, og derved forlenget flomsesongen. Da vil mer vårregn og sen snøsmelting føre til at flommen blir lengre og mer omfattende, særlig for sentrale og sørlige delen av USA. Etterhvert som vannet strømmer lengre sør vil trusselen om flom bli verre og øke det geografiske omfanget.
Se videoen av flash-flommen fra Poparville, Missisippi, USA: her.
Roger Pielke skriver mer om dette i artikkelen …
Ingen tørke på på Nord-Amerikansk jord er ny rekord
Grafen over viser data for hele perioden som dekkes av US Draught Monitor. Uke 20 i 2019 markerer det første tidspunktet siden de startet overvåkingen der over 90 % av USA erfarer INGEN tørke. (c) Roger Pielke j.r.
Den lineære data-trenden fra år 2000 indikerer at andelen av USA som er uten tørke har økt fra 50 % til omtrent 60 %. Eller sagt på en annen måte: Arealet med tørke har falt med hele 10 % siden år 1900.
I følge «The US draught Monitor» bor nå 283 millioner mennesker i områder som er helt uten tørke. Det har aldri vært så mange i moderne USA-historie som har opplevd akkurat denne tilstanden på en og samme tid, her.
Se også disse to grafene: Palmer tørketidsindex 2018, her. Palmer tørketidsindex 1934, her.
Den første saken jeg skal ta opp fra uka som gikk har ikke direkte med kulderekordene som måles verden over, men det er på sin plass å påpeke at:
Utbrudd av kjølig vær skyldes ikke ‘Global oppvarming’
I en artikkel på hjemmesiden til The Heartland Institutts, skriver dr Jay Lehrand og Tom Harris at: «Utbrudd av kjølig vær skyldes ikke global oppvarming».
De fortsetter med å si at «Global nedkjøling – og global totalitær sosialisme – er de to faktorene vi burde frykte mest».
«Hva har hetebølger, flom, tørke, økende havnivå, skogbranner, orkaner, Afrikanske kriger, masseutryddelse, sykdomsutbrudd og menneskelig migrasjon fra Sør-Amerika eller Midt-Østen til felles? Jo, ifølge klima-aktivister er de alle forårsaket av truende menneskeskapt global oppvarming, altså av økende nivåer av CO2 i atmosfæren fra bruk av fossilt drivstoff – De kunne like gjerne ha føyd til invasjon av Aliens også, for det hele er rett og slett nonsens», her.
Klimaskremme-industrien har nå nådd et slikt nivå av absurditet at journalist Andrew Reykin skrev i en artikkel, at «Mange historier i de siste dagene framhever at global oppvarming fremhever oddsene for global oppvarming forårsaker kaldt vær», her. Artikkelen er også gjengitt i National Geographic.
Slike kulde-utbrudd er slett ikke noe nytt, men likevel prøver varmistene å rope «ulv, ulv» og legge skylda på forbrenning av ‘fossilt drivstoff’. – Nettstedet «Science for the curious DISCOVER» er et av det mange tidsskriftene som stadig roper; se her.
Men da alarmister prøvde å knytte vårens kulde-fenomen til global oppvarming, kom forskeren Kenneth Kunkel ved det statlige universitetet i Nord-Carolina, med en meget betimelig henvisning til sin “cold-wave index”, som han har utviklet gjennom sin forskning på utbrudd av ekstremvær i over 20 år. Kenneth Kunkel arbeider også for NOAA, National Oceanic and Atmospheric Administration, og i et intervju med National Geographic kunne han riste ut av ermet årstallene for noen av de verste kuldebølgene i USA, de i 1936, 1970, 1977, 1983 of 1989, men han stanset med året 1996 idet ha sa at «Ingenting etter 1996 har hatt tilnærmet samme størrelsesorden siden disse; nei etter dem har det vært ganske puslete».
Likevel kan ingen kuldebølger i det tyvende århundre måle seg med den som kom over USA i februar 1899, den som kalles «The Great Arctic Outbreak«, sier Kunkel.
Kuldebølgene som Kunkel nevner faller sammen med solflekk-minima:
Det er en solid dokumentert sammenheng mellom antall solflekker og beregnet global gjennomsnittstemperatur siden år 1600. Jeg har krysset av langs x-aksen for de store kuldebølgene som er nevnt ovenfor. (C) CTU – Contest University
Triksing med temperaturdata
Denne saken er ikke fra uke 20 i år, heller engang fra mai, men jeg tar den med fordi den er så viktig!
Regionen Albany i Australia mistet sin tidligere rekord for kjøligste været for april måned nå i mai. Saken er omtalt 14. mai 2019 av Ken McMurtrie. «Evidence of “man-made” “global warming”her.
At regionen mistet sin rekord skyldes manipulasjon av historiske temperaturer og ikke faktiske værfenomener! På denne måten blir de et vitnesbyrd om «menneskeskapt global oppvarming», utført av mennesker og ikke av økt mengde CO2 i atmosfæren. Det finnes mange eksempler på slike ‘juksteringer’, dagens eksempel er hentet fra Australian Bureau of Meteorology sin målserie for Albany i vestre del av Australia. Det burde få alle til å undre seg over hvorfor noen mener at slik kreativ databehandling er nødvendig!
Fredag 19. april 2019 ble det slått flere rekorder enn noen egentlig innså med det samme. Ikke bare kom det tidligste snøfallet i området Bluff Knoll og hele vestre Australia, men det ble også målt den laveste temperatur for en aprildag siden målingene startet, noe forfatteren forskeren Johanne Nova ble tipset om av en leg person som fulgte live-sendinger fra flyplassen. Problemet er bare at denne rekorden ikke vises i de offisielle statistikkene for Albany, fra det australske meteorologiske instituttet, verken på kart eller i tabellene. De er rett og slett fjernet de målingene på 10.4°C kl 23 den dagen. En kan bare spekulere i hvorfor det skjer. Utelatelsen av denne målingen har så store konsekvenser; det hever det månedlige gjennomsnittet for flyplassen i Albany med hele +0,7 grader C, noe som tilsvarer effekten av 70 år med global oppvarming.
Se full omtale på nettstedet til Johanne Nova her.
*** *** ***
Noen steder har de hetebølge
Som vanlig er det slike vær-hendelser som får størst oppmerksomhet i norske massemedia, mens det kjølige knapt nok blir nevnt!
Portugal og Spania nådde +38 grader C på mandag 13. mai mens hetebølgen over den Iberiske halvøy fortsatte, her På dagtid framover kan en forvente flere dager med hete, noe nettstedet ser litt nærmere på. Men Sewere Wheater Europe trekker ikke noen nærmere konklusjon om årsaken til at dette skjer, bare påpeker at temperaturene her ligger 12-15 grader C over normalen for årstiden, her.
For Russland rapporterte samme nettstedet at det var hetebølge også i, nært polarsirkelen, der det i Koynas, Arkhangelsk Oblast på 64,8 grader Nord ble det målt 31 grader C kl 13:10 UTC-tid den 12. mai 2019. Det kjølige været skyldtes at en korridor av uvanlig varme luftmasser ble trukket opp fra Svartehavsområdet og gav temperaturer på dagtid opp mot 30 – 31 grader C. Dette er uvanlig varmt for denne regionen, hele 25 – 30 grader C over gjennomsnittet for årstida, her.
Kart: Meteociel.
NOAA sitt bilde av Jetstrømmen ved Solflekkminimum
*** *** ***
Snøfall i en forsinket vår
Tilbake til meldinger fra en uvanlig kjølig vår:
Fra nettstedet Electroverse
Som tidligere meldt slår snøfallet 9. mai 2019 i Duluth, Minnesota alle rekorder for snøfall i mai, da det falt tung snø i et belte fra Siuox Falls i South Dakota til Duluth i Minnesota, noe stadig flere nyhetsmedier ser ut til å få med seg som f. eks. West Central Tribune her. Den dagen falt det 21,1 cm snø over Duluth og slo ettertrykkelig rekorden for størst snøfall for noen dag i mai på 14 cm (falt sammen med minimum til solflekksyklus 13), here
Vinterlignende værmønster griper de nordøstre statene i USA
Disse vær-mønstrene gir kulderekorder for mai i følge et oppslag på Ëlectroverse’ 14. mai, ved forfatteren Cap Allon.
For første gang siden 2002 har vinteren har gjort et comeback i Nord-Østre USA i mai i år. National Wheather Service, NWS har sendt ut et varsel om et Mai-vintervær for New Hampshire og Maine, der de forventer at det faller rekord-mye snø for årstiden i de tidlige timene på tirsdag 14. mai. En mengde kulderekorder for årstiden ble allerede slått sist helg, her.
Det tynne snøfáret som falt over Albany i New York søndag 12. mai var det seneste snøfallet på Morsdagen i USA siden 1977 (ved solflekkminimum 20, i følge NWS. Samme dagen ble det målt laveste temperatur for årstiden på JFK International Airport siden 1963, med 6,1 grader Celsius (ved solflekkminimum på syklus nr 20).
Central Park, New York City slår en 105 år gammel rekord
Denne uka har innbyggerne i Nord-Østre USA opplevd temperaturer lavere enn gjennomsnittet for årstiden med kjølig vær, regn og til og med snø over regionen. I Central Park, New York City ble det målt 5,5 grader C på mandag 13. mai i følge National Weather Service, og nærmest seg dermed rekorden på 3,9 grader C satt i 1895. En rekord ble faktisk satt denne uka da høyeste dagtemperatur ikke nådde mer enn 8,8 grader C den samme dagen (mandag 13.); den forrige rekorden på +9,4 grader C ble satt i 1914 (minimum i solflekksyklus nr 14. – Temperaturene denne uka har så langt vært 6,7 – 9,4 grader C under gjennomsnittet for årstiden.
Sammen med de lave temperaturene har det falt snø i fjellområdene i staten New York, New Hampshire, Vermont og Main da anslagsvis 20 cm snø dekket Killington og Mount Snow i Vermont i følge meteorolog og ansvarlig for sosiale media, Jesse Ferrell i AccuWeather.
Bare én præriehund ved Vial ZOO, Madison, Wisconsin overlevde den strenge vinteren
Sammen med historiske flomnivåer får rekord-kulde og snø denne vinteren skylda for å ha tatt livet av nesten alle præriehundene ved dyreparken Henry Vilas Zoo i Madison, Wisconsin. I følge utdannings-kurator der har værlaget ført til en altfor tidlig død for præriehundene. – Flommen sist høst fikk vannstanden til å stige mer enn tre meter over gjennomsnittet.
I januar kom det en såkalt Polar Vortex – en storskala-syklon oppe i midtre og øvre delene av troposfæren og stratosfæren, som ligger i bakkant av en polar front. Den førte med seg kulde og snø til de sørlige delene av Wisconsin. Mens præriehundene forgjeves prøvde å isolere hiene sine bedre, måtte de til slutt grave seg dypere ned – det var da de møtte det iskalde grunnvannet og frøs ihjel. Av tilsammen 20 præriehunder var det bare en som overlevde, her.
Marquette i Michigan er på god vei til å slå en historisk vær-rekord.
Det ser ut til at Det store Solflekkminimumet allerede har tatt et godt grep om Marquette i Michigan dette året, der vær-rekorder faller an mass. Byen har fått hele 227,5 tommer eller 5,78 meter snø tilsammen denne vinteren. Den tidligere rekorden for snøfall var fra 2005 da det falt 3,5 cm snø, men den rekorden ble ettertrykkelig slått 1. mai, da det falt hele 13,7 cm.
Den eksisterende rekorden for antall sammenhengende dager med temperaturer lavere enn pluss 21 grader C er fra 1970, da de kunne melde slike temperaturer for 252 sammenhengende dager. Forrige gang de kunne melde om så lave temperatur, var 17. september 2018, for hele 239 dager siden. Hvis været holder seg slik som nå fram til 28. mai 2019, er det fare for at byen slår den tidligere rekorden for sammenhengende periode med temperatur under 21 grader C, , her.
Squaw Valley, California har fått tilsammen 16,3 meter snø denne vinteren
Det er lite som tyder på global oppvarming i fjellene i California! Den 17. mai 2019 ble det meldt at skistedet har fått 28 cm mer snø noe som hever samlet snøfall for hele vinteren opp til 17,7 meter. Dette gjør vinteren 2018-2019 til den tredje mest snørike vinteren der siden de begynte å måle. Værvarslet lyder på enda mer snø, så hvis de får 28 cm til, er det fortsatt mulig at skistedet kan slå den nest mest snørike vinteren der. I følge værvarsel fra National Osceanic and Atmospheric Administration, NOAA er det sendt ut et varsel om vinterstorm for California, et varsel som gjelder fra kl 14 lokal tid lørdag 18. mai til kl 05 mandag 20. mai. Det ventes tungt snøfall for regionen natten mellom lørdag og søndag.
«Et stormsystem vil gi betydelig snøfall i forhold til årstiden i fjellene fra lørdag ettermiddag til mandag morgen for steder over 2000 meter. Det frarådes å kjøre med bil i området i dette tidsrommet.»
De mest snørike vintrene for Squaw Valley:
1: 2010-2011: 20,57 meter 2: 2016-2017: 18,49 meter 3: 2018-2019: 17,7 meter – de teller fortsatt 4: 1994-1995: 16,81 meter 5:1982-1983: 15,19 meter 6: 1981-1982: 17,27 meter
Nærmere omtale, her, Værvarslet er her. – Det er lite i disse målingene som tyder på en akselererende global oppvarming!
*** *** ***
Våronna i Frankrike enda mer forsinket på grunn av kjølig vær
Våronna i Frankrike ble enda mer forsinket denne uka og mister dermed ledelsen på det forrige året etter at kjølig vær hemmer såingen i sentrale deler av Europa, i følge Cap Allon på nettstedet Elecroverse.
I Frankrike har de slitt med kjølig vær i april og mai og er nesten i ferd med å miste vinduet for så-tida fordi kvikksølvet når rekordlave verdier for årstida og setter effektive bremser på våronna. Frankrike er verdens tredje største produsent av mais, noe som betyr at en forsinket eller dårlig innhøsting vil ha en uttalt påvirkning på verdensmarkedet. Det har vært omfattende tilfeller av alvorlig frost de siste 3-4 ukene fra lavlandet i regionen Brittany til sørlige del av Ouest, der bønder regelmessig har måtte tenne frost-fakler i et forsøk på å beskytte skjøre avlinger. Som tidligere meldt nådde Frankrike sin kjøligste morgen siden 1979 med 2,5 grader C i snitt, her.
Dalmatia, Kroatia har kjøligste starten på mai siden 1948
ref. Cap Allon i Elctroverse «Den historiske regionen Dalmatia i Kroatia (12.158 kvadratkilometer) har sett sin kjøligste måned siden de begynte å måle i 1948, i følge det offisielle meteorologiske instituttet i Split, Marjan DHMZ. I de første 13 dagene var gjennomsnittstemperaturen 14,6 grader C, noe som er 4,5 grader C under normalen på 19,1 grader C. La oss håpe at dette endrer seg i de kommende to ukene, selv om gjennomsnittet i de dagene som er lagt bak oss antyder at rekorden fra 1991 er alvorlig truet fordi temperaturen forventes å bli langt under gjennomsnittet for resten av mai måned. Det er varslet ensifrede temperature denne uka i m uvanlig snøfall Duvjakuša, Dinara and Zavižan, Velebit. Det var til og med et uvanlig snøfall i høyereliggende områder av Dinara and Kamešnica tidlig tirsdag morgen 14. mai, «her
‘Veldig sjelden og bemerkelsesverdig’ snøfall dekket Korsika i Middelhavet
Det er midten av mai, men likevel dekket et et snøfall øya Korsika i Middelhavet den 17. mai i følge Cap Allon i Electroverse. Snøfallet kom samtidig med uvanlig lave temperaturer på den fransk-eide øya. – Leder ved Meteo Meteorological Center of Meteofrance in Ajaccio, Patrick Rebillout sier det er veldig sjelden og bemerkelsesverdig at det faller snø på Korsika i mai. «Selv om været vanligvis er mildt, kan det komme perioder med kjøligere vær der», legger han til. På målestasjonene på fjelltoppene har det kommet 30 cm nysnø, og til og med et stykke ned fra toppene har det kommet mye snø – en viktig veiforbindelse mellom nord og sør på øya var stengt onsdag morgen 15. mai på grunn av 25 cm nysnø, her.
*** *** ***
Til slutt en melding fra uken som gitt:
Jakobshavn Isbre på Grønland legger på seg igjen
Den 14. mai ble det meldt at glasiologer via satellittmålinger nå ser endring i en av de viktigste isbreene på Grønland, Jakobshavn isbre. Den hadde en av de raskest flytende bre-strømmen på øya med hele 17 km pr år samtidig som brefronten ble tynnere; den sank sammen med hele 20 meter pr år. Men i følge Jonathan Amos i BBC ser de nå at breen har begynt å legge på seg, brestrømmen har sakket farten og stammen på breen har vokst både i tykkelse og lengde. «Dette er fullstendig motsatt av det som var forutsagt» sider dr Anna Hogg fra Leeds University og UK Centre for Polar Observation and Modelling (CPOM). «Spørsmålet er nå: Hva blir det neste for Jakobshavn-breen? Er dette bare en pause i nedsmeltingen eller har den skrudd helt av den dynamiske uttynningen vi har sett tidligere år?», her.
Dette er forresten i tråd med det som har skjedd over hele Grønlands Innlandsis de siste årene, her!
Så lenge jeg kan huske har jeg kjent på litt ubehag når jeg møter personer som hevder at matvarer og medisiner er sunne bare fordi de er «naturlige» eller er «dyrket økologisk». «Økologisk mat er best for kroppen», hevder de og snakker gjerne om alt det kunstige vi får i oss når vi spiser mat fra moderne landbruk. Jeg har visst lenge at jeg burde undersøke nærmere hva ubehaget kommer av, men jeg har latt det ligge lenge. For halvannet år siden laget jeg en litt uferdig Powerpoint-presentasjon om temaet: Dette er resultatet av en grundigere bearbeiding av det jeg fant ut den gangen.
Om begrepet «Økologi»?
På Google er informasjonsmengden om ‘Økologi’ overveldende: 1,85 millioner treff på norsk og 124 millioner treff på den engelske varianten av ordet; det er bent fram krevende å sortere og validere all informasjonen. Når begrepet ‘økologi’ i tillegg er så nært knyttet til ideologien på det politiske venstre i dagens samfunn, sliter den som vil finne mindre venstre-ideologisk ladet informasjon. – En sterk påstand? se her. En annen utfordring er at etter at Google la om algoritmene sine i 2018 vises det som eierne av Google oppfatter som politisk korrekt informasjon først, mens motforestillingene eller balansert informasjon føres opp langt bak i søkelistene – hvis da Google presenterer den informasjonen for deg i det hele tatt. – Slik jeg ser det har Google med dette grepet opphøyd seg selv til ideologiske dommere! se her og her.
Hva er økologi?
Selve uttrykket ‘oekologie‘ ble funnet på av den tyske biologen Ernst Haeckel i 1866 og bygger på de to greske ordene oikos(hus eller bosted) og logos(læren om eller vitenskapen om…): ‘Økologi» kan dermed oversettes direkte som «læren om bosted». – I løpet av få år skulle begrepet bli koblet sammen med læren til Charles Darvini Tyskland, noe som fikk dramatiske konsekvenser for hele verden i det 20. århundre (Sosial Darwinisme)!
Store Norske Leksikon forklarer ‘Økologi’ slik: Sitat: «Økologi er vitenskapen om organismers forhold til miljøet.Alle organismer lever i miljøer hvor de påvirkes av levende (biotiske) og ikke-levende (abiotiske) faktorer. Abiotiske faktorer kan for eksempel være temperatur eller nedbør. Biotiske faktorer kan for eksempel være planter og dyr som fungerer som konkurrenter, mat eller predatorer». (sitat slutt)
Økologi er altså læren om vekselvirkningene mellom organismer og både det biotiske og abiotiske miljøet de lever i. Begrepet tilhører faget biologi, men økologi berører også fagfelt som geologi, geografi, meteorologi, kjemi og samfunnsvitenskaper.
Den økologiske forståelsen av naturen
I dag blir natur uten merker etter menneskelig sivilisasjon, oppfattet som en renere tilstand enn natur som har spor etter menneskelig aktivitet. Det har ikke alltid vært sett slik. Dette er en tanke som kom inn i Europeisk forestillingsverden ved overgangen mellom opplysningstiden og romantikken. Den samme forståelsen ble bygd inn i idéen om økologi da denne ble utviklet i 1860-årene. Idéhistorisk er begrepet økologi nært beslektet med naturromantikken, slik den framstod i England, Frankrikeog Tyskland fra ca. 1770 og framover.
Økologi bygger på en oppfatning av naturen som harmonisk, ren og uforanderlig: det vil si at Naturen er i en tilstand av en kjede av enkeltstående, statiske biotoper med et statisk klima… Min påstand er dermed at idéen ‘Økologi’ bygger på en mye eldre idé, nemlig idéen om Det Rene. Tenk bare på idéene Den rene kroppen, Den rene læren eller Den rene rasen; og alt det disse har ført til av lidelse opp gjennom historien. Det Rene har hatt betydning for menneskenes syn på kvinner, på samfunnet. på raskeskille og slaveri, på religion og nå altså på natur.
At herskere og militære har utnyttet forestillingen om Den ene, rene tro har gitt oss utallige religionskriger
Idéen om Det rene proletariatet versus (skitne) kapitalister, slik som hos Karl Marx, har ridd verden som en mare fra slutten av det 19. århundret
Forestillingen om at en rase skulle være renere enn andre har ført til segregering, kastesystemer, slaveri og Holocaust
Jeg hevder derimot at ALT liv påvirker omgivelsene sine i større eller mindre grad; mennesket er langt fra den eneste arten som endrer naturen rundt seg (selv om det er en viss gradsforskjell). Insekter generelt og termitter og andre maurarter spesielt setter sitt absolutte preg på naturen, det samme gjelder drøvtyggere med sin beiting. Eller hva med bevere, som kan demme opp vassdrag og endre landskapet til våtmark og etter hvert til enger av gress. Er deres domener også ren og urørt natur?
Hvis naturen virkelig er ren, hva da med søle, mudder, leire; er de rene? Hva med naturlige giftstoffer som kobber, kobbersulfat, kobolt, bly, kvikksølv, blåsyre (HCN) eller opium, curare, hasj – er de rene?? Hva med andre giftige, sykdomsfremkallende kjemikalier som planter produserer for egen beskyttelse? Hva med gasser eller aske fra vulkaner, som kan drepe tusener på et øyeblikk? Hva med naturlige/spontane utslipp av metan, svovel og jordolje ved vulkanutbrudd eller jordskjelv? Er disse rene?
‘Økologi’ er en reaksjonær idé
Begrepet økologi var og er en romantisk motreaksjon mot teknologi, rasjonalitet og endrede samfunnstrukturer. Jean Jack Rousseau var en av de første til å fremme disse tankene i den berømte boka om barneoppdragelse «Emile – eller om oppdragelse» av 1762. I ‘Emile’ tok han til orde for
«en ny oppdragelse som i frihet skulle utvikle mennesket til naturlighet. Ved å søke dypt inn i sin egen natur finner man den rette veien å gå. Slik unngår man også å bli den mennesketypen Rousseau foraktet på det sterkeste, etterapende smiskere» (ref. Store Norske Leksikon).
Hva med alle slagordpregede uttrykkene vi omgir oss med i dag, slike som:
Tilbake til et enklere liv.
Tilbake til et klassedelt samfunn med godsherrer og livegne?
Tilbake til et liv med selvberging og naturalhusholdning?
Det er i alle fall få faktorer som går hardere ut over artsmangfold enn nettopp selvberging og naturalhusholdning!
Den industrielle revolusjonen startet i England i 1760-årene. Som en motreaksjon mot dette kom idéene til romantikken inn det britiske samfunnet med publiseringen av William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridge sine «Lyriske ballader», utgitt i 1798. En god omtale av den sammen med diktene finnes som et pdf-dokument på 398 sider: «Wordsworth & Coleridge Lyrical ballads, Edited by R. L. Brett and A. R. Jones (sec. ed) her.
Kritikk mot begrepet Økologi
Også fra faglig hold er kritikerne enige om at begrepet økologi er et nyttig verktøy til å kartlegge og forstå samspillet og avhengigheter i en avgrenset biotop. Likevel heter det at: «Den samme avgrensingen av det økologiske systemet er også svakheten ved metoden. Avgrensingen fører til et statisk syn både på biotoper og på naturen generelt og en tendens til å se på naturen som et uforanderlig og lukket system der de ofte ignorer det faktum at biotoper påvirkes utenfra».
Kritikerne av begrepet Økologi hevder at biotoper verken er lukkede eller statiske systemer. – Med egne ord oppfatter jeg at økologi er som å sette ei osteklokke over en liten del av naturen og bare forholde seg til det samspillet som skjer innenfor glassveggene. Alt det jeg selv har lest av historie, arkeologi, meteorologi, geologi, astronomi og paleontologi støtter oppfatningen om at biotoper påvirkes av omgivelsene:
Av skiftende værlag som antall soltimer, temperatur, nedbør, vindretning og vindstyrke
Av migrasjon av arter. Både dyr og planter migrerer over tid, hvis ikke ville Norge ha vært ørken etter siste istid
Av naturkatastrofer knyttet til elektromagnetisme, slik som lyn, vulkanisme, jordskjelv, tornadoer, tropiske stormer
… av skogbranner, flom eller tørke, skred, istider og mellomistider
Kontinentaldrift
Som amatørastronom ser jeg at økologiske systemer også er åpne mot verdensrommet og at økosystemer blir påvirket av stråling fra Sola (med ulik bølgelengde, varighet og styrke). Dessuten blir de påvirket av geomagnetiske stormer og skiftninger i det interplanetariske magnetfeltet. Biotoper påvirkes også av kosmisk stråling – av effekten denne strålingen har på dannelsen av lave skyer, stormer, jordskjelv og vulkanutbrudd (ref.: The Electric Universe).
Men uansett om endringer i økosystemer skyldes ekstern påvirkning, epidemier, indre «trykk» fra overbeite eller revirmangel på grunn av overpopulasjon, må arter enten tilpasse seg, migrere eller dø ut. – I et paleontologisk perspektiv har mange arter oppstått og forsvunnet, helt naturlig og helt uten hjelp fra mennesker, noe som forsterker kritikken av begrepet økologi. Så i stedet for at naturen er «i statisk samspill under ei osteklokke» ser jeg biotoper i rytmiske, dynamiske samspill med hverandre og en natur i stadig forandring. – Jeg ser altså motsatsen til det økologiske synet – ser en dynamisk jord med dynamiske biotoper og et dynamisk klima som varierer naturlig i takt med endringene i alle ytre omgivelser.
At synet mitt på naturen er så grunnleggende forskjellig fra det den vanlige forståelsen av det økologiske begrepet, gjør selvsagt sitt til at jeg er reservert mot begrepet ‘Økologi’.
Miljøvernere på avveie
En konsekvens av et økologisk syn på tilværelsen er at det mange i Vesten kjøper alarmistenes påstand om at klimaet alltid har vært slik det var anno 1850; som om de klimatiske forholdene i 1850 skulle være den ideelle tilstanden i en verden der klimaet domineres av Sola og av to fluider; verdenshavene og atmosfæren. Blant mange andre ting ignorerer alarmistene at det kalde klimaet på 1800-tallet var en av flere årsaker til masse-emigrasjonen til USA.
Det er stygge grøfter langs stiene til ‘økologisk natur’. I dag er dette uttrykt ved at mange radikale miljøvernere er villige til å la hensynet til økologisk natur gå foran hensynet til mennesker. Flere ideologer foreslår svært drastiske tiltak med hensyn til naturen’ som begrunnelse, slik som tvangssterilisering av folkemasser, masseutryddelse, eller deportasjon og tvangsbosetting, (eks. «korridorene» i Agenda 21).
Forestillingen om en økologisk, statisk og ren natur gjør også at venstresiden argumenterer som om «Alt uvanlig er unormalt» og «Alt unormalt må være menneskets skyld». Det er argumenter som brukes ofte i propagandaen omkring påståtte menneskeskapte klimaendringer. Bare så det er sagt: Vi skal ta hensyn til miljøet. Vi skal ikke forurense unødig men likevel MÅ menneskelige hensyn gå foran hensynet til naturen der det er nødvendig! Forestillingen om at «alt menneskelig er fremmed og til skade for naturen» er en uhyrlighet, er miljøfascisme.
Økologi og nazismen
Det faktum at det er problematisk å trekke inn ordene fascisme og nazisme i en debatt, er med på å tilsløre at enkelte synspunkter faktisk ER fascisme og nazisme, eller i det minste er i slekt med disse. Et karakteristisk trekk ved fascister er at de gjerne er motivert av ‘et høyere mål’ slik som nasjonalisme, rasemessig overlegenhet eller renhet. Karakteristisk er det også at for å nå sine mål er fascister ivrige etter å gjennomføre strategien sin med det som karakteriseres med en selvrettferdig Machiavellisk presisjon. – Fascisme er en ideologi med mange og til dels uklare definisjoner, men karakteriseres av at noen er villig til å gjøre hva som helst for å oppnå et sett av idealistiske mål. Prinsipper som sømmelighet, toleranse og anstendighet blir gjerne sekundære og mulig å forkaste i deres ideelle verden. Mange av dagens NGO’er viser faktisk flere slike trekk (NGO = Non-Governmental Organizations).
Men først mer om nazismen: I det tyske samfunnet ble økologi sterkt knyttet til ytterste høyre i perioden fra 1866 til 1945. – Et av de mange paradoksene med den tyske nazismen er de på den ene siden var et av de mest høyteknologiske samfunnene i sin tid, samtidig som sterke grupperinger i Nazipartiet ivret for biologisk mangfold og naturvern. Økologi var faktisk i lange perioder en integrert del av den nazistiske og fascistiske ideologien sammen med ufyselige idéer som sosial Darwinisme og ‘Das Volk’. – Adolf Hitler selv var veganer og sverget til økologisk dyrket mat. – Det finnes også flere beretninger fra konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig om at kommandanter og offiserer begikk sine ugjerninger i KZ-leirene og etterpå gikk hjem til sine kjære familier og sine kjære økologiske hager!
Mijøfascisme
Miljøfascisme finnes blant miljøvernere på ytterste venstre i dagens samfunn. Men der de opprinnelige fascistene i Italia på 1930-tallet erklærte sin lojalitet til staten, erklærer miljøvernere sterk lojalitet til ikke-valgte grupperinger på siden av samfunnet, til sin NGO (Non-Governmental Organizations); organisasjoner som ofte har klare fascistiske trekk. – Ut fra måten de opptrer i samfunnet på i dag faller grupperinger som Earth First, Friends of The Earth, Greenpeace, World Wildlife Fund (WWF) og flere inn i denne kategorien.
Autoritære mål som i dag forfektes av NGOer, er:
Å etablere en (internasjonal) regulert økonomisk struktur for å omforme sosiale forhold i en moderne, selvbestemt kultur
Har en politisk estetikk som består av en romantisk symbolikk, av masse-mobilisering
Har et positivt syn på vold
Fremmer maskulinitet og ungdom og et karismatisk lederskap
Fascister bruker angrep på person, ikke på sak.
Bloggeren ‘The Risk Monger’ har en lang artikkel som oppsummerer adferden til miljøfascister. Plakaten er hentet derfra:
Det finnes utallige eksempler for hvert av punktene på denne plakaten; det vet enhver som har prøvd å komme med motforestillinger f. eks. til Miljøpartiet De Grønne sine trosfeller eller andre NGOere, men jeg tar bare med ett eksempel:
Den kjente isbjørnforskeren, britiske Susan Crockford, er en av de mange, mange forskerne som har blitt utsatt for angrep på person og ikke på sak. Hun kom i skuddlinjen fordi hun punkterte en alarmist-myte; den om at isbjørnene er i ferd med å dø ut på grunn av menneskeskapt global oppvarming. I realiteten er at bestanden økt fra ca 6.000 i 1975 til minst 40.000 ved siste tellingene i 2018. – Etter en skjærmyssel i 2015 kom Crockford med en humoristisk betraktning i avisen «Mail on Sunday», som dere kan lese her (blå innramming). Susan Crockford selv kommenterer artikkelen og reaksjonen på den slik:
«Men det var opplagt ikke nok, fordi jeg tviler på at det førte til noe godt i det hele tatt. Denne artikkelen fra Harvey et al. er deres forsøk på “skyttergravskrig» (deres uttrykk, ikke mitt) for å slå meg av min Intertnett-høye hest. Jeg tror de er spesielt frustrert over Internett som kilde til informasjon fordi de ikke kan kontrollere det» (uthevet av meg).
Her står det altså om retten til det frie ord; retten til å bestemme hvilken virkelighet som skal defineres som ekte. Når alle uttrykk for menneskelig aktivitet blir sett på som noe fremmed og adskilt fra naturen, fører det lett til miljøfascisme. «For the greater good» er den etiske begrunnelsen for mang en radikal miljøaktivist, slik det var det for nazistene; Argumentet skremmer meg uansett hvem det kommer fra.
Befolkningskontroll
Flere naturvernere nekter selv å få barn, angivelig fordi de vil få ned utslipp av livets gass, CO2. Et eksempel er Dave Foreman, med-grunnlegger av NGOen ‘Earth First’, som skriver:
«Mine tre hovedmål vil være å redusere menneskelig befolkning til ca 100 millioner på verdensbasis, ødelegge industriell infrastruktur og å se at villmark med alle dets arter, komme tilbake over hele verden».
Flere andre av ideologene i miljøbevegelsens NGOer tar til orde for drastiske reduksjoner av befolkningen på Jorda, som for eksempel her. Dette er ren fascisme – her med en økologisk begrunnelse!
En sjokkerende etterforskning har avslørt at WWF er innblandet i tvungen befolkningskontroll omkring nasjonalparker.
Den 17. mai i år postet den britiske tankesmien The Global Warming Policy Forum et innlegg hentet fra Nederlandsk TV om at WWF – World Wildlife Fund
støtter program for tvangssterilisering og «skyt med det samme dere ser»-programmer i området omkring en nasjonalpark i India. i rapporten vises et bilde på en mobiltelefon der det er et foto av to personer som ble skutt døde av politiet under en utkastelse fra parken. India fører en meget omstridt politikk for å redusere populasjonene omkring nasjonalparken, en politikk som fordømmes som uetisk av direktøren for organisasjonen Survival International, Stephen Corry.
«Kan du forestille deg at WWF fremmer sterilisering av kvinner som lever i nærheten av en en Europeisk eller Nord-Amerikansk nasjonalpark skulle bli utsatt for tvangssterilisering? Det faktum at de ser på det som akseptabelt i India og Afrika er rett og slett rasisme.»
Etterforskningen har også avdekket bevis for at personell fra WWF ikke bare var klar over at politikken «skyt med det samme dere ser» i India, som har som slagord «drep de uønskede», men det har ikke løftet en finger for å endre politikken! Rapporten med tittelen «Ofre for WWF» har blitt sendt på den Nederlandske TV-serien Sembla, deres hovedserie for undersøkende journalistikk, her.
Tvungen befolkningskontroll – faktisk en policy for FN-organisasjoner!
Hadde disse hendelsene vært enkelttilfeller, kunne jeg kanskje ha ristet på hodet og sagt «de må være gale», men også i FN snakkes det om drastisk befolkningskontroll. Flere i FN-eliten er ikke redde for å snakke høyt om det heller – det er noe av det jeg finner mest skremmende. Også i disse tilfellene er begrunnelsen «av hensyn til et høyere gode»; av hensyn til naturens økologi, slik den også var det for mange nazister.
I en artikkelen «From 7 billion to 500 million people – The sick population control agenda of the Global Elite» fra 2011 tas det til orde for å utrydde 90 % av Jordas befolkning, her. Holocaust vil bli småtteri i forhold til det disse tar til orde for!
*** *** ***
Er det rart da, at jeg er reservert mot ideene som ligger bak ordet økologi?
*** *** ***
«The fact that an opinion has been widely held is no evidence whatever that it is not utterly absurd; indeed in view of the silliness of the majority of mankind, a widespread belief is more likely to be foolish than sensible.» ….. Bertrand Russel
En kan knapt gå inn i en vanlig matvarebutikk i 2019 uten å støte på et stort antall økologiske matvarer. I løpet av et års tid har disse produktene langt på vei fortrengt produkter fra tradisjonelt landbruk. Det ligger tydeligvis gode penger i den nye moten! Men er økologisk dyrket mat av bedre kvalitet enn mat fra tradisjonelt landbruk? – Det er faktisk ikke så sikkert, noe jeg begrunner i dette innlegget.
Arealbehov
En vanlig innvending mot økologisk landbruk er at det er for arealkrevende. De fleste undersøkelsene sier at økologisk jordbruk krever mellom 1,2 – 1,5 ganger større areal enn tradisjonelt landbruk for å gi like store avlinger. – Artikkelen «If we only ate organic it would be an environmental disaster» av Michael Le Page, publisert i New Scientist av 14. nov. 2017, her konkluderer med at økologisk landbruk krever 2 ganger arealet til tradisjonelt landbruk. Dette har konsekvenser for artsmangfold men også for at Norge gror igjen slik at gamle kulturlandskap
«Hvis hensikten er å minimalisere arealbruk, burde vi holde oss til konvensjonelt landbruk, sier hovedforfatteren av studien, dr. Adrian Muller ved Forskningsenter for Økologisk Landbruk i Sveis. Han argumenterer imidlertid med at konvensjonelt jordbruk er verre på andre måter, slik som bruken av plantevernmidler og overforbruk av nitrogen og sier at vi alle burde gå over til økologisk hvis det kunne gjøres uten å øke arealbruken.» «Noen kunne tro at disse miljømessige ulempene er verdt prisen for å bevare urørt natur og artsmangfold, men vi trenger ikke å lage slike sekundære vurderinger. Den vitenskapelige realiteten er at pr. produsert mat-enhet er økologisk jordbruk ikke det spor bedre enn konvensjonelt jordbruk på noen målestokk, og ofte er det faktisk verre, slik New Scientist satte fingeren på sist år.».
Flere av studiene er opphengt i dogmet om menneskeskapt global oppvarming, eller «klimaendringer» som alarmistene har gått over til å kalle det. Artikkelen i New Scientist er dessverre ikke noe unntak, og diskuterer mye med begrunnelsen «av hensyn til klimaet». Akkurat menneskets påvirkning av klima er en debatt jeg skriver mer om i andre innlegg. Likevel er studien som er gjengitt i New Scientist klart imot økologisk mat, som f. eks artikkelen «Stop buying organic food if you really want to save the planet», fra november 2016 her.
Miljøkonsekvenser ved økologisk landbruk
Studien «Sammenlignbar analyse av miljøkonsekvensene mellom systemer for jordbruksproduksjon, dyrkningsmessig effektivitet og matvalg» av Michael Clark og David Tilman (2017), konkluderer blant annet med:
pr produsert matenhet krevde økologisk mat 20 – 110 % høyere bruk av landareal
har større avrenningspotensiale av stoffer som fører til økt algeproduksjon i vassdrag,
tenderte mot høyere forsuringspotensiale og
kunne ikke vise til noen fordel for utslipp av klimagasser
Tross dette anbefaler studien likevel økologisk landbruk ut fra argumentet om lavere bruk av gift, her. Det er en påstand jeg kommer tilbake til.
Innvendingene mot økologisk landbruk er dermed at hvis all mat i verden skulle bli dyrket økologisk, ville det:
Ødelegge mange biotoper og redusere artsmangfoldet
Gi store arealkonflikter
Gi fare for hungersnød på grunn av under-produksjon av mat
Føre til mer forurensning/oppvekst av alger i vassdrag
Gi et høyere forsuringspotensiale av vassdragene
Den danske professoren Bjørn Lomborg sier rett ut i et innlegg i Aftenposten 2016 at «Økologisk mat er ikke bærekraftig», her. Økologisk landbruk er i tillegg noe mer arbeidskrevende enn tradisjonelt landbruk og gir derfor mindre tid til andre oppgaver. Dessuten må gårdene gjennom en ganske rigid prosess for å kunne gjøre seg fortjent til å kalles et ‘økologisk jordbruk’.
Smaken på økologisk dyrkede produkter
Tilhengerne av økologisk landbruk hevder ofte at «økologisk mat smaker jo så mye bedre’, men stemmer denne påstanden? – De mest pålitelige undersøkelsene er double-blind-tester der også metoden er beskrevet. Problemet er at flere Double-Blind-tester ikke støtter påstanden om at smaken henger sammen med dyrkingsmåten. Testene sier tvert imot at økologiske landbruksprodukter faktisk ikke smaker bedre enn tradisjonelle landbruksprodukter. I stedet avhenger smaken på landbruksproduktene av:
Jordsmonnet på dyrkingsstedet (mengde og sammensetning av næringsstoffer / mineraler etc.)
Antall soltimer, temperatur, luftfuktighet og øvrig klima på stedet plantene vokser
Antall timer som har gått siden innhøstingen
Jeg vil føye til at det kanskje er en viss placeboeffekt her også – forventningen om at maten vil smake bedre er ofte selvoppfyllende!
Andre innvendinger mot økologiske matprodukter er:
Bruken av husdyrgjødsel gjør at økologisk mat faktisk forårsaker noen flere mage-tarm-infeksjoner enn mat fra tradisjonelt landbruk.
Økologisk mat har også kortere holdbarhet en mat produsert via tradisjonelt, moderne landbruk, noe som fører til økt matsvinn.
Økologisk mat koster mer enn mat fra tradisjonelt landbruk.
Se for eksempel Matforskundersøkelsen i 2018, her.
Giftstoffer i økologisk mat
«Men økologisk dyrket mat inneholder færre giftstoffer enn mat fra moderne landbruk», påstås det. Men i forhold til den påstanden er problemet er at laboratorietester faktisk ikke kan skille på dyrkingsmåten for de to produksjonsformene når det gjelder innholdet av giftstoffer i matvarene.
Se også Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sin rapport om sammenlikning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon (2014), her.
Visste du at av alle kjemikaliene mennesker fordøyer er ca 99,9 % naturlige? Mat er nemlig kun kjemi og ingenting annet!
Giftstoffer i økologisk landbruk
En utfordring for den som skal orientere seg i økologi-markedet er at konklusjonene spriker mye fra den ene undersøkelsen til den andre når det gjelder hvor mye giftstoffer økologiske produkter faktisk inneholder. En Double-blind-test sier for eksempel at
«til tross for en utbredt oppfatning om det motsatte, inneholder ikke økologiske landbruksprodukter færre giftstoffer enn produkter som er dyrket ved ordinært landbruk».
En annen undersøkelse sier:
“En svært utbredt misforståelse er at økologisk mat ikke inneholder plantevernmidler (pesticider). Selvfølgelig gjør de det, ellers ville økologiske jordbrukere dyrke mat bare for å fø insekter og forbedre jordsmonnet. De fleste land tillater plantegifter i organisk jordbruk hvis disse kommer fra en naturlig kilde, altså ikke er produsert syntetisk. I noen tilfeller kan disse pesticidene bli framstilt syntetisk også; det avhenger av hvilken standard som følges i det aktuelle landet“.
Hovedpoenget, som ser ut til å gå mange hus forbi er at mengden av syntetiske pesticider i mat fra tradisjonelt landbruk er ubetydelig sammenlignet med mengden av naturlige pesticider (plantevernmidler) som plantene selv produserer. – Husk at alle naturlig forekommende plantevernmidler også er giftige for mennesker!
«Det naturlige, toksiske nivået i i naturlig forekommende plantevernmidler, deres toksiner og karsinogener som evolusjonen har frambrakt, er kanskje enda mer interessant», skriver The Risk Monger, David Zaruk. «Naturlig forekommende plantevernmidler er kjemikalier som plantene produserer for å forsvare seg mot angrep fra sopp, insekter og andre animalske predatorer» sier David Zurak og viser til biologen«Bruce N. Ames sin artikkel «Dietary pesticides (99.99% all natural)*», som du finner her(artikkelen anbefales varmt!). To sitater derfra:
«Det som er viktig i vår analyse er at eksponeringen for naturlige, kreftfremkallende plantevernmidler kan så tvil om hvor relevant den langt lavere eksponeringen for syntetisk framstilte, kreftfremkallende plantevernmidler faktisk er. Biologen Bruce Ames har satt søkelyset på forskjellene i helserisiko ved eksponering fra naturlig forekommende pesticider i forhold til den mye mer godartede eksponeringen vi får fra syntetiske pesticider». (se s. 3.)
Også plantevernmidler fra naturlige kilder er giftige, men i noen tilfeller er de mye mindre testet fordi det er sjelden vi tester naturlig forekommende kjemikalier.
En bloggpost fra 2015 av «The Risk Monger» David Zaruk handler om at de organiske plantevernmidlene Rotenon og Azadirachtin er ekstremt giftige for bier og beskriver hvordan den økologiske industrien likevel kjempet for å beholde de to midlene i markedet.- Selvfølgelig prøvde noen Øko-produsenter å imøtegå Zaruk sin bloggpost kraftig, men jeg kan ikke se de klarte å tilbakevise påstandene hans!
Rotenon, et ekkelt, organisk plantevernmiddel, en Dopamin-hemmer, har blitt koblet til Parkinsons sykdom.
Pyrethriner har en lang rekke ekle helserisikoer hvis en får det i seg gjennom maten»
“For å bekjempe insekter og andre sykdommer som sopp og jordslag må altså organiske plantevernmidler være giftige; enda et punkt som den økologiske industrien ikke er så snare til å opplyse om. Hvis gift-nivået i plantevernmidlet er lavt, vil en trenge større doser, siden det rett og slett ligger i jordbrukets natur.
“Øko-versjonen av naturalist-bedraget forutsetter at alt naturlig er godartet og akseptabelt, men mange økologisk godkjente plantevernmidler er langt verre for miljøet enn godt testede syntetiske substanser. Grupper av stoffer som Pyretriner, sulfater, nikotin … er alle ment for å drepe. At de kommer fra en naturlig kilde, betyr slett ikke at de er harmløse for miljøet.“ … skriver The Risk Monger, David Zaruk.
Oppsummering
Økologisk landbruk er så arealkrevende at det trolig vil gi store konflikter og matmangel hvis all mat skulle dyrkes økologisk. I tillegg vill utstrakt nydyrking av arealer føre til reduksjon i artsmangfoldet fordi de vil ødelegge habitater.
Økologisk landbruk fører til økt forurensning av vassdrag på grunn av avrenning fra husdyrgjødsel
Økologiske landbruksprodukter har kortere holdbarhet enn produkter fra tradisjonelt landbruk og fører til økt matsvinn
Smaken på landbruksprodukter bestemmes mye mer av jordsmonn og lokalt klima enn av dyrkingsmåten
Økologisk landbruk bruker mange plantevernmidler med høyere toksisitet enn konvensjonelt landbruk. I tillegg er den biologiske effekten av disse giftstoffene dårligere testet, uten at dette blir målt for denne produktgruppen
Mengden av syntetiske pesticider i mat fra tradisjonelt landbruk er ubetydelig sammenlignet med mengden av naturlige pesticider (plantevernmidler) som plantene selv produserer.
*** *** ***
«Det er enklere å narre folk enn å overbevise dem om at de har blitt narret» … i følge folkloren blir sitatet tillagt Samuel Langhorne Clemens, også kjent som Mark Twain.
Matforsker: – Økologisk mat er utrolig risikofylt, Nettavisen, 2013 her.
Nervegift som dreper bier og fisk er tillatt i økologisk landbruk, NRK 2016, her
Bjørn Lomborg sitt innlegg «Økologisk mat er ikke bærekraftig» i Aftenposten 2016, her.
«Stop buying organic food if you really want to save the planet», fra November 2016 her.
«If we only ate organic it would be an environmental disaster» av Michael Le Page, fra New Scientist av 14. nov. 2017, her
Comparative analysis of environmental impacts of agricultural production systems, agricultural input efficiency, and food choice» Michael Clark1 and David Tilman, her,
Bruce N. Ames «Dietary pesticides (99.99% all natural)*» finner du her
The Risk-Monger’s Dirty Dozen – 12 highly toxic pesticides approved for use in organic farming, her
Se for eksempel Matforskundersøkelsen i 2018, 
