DEN LANGE KLIMAHISTORIEN DEL 1 – FRA 2,4 MRD TIL 570 MILL. ÅR TILBAKE

Ved vårjamdøgn 2023 kom FNs klimapanel (IPCC) med enda en vurdering – en «Assessment Report» – av hvordan menneskets utslipp av CO2 nå påvirker klimaet vårt. I nyhetssendinger på NRK radio slo selvsagt rikskringkasteren alarmismen stort opp, men i store deler av pressen utenfor Main Stream Media blir denne rapporten møtt med forakt og spott. Avisen The Daily Caller omtaler rapporten slik: » Den nyeste FN Klimarapport er en woke brann i en avfallskontainer maskert som vitenskap». The Daily Telegraph er ikke så mye mer vennlig i omtalen akkurat. De sier: (den nye) «FNs ‘vitenskapelige’ klimarapport er ikke stort annet enn konfektert hysteri».  Mens Fox News siterer utallige meldinger fra lesere på Twitter og journalisten Kimberly Morlin skriver «HVER ENESTE forutsigelse KlimaKulten har kommet med har vært feil. Hver. Eneste. En. Disse menneskene trenger å bli skrudd av. Alt de gjør er å SKADE verden».

I en serie på 6 artikler tar jeg for meg den virkelig lange klimahistorien, slik geologer presenterer denne.
Artiklene er skrevet med en progresjon i argumentene, så jeg anbefaler sterkt at dere følger kronologien starter med «Artikkel 0 – Innledning» 

Serien med artikler er:

DEN LANGE KLIMAHISTORIEN

I fortsettelsen tar jeg for meg den lange klimahistorien fra en begynnelse for 2,4 milliarder år tilbake og går sprangvis gå fram mot vår egen tid i løpet av denne serien med innlegg. – Men først noen nødvendige definisjoner:

Lagdelingen av atmosfæren

I denne serien av artikler blir jeg å bruke de begrepene som er skrevet med store bokstaver på tegningen nedenfor over lagdelingen av atmosfæren vår. Ta derfor en ekstra god kikk på tegningen.

  • Troposfæren er den nederste delen av atmosfæren der nesten alt levende befinner seg. Mange andre kilder sier Troposfæren strekker seg opp fra havnivå og opp til 10 kilometers høyde. Det er en tilnærming: Over Ekvator buler den ut til ca 18 km, mens grensen mot Stratosfæren faller sammen til ca 8-10 km høyde over polene.
  • Stratosfæren er det laget i atmosfæren som ligger over Troposfæren. Stratosfæren går fra ca 10 kilometers høyde og opp til 50-60 kilometer.
  • I den øvre delen av Stratosfæren ligger Ozonlaget; et tynt sjikt der Ozon, O3, er utbredt.
  • Mesosfæren er den delen av atmosfæren som ligger mellom Stratosfæren og Termosfæren; da snakker vi altså om laget mellom ca 50 og 98 km oppe. Her oppe er trykket bare 1/10.000 – 1/1.000.000 av det vi har på bunnen av Troposfæren. Selv om temperaturen øker igjen i dette sjiktet, er det altså en svært tynn gass.
  • Termosfæren er laget over Mesosfæren igjen. Det er i dette sjiktet vi finner mest Nordlys, og der vi finne de lagene som reflekterer radiobølger (D, E, F1 og F2-lagene). Et annet ord på dette sjiktet er ionosfæren. – Nordlys kan forresten dannes så høyt som i 4-500 km høyde.
Figur 3 De ulike lagene i Jordas atmosfære.

Temperaturen siste 2,4 milliarder år

La oss ta det lengste spranget bakover i tid med en illustrasjon over temperatur fra 2,4 milliarder år og fram mot vår egen tid.

Du undrer deg kanskje hvordan kan folk vite hva temperaturen var for så lenge siden? Vel, det kan de jo egentlig ikke da. Grafen bygger på estimater ut fra flere forhold. En av dem er gjort ut fra hvilke fossiler geologene finner eller ikke finner for hver periode og hvor de finner fossilene, både geografisk og plasseringen i lagdelingen. Mange av disse fossilene har etterkommere i dag, dermed kan de si en god del om temperaturene som fantes da de fossile slektningene levde ut fra hvilke klimatiske forhold disse beslektede artene foretrekker.

En annen indikator er fossiler av dyr, pollen, forsteinet løv (stomata) og mikroskopiske dyr, men også hvilke jordarter som finnes i de forskjellige lagene. For eksempel vitner lag av løss-masser om istider, da støv ble blåst bort av vinden og samlet seg i enorme dyner av svært finkornet støv – løss.

Det er på denne bakgrunnen at geologisk vitenskap slår fast at Jorda har hatt 4-5 geologiske istider i løpet av de siste 2,4 milliarder årene.

Figur 4 Istider under de siste 2,4 milliarder årene (c) geology.utah.gov

Geologiske istider

Geologisk istid er perioder der det er iskapper på begge de geografiske polene. En finner spor etter 4-5 slike geologiske istider de siste 2,4 milliarder årene:

  1. 2.400 millioner år siden
  2. 2.100 – 850 millioner år siden
  3.    460-430 millioner år siden
  4.    350-260 millioner år siden
  5.    De siste 3 millioner årene

Vi lever med andre ord i en av de ganske sjeldne Geologiske Istidene!

(Målestokken ovenfor er angitt i Fahrenheit, men du kan selv regne om fra Fahrenheit til Celsius via denne kalkulatoren.)

Grafen viser at ca 80 % av de siste 630 millioner årene har vært varmere, til dels MYE varmere, enn hva det er i vår tid!

Du kan alltids spørre «hvorfor ble det gradvis så kaldt at jorda til slutt gikk inn i geologisk istid»? Det finnes flere teorier om det. Noen snakker om at istidene oppstod fordi mekanikken i Solsystemet ble forstyrret av at en ny planet ble fanget inn fra verdensrommet. Andre sier at istidene skyldes spesielle elektriske forhold i vår egen galakse, at:

  • Periodene med oppvarming skyldes økt tilstrømming (flow) av elektromagnetisk energi som Solsystemet møter i banen rundt sentrum av Melkeveien (Omløpstiden Solsystemet har rundt sentret av galaksen vår er på ca 200 millioner år.)
  • Periodene med avkjøling skyldes perioder med ekstremt lav tilførsel av elektromagnetisk energi, på grunn av den fallende energien som Solsystemet møter underveis i omløpet.
  • Andre igjen sier de geologiske istidene kommer som resultat av mange, nærliggende supernova-eksplosjoner

Personlig har jeg stor sans for kulepunkt 3 – det om mange, nærliggende supernova-eksplosjoner – fordi dette vil påvirke graden av skydekke og dermed temperaturen på Jorda.

Artikkelen til Koen von Vogel – «An Integrated Physical Model…» (se senere) – gir en beskrivelse av hvordan elektromagnetisk energi kan varme opp den Ytre Kjernen (Outer Core) og at overskudds-varmen deretter går gjennom Mantelen og ut til Jordskorpen.

Men etter min personlige vurdering finnes det ingen opplagte «sannheter» på dette feltet, selv om jeg er rimelig sikker på er at de sykliske endringene ved egenskapene til Jordbanen som Mulutin Milancovich beskriver (se senere) ikke er årsaken til at det oppstår istider, selv om de muligens kan påvirke «vanlige» geografiske istider når de geologiske istidene først har kommet på plass.

NEW STUDY LINKS SUPERNOVAE, COSMIC RAYS, CLIMATE CHANGE, AND EVOLUTIONARY LEAPS

Temperaturen i geologiske tider

Geologiske data sier at global middeltemperatur i har variert mellom +23,5 °C og +10 °C de siste 2,4 milliarder årene. Selv om skalaen mangler på grafen under her, kan en tydelig se variasjoner i temperatur. Legg merke til de konstante svingningene i temperatur på lang tidsskala og at CO2 (lilla kurve) ofte er i motfase til temperaturen!

Temperatur, CO2 og trendlinje for begge

Men også på de korteste tidsskalaene varierer temperaturen konstant, til alle tider, på alle steder!

Mine hverdagslige temperaturer

Et par scener fra hverdagen:

Joda, jeg innrømmer at jeg er sær. Jeg har et termometer på hver av ytterveggene på huset mitt. To av dem er plassert rett på veggen like ved et vindu mens de andre to står henholdsvis ca 1,5 – 3 meter fra ytterveggene. Det er svært sjelden at disse viser samme temperatur. Det ene termometeret er som sagt plassert 3 meter fra huset, en 6-7 meter fra en bekk. En skulle tro at dette viste lavest temperatur, men det er ikke alltid tilfelle; det er det termometeret som står plassert på verandarekkverket på motsatt vegg som gjør.

– Hva er da den lokale temperaturen der jeg bor?

Et annet scenario:

Jeg kjørte ca 30 km mellom bo- og arbeidsstedet mitt morgen og ettermiddag i en mannsalder. Langs denne kystveien la jeg ofte merke temperaturen. Nesten alltid var det to områder som var kaldere enn andre partier. Samtidig var det et par partier som nesten alltid skilte seg ut andre veien. Noe av det mest ekstreme jeg opplevde var en temperaturforskjell på hele 9 grader Celsius på disse 30 kilometerne. – Med slike variasjoner, hva var da den egentlige temperaturen i atmosfæren i regionen?

Poenget med disse scenarioene er at de illustrerer det egentlige problemet med hele begrepet «global middeltemperatur». Hvordan er termometrene plassert i forhold til yttervegger på husene – nært vindu eller andre varmekilder? Hvordan er de aktuelle målerne fordelt geografisk og hvordan skal en finne gjennomsnittet?

Jorda har ingen foretrukket temperatur

Nei, Jorda har ingen foretrukket temperatur: Den har en intervall som temperaturen varierer innenfor. Tempen er mest stabil over Ekvator og geologien sier at selv under «geografiske istider», der det er iskapper på de nordlige kontinentene, er temperaturen ved Ekvator faktisk tilnærmet lik den du finner der i dag.

I dag er den beregnede globale gjennomsnittstemperaturen på ca +15,5 °C. Ja, jeg skrev ‘beregnet’, for det er nemlig ikke mulig å måle global temperatur fra bakkenivå. Med mindre du måler denne fra verdensrommet, er denne mye omtalte «temperaturen» alltid en beregnet verdi, der en bruker ulike ‘vekter’ for de forskjellige klimasonene.

En MÅ bruke vekting, fordi både polare og ekvatoriale strøk vil forskyve ‘global temperatur’ uforholdsmessig mye. Men det er ikke alltid enighet om hvordan denne vektingen skal gjøres, noe som faktisk fører til ulike mål på for dagens «Global middeltemperatur» alt etter hvilke tillempinger og metoder en velger.

Figur 5 Rekonstruksjoner av de regionale temperaturene er her vist i utsnitt på 30°.

Neoglacial betyr at nye isbreer vokser fram; her forstått som den gradvise starten på neste istid!
Rekonstruksjoner av de regionale temperaturene for de siste 10.000 årene er vist i utsnitt på 30° på grafen ovenfor. Her representerer den lyseblå kurven Antarktis (60°S til 90°S), den grå kurven Den Sørlige halvkule (fra 30°S til 60°S), den sennepsgule linjen representerer tropene (30°N til 30°S), den tykke svarte linjen representerer Den Nordlige Halvkule (90°N til 30°N) og den grønne linjen representerer Arktisk (området 90°N til 60°N).
På grafen ser en tydelig Holocenes klimaoptimum (varmeperiode), overgangen til Midtre Holocene (Mid-Holocene Transition MHT) for 6.000-5.000 år siden, og den Neoglaciale perioden som startet for 5.000 år siden. Kilder: (May, 2018, Chapter 4) og her.

En ser veldig tydelig av grafen at begrepet Gjennomsnittlig Global Overflate-Temperatur (GGOT) er et nesten meningsløst tall, fordi Gjennomsnittlig Global Overflate-Temperatur skjuler veldig mange viktige detaljer.
Som kjent står rotasjonsaksen til Jorda på skrå i forhold til den banen Jorda følger rundt Sola: På grunn av sykliske endringer i eksentrisiteten i Jordbanen og helningen på rotasjonsaksen, vil en se at temperaturene på Den Sørlige Halvkulen (tynn svart linje) og i Antarktis (lys blå) ofte vil bevege seg i motsatt retning av temperaturen på Den Nordlige Halvkule over lange tidsrom.

Måleserier og plassering av termometre

Her ligger det et annet poeng, nemlig at hvis den ikke måles fra verdensrommet vil Gjennomsnittlig Global Overflate-Temperatur avhenge sterkt av geografien til der temperaturmålerne er plassert og hvilke lokale omgivelser de står i.

Til tross for at 71 % av overflaten på Jorda er hav, er faktisk de aller fleste temperaturmålerne plassert på landjorda på Den nordlige halvkule. De står til og med i omgivelser som er lett tilgjengelig for avlesning, ofte i, eller i nærheten av urbane strøk. Som vi skal se senere, er det få kontinenter på Den sørlige halvkulen, bortsett fra Antarktis.

Tendensen til å plassere termometrene lett tilgjengelig har ført til at mange av termometrene står på steder der det har vokst opp tettsteder eller byer i løpet av måleperioden. De de faktisk da har målt, er framveksten av Urbane Varmeøyer. I tillegg ble antallet «landlige termometre» betydelig redusert ved overgangen til dataalderen og de dataene en tidligere fikk derfra er nå erstattet av estimater / anslag for gjennomsnitts-temperatur.

En annen feilkilde er endringer i teknologi.

En og samme måleserie kan inneholde data fra manuelle målinger, kanskje utført 2-6 ganger i døgnet med en litt tvilsom nøyaktighet, sammen med digitale samplinger med en frekvens på 2-5 minutter og ekstrem nøyaktighet. Likevel blir slike manuelle og digitale serier koblet sammen og resultatet presentert som «sannheter».

Kommentar 15. april -23

Anthony Watts kommenterer dette slik:

«However, the COOP network has several serious problems for use in detecting climate change on a national and global scale. The U.S. temperature readings made by volunteer COOP [Cooperative Observer Program] observers are rounded to the nearest whole degree Fahrenheit when recording the data on a paper form called a B-91. When comparing such coarsely recorded nearest whole degree temperature data to the claims of global warming, which are said to be about 1.8°F (1.0°C) since the late 1800s, the obvious questions of accuracy and precision of the COOP temperature data arise.»

Why We Need An Independent Global Climate Temperature Database

Måleseriene for havområdene er særdeles usikre. De ca 3.000 Argos-bøyene som ble sluppet ut i verdenshavene først på 2000-tallet, gir jo en viss pekepinn på global havtemperatur, men det er veldig vanskelig å få fram lange trender ved koble Argos-målingene sammen med målinger f. eks. utført i seilskutetida. Fra seilskutene hentet de opp overflatevann i ei bøtte som hadde stått i solskinnet på dekk i x antall timer før målingen.
Den samme innvendingen gjelder også fra motoriserte tider, der en finner eksempler på at termometrene var plassert på selve skipet; de kunne stå enten nær inntaket for kjølevann eller enda verre, i nærheten av utløpet for kjølevannet fra motoren.

Hvordan er det mulig å få fram trender for havtemperatur når data fra så usikre målemetoder kobles sammen med ditto fra Argos-prosjektet??

Stiger alltid CO2-nivået FØR temperaturen?

IPCC hevder at CO2–nivået stiger først, deretter stiger temperaturen og motsatt, at CO2-nivået faller først, deretter faller temperaturen:

Her er en rekonstruksjon av globale gjennomsnittstemperaturer og CO2-nivåer de siste 600 mill. år OG en stor utfordring til hver og en av dere:

Se på denne (geologiske) grafen her og spør deg selv: I hvilke tidsrom steg og sank temperaturen som følge av endret CO2 de siste 600 mill. årene?

600 million years of Temperature and Carbon Dioxide

Min påstand er ganske enkelt at i de siste 600 millioner årene har temperaturen steget og falt, helt uavhengig av CO2-nivået og oftest i motfase til CO2.

90 % av CO2 er fjernet fra atmosfæren på 150 mill. År

(Nadir er det diametrale motsatte punktet av zenit.)
I løpet av de siste 150 mill. årene har geologiske prosesser fjernet 90 % av CO2-et fra atmosfæren – har ‘pløyd det ned’ i kritt- og kalkstein på havbunnen. CO2-nivå har altså falt fra 2.900 ppm for 150 mill. år siden og ned til 182-192 ppm under nadir-punktet under de siste istidene. Samtidig har temperaturen steget eller falt.
2.900 ppm CO2 er 15,9 ganger det laveste CO2-nivået under siste istid!

MEN i løpet av de siste150 mill. årene ble de fleste av dagens planter dannet i en atmosfære med opp mot 2.900 ppm CO2. Derfor er dagens 418 ppm CO2 for lavt for optimal plantevekst. Bare spør hvilken som helst gartner; de setter jo til 1.000-2.000 ppm CO2 i drivhusene sine for å få optimal plantevekst!

Ved nadirpunktet under siste istid, under var CO2-nivået bare 32 ppm unna total artsutryddelse.
Alt av planter dør nemlig hvis CO2 faller under 150 ppm. Og hvis plantelivet dør ut, dør også dyrelivet!

Ad CO2-fangst:

«Å fjerne CO2 fra atmosfæren vil redusere helsen til alle skoger og all vegetasjon, noe som igjen vil ramme ytelsen til avlinger, fjerne mat fra bordene til verdens sultende og kreve økt bruk av kjemisk gjødsel, som er laget av naturgass.»

… sier senator Malcolm Roberts, Australia.

For meg er det veldig problematisk at det knapt er en eneste geolog med i ekspertpanelet til IPCC. –Deres såkalte «Asessment Reports» ville ha sett ganske annerledes ut med perspektivet og ekspertisen geologene representerer!

I løpet av 150 mill. år har geologiske prosesser ‘pløyd ned’ 90 % av CO2 i atmosfæren
… i kritt og kalkstein, Slik som her ved Dover, England.
… eller som marmor, som jo er kalkstein som har gjennomgått metamorfose.

6 I løpet av 150 mill. år har geologiske prosesser ‘pløyd ned’ 90 % av CO2 i atmosfæren
… i kritt og kalkstein, Slik som her ved Dover, England.
… eller som marmor, som jo er kalkstein som har gjennomgått metamorfose.

I grell kontrast til dommedagsscenarioene fra IPCC står alle de klimaforskerne som hevder at det ikke finnes noen som helst nødssituasjon for klimaet. Lenken nedenfor viser til at det nylig er 1.500 fremtredende forskere som har skrevet under på dette nye oppropet. – Tidligere skrev over 32.000 klimaforskere under på et tilsvarende opprop; ca 1/3 av dem hadde doktorgrad i relevante vitenskaper.

There is NO Climate Emergency

1500 Scientists Say ‘There Is No Climate Emergency

Husk at en datamodell ALDRI er virkeligheten selv! En datamodell er alltid et uttrykk for enten den kunnskapen modellørene hadde da de laget den, eller den ‘virkeligheten’ de ønsker å framstille.

Oppdag mer fra Egils blogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese