Den Lille Istida og Svartedauen, del 1

I følge fysiske målinger og modellen til professor Valentina Zharkova & co. er vi på vei inn i en ny periode med global avkjøling: Temperaturen har ikke steget siden 1999 og det har faktisk vært avkjøling siste 3 årene (professor Richard Lindzen sier de 11 siste årene). Dette har gjort at jeg har fattet interesse for hvordan tidligere perioder med avkjøling artet seg.

Jeg har fordypet meg i to perioder, nemlig den som kom på slutten av Romertiden årene 450-750 (det vil si Den Mørke Middelalderen) og på Den Lille Istiden årene 1280-1850; Wolfminimum. I begge periodene kom uhyggelige pestepidemier som kulminasjon på en serie naturkatastrofer. – I noen distrikter i Norge i 1330-årene så myndighetene seg nødt til å redusere skatten til 12 % av det den var bare 60 år tidligere på grunn av de mange som hadde omkommet FØR Svartedauen kom til landet i 1349.

Her er første del i en liten serie bloggposter om Svartedauen. Jeg har nemlig innsett at standardfortellingen om at pesten skulle skyldtes såkalt vektorbåren epidemi; altså at sykdomsbærende lopper brukte rotter som vert og spredte pesten i det de byttet vert fra rotter til mennesker, langt fra er hele historien om Svartedauen.

Katastrofene i Den Lille Istida

Den Lille Istida var en dyster epoke i verdenshistorien. Det var da Svartedauen herjet Eurasia (1336 – 1357) og trolig verden bortenfor. Men mange med meg har vært uvitende om at det i tillegg var en hel rekke dramatiske hendelser i perioden 1280-1355, slik som jordskjelv, kraftige vulkanutbrudd og utallige atmosfæriske og astronomiske forstyrrelser. Derfor er Den Lille Istida – og kanskje særlig perioden som kalles Wolfminimum – en interessant æra for oss som er opptatt av vekselvirkningen mellom Jorda og verdensrommet. Min påstand er at denne perioden kan si oss mye nå ved starten på et nytt Grand Solar Minimum!

En gravering fra 1400-tallet av Svartedauen, som beskriver ekstreme lynnedslag?
Eller ild fra himmelen som ødelegger en hel landsby?
Eller et offer for pesten med byller og flekker over hele kroppen?
(c) History Today, http://www.historytoday.com

Da Svartedauen kom til Eurasia fra Kina i 1348, var den bare en kulminasjonen av en kjede med katastrofale hendelser, det viser arkeologiske og historiske studier. Klimaet hadde langsomt blitt kjøligere allerede fra 1150, men de alvorligste hendelsene kom fra ca 1280 og framover da avkjølingene startet for alvor. Det var hendelser som førte til epidemier, hungersnød, krig og sosial uro. Slik hadde det seg at da pesten kom til Eurasia i 1348, hadde allerede minst 35 % av befolkningen omkommet. Det var en god del større prosentdel enn for alle som omkom i løpet av Andre verdenskrig! – Naturkatastrofene, krigene og Svartedauen tilsammen gjorde at minst 60 % og sannsynlig mer enn 70 % av befolkningen i Eurasia omkom i løpet av et tidsrom på litt over 35 år, i følge Sacha Dobler i «Black Death and Abrupt Earth Changes in the 14th Century», her.

Skriftlige fortellinger fra tiårene etter 1280 vitner både om relativt normale år, men også om mangt et år med både sen vår og tidlig høst med frost og snø, vekselvis tørkesomre eller regnsomre, hagl, snø og frost midt på sommeren, gresshoppesvermer, store flommer, uvanlig kraftige vulkanutbrudd og jordskjelv, giftige gasser fra jorda, «ild i atmosfæren», kometer og meteorer på himmelen. Alt dette førte til hungersnød, krig og epidemier.
I vår tid er det funnet arkeologiske og geologiske bekreftelser på at de naturkatastrofene disse historiene skriver om, faktisk fant sted.

Hendelsene på 1300-tallet skulle prege Eurasia i flere århundrer. Noen hevder at antallet innbyggere tok seg opp igjen i løpet av 1-200 år, andre sier at befolkningen ble så redusert av de dramatiske hendelsene på 1300-tallet at dét var bakgrunnen til at ikke mer enn 1/3 av befolkningen døde under den kaldeste tida av Den Lille Istida, under Maunder-minimum (1640-1715); Geoffrey Parker, her er en av dem.

I følge G. Parker hadde folketallet økt en del igjen fra katastrofeårene på 1300.tallet og fram til 1600-tallet, men befolkningen var fortsatt liten da Maunder-minimum kom. Han sier det skulle faktisk drøye til midten av 1800-tallet før folketallet i Eurasia kom seg opp på samme nivået som mot slutten av Middelalder-optimum (900 – 1280).
– Når folketallet endelig økte i vårt eget land fra år 1801 og framover, var det delvis takket være at Den Industrielle Revolusjonen hadde kommet til Norge og delvis på grunn av fraværet av store epidemier. Folketallet økte for alvor da vi fikk et varmere værlag fra 1850, så mye at det ble for trangt i lille Norge og at det utvandret ca 800.000 til USA over en periode på 80 år.

Var det tilfeldig at både naturkatastrofene og Svartedauen kom rett etter hverandre ved starten av Den Lille Istida, eller var det en sammenheng mellom dem? Det vil jeg kommer nærmere tilbake til i en senere post.

? ? ?

Når var egentlig Den Lille Istida?

Akkurat når Den Lille Istida skjedde vil du kunne finne minst seks oppfatninger om. I følge en artikkel av realisten og forfatteren Marcia Wendorf varte Den Lille Istida fra ca år 1300 til 1850; det samme sier artikkelen i Encyclopædia Brittanica, her. Personlig mener jeg det er mest korrekt å si at Den Lille Istida startet med klimaforverringen som kom rett etter etter Middelalderoptimum, kanskje så tidlig som fra 1150, eller i alle fall fra 1280 og at den varte til 1850 eller 1870.

Forverringen i klima hang sammen med aktiviteten på Sola

Grafen under her viser at avkjølingene og varmeperiodene skyldtes endringer i aktiviteten på Sola, noe en ser via «Karbondatering» via isotopen 14C. Alle de fire store periodene med avkjøling de siste 1000 årene kommer fram der. Fra venstre mot høyre har vi Oortminimum før Middelalderoptimum, deretter Wolfminimum og Spörerminimum, som alle var trinnvise sprang avbrutt av varmere perioder ned mot det som ble epoken med den laveste temperaturen i Den Lille Istiden (og faktisk siste 8.000 år), nemlig det 70 år lange Maunderminimum.

Solar activity events recorded in radiocarbon. Present period is on right. Values since 1900 not shown.
Leland McInnes at the English language Wikipedia
Changes in the 14C record, which are primarily (but not exclusively) caused by changes in solar activity. Note that «before present» is used in the context of radiocarbon dating, where the «present» has been fixed at 1950.

OBS. Karbon14-datering brukes ofte for å datere organisk materiale, men metoden kritiseres blant annet for at den ikke tar godt nok hensyn til variasjoner i vekstsesonger, forhold som vind, nedbør eller tørke, antall soltimer og temperatur. En kan altså ikke si at endringene som C14-målingene viser er det samme som endringene i temperatur i dette tidsrommet. Karbondateringen kan heller ikke vise nøyaktige kalenderår. Likevel bekreftes de store trekkene i bildet ovenfor av andre temperatur-proxier (=»erstatninger for direkte temperaturmålinger»), bortsett fra at stigningen på den bratte kurven opp mot 1900 trolig er overdrevet.

Varierende kvalitet på Internet!

Forresten: Om du søker på Internett etter gode illustrasjoner om temperaturvariasjonene i Den Lille Istida, skal du virkelig være kritisk til det du finner, for det er mye politisert «forskning» som blir sitert. For eksempel ligger Michael Mann sin beryktede graf «The Hockey Stick» der på lik linje med seriøse illustrasjoner.
«The Hockey Stick» var fabrikert på grunnlag av årringer fra pinlig nøye utvalgte trær slik at den skulle vise en nesten flat temperaturkurve før den moderne oppvarmingen kom – grafen fikk utnavnet sitt fordi grafen ligner ei hockeykølle. – Allerede i 2003 ble grafen avslørt som juks av statistikeren Ross McKitrick her, men likevel valgte IPCC (FNs Klimapanel) å ta den med i i sin Assessment Report av 2007. Dét ble sterkt kritisert av mange forskere utenfor FN-miljøet, blant annet av professor i geografi Timothy F. («Tim») Ball; se for eksempel her og her. – Tim Balls versjon er den som er korrekt i forhold til alle andre temperaturproxier!

Battle of the graphs
Michael Mann, who chose to file what many consider to be a cynical SLAPP (Strategic Lawsuit Against Public Participation) libel suit in the British Columbia Supreme Court, Vancouver six long years ago, has astonished legal experts by refusing to comply with the court direction to hand over all his disputed graph’s data. Mann’s iconic hockey stick has been relied upon by the UN’s IPCC and western governments as crucial evidence for the science of ‘man-made global warming.
(c): Principa Scientific International, John O’Sullivan

?  ?  ?

Da Romeroptimum sluttet

Det Romerske Klimaoptimumet varte i ca 700 år, fra 250 f. Kr. til 450 e. Kr. – se varmetoppen før Middelalderoptimum i grafen ovenfor.
I nedgangstiden etter Romeroptimum, altså mellom år 450 – 900 kom flere kalde perioder; en nedgangstid som også er kalt Den Mørke Middelalder. Sammen med Den Mørke Middelalder startet også Den Nyere Folkevandringstida der blant annet Mongolene ekspanderte vestover, fra år 400 til 550/600 e. Kr., her. Den Mørke Middelalderen gikk  over i Middelalderoptimum etter ca 300 år, altså fra ca 900 til ca 1280, her.

Nedgangen fra Det Romerske Klimaoptimum var preget av en markert avkjøling og et svært ustabilt klima, her. Fra ca år 530 e. Kr. og framover inntraff lignende naturkatastrofer som det verden senere skulle opplevde ved overgangen mellom Middelalderoptimum og Den Lille Istid, Fra 530 e. Kr var det en utvikling som kulminerte med en uvanlig streng kulde. I årene 536- 539 e. Kr. ble det ikke sommer på 4 år.
Snorre Sturlason skriver om Fimbulvinteren i Heimskringla, om den dramatiske, årelange vinteren som skulle innlede Ragnarok. I dag er forskerne enige om at den legenden stammer fra disse årene. – Til vanlig siterer jeg ikke Forskning.no, men akkurat denne artikkelen er god, her!
Og akkurat som i Den Lille Istid kom det også pest i Romertidens klimaforverring. – Den kom i løpet av Keiser Justitian sin regjeringstid.

Den Justinianske Pesten (542-750)

Den Justinianske Pesten var en tidlig utgave av Svartedauen. Johan Horgen skriver på nettleksikonet Ancient History Encyclopedia, her:

«Under keiser Justitian sin regjeringstid (527-565) skjedde et av de verste utbruddene av Pesten og krevde livene til millioner av mennesker. Pesten kom til Konstantinopel i 542 e. Kr., nesten et år etter at sykdommen først kom til syne i de ytre provinsene av imperiet. Utbruddet fortsatte å feie gjennom Middelhavslandene i enda 225 år til og forsvant endelig i år 750 e. Kr.».
(min oversettelse.)

Historikere flest mener Den Justinianske Pesten oppstod i Egypt og at utbruddene skyldtes bakterien Yersinia Pestis, spredt via lopper som hadde rotter som verter. I dag er ikke lenger denne framstillingen av hendelseforløpet selvsagt.

«I følge historikeren Colin Barras dokumenterte Procopius de klimaforandringene som fant sted i den sørlige delen av Italia i denne perioden: Uvanlige hendelser med snø og frost midt på sommeren, temperaturer lavere enn gjennomsnittet og svinnende solskinn. Så fulgte en tiår-lang kuldebølge, etterfulgt av sosial uro, krig og det første dokumenterte utbruddet av pesten. Det kjølige været med temperaturer under normalen fikk konsekvenser for avlingene og førte til matmangel, noe som igjen førte til en strøm av mennesker gjennom landskapet.

I følge med de motvillige migrantene kom pestinfiserte, loppebefengte rotter. Kalde og trøtte mennesker på vandring og med sykdommer midt i krigshandlinger, og i tillegg en økt populasjon av rotter som bar med seg en svært smittsom sykdom, var perfekte forutsetninger for en epidemi. Og for en epidemi det skulle bli, oppkalt etter keiseren av Bysants, Justinian (482-565 e. Kr., keiser 527-565 e. Kr). Den Justinianske Pesten fikk konsekvenser for nesten halve befolkningen i Europa.» (min oversettelse)

I dag heller vitenskapen mot at kanskje den første smitten skjedde via lopper som levde på infiserte rotter, men at når et menneske først var blitt smittet, er det mye mer sannsynlig at smitten enten skjedde via lus fra menneske til menneske eller via dråpesmitte. Se «Ancient Yersinia pestis genomes from across Western Europe reveal early diversification during the First Pandemic (541–750)», her

?  ?  ?

Middelalder-optimum

Perioden 900-1270 hadde vært en tid med blomstrende kultur, særlig for Nord-Europa. Det førte blant annet til at folketallet i mange land nådde nivåer som var ukjent i århundrene før. F. eks.  vokste folketallet til det tre-dobbelte i England mellom år 1086 og 1270. – Gode tider! Årsaken var i all hovedsak et varmere, stabilt vær på grunn av økt og noenlunde jamn utstråling fra Sola.

I Norge merket de også de gode årene godt: Folketallet økte til ca 400.000, og en kunne dyrke korn mange hundre kilometer lenger nord enn det som var mulig ved begynnelsen av vikingtiden. For eksempel forteller Kongespeilet om korndyrking på Helgeland i Nordland på midten av 1200-tallet. 3) – Under Middelalder Optimum bosatte også vikingene seg på Grønland. Eirik Raude bodde flere år i Nord-Amerika ved New Foundland, her.

Varmeperioder i Holocene

Middelalderoptimum var langt fra den eneste perioden med et optimalt, varmt vær i vår egen mellomistid; kalt Holocene. Av øvrige varmeperioder  kan nevnes Holoceneoptimum, Det Minoiske optimum og Romeroptimum. – Bare den siste av disse varmeperiodene er navngitt i grafen under. Tallene referer til til perioder med hendelser som på mange måte tilsvarer det som fant sted i Wolfminimum; altså i den første nedkjølingsfasen av Den lille Istiden.

3400 years of Data from Greenland Ice Core

Legg merke til at alle varmeperiodene har betydd perioder med rik kulturell og samfunnsmessig blomstring, og at alle periodene med avkjøling har ført med seg generelle nedgangstider, hungersnød, epidemier, folkevandring, krig og andre katastrofer.

Heller ikke gullalderen Middelalderoptimum varte evig; Jorda har sett lignende fenomener tidligere, for eksempel under Romertida, da en lang, varm periode med stabilt vær ble avløst av nedkjøling og tilsvarende katastrofer som ved starten av Den Lille Istid.

Den Lille Istida

Men tilbake til Den Lille Istida:
De tre til fire århundrene før Maunder Minimum (1640-1710) ble en turbulent periode klimatisk sett, noe moderne forskning finner spor av globalt. Allerede mot slutten av 1200-tallet kom de første tegnene på overgangen til kjøligere tider i det både stormene og flommene ble kraftigere. Utviklingen fra Middelalder-optimum til Den Lille Istida kom sprangvis. Eller sagt på en annen måte:  Etter Wolf-minimum kom det en periode med noe mildere temperaturer før den neste fasen i avkjølingen, Spörer-Minimum, tok temperaturen enda et lite hakk lavere enn den var på det laveste punktet i Wolf-Minimum.

Epidemier og pandemier

I snart 50 år har alarmister fortalt oss at menneskeskapt global oppvarming vil gi pandemier som Malaria og Denguefeber. Uavhengige forskere protesterer mot dette og sier at en utbredt variant av Malaria, Plasmodium Vivax, spres best i temperert sone og ikke i tropisk sone, men det forutsetter at den mikroben som myggen sprer har tilgang til frist vann med svak nok strøm til at larvene ikke blir feid av gårde med vannmassene. Denguefeber er riktignok mest utbredt i tropene, men sykdommen forårsakes også av en variant som trives i temperert sone. Derfor er det flere som hevder at global nedkjøling kan være et større problem i forhold til vektorbåren smitte enn det en viss oppvarming er.

Svartedauen

Den Lille Istida bare hadde vært under utvikling i ca 69 år da Svartedauen kom til Norge i 1349. Pesten kom etter at temperaturen hadde falt i løpet av en periode på ca 65 år; på vei nedover mot Wolff-minimum.  – De lærde diskuterer forresten om Svartedauen var bare én type infeksjon eller om det var flere parallelle infeksjoner i tillegg til en rekke tilsynelatende uforklarlige hendelser, som jeg skriver mer om senere. Klassiske pestforskere hevder at pestbasillen Yersinia Pestis var hovedaktøren i den pesten som rammet, en bakterie som hos mennesker forårsaker henholdsvis  byllepest, lungepest eller septikemi («blodforgiftning»).

Yersinia Pestis, en syrebestandig, bakterie,

Store Norske Leksikon skriver:

Det antas nå at 60 prosent av Europas befolkning døde, det vil si 50 millioner av i alt 80 millioner. Totalt skal 75 millioner mennesker ha dødd som følge av sykdommen, her.

En artikkel i Tidsskrift for Den Norske legeforening 8. juni 2019 stiller spørsmålstegn ved om hvordan smitten i så fall ble overført og hevder at bestanden av rotter slett ikke kunne være stor nok i Norge til at epidemien kunne bre seg fra lopper på rotter til så mange mennesker, her.

Tapet av menneskeliv ved starten av Den Lille Istid i tall

Svartedauen oppstod i Kina i i 1343 og ble muligens spredt langs karavaneveiene vestover. Bare i Kina hadde pesten ført til anslagsvis 58 millioner døde, dvs ca 47 % – av et folketall på 123 millioner (Det antas at det levde ca 65 millioner kinesere etter pesten).
– Det oppgis ikke tall på hvor mange som hadde omkommet i naturkatastrofene før pestutbruddet i Kina.

I Europa hevdes det at 35 % d.v.s. 28 millioner av en befolkning på anslagsvis 80 millioner mennesker var døde i Europa allerede før pesten kom. – Det anslås at Svartedauen førte til at dette tallet steg til minst 48 millioner omkomne bare i Europa, men dette er trolig et for lavt anslag.

For å sette dette i perspektiv så førte Andre verdenskrig (1938-1945) til det største tapet av menneskeliv i moderne historie. Det anslås ca 60 millioner av en antatt befolkning på ca 2,3 milliarder verdensborgere anno 1940 ble drept. Antall omkomne under 2. Verdenskrig utgjorde ‘bare’ 3 % av verdensbefolkningen, altså mindre enn 1/10 av alle som hadde omkommet i naturkatastrofer, sult, epidemier og krig før Svartedauen kom i 1348-1849.

Når sluttet pestepidemiene?

Det har faktisk vært utbrudd av pest med irregulære mellomrom siden sykdommen dukket opp første gangen ca pr 541 e. Kr, Folkehelsinstituttet skriver:

«Fra 1350 og fram til siste epidemi i Marseille i 1720 kjenner man til ca. 70 større pestepidemier i Europa. I Skandinavia var det mindre pestepidemier hvert 15-20 år fram til siste epidemi i Skåne 1713. Siste norske epidemi var i 1654 hvor ca. 30% av Christianias befolkning døde.»

«Den moderne pesten«. Denne tredje store pandemi startet i Kina på 1860-tallet og nådde Hong Kong i 1894. Epidemien medførte ca 10 millioner dødsfall, hovedsakelig i India hvor den kom i 1896. Epidemien spredte seg i løpet av 10 år med rotter og skipstrafikk til store deler av verden bl.a. Russland/Sovjetunionen 1900-1927 og San Francisco 1900-04. Europa ble i liten grad rammet. En stor del av de nåværende endemiske områdene i Afrika og Amerika ble etablert i kjølvannet av denne siste pandemien.

Det siste kjente utbruddet av pest så langt skjedde i november 2018 da et mongolsk ektepar omkom etter at de hadde spist rått kjøtt av et murmeldyr. Alle som oppholdt seg i området ble satt i umiddelbar karantene og en klarte å hindre at pesten spredde seg, her.

?  ?  ?

I neste artikkel går jeg nærmere inn på de alternative forklaringene på Svartedauen.

Hva er en Solflekksyklus og hvorfor de betyr noe

Hva er solflekker?

Enkelt sagt er en solflekk en flekk på den lysende sol-overflata, altså områder på Sola som som er mørkere enn de kraftig lysende områdene rundt. 

Solflekkene ble offisielt oppdaget av den italienske fysikeren og astronomen Galileo Galilei i 1610. Sommeren 1612 observerte han Sola og tegnet av de flekkene han så omtrent på samme klokkeslettet flere dager på rad. Disse observasjonene ble publiserte i 1613. Inntil da hadde romerkirken hevdet at i likhet med Skaperverket ellers var Sola plettfri og da måtte selvfølgelig overflaten av den også være helt uten flekker. Beretninger fra blant annet gjetere, som hevdet at de hadde sett flekker på Sola når den skinte gjennom skyer eller tåke, avviste kirken som overtro. Oppdagelsen til Galilei var derfor ganske kontroversiell i sin samtid, men på den andre siden gjorde den at vi i dag har nesten kontinuerlige observasjoner av Sol-overflaten over et tidsrom på mer enn 410 år.

«In 1612 during the summer months, Galileo made a series of sunspot observations, which were published in Istoria e Dimostrazioni Intorno Alle Macchie Solari e Loro Accidenti Rome (History and Demonstrations Concerning Sunspots and their Properties, published 1613). Because these observations were made at appoximately the same time of day, the motion of the spots across the Sun can easily be seen. To illustrate this, thirty-six of Galileo’s sunspot drawings have been placed in sequence as «flip-book» type animation». – From The Galileo Project, «Galileo’s Sunspot Drawings» at http://galileo.rice.edu/sci/observations/sunspot_drawings.html

Her ligger flere animasjoner av 1613-tegningene til Galileo. Det at de er observert på nesten samme klokkeslett hver dag over flere dager, gjør at rotasjonen på Sola kommer tydelig fram når en ser dem spilt av i rekkefølge (bruk QuickTime!). – Legg merke til at rotasjonsaksen på Sola ligger på skrå i verdensrommet, sett fra Jorda.

Solflekker og to teorier om dem

Den synlige delen av soloverflata kalles Fotosfæren – navnet kommer at det latinske ordet for lys, ‘fos’, her. Denne overflaten har en temperatur på ca 5.800 grader Celsius. I følge Standardteorien om astronomi lyser Sola på grunn av at energien fra kjernefysiske reaksjoner i sentrum av Sola har kommet seg til sol-overflaten, fotosfæren, via ulike prosesser, der de stråles ut som små pakker av lys (fotoner), i alle bølgelengder, men sterkest i den gule delen av spekteret.

  • I følge Standardteorien for astronomi er årsaken til at Umbraen (mørkeste delen i solflekken) er så mørk, at flekken er 1200 grader C kjøligere enn området rundt solflekken. Dette forklares med at solflekkene har høy magnetisk aktivitet slik at den delen av soloverflata blir kjølt ned. Styrken på magnetfeltet kan enkelt måles både fra Jorda og fra verdensrommet. Husk at denne mørkheten til flekken er relativ; en solflekk lyser faktisk på 4.600 grader C og sett fra Jorda ville den lyse like sterkt som fullmånen; hvis det var fysisk mulig å flytte solflekken ut i verdensrommet.
    Penumbraen er det stripete området rundt Umbraen, som skal ha utseendet sitt fordi området påvirkes av magnetfeltet i solflekkene.

I følge teorien om Det Elektriske Univers (EU-teorien) er det elektro-magnetiske krefter og -reaksjoner som gjør at Sola lyser. Der hevdes det at den synlige soloverflata lyser på grunn av elektromagnetiske utladninger, som kan sammenlignes med en elektrisk sveise-bue.

  • EU-teorien sier at sentrum av solflekkene er mørke fordi det ikke er elektriske utladninger akkurat i det området på grunn av kraftige magnetfelt, dermed ser vi ned på den mørkere og kjøligere overflaten som ligger under de øvrige elektromagnetiske utladningene i fotosfæren.

Du finner utførlig informasjon om EU-teorien hos Thunderboltprosjektet her, men Tom Findlay sin «A beginner’s view of our Electric Universe» er kanskje et av de beste stedene å begynne. Den finnes både som bok og som pdf-dokument, som er her.

Sunspots
En solflekk med Umbra og Penumbra «lyser mørk» mot den lysende sol-overflaten (Fotosfæren). Solflekker kommer i mange fasonger og størrelser og opptrer oftest parvis. Den magnetiske polariteten (pluss eller minus) på flekken som ligger først i rotasjons-retningen til Sola, er med på å bestemme hvilken syklus den tilhører. Solflekker kan bli minst 15 ganger størrelsen på Jorda.
Picture from Enhanced Learning. Copyright ©1998-2018 Zoom School

Her er et bilde som satellitten SOHO tok i 2003 av en av de største solflekkene i moderne tid. Den nederste flekken er 15 ganger større enn Jorda!
En forklaring til bildeteksten: Uttrykket «aktive områder» brukes om større strukturer, altså flere solflekker og/eller porer og ‘fakler’ (spiculae).Active region 10486

MDI Sunspot size winner — Active region 10486 became the largest sunspot seen by SOHO, It unleashed a spectacular show on 28 October 2003. An X 17.2 flare, the second largest flare observed by SOHO and the third largest ever recorded, blasted off a strong high energy proton event and a fast-moving Coronal Mass Ejection. The spot occupied an area equal to about 15 Earths, a size not seen since 1989. It later fired off the largest X-ray flare recorded, on 4 November 2003.Så langt om selve solflekkene.

Hvorfor snakker så mange om solflekksykluser?

De er viktige fordi de påvirker en rekke klimatiske forhold på Jorda, slik som:

  • hvilken rute lavtrykk og høytrykk tar, særlig på den nordlige halvkulen
  • utbredelsen av lave skyer, noe som er viktig særlig fordi lave skyer i neste omgang påvirker global temperatur og nedbør
  • hyppigheten av vulkanutbrudd, særlig de kraftige utbruddene som spyr ut så mye aske støv og svovel at de kan påvirke været i mange år etter utbruddet
  • hyppigheten av jordskjelv
  • hyppigheten av lyn og torden
  • økt meteor- og meteoritt-aktivitet (meteor = stjerneskudd, meteoritt = stjerneskudd som er store nok til at de ikke brenner opp i atmosfæren, men faller ned på Jorda. Meteor-aktivitet inkluderer også større legemer som blir knust i atmosfæren pga kreftene som er involvert, eks. Tunguska-hendelsen i 1908, her, eller Chelyabinsk-meteoritten i 2013, her.)

Det er også flere indisier på at solflekksyklus har betydning for tornadoer og orkaner og lignende værsystemer fordi de påvirker elektro-magnetiske krefter i og utenfor atmosfæren på Jorda..

Om jeg har forlest meg på Science Fiction, sier du?
Nei, faktisk ikke: Det finnes en hel rekke beretninger om klima og naturkatastrofer i historisk tid som fortell er at disse fenomenene henger sammen. Det finnes også en hel rekke arkeologiske indisier, støttet av ulike målinger, som isborekjerner, karbon14-dateringer, havsedimenter og fossilt løvverk (stomata), som bygger opp under påstandene jeg kommer med. Forskere som støtter teorien om Det Elektriske Univers har gjenskapt mange av disse fenomenene i laboratoriene sine, fenomener som kan skaleres opp til kosmisk skala. – Jeg håper å komme tilbake til teorien om det Elektriske Univers ved en annen anledning.
I tillegg har det kommet observasjoner i løpet av de 5-10 siste årene fra amatørfotografer, astronauter og forskere som dokumenterer elektriske utladninger mellom ytre atmosfære/verdensrom knyttet til selve jordskjelvene, starten på vulkanutbruddene, nordlysutbrudd og til stormsentre.

På hvilken måte kan solflekksyklus påvirke alt dette?
Jeg skal svare på det spørsmålet når det gjelder skydannelse og vulkanutbrudd, men når det gjelder hvordan solflekksyklus påvirker rutene lavtrykkene tar, har jeg kommentert det flere ganger på denne siden i forbindelse med omtalen av Jetstrømmen.
Først må vi innom et diagram som er mye brukt for å illustrere solflekksyklusene.

Sommerfugldiagrammet

Antallet solflekker

Antallet solflekker er ikke konstant; det varierer over en syklus med et gjennomsnitt på 11,2 år. Sagt på en annen måte: Ved solflekkminimum er det få eller ingen flekker å se på soloverflaten. Så dukker det opp en ny flekk et sted på mellom 30 og 60 breddegrader nord eller sør for Sol-ekvator. Etterhvert som tida går kan en solflekk få selskap av en hel haug med flekker. Jo lenger ut i syklusen en kommer, jo nærmere Sol-ekvator dukker de opp. Når sola nærmer seg et nytt solflekkminimum blir det stadig færre flekker, og alle nye solflekker ligger da i området ved Sol-ekvator, helt til aktiviteten dør hen. – Solflekker vises forresten på Sola i bare ei begrenset tid, alt fra noen få dager, som ved starten og slutten av hver syklus, og opp til flere uker, som ved solflekkmaksimum.

Hvis en regner tida fra når den første flekken i et par har samme magnetiske polaritet (nord eller sørlig pol) igjen, varer en slik syklus egentlig 11,2 x 2 år i gjennomsnitt.
Husk at dette er et statistisk gjennomsnitt: For eksempel varte solflekksyklus nr 2 og 3 i henholdsvis 9.0 og 9,3 år (1766-1775 og 1775-1784), mens solflekksyklus nr 9 og 10 varte henholdsvis 12,4 og 11,3 år (1843-1822 og 1855-1867). – Det ligger an til at den solflekksyklusen vi starter på nå straks vil bli enda mye lengre. – Det skal bli interessant å se hvor lenge den blir å vare; det diskuteres …

Å tegne sommerfugldiagram

Hvis en begynner en serie observasjoner med å registrere hver solflekk ved starten av en ny syklus og plotter hver enkelt flekk inn i et diagram med breddegradene på Sola på den loddrette y-aksen og tida på den vannrette X-aksen gjennom hele syklusen, kommer det fram et interessant mønster, som ligner en sommerfugl. – Dessverre er det vanskelig å observere den delen av Sola som til enhver tid vender bort fra Jorda, så her må forskerne beregne et gjennomsnitt for «baksiden» ut fra når solflekkene går ut av syne på grunn av sol-rotasjonen på høyre siden og kommer til syne på venstre siden av soloverflaten.

Astronomen Edward Walter Maunder (og sannsynlig sammen med hans 2. kone, Annie Scott Dill Maunder) oppdaget denne Sommerfugl-effekten i 1904. Diagrammet under er hentet fra NASA sin hjemmeside og viser bare den delen av solflekk-mønsteret som stammer fra moderne tid, altså fra 1875 til ca 2015. Øverste halvdel viser sommerfugl-diagrammet og nederste antall solflekker.

Sommerfugl.diagrammet over solflekker
Bildet skal leses fra venstre mot høyre. Ved starten av en solflekksyklus kommer de første solflekkene til syne på ca 30 grader nord/sør for Sol-ekvator. Som månedene går, blir det stadig flere solflekker og de opptrer stadig nærmere sol-ekvator, til de forsvinner (nesten) helt fra soloverflaten, til neste syklus starter. Magnetisk polaritet på ledeflekkene i et solflekk-par skifter mellom to påfølgende sykluser.
«An updated ‘butterfly graph’ of successive solar cycles long term, depicting Sporer’s Law. Credit: NASA/MSFC/Solar Physics division.»

Legg merke til at det er et lavt antall solflekker ved starten av hver syklus: Sola kan da være helt blank noe dager, uker eller måneder. Ved lav solflekkaktivitet kommer som sagt de første flekkene i den nye syklusen til syne på ca 30 grader nord eller sør for sol-ekvator når en ny syklus starter: se solflekksyklus nr 12 fra 1880 (nederste delen av diagrammet til venstre). Når det er høy aktivitet, slik som i solflekksyklus 19. fra ca 1955, kommer de første solflekkene til syne på omkring 60 grader nordlig ellers sørlig bredde og antallet flekker øker mye raskere enn ved lav aktivitet.

Den magnetiske Sol

Det som er lett å overse ved Sommerfugldiagrammet, er at det ikke bare er flekkene på soloverflata som varierer med en ca 11 års syklus. Det som betyr mest i denne sammenhengen, er at styrken på magnetfeltet på soloverflata varierer i takt med antallet og størrelsene solflekkene; altså med den elektro-magnetiske aktiviteten på Sola. Dermed påvirkes også magnetfeltet mellom planetene tilsvarende.

Styrken på magnetfeltet mellom Sola og planetene påvirkes av Solvinden; – elektrisk ladede partikler, mest atomkjerner (protoner) som strømmer ut fra Sola. I perioder der det er mye rask solvind, er magnetfeltet sterkt og motsatt når det er lite solvind. Du kan følge med dette fra dag til dag på den amerikanske siden Spaceweather, her (se øverst i venstre stolpe).

Hastigheten på solvinden kan øke dramatisk ved diverse eksplosive hendelser på Sola, slik som flaresutbrudd og Coronal Mass Ejection og ved såkalte koronahull. (Dessverre er det ikke plass til å gå innpå hva dette er.)
Men det motsatte skjer også: Når den magnetiske aktiviteten på Sola svekkes, blir også magnetfeltet omkring Jorda svekket. Det er i denne sammenhengen at «kosmisk stråling» spiller inn.

Historier om Solflekker og hva de betyr for Jorda

Selv om astronomer har observert solflekker i over 410 år, satte de ikke nummer på rekkefølgen av syklusene før i 1755. Den syklusen som startet det året fikk tallet nr 1, ref tabellen på Wikipedia, her. Mye av grunnen til at de startet å telle sykluser først i 1755 var at det var så få solflekker å se i tida fra 1640 og at det tok tid før aktiviteten tok seg opp igjen, dermed klarte ikke astronomene å definere noen tydelig syklus før rundt midten av 1700-tallet.

Sol-astronomi byr på mer enn bare interessante statistiske sammenhenger på Jorda, men la meg ta et par slik sammenhenger før jeg skriver mer om hvordan solflekkene påvirker klimaet på Jorda på kort og lang sikt.

Solflekker og prisen på hvete

Allerede i 1801 publiserte den tysk-britiske astronomen William Herschel d.e. (1738-1802) en studie der han pekte på en sammenheng mellom prisen på hvete og antall solflekker. Han hadde da studert seks solflekkperioder for tidsrommet 1650 og 1800. Hans konklusjon var at i perioder med få eller ingen solflekker var det lite hvete  å få tak i og hveten hadde en høy pris. Motsatt fant han at i perioder med høy solflekkaktivitet var det rikelig med hvete å få tak i og til en lav pris.
Utfra dette varslet han at ved solflekkmaksimum tre år senere, altså i 1804 ville prisen på hvete falle og det ville være rikelig med hvete på markedet. Solflekksyklus nr 5 startet i 1798 og nådde maksimum i 1804: Etter den våte og kalde sommeren i 1798 var det veldig lite hvete å få tak i, men det endret seg dramatisk i 1804, se her.

Solflekker og børskonjunkturer

William Stanley Jevons (1835-1882) var en britisk økonom og filosof som har hatt stor innflytelse på økonomisk teori på 1800- og 1900-tallet. I en artikkel i «Time Price Research, her heter det blant annet (min oversettelse):

«Jevons analyserte også business-sykluser og forslo at krisene i økonomien kanskje ikke var tilfeldige hendelser, men at de i stedet kunne ha observerbare eksterne årsaker. Han presenterte en statistisk studie som knyttet forretnings-syklusene til solflekkene

Forklaringen er selvfølgelig at antall solflekker bare påvirker børsen og prisen på korn indirekte gjennom å påvirke vekstvilkårene for korn og andre landbruksprodukter. En ser for eksempel at i perioder med lav solflekkaktivitet er det 2-3 % mer overskyet vær og det dermed regner mer. Dessuten kommer ofte våren litt senere og høsten litt tidligere ved solflekkminimum enn ved solflekkmaksimum. En lengre vekstsesong har betydning for størrelsen på avlingene.

Solflekker og skydannelse

I boka «The Great Global Warming Blunder: How Mother Nature Fooled the World’s Top Climate Scientists» av dr Roy Spencer, her står følgende (min oversettelse):

«Den mest opplagte måten oppvarming kan forårsakes av naturlige mekanismer, er hvis små, naturlige fluktuasjoner i sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren og verdenshavene kan resultere i 1 % eller 2 % fall i globalt skydekke. Skyer er solskygge for Jorda, og hvis skydekket endrer seg av en eller annen grunn, har du enten global oppvarming eller global nedkjøling.»

Danske prosessor Henrik Svensmark har forsket på dette temaet i årevis og har publisert bøker om emnet, blant annet «Den Maniske sol» fra 1997, som han gav ut sammen med Egil Friis Christensen.
Svensmark har fortsatt arbeidet med å utvikle teorien sin og kommet med flere publikasjoner etter da. I desember 2017 kom en ny publikasjon, denne gangen i det anerkjente tidsskriftet Nature: «Increased ionization supports growth of aerosols into cloud condensation nuclei»,  her.

Henrik Svensmarks teori

Arbeidet hans fokuserer på et fenomen som heter kosmisk stråling. Ordet ‘stråling’ her er misvisende, for dette har ikke noe med lys eller elektromagnetisk stråling å gjøre: Kosmisk stråling er atompartikler som i 89 % av tilfellene består av protoner, (Hydrogenatomer uten elektroner) ellers muoner (en «slektning» av elektronet, bare 182 ganger så tung) og andre type partikler, som kommer fra verdensrommet i en enorm hastighet. Hastigheten har de fått gjennom en eller annen mekanisme som jeg ikke trenger å gå inn på her (også her her er det to ulike teorier på hvordan kosmiske stråler blir «skutt ut» i verdensrommet).

Den første effekten som kosmiske stråler har på Jorda er, at når de treffer atmosfæren, slår de elektronene vekk fra molekylene de kolliderer med i atmosfæren på  turen nedover. Elektronene som den kosmiske strålingen kolliderer med, kolliderer igjen med andre luftmolekyler og ioniserer dem, som igjen kolliderer … i en kaskade-reaksjon, se tegningen under her. Disse elektronene og molekylene er elektrisk ladet (ionisert som dette heter på fagspråket).
Alle ionene trekker til seg små klynger av svovelsyre-molekyler (aerosoler) og den elektriske ladningen gjør at de kan trekke til seg vannmolekyler, som de kan smelte sammen og til slutt bli store nok til at de ikke fordamper i sollyset. På den måten blir de til en slags såkorn, kalt  «kondensasjonskjerner». Dannelsen av kondensasjonskjerner er nødvendig for at flere kjerner kan slå seg sammen og danne vanndråper; de må faktisk vokse seg en millioner ganger i masse for at «såkornene» skal ha noe å si for dannelsen av skyer.

Hvor kommer kosmisk stråling fra?
The most energetic cosmic rays pelting Earth are coming from outside our galaxy. Finally answering a decades-old question, by Loren Grush@lorengrush Sep 21, 2017, 2:00pm EDT

Altså: Ved å ionisere gassene i atmosfæren hjelper kosmiske stråler til å få fart på veksten av små aerosoler så de blir store nok til at de kan binde til seg vannmolekyler. «Jo flere ioner, jo flere aerosoler vokser til vanndråper», eller sagt på en annen måte: Jo flere kosmiske stråler som trenger ned i atmosfæren rundt Jorda, jo flere lave skyer får vi. Det er denne siste egenskapen som artikkelen i Nature november 2018 handlet om.

Hva har så kosmisk stråling med solflekksyklus å gjøre?

Sammenhengen er som følger:

  • Ved høy solflekkaktivitet, fungerer det Interplanetariske Magnetfeltet som et skjold mot kosmisk stråling. Da er det relativt færre stråler som slipper gjennom skjoldet, og også færre stråler som trenger langt ned i retning jordskorpa (noen av dem trenger uansett ned i jordskorpa).
  • Ved lav solflekkaktivitet svekkes det magnetiske skjoldet, dermed trenger langt flere kosmiske stråler inn i atmosfæren og mange flere av dem trenger ned i jordskorpa

Oppsummert:

  • Lave skyer av vanndråper kjøler ned jordoverflata
  • Variasjoner i magnetfeltet på Sola endrer innstrømmingen av kosmisk stråling mot Jorda
    • Ved lav magnetisk aktivitet er det flere kosmiske stråler og flere skyer og verden er kjøligere
    • Ved høy magnetisk aktivitet er det færre kosmiske stråler, færre skyer og en litt varmere verden

Arbeidet til Henrik Svensmark forklarer oppvarmingen som Jorda har hatt i den moderne tiden. Den mekanismen kan også forklare de gjentatte svingningene på ca 2 grader C gjennom de siste 10.000 årene; altså at disse svingningene skyldes variasjoner i kosmisk stråling på grunn av variasjon i elektro-magnetisk aktivitet på Sola.

Men hva med de dramatiske endringene på 10 grader C og mer, som en ser spor etter i isen på Grønland og mange andre steder? – En teori går ut på at det er effekten av at Solsystemet – altså Sola og alle planetene – går i bane rundt sentrum av Melkeveien og at de i den banen kommer i kontakt med områder med enten mer eller mindre kosmisk stråling fra eksploderende stjerner – fra supernovaer, her.

Kosmisk stråling og vulkanutbrudd

I 2011 publiserte et forskerteam ved Gondwana Research som bestod av Miyahara, Hiroko, Kataoka, Ryuho, Sato, Tatsuhiko og Ishimine, Yasuhiro artikkelen «Explosive volcanic eruptions triggered by cosmic rays – Volcano as a bubble chamber», her. Jeg har oversatt sammendraget for rapporten, men først noen forklaringer av ord:

  • I mineralogi beskriver uttrykket exsolution en prosess der en i utgangspunktet homogen, fast oppløsning skiller seg i minst to forskjellige krystallinske mineraler uten at det blir lagt til eller fjernet mineraler
  • Silikater er mineraler som har høyt innhold av grunnstoffet silisium
  • Kosmisk stråling er ifølge Store Norske leksikon atomkjerner og elektroner som utbrer seg i rommet mellom stjernene med meget høy energi. Disse partiklene har ofte en hastighet på opp mot lyshastigheten ca 3000.000 km/sek, her. (høy hastighet = høy energi)
  • Fluks et uttrykk for hvor sterk strømmen av partikler er (altså antall partikler pr areal i et gitt tidsrom)
  • Viskositet er et uttrykk for seigheten i en væske. Væsker med lav viskositet flyter lettere enn væsker med høy viskositet
  • Myon er en type subatomær partikkel, som ligner ganske mye på et elektron, men har en masse som er 207 ganger større.

Sammendraget for «Explosive volcanic eruptions triggered by cosmic rays – Volcano as a bubble chamber» er slik:

«Vulkaner, hvor et silikatrikt magma har høy viskositet (er tyktflytende), har en tendens til å produsere voldsomme, eksplosive utbrudd som resulterer i katastrofer for lokalsamfunn og som også påvirker det globale miljøet sterkt. Vi har undersøkt timingen for 11 eruptive hendelser som produserte silikatrikt magma fra fire vulkaner i Japan (Mt. Fuji, Mt. Usu, Myojinsho, and Satsuma-Iwo-jima) i løpet av de siste 306 årene fra år 1700 til år 2005 e. Kr.
Ni av de elleve utbruddene skjedde under inaktive faser av solar magnetisk aktivitet (altså ved solflekkminimum), noe som er godt indeksert av gruppenummeret for solflekkene. Denne sterke sammenhengen mellom timingen for solflekkminima og solflekkminimum er statistisk signifikant med et konfidensnivå på 96,7 %. Det er ikke observert noen slik sammenheng for utbrudd fra vulkaner med silikatfattig magma, slik som Izu-Ohshima.
Det er vel kjent at det er en negativ sammenheng mellom fluksen av kosmisk stråling og solar magnetisk aktivitet, fordi et sterkt magnetfelt i solvinden frastøter ladede partikler slike som galaktisk stråling som har oppstått utenfor solsystemet.
Den sterke negative sammenhengen mellom ­timingen for silikatrike utbrudd og solaktivitet kan forklares med variasjoner i fluksen av kosmisk stråling som oppstår på grunn av solar modulasjon. Fordi et silikatrikt magma har relativt høy overflatespenning (opp mot 0,1 Nm(-1)), er den homogene kjerneraten så lav at slikt magma eksisterer i en høyt overmettet («supersaturert») tilstand uten exsolution av betydning, selv når magmaen befinner seg relativt nært overflaten, altså innenfor rekkevidden av kosmisk stråling og strålingsenergien fra kosmiske myon-partikler (energi på 1-10 GeV)

Disse myonene kan bidra til at det dannes kjerner i et super-mettet magma gjennom tap av ionisering, noe som er dokumentert av mange forfattere som studerer boblekamre. Denne strålingsinduserte kjernedannelsen kan føre til pre-eruptiv exsolution av H2O i silikatrike magma. Vi legger merke til at utbruddet av 1991 på Mt Pinatubo ble utløst av en slik mekanisme, nemlig via en økning i fluksen av kosmisk stråling utløst av tyfonen Yunya. Grunnen er at et fall i atmosfærisk lufttrykk også resulterer i økt fluks av kosmisk stråling. Vi spekulerer også i om hendelsen «Snowball Earth» ble utløst av et storskala vulkanutbrudd, som utløst av økt kosmisk strålingsfluks på grunn av en nærliggende supernova-eksplosjon og førte til den kraftige nedkjølingen.

***   ***   ***

De som ønsker å fordype seg i sammenhengen mellom solflekkaktivitet og klima, kan lese «Solar History: The Connection of Solar Activity, War, Peace and the Human Mind in the 2nd Millennium» av Sacha P. Dobler, her og her.
Hvis duer interessert i hvordan diverse vær-hendelser har vært avgjørende for utfallet av kriger og av andre historiske hendelser, kan lese «Global Crisis, War, Climate change & Catastrophe in the Seventeenth Century, av professor i historie Geoffrey Parker, her.

Jeg kommer også mer inn på dette i en senere artikkel om «Den Lille Istida og Svartedauen»

***   ***   ***

Ved starten av et nytt Maunder minimum?

Er vi ved starten av et nytt Sporer- eller Maunder minimum?

Astronomer, geologer, glasiologer kan si oss noe vesentlig om klimaet på Jorda, både det som har vært og det som kan komme! – Som bildet under viser, lever vi i en av de kaldeste periodene av de siste 10.000 årene. Ja, det har faktisk blitt mer og mer kjølig de siste 5.000 årene, her illustrert ved en analyse av isotoper i isborekjerner fra Grønlands innlandsis.

Funnene fra Grøndlandsisen er også støttet av andre undersøkelser, av ‘proxier’ for temperatur, slike som analyser av sedimenter, pollen, stomata (fossilt løvverk) og sedimenter på havbunnen. – Den Moderne Oppvarmingen (den røde delen av grafen), som vi er så heldige å leve i nå på begynnelsen av 2000-tallet, er bare som et lite unntak fra den generelle nedkjølingen, til tross for all mediastøyen om det motsatte.

Vår egen varmeperiode er kjøligere enn det Middelalder optimum var, som var litt kjøligere enn Det Romerske Optimum, som igjen var kjøligere enn den Minoiske oppvarmingen. Det er altså en fallende trend  de siste 5.000 år. – Legg merke til at alle disse varmeperiodene var tider med generell kulturell oppblomstring verden over og de kalde periodene var tider med hungersnød, krig, folkevandringer og generell sosial uro.

Vi lever i de kaldeste årene av de siste 10.000 årene. Temperaturskalaen her er temperaturen på Grønnlands Innlandsis. – (Source: R B Alley, The Younger Dryas cold interval as viewed from central Greenland. Journal of Quaternary Science Reviews 19:213-226).

Men uansett hvor store svingninger i temperaturen har vært, finner en spor av vekslinger mellom varmere og kjøligere tider, som inntreffer med tilnærmet regelmessige perioder på 800 – 1.000 år; til og med under siste istiden, i følge de samme temperatur-proxiene som er nevnt ovenfor.

Nettstedet Climate Etc. presenterer en serie artikler, blant annet serien «Nature Unbound III: Holocene climate variability, del A og B», som dere kan finne her og her. Begge er veldig fascinerende lesning, men dessverre altfor omfattende til å gjengi på min blogg. Forfatteren Javier tar utgangspunkt i den kjente Milankovic-teorien, den som forklarer istider med sykliske endringer i de astronomiske egenskapene ved Jordbanen, nærmere bestemt graden av eksentrisitet, graden av helning på jordaksen og presesjonen (altså endringer i hvilken del av stjernehimmelen nordpolen peker mot).

De fleste geologer i dag er enige om at overgangen fra mellomistid til ny istid er en heller langsom prosess, som skjer over flere tusen år og den nevnte serien om «Climate Variability» beskriver det som kan være en slik overgangsfase.

Vær obs på at begrepet «istid» kan ha to betydninger: Den ene er den geologiske definisjonen der istider er lik perioder der Jorda har iskapper ved begge polene; den siste av disse starte for ca 2,8 millioner år siden.
Den andre betydningen av istid er når store iskapper dekker store deler av kontinentene på den nordlige halvkule i tillegg til isbreer i høyfjellene ved Ekvator. 

Milankovic-teorien er ikke uproblematisk! Den forklarer verken hvorfor vi bare har hatt istid de siste knappe 3 millioner årene eller hvorfor vi i det hele tatt har slike regelmessige perioder med iskapper ved polene. Den forklarer heller ikke hvorfor periodene for istider (hvor lenge de varer) skiftet fra ca 40.000 år til de 100.000 årene vi har hatt de siste 500.000 årene. Teorien forklarer heller ikke de sykliske skiftningene mellom varmere og kjøligere perioder overlagret istider og mellomistidene, der iskappene er sterkt reduserte. Dessuten ekskluderer teorien eventuelle variasjoner i utstrålingen fra Sola. Men det mest fascinerende – eller heller skremmende – med artikkel III A er at den hevder at vi startet på nedkjølingen til neste istid for 5.000 år siden.

De aller fleste isbreene var borte fra Europa og Norge i den perioden som kalles Holocene optimum; perioden mellom 8.000 og 5.000 år siden. Da vokste det stor furuskog på Hardangervidda, noe en fortsatt kan finne rester av som trestammer og stubber i myrene der.

Men for 5000 år siden kom isbreene tilbake i Europa, inklusiv til Norge. Hvor store disse isbreene er i geografisk utstrekning har variert siden breene kom tilbake. De nådde den foreløpige største utbredelsen under Maunder minimum for ca 400 år siden. – Det finnes fotografier fra de Sveitsiske Alpene  av isbreer som ødelegger bondegårder under framrykningen sin; en framrykning som stanset opp fra ca 1850, altså ved slutten av Den lille istida.

Maunder minimum, ca 1640 – 1710

Siste Maunder minimum falt sammen med den kaldeste delen av Den Lille Istid, ca 1640 – 1710. (Du vil kunne finne ulike årstall for når den begynte og sluttet). I løpet av 1600-tallet ble verdens befolkning redusert med minst 33 % på grunn av feilslåtte avlinger, noen år uten sommer, sult, epidemier, sosial uro og langvarige kriger. Lokalt kunne reduksjonen av skattebetalende befolkning være mye større, noen sier opp mot 90 %, mens andre områder slapp mye rimeligere fra kulden og alle problemene den førte med seg.

Det var faktisk fred i bare 3 år i Europa i løpet av hele 1600-tallet. Situasjonen i Europa var faktisk ikke enestående; det var samme tilstandene på alle kontinentene, noe som er godt dokumentert i kapittel 4 i boka *) «Global crisis, War, climate change & catastrophe in the Seventh Century» av Geoffrey Parker og flere andre steder. – Det hører også med til historien at noen av de kraftigste vulkanutbruddene i nyere tid fant sted under Maunder minimum, noe som kan forklares med økt elektromagnetisk stress mot jordskorpa på grunn av økt nivå av kosmisk stråling.

Solflekk observasjoner siste 400 år
Solflekksyklus siste 400 år
This figure was prepared by Robert A. Rohde and is part of the Global Warming Art project.

Under Maunder minimum er det beregnet at gjennomsnittlig global temperatur var 1,2 grader Celsius lavere enn under Holocene Climate Optimum. 

Flere år på rad var isen på Themsen så tykk (over 30 cm) at Londonerne kunne holde vintermarked på elva og i Nederland frøs kanalene slik at de ble ferdselsårer for hest og slede og skøytende personer om vintrene. – Det er også rapportert at det kom isbjørn i land med drivisen nord i Skottland. Blant annet i 1657 frøs Storebelt, slik at Karl 10 Gustav av Sverige i ly av nattemørke kunne frakte en hær på 8000 mann med kanoner og det hele og omringe København.  – Kong Fredrik III av Danmark mistet nesten tronen i det angrepet.

Fallet fra Middelalder-optimum kom litt i rykk og napp, noe denne grafen viser

Solar activity events recorded in radiocarbon. Present period is on right. Values since 1900 not shown.
Leland McInnes at the English language Wikipedia. Changes in the 14C record, which are primarily (but not exclusively) caused by changes in solar activity. Note that «before present» is used in the context of radiocarbon dating, where the «present» has been fixed at 1950.

Ny solforskning utløser personangrep

Nå for tiden er det slik et debattmiljø i klimaspørsmål at forskere som setter spørsmålstegn ved FN-fortellingen om at CO2 alene styrer klima, blir angrepet av aksjonister. (Det er dessverre en kjent fascistisk taktikk.)
Når for eksempel russiskfødte professor Valentina Zharkova ved universitetet i Northumbria og hennes kolleger la fram en ny modell for hvordan det indre av Sola fungerer og hevder at funnene deres har konsekvenser for forståelsen av klima, fikk de oppleve akkurat det. Mange «klimaforskere» har slett ikke ønsket resultatene hennes velkommen! Tvert imot har de prøvd å undertrykke diskusjonen og hindre spredningen av resultatene, i følge Global Warming Policy Forum. Se intervjuet GWPF gjorde med dr. Valentina Zharkove, her.

Det fascinerende med oppdagelsene til dr. Zharkova er, at hvis de viser seg å stemme, vil vi kunne forutsi hvordan kommende solflekksykluser kommer til å utvikle seg.
Det skremmende er at modellen varsler kraftig svekkede solflekk-perioder for flere sykluser framover. Om dette kommer til å bli et nytt Sporerminimum eller et Maunderminimum gjenstår å se, men dr. Zharkova melder at vi vil oppleve de første tegnene allerede fra 2020 og at det dypeste minimum trolig vil komme ca 2050. Det antas at dette sol-minimumet vil kunne vare til ca år 2100, se illustrasjonen under her.

Det varslede, kommende Grand Solar Minimum

Projisering av simuleringene til professor Zarkhova et al. – (C) The Working Group on Coupled Modelling (WGCM)

Global matproduksjon

Hvis dr. Zharkova har rett, vil både temperatur og etterhvert også CO2-nivået falle; det avhenger jo av temperatur i følge Henreys lov. I så fall kan vi vente oss tider med matknappphet verden over. Hvis ikke verden bruker pengene fornuftig og investerer i anlegg for å dyrke mat til tross for strengere vintre, senere vår, kjøligere sommer og tidligere høst enn de vi har blitt vant til, kan menneskeheten gå svært vanskelige tider i møte.

Den gode nyheten er at med en rettferdig fordeling kan verden brødfø inntil 11 milliarder mennesker i dagens klima-optimum, mens vi «bare» har 7,7 milliarder innbyggere i følge nettstedene World Population Review.

Den dårlige nyheten er at verden sløser bort milliarder dollar hvert år på en ikke-eksisterende CO2-krise. Dette er midler som burde ha vært brukt til å forske på metoder for å dyrke mat under krevende klimatiske forhold i stedet.
Artikkelen «Overbefolkning – Den dødelige myten bak de andre moderne mytene», her er virkelig verdt å lese i denne sammenhengen!

Det er på bakgrunnen av dette at jeg følger signalene om årets avlinger i «kornbinger» som Europa, USA og Australia.

– I denne situasjonen er det med litt blandende følelser at jeg ser at NASA nå går ut med advarselen «NASA Warns Solar Minimum could lead to Mini Ice Age», her.

Global gjennomsnittstemperatur har falt de siste tre årene (noen sier de siste 10 årene) og flere forskere spør om det vi ser nå, er de første tegnene på at Det Moderne Klimaoptimum er omme? Jeg håper at ikke dette er tilfelle, men frykter at det kan ha noe for seg.

Solflekkminima gir flere lave skyer og mer nedbør

Perioder med lite solflekker er perioder med flere skyer, kjøligere vær og mer nedbør enn når det er solflekkmaksimum. Dette har sammenheng med at økt kosmisk stråling når Jordoverflata, gir en kaskade-reaksjon i kollisjonen med atmosfæren vår og at de elektrisk ladede partiklene som oppstår blir så-kjerner for dråper, her. Dette er enda bedre forklart i YouTube-videoen «The Connection Between Cosmic Rays, Clouds And Climate – Henrik and Jacob Svensmark GWPF», her.

Dagens Solflekk-minimum er slett ikke enestående; forrige gangen vi hadde slike forhold var i 1980, slik sitatet fra Perspectaweather under her sier.

Perspectaweather

Overview
The sun continues to be very quiet and it has been without sunspots this year more than half the time as we approach what is likely to be a deep solar minimum. In fact, all indications are that the upcoming solar minimum which is expected to begin later this year may be even quieter than the last one which was the deepest in nearly a century.  Solar cycle 24 has been the weakest sunspot cycle with the fewest sunspots since cycle 14 peaked in February 1906.

Solar cycle 24 continues a recent trend of weakening solar cycles which began with solar cycle 21 that peaked around 1980. The last time the sun was this blank in a given year on a percentage basis was 2009 during the last solar minimum when 71% of the time was spotless.

That last solar minimum actually reached a nadir in 2008 when an astounding 73% of the year featured a spotless sun – the most spotless days in a given year since 1913.  One of the natural impacts of decreasing solar activity is the weakening of the ambient solar wind and its magnetic field which, in turn, allows more and more cosmic rays to penetrate the solar system. The intensification of cosmic rays can have important consequences on such things as Earth’s cloud cover and climate, the safety of air travelers and as a possible trigger mechanism for lightning.

Deep solar minimum fast-approaching and cosmic rays continue to rise* her

NoTricksZone om solflekk-syklusene 23-24

Dagens solsyklus er blant de svakeste mennesket har observert. Mulig sky-sående kosmisk stråling er nært de høyeste observerte nivåene siden 1950, her.

«Since the maximum, we have seen a decrease of about 1.5 W/m². On the ground this drop decreases to 25% because the earth is not perpendicular to the sun (like the satellite’s sensor) and it rotates. This leaves only a boost of 0.38W/m² in effective radiant power, or 0.1%, which is comparatively little.»

Electroverse – Grand Solar minimum og fallet til Imperier

Cap Allon på nettstedet Electroverse har en mye dystrere tilnærming. Den 11. oktober 2018 postet han en artikkel med tittelen «Grand Solar minimum og fallet til Imperier – En stor smell lurer». Bloggposten innledes med ordene

«Jorda glir gradvis inn i neste istid . og har gjort det de siste 10.000 årene – nå er moderne sivilisasjon på terskelen til et stratosfærisk fall, og det har ene og alene med Sola å gjøre.» Samfunn blomstrer i perioder med varme og høy sol-aktivitet – de Minoiske, Romerske og Middelalder-varmeperiodene er bevis for dette. Sivilisasjoner er bygd på det forventede og forutsigbare klimaet som følger av sol-maksimuma og menneskets avhenvighet av sin egen skjøre infrastruktur kan bare vokse etterhvert som tiårene med pålitelig klima passerer. Men når det konstante brytes, brytes det raskt og systemene vil ikke kunne tilpasse seg fort nok til å takle den fallende temperaturen som kommer. Hvis en legger toppene til tidligere sivilisasjoner over is-kjernedataene til GISP2 vises dette mønsteret veldig tydelig .

Se hele artikkelen her.

***   ***   ***

*) Boka «Global crisis, War, climate change & catastrophe in the Seventh Century» av Geoffrey Parker, published at Yale University Press, 2013. ISBN 978-0-300-20863-4.

Vær-anomalier i uke 20-2019

Den første saken jeg skal ta opp fra uka som gikk har ikke direkte med kulderekordene som måles verden over, men det er på sin plass å påpeke at:

Utbrudd av kjølig vær skyldes ikke ‘Global oppvarming’

I en artikkel på hjemmesiden til The Heartland Institutts, skriver dr Jay Lehrand og Tom Harris at: «Utbrudd av kjølig vær skyldes ikke global oppvarming».
De fortsetter med å si at «Global nedkjøling – og global totalitær sosialisme – er de to faktorene vi burde frykte mest».

«Hva har hetebølger, flom, tørke, økende havnivå, skogbranner, orkaner, Afrikanske kriger, masseutryddelse, sykdomsutbrudd og menneskelig migrasjon fra Sør-Amerika eller Midt-Østen til felles? Jo, ifølge klima-aktivister er de alle forårsaket av truende menneskeskapt global oppvarming, altså av økende nivåer av CO2 i atmosfæren fra bruk av fossilt drivstoff – De kunne like gjerne ha føyd til invasjon av Aliens også, for det hele er rett og slett nonsens», her.

Klimaskremme-industrien har nå nådd et slikt nivå av absurditet at journalist Andrew Reykin skrev i en artikkel, at «Mange historier i de siste dagene framhever at global oppvarming fremhever oddsene for global oppvarming forårsaker kaldt vær», her.
Artikkelen er også gjengitt i National Geographic.

Slike kulde-utbrudd er slett ikke noe nytt, men likevel prøver varmistene å rope «ulv, ulv» og legge skylda på forbrenning av ‘fossilt drivstoff’. – Nettstedet «Science for the curious DISCOVER» er et av det mange tidsskriftene som stadig roper; se  her.
Men da alarmister prøvde å knytte vårens kulde-fenomen til global oppvarming, kom forskeren Kenneth Kunkel ved det statlige universitetet i Nord-Carolina, med en meget betimelig henvisning til sin “cold-wave index”, som han har utviklet gjennom sin forskning på utbrudd av ekstremvær i over 20 år. Kenneth Kunkel arbeider også for NOAA, National Oceanic and Atmospheric Administration, og i et intervju med National Geographic kunne han riste ut av ermet årstallene for noen av de verste kuldebølgene i USA, de i 1936, 1970, 1977, 1983 of 1989, men han stanset med året 1996 idet ha sa at «Ingenting etter 1996 har hatt tilnærmet samme størrelsesorden siden disse; nei etter dem har det vært ganske puslete».
Likevel kan ingen kuldebølger i det tyvende århundre måle seg med den som kom over USA i februar 1899, den som kalles «The Great Arctic Outbreak«, sier Kunkel.

Kuldebølgene som Kunkel nevner faller sammen med solflekk-minima:

 

Aantall solflekker over 400 år.
Det er en solid dokumentert sammenheng mellom antall solflekker og beregnet global gjennomsnittstemperatur siden år 1600. Jeg har krysset av langs x-aksen for de store kuldebølgene som er nevnt ovenfor. (C) CTU – Contest University

Triksing med temperaturdata

Denne saken er ikke fra uke 20 i år, heller engang fra mai, men jeg tar den med fordi den er så viktig!

Regionen Albany i Australia mistet sin tidligere rekord for kjøligste været for april måned nå i mai. Saken er omtalt 14. mai 2019 av Ken McMurtrie. «Evidence of “man-made” “global warming” her.
At regionen mistet sin rekord skyldes manipulasjon av historiske temperaturer og ikke faktiske værfenomener! På denne måten blir de et vitnesbyrd om «menneskeskapt global oppvarming», utført av mennesker og ikke av økt mengde CO2 i atmosfæren. Det finnes mange eksempler på slike ‘juksteringer’, dagens eksempel er hentet fra Australian Bureau of Meteorology sin målserie for Albany i vestre del av Australia. Det burde få alle til å undre seg over hvorfor noen mener at slik kreativ databehandling er nødvendig!

Fredag 19. april 2019 ble det slått flere rekorder enn noen egentlig innså med det samme. Ikke bare kom det tidligste snøfallet i området Bluff Knoll og hele vestre Australia, men det ble også målt den laveste temperatur for en aprildag siden målingene startet, noe forfatteren forskeren Johanne Nova ble tipset om av en leg person som fulgte live-sendinger fra flyplassen. Problemet er bare at denne rekorden ikke vises i de offisielle statistikkene for Albany, fra det australske meteorologiske instituttet, verken på kart eller i tabellene. De er rett og slett fjernet de målingene på 10.4°C kl 23 den dagen. En kan bare spekulere i hvorfor det skjer. Utelatelsen av denne målingen har så store konsekvenser; det hever det månedlige gjennomsnittet for flyplassen i Albany med hele +0,7 grader C, noe som tilsvarer effekten av 70 år med global oppvarming.

Se full omtale på nettstedet til Johanne Nova her.

***   ***   ***

Noen steder har de hetebølge

Som vanlig er det slike vær-hendelser som får størst oppmerksomhet i norske massemedia, mens det kjølige knapt nok blir nevnt!

Portugal og Spania nådde +38 grader C på mandag 13. mai mens hetebølgen over den Iberiske halvøy fortsatte, her På dagtid framover kan en forvente flere dager med hete, noe nettstedet ser litt nærmere på. Men Sewere Wheater Europe trekker ikke noen nærmere konklusjon om årsaken til at dette skjer, bare påpeker at temperaturene her ligger 12-15 grader C over normalen for årstiden, her.

For Russland rapporterte samme nettstedet at det var hetebølge også i, nært polarsirkelen, der det i Koynas, Arkhangelsk Oblast på 64,8 grader Nord ble det målt 31 grader C kl 13:10 UTC-tid den 12. mai 2019. Det kjølige været skyldtes at en korridor av uvanlig varme luftmasser ble trukket opp fra Svartehavsområdet og gav temperaturer på dagtid opp mot 30 – 31 grader C. Dette er uvanlig varmt for denne regionen, hele 25 – 30 grader C over gjennomsnittet for  årstida, her.
Kart: Meteociel

 

NOAA sitt bilde av Jetstrømmen ved Solflekkminimum

 

***   ***   ***

Snøfall i en forsinket vår

Tilbake til meldinger fra en uvanlig kjølig vår:

Fra nettstedet Electroverse

Som tidligere meldt slår snøfallet 9. mai 2019 i Duluth, Minnesota alle rekorder for snøfall i mai, da det falt tung snø i et belte fra Siuox Falls i South Dakota til Duluth i Minnesota, noe stadig flere nyhetsmedier ser ut til å få med seg som f. eks. West Central Tribune her. Den dagen falt det 21,1 cm snø over Duluth og slo ettertrykkelig rekorden for størst snøfall for noen dag i mai på 14 cm (falt sammen med minimum til solflekksyklus 13), here

Vinterlignende værmønster griper de nordøstre statene i USA

Disse vær-mønstrene gir kulderekorder for mai i følge et oppslag på Ëlectroverse’ 14. mai, ved forfatteren Cap Allon.

For første gang siden 2002 har vinteren har gjort et comeback i Nord-Østre USA i mai i år. National Wheather Service, NWS har sendt ut et varsel om et Mai-vintervær for New Hampshire og Maine, der de forventer at det faller rekord-mye snø for årstiden i de tidlige timene på tirsdag 14. mai. En mengde kulderekorder for årstiden ble allerede slått sist helg, her.

Det tynne snøfáret som falt over Albany i New York søndag 12. mai var det seneste snøfallet på Morsdagen i USA siden 1977 (ved solflekkminimum 20, i følge NWS. Samme dagen ble det målt laveste temperatur for årstiden på JFK International Airport siden 1963, med 6,1 grader Celsius (ved solflekkminimum på syklus nr 20).

Central Park, New York City slår en 105 år gammel rekord

Denne uka har innbyggerne i Nord-Østre USA opplevd temperaturer lavere enn gjennomsnittet for årstiden med kjølig vær, regn og til og med snø over regionen. I Central Park, New York City ble det målt 5,5 grader C på mandag 13. mai i følge National Weather Service, og nærmest seg dermed rekorden på 3,9 grader C satt i 1895. En rekord ble faktisk satt denne uka da høyeste dagtemperatur ikke nådde mer enn 8,8 grader C den samme dagen (mandag 13.); den forrige rekorden på +9,4 grader C ble satt i 1914 (minimum i solflekksyklus nr 14. – Temperaturene denne uka har så langt vært 6,7 – 9,4 grader C under gjennomsnittet for årstiden.

Sammen med de lave temperaturene har det falt snø i fjellområdene i staten New York, New Hampshire, Vermont og Main da anslagsvis 20 cm snø dekket Killington og Mount Snow i Vermont i følge meteorolog og ansvarlig for sosiale media, Jesse Ferrell i AccuWeather.

Bare én præriehund ved Vial ZOO, Madison, Wisconsin overlevde den strenge vinteren

Sammen med historiske flomnivåer får rekord-kulde og snø denne vinteren skylda for å ha tatt livet av nesten alle præriehundene ved dyreparken Henry Vilas Zoo i Madison, Wisconsin. I følge utdannings-kurator der har værlaget ført til en altfor tidlig død for præriehundene. – Flommen sist høst fikk vannstanden til å stige mer enn tre meter over gjennomsnittet.
I januar kom det en såkalt Polar Vortex – en storskala-syklon oppe i midtre og øvre delene av troposfæren og stratosfæren, som ligger i bakkant av en polar front. Den førte med seg kulde og snø til de sørlige delene av Wisconsin. Mens præriehundene forgjeves prøvde å isolere hiene sine bedre, måtte de til slutt grave seg dypere ned – det var da de møtte det iskalde grunnvannet og frøs ihjel. Av tilsammen 20 præriehunder var det bare en som overlevde, her.

Marquette i Michigan er på god vei til å slå en historisk vær-rekord.

(C) Cap Allon, 16. mai 2019, her.

Det ser ut til at Det store Solflekkminimumet allerede har tatt et godt grep om Marquette i Michigan dette året, der vær-rekorder faller an mass.  Byen har fått hele 227,5 tommer eller 5,78 meter snø tilsammen denne vinteren. Den tidligere rekorden for snøfall var fra 2005 da det falt 3,5 cm snø, men den rekorden ble ettertrykkelig slått 1. mai, da det falt hele 13,7 cm.
Den eksisterende rekorden for antall sammenhengende dager med temperaturer lavere enn pluss 21 grader C er fra 1970, da de kunne melde slike temperaturer for 252 sammenhengende dager. Forrige gang de kunne melde om så lave temperatur, var 17. september 2018, for hele 239 dager siden. Hvis været holder seg slik som nå fram til 28. mai 2019, er det fare for at byen slår den tidligere rekorden for sammenhengende periode med temperatur under 21 grader C, , her.

Squaw Valley, California har fått tilsammen 16,3 meter snø denne vinteren

Det er lite som tyder på global oppvarming i fjellene i California! Den 17. mai 2019 ble det meldt at skistedet har fått 28 cm mer snø noe som hever samlet snøfall for hele vinteren opp til 17,7 meter. Dette gjør vinteren 2018-2019 til den tredje mest snørike vinteren der siden de begynte å måle. Værvarslet lyder på enda mer snø, så hvis de får 28 cm til, er det fortsatt mulig at skistedet kan slå den nest mest snørike vinteren der. I følge værvarsel fra National Osceanic and Atmospheric Administration, NOAA er det sendt ut et varsel om vinterstorm for California, et varsel som gjelder fra kl 14 lokal tid lørdag 18. mai til kl 05 mandag 20. mai. Det ventes tungt snøfall for regionen natten mellom lørdag og søndag.

«Et stormsystem vil gi betydelig snøfall i forhold til årstiden i fjellene fra lørdag ettermiddag til mandag morgen for steder over 2000 meter. Det frarådes å kjøre med bil i området i dette tidsrommet.»

De mest snørike vintrene for Squaw Valley:

1: 2010-2011:  20,57 meter
2: 2016-2017:  18,49 meter
3: 2018-2019:  17,7 meter – de teller fortsatt
4: 1994-1995:  16,81 meter
5:1982-1983:  15,19 meter
6: 1981-1982: 17,27 meter

Nærmere omtale, her, Værvarslet er her. – Det er lite i disse målingene som tyder på en akselererende global oppvarming!

***   ***   ***

Våronna i Frankrike enda mer forsinket på grunn av kjølig vær

Våronna i Frankrike ble enda mer forsinket denne uka og mister dermed ledelsen på det forrige året etter at kjølig vær hemmer såingen i sentrale deler av Europa, i følge Cap Allon på nettstedet Elecroverse.

I Frankrike har de slitt med kjølig vær i april og mai og er nesten i ferd med å miste vinduet for så-tida fordi kvikksølvet når rekordlave verdier for årstida og setter effektive bremser på våronna. Frankrike er verdens tredje største produsent av mais, noe som betyr at en forsinket eller dårlig innhøsting vil ha en uttalt påvirkning på verdensmarkedet. Det har vært omfattende tilfeller av alvorlig frost de siste 3-4 ukene fra lavlandet i regionen Brittany til sørlige del av Ouest, der bønder regelmessig har måtte tenne frost-fakler i et forsøk på å beskytte skjøre avlinger. Som tidligere meldt nådde Frankrike sin kjøligste morgen siden 1979 med 2,5 grader C i snitt, her.

Dalmatia, Kroatia har kjøligste starten på mai siden 1948

ref. Cap Allon i Elctroverse
«Den historiske regionen Dalmatia i Kroatia (12.158 kvadratkilometer) har sett sin kjøligste måned siden de begynte å måle i 1948, i følge det offisielle meteorologiske instituttet i Split, Marjan DHMZ. I de første 13 dagene var gjennomsnittstemperaturen 14,6 grader C, noe som er 4,5 grader C under normalen på 19,1 grader C. La oss håpe at dette endrer seg i de kommende to ukene, selv om gjennomsnittet i de dagene som  er lagt bak oss antyder at rekorden fra 1991 er alvorlig truet fordi temperaturen forventes å bli langt under gjennomsnittet for resten av mai måned. Det er varslet ensifrede temperature denne uka i m uvanlig snøfall Duvjakuša, Dinara and Zavižan, Velebit. Det var til og med et uvanlig snøfall i høyereliggende områder av Dinara and Kamešnica tidlig tirsdag morgen 14. mai, «her

‘Veldig sjelden og bemerkelsesverdig’ snøfall dekket Korsika i Middelhavet

Det er midten av mai, men likevel dekket et et snøfall øya Korsika i Middelhavet den 17. mai i følge Cap Allon i Electroverse. Snøfallet kom samtidig med uvanlig lave temperaturer på den fransk-eide øya. – Leder ved Meteo Meteorological Center of Meteofrance in Ajaccio, Patrick Rebillout sier det er veldig sjelden og bemerkelsesverdig at det faller snø på Korsika i mai. «Selv om været vanligvis er mildt, kan det komme perioder med kjøligere vær der», legger han til. På målestasjonene på fjelltoppene har det kommet 30 cm nysnø, og til og med et stykke ned fra toppene har det kommet mye snø – en viktig veiforbindelse mellom nord og sør på øya var stengt onsdag morgen 15. mai på grunn av 25 cm nysnø, her.

***   ***   ***

Til slutt en melding fra uken som gitt:

Jakobshavn Isbre på Grønland legger på seg igjen

Den 14. mai ble det meldt at glasiologer via satellittmålinger nå ser endring i en av de viktigste isbreene på Grønland, Jakobshavn isbre. Den hadde en av de raskest flytende bre-strømmen på øya med hele 17 km pr år samtidig som brefronten ble tynnere; den sank sammen med hele 20 meter pr år. Men i følge Jonathan Amos i BBC ser de nå at breen har begynt å legge på seg, brestrømmen har sakket farten og stammen på breen har vokst både i tykkelse og lengde. «Dette er fullstendig motsatt av det som var forutsagt» sider dr Anna Hogg fra Leeds University og UK Centre for Polar Observation and Modelling (CPOM). «Spørsmålet er nå: Hva blir det neste for Jakobshavn-breen? Er dette bare en pause i nedsmeltingen eller har den skrudd helt av den dynamiske uttynningen vi har sett tidligere år?», her.

Dette er forresten i tråd med det som har skjedd over hele Grønlands Innlandsis de siste årene, her!

Global nedkjøling-oppdatering uke 19-2019

Det er som regel bare varmerekordene vi får høre om i nyhetene for tiden. De blir gjerne slått stort opp, selv om det altfor ofte viser seg at rekordene er bygd på et spinkelt vitenskapelig grunnlag eller direkte manipulering av historiske data, se her.
Som en motvekt har jeg samlet et knippe med værobservasjoner og -omtaler, slike som sjelden eller aldri blir nevnt her i lille Norge, hvis ikke vårt eget land er rammet, da.  Men selv når kaldværet faktisk blir omtalt, er det litt symptomatisk at NRK ikke nevner hva temperaturen faktisk var, bare at det var minusgrader. 

Jeg siterer mest nettestedet «ELECTROVERSE», som har som erklært må å dokumentere endringene på Jorda under det kommende Grand Solar Minimum og neste ombyttingen av de magnetiske polene, som de mener vil falle sammen. – Om det siste er korrekt, gjenstår å se!

Mellom-Europa 5.-6. mai 2019

Disse dagene ble ble varslet kjølig vær med temperaturer langt under null for store deler av Mellom-Europa. Varslet gjaldt særlig for fjellområdene i Tyskland, Frankrike, Østerike, Sveits, Nord-Italia, Spania: Temperaturer under frysepunktet over store deler av sentrale og vestre delene av Europa i morgen tidlig for 6. mai 2019, her.

Sveits

Den sveitsiske hovedstaden Bern fikk 4 cm snø den 5. mai og slo dermed den gamle rekorden for mai fra 1945 med hele 1 cm. – Byen St. Gallen fikk 19 cm med snø samme dag og slo dermed rekorden fra 7. mai i 1957, som var på 12 cm.
Se Record ‘Global Warming’ In May Hits Switzerland, here.

Frankrike

De merket det kjølige været godt i Frankrike: I følge Météo France var den gjennomsnittlige minimumstemperaturen for hele Frankrike 6. mai 2019,  på pluss 2,5 grader Celsius., beregnet ut fra målinger fra værstasjoner i 30 byer Dette gjør dagen til en av de kjøligste Mai-morgenene på 40 år; siden det ble beregnet et gjennomsnittet på pluss 2,4 grader Celsius 4. Mai 1979 og er den 10.de kjøligste mai-morgenen siden målingene startet i 1947. – Det kjølige været i 1979 inntraff også rett etter den svake solflekksyklus nr 20; den svakeste vi så på Sola for syklusene 18 til 23. – Forfatteren understreker dette fordi det er gir et eksempel på hvor viktig sol-aktiviteten er og hva vi dessverre kan ha i vente framover! – La oss inderlig håpe at dette ikke betyr at vi forlater nåværende Holocene-mellomistid; det vil ikke 7 milliarder mennesker kunne takle!
«Frankrikets gjennomsnittstemperatur – den kjøligste siden 1979 – en tilbakevending til kalde tider!», her.

Tyskland-Frankrike-Italia-Spania 8-10. mai 2019

Vinmarker over Europa er i flammer mens vinprodusenter tenner fakler for å avverge skader på grunn av rekord-kulde for mai, datert 10. mai 2019

«Alt under 1 grad under null og du er virkelig i trøbbel sa vinprodusenten Andreas Huber i Sør-Tyrol i Italia, hvord e hadde temperaturer ed mot -9 grader C om morgenen onsdag 8. mai,» 

Norge, 6-8. mai

Mandag 6. mai var dagtemperaturen for Trondheim 5 grader under normalen. Så falt natten på og temperaturen falt enda lavere, ned til en rekordlav temperatur for mai måned; natten 5.-6. mai var temperaturen ved Trondheim Lufthavn, Værnes på -2,5 grader C og slo rekorden fra 1941 på minus 2,2 grader C. her.

8. mai: NRK melder: Fruktbønder over store deler av landet er rammet av nattefrosten. Ifølge rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving, Jop Westplate, er det fare for skader i både sør, øst og vest. Organisasjonssjef Jan Thorsen i Telemark bondelag sier frostnettene kom på et ekstremt ugunstig tidspunkt. – Den unormale varmen i april gjorde at alt så veldig bra ut. Men så kommer disse frostnettene i mai og knuser alt. Det viser at det er veldig kort vei fra suksess til fiasko, sier Thorsen.

Jostein fortviler: – Ikke et eneste eple på 13.000 epletrær, Gvarv i Telemark, her og her.

Andre kontinenter

Canada

En artikkel som lister opp værlaget på flere kontinenter, inklusiv Canada, her

Nord-Amerika

Duluth i Minnesota knuste den tidligere rekorden for noen kalenderdag i mai måned,  her.

«Det samme stormsystemet som kom med et utbrudd av ekstermvær til de sørlige, sentrale statene i USA, førte med seg nok kald luft til å lage en sone av tungt, akkumulerende snøfall på den kalde siden av uværsfronten» står det å lese i en nylig artikkel  fra AccuWeather. Det falt ung snø i en sone fra Sioux FAlls i Sør-Dakota til Duluth i Minnesota og brøt snø-rekordene i Duluth på onsdag morgen. Snøfallet på 21.1 cm slår ettertrykkelig tidligere rekorder for noen mai-måneder så lenge de har målt snøfall. Den tidligere rekorden var på 14 cam (5,5 «) satt på 8. mai i 1902 – den gangen solflekkminimum i syklus 13. – En gif-animasjon av kuldefronten finnes på på Facebook, her

De østlige statene i USA har hatt den største nedbørsmengden over 12 måneder så lenge de har målt nedbør der, se her. – Dette har sammenheng med  økt flux av kosmisk stråling dannes det flere lave skyer (2-3000 meters høyde); slike skyer gir økt nedbør og fallende temperaturer i følge danske Henrik Svendsmark.

På grensen mellom India og Kina

Her sultet  nylig mer enn 300 Yak-okser ihjel fordi den våte nysnøen dekket beitet og frøs, her.

9, mai 2019: AUSTRALIA

Det er ikke bare den nordlige halvkule som har det uvanlig kjølig, Australia har også fått en tidlig og streng start på vinteren. De har også sin buktende jetstrøm (se forrige innlegg, her) og i de Australske Alpene varsler meteorologene temperaturer ned mot -5 grader Celsius. Det vil snø også: Ca 20 cm nysnø for Perisher Valley, Cabramurra, Charlotte Pass and Thredbo. I Mount Hotham og Falls Creek kan det komme opp mot 50 cm, mens det i Mt Buller kan det legge seg 33 cm snø i løpet av uka som kommer.

«Det er en stor en – Brutal polar vind kommer til å omfatte hele det Australske kontinentet» her

En kraftig kaldfront feier over østlige delen av Australia og vil føre til at temperaturen faller med 10 grader C, here.
READ MORE: Severe Weather Warning as Extreme Cold Front Hits Australia  og Wild Weather: Australia Braces for Week-Long Deluge

***************************

Hvis en ønsker å se hver og en av disse oppslagene som enkelthendelser og som «utslag av lokalt eller kontinentalt vær», er det fullt mulig, men da er jeg redd en mister det store bildet! –Disse skiftningene mellom de varme april-dagene og de kalde maidagene skyldes endringer på Sola ved et uvanlig solflekk-minimum, som nå, noe som endrer det interplanetariske magnetfeltet. Det er en endring som igjen påvirker Jetstrømmen (se nærmere omtale her.)
– Etter de varme dagene i april, der den delen av jetstrømmen, som bukter seg oppover fra det varmere Middelhavsområdet lå over Norge, fikk vi i mai smake hvordan det er når vi møter den kalde enden av buktningen, som kommer ned fra Nordishavet / Grønland.

 

Men klima-alarmistene varsler fortsatt»(oppvarmings-) krise»

I grell kontrast til reelle, fysiske målinger, hauser fortsatt alarmistene opp nyhetene og det politiske miljøet ved å endre betegnelse enda en gang; denne gangen fra «Klimaendringr» til «Klimakrise»  her. Kanskje kan de tillate seg å gjøre dette på grunn av alle feilplasserte temperaturmålerne som meteorologen Anthony Watts har avslørt, se her, samt reduksjonen i antall målestasjoner fra ca 8000 i 1970-årene til 1500 målestasjoner i 2015 på verdensbasis og tilsvarende interpolasjoner (gjettinger) på de målestasjonene som skulle ha vært der.