… idéhistorien til begrepet ‘Økologi’

Innledning

Så lenge jeg kan huske har jeg kjent på litt ubehag når jeg møter personer som hevder at matvarer og medisiner er sunne bare fordi de er «naturlige» eller er «dyrket økologisk». «Økologisk mat er best for kroppen», hevder de og snakker gjerne om alt det kunstige vi får i oss når vi spiser mat fra moderne landbruk. For halvannet år siden laget jeg en litt uferdig presentasjon om dette; kan hende jeg legger den ut når den er ferdig redigert. Jeg har visst lenge at jeg burde undersøke nærmere hva ubehaget kommer av, men jeg har latt det ligge – til nå.

Når jeg snakker med økologi-personer, har jeg noen ganger prøvd med et humoristisk svar: «Jo da, men også cannabis, opium og curare er naturlige. det samme er cyanid», men da blir jeg møtt med et tomt blikk og et kroppsspråk som sier «en kan da ikke spøke slik med hellige ting!?» Samtalen fortsetter gjerne med slagordet «Vi må leve et enklere liv», i blant med et skråblikk på mobiltelefonen de har i handa, før de kanskje fortsetter med flere moteord som «bærekraftig» og «i pakt med naturen».

I det de sier aner jeg at de tar avstand fra dagens samfunn, som om vår sivilisasjon og kultur skulle være fremmedelementer på Jorda. På den andre siden er det sjelden jeg sanser en målrettet plan om hvordan den enkelte planlegger å endre livet for seg selv eller samfunnet for å nå ‘et enklere liv’ eller hva dette livet faktisk skal inneholde. Jeg har prøvd å spørre noen ganger hvilket århundre de vil tilbake til og forteller samtidig litt om forventet livslengde i de forskjellige århundrene. Når jeg spør om det er 1700-tallet, før Den industrielle revolusjon startet da forventet livslengde for et spedbarn var ca 35 år, eller om det er 1800-tallet vi bør tilbake til med forventet livslengde på ca 42 år, får jeg til svar at jeg tar for hardt i. Men de når jeg ber dem beskrive det samfunnet de lengter til, blir de som regel taus.

På en direkte utfordring makter økologi-menneskene altså sjelden å være konkrete på hva slag samfunn, der vi lever ‘Det enklere livet’, faktisk skal være. – Jeg antar derfor at dagens høyteknologiske samfunn har egenskaper som tiltrekker dem tross alt, samtidig som de romantiserer ‘et enklere liv’.

En finner de samme idéene i utallige TV-programmer blant annet fra statskanalen i landet; NRK TV sender det ene programmet etter det andre nå om dagen, om folk som går Norge på tvers alene, som flytter fra byene og blir bønder, som flytter ut i ødemarka eller inn i minimalistiske husvære. Jeg finner også i ideene i matvarebutikkene, der økologiske matvarer fortrenger de sortene som er produsert med tradisjonelt, moderne jordbruk. – Det ligger gode penger i å følge moten!

Jeg innrømmer at når jeg blir møtt med ordene «vi må leve mer i pakt med naturen», kan det få fram et like tomt blikk hos meg. Det skyldes to ting:

  1. Når blir «leve mer…» nok? Hvis målet er ‘mer’, undrer jeg alltid på når det målet vil kunne bli nådd. Uansett hvor mange milepæler vi passerer, kan det jo alltid sies at «vi må leve mer …». Hos noen stopper setningen opp der. «Mer økologisk» hender det jeg prøver å hjelpe de på glid og pakker bort hver antydning til ironi i stemmen, skjuler ubehaget som ligger der.
  2. Hvilken pakt er det snakk om her? Uttrykket «i pakt med naturen» gir meg veldig ubehagelige assosiasjoner til en av de hesligste sidene ved nazistenes ideologi, nemlig Sosial-Darwinisme og begreper som «Die Völkish» og «Blot und Boden» (blod og jord). Dette var jo det ideologiske grunnlaget for nazistenes ekspansjonisme og rasemessige ideologi: At det var den sterke (ariske) rasenes rett og plikt å herske fordi det var en organisk, symbiotisk sammenheng mellom et land og det folket som levde der, mellom den Stortyske nasjonen og de tyske (skog-) landskapene.

Jeg har ant at ubehaget i møtet med ordet ‘økologi’ skyldes frykten min for at en slik biosentrisk orientering enda en gang kan føre til forakt for det menneskelige, at økologi skal kobles sammen med lojaliteten til en sak, til myter, en organisasjon og til en diktator, slik det skjedde i Tyskland i de første tre tiårene av 1900-tallet, uansett om dette skjer på høyre- eller venstresiden i politikken.

Endelig tar jeg mot til meg: Jeg gjør et dypere dykk inn i idéhistorien til disse mote-begrepene og har startet den ‘turen’ med å lese «The «Green Wing» of the Nazi Party and its Historical Antecedents» av Peter Staudenmaier. Planen er at denne delen av bloggen min skal bli en beskrivelse av hva jeg oppdager underveis. – Men bare så det er sagt: Ubehaget jeg alltid har kjent har slett ikke blitt mindre mens jeg leser, for allerede nå vet jeg mer av historien bak idéen ‘økologi’.

«Fascist Ecology: The «Green Wing» of the Nazi Party and its Historical Antecedents» av Peter Staudenmaier finner du her

¤ ¤ ¤

Oppdag mer fra Egils blogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese