Den lange klimahistorien del 6, – is i Arktis & klima siste 1.000 årene

Ved vårjamdøgn 2023 kom FNs klimapanel (IPCC) med enda en vurdering – en «Assessment Report» – av hvordan menneskets utslipp av CO₂ nå påvirker klimaet vårt. I nyhetssendinger på NRK radio slo selvsagt rikskringkasteren alarmismen stort opp, men i store deler av pressen utenfor Main Stream Media blir denne rapporten møtt med forakt og spott. Avisen The Daily Caller omtaler rapporten slik: «Den nyeste FN Klimarapport er en woke brann i en avfallskontainer maskert som vitenskap». The Daily Telegraph er ikke så mye mer vennlig i omtalen akkurat. De sier: (den nye) «FNs ‘vitenskapelige’ klimarapport er ikke stort annet enn konfektert hysteri».  Mens Fox News siterer utallige meldinger fra lesere på Twitter og journalisten Kimberly Morlin skriver «HVER ENESTE forutsigelse KlimaKulten har kommet med har vært feil. Hver. Eneste. En. Disse menneskene trenger å bli skrudd av. Alt de gjør er å SKADE verden».

I en serie på 6 artikler tar jeg for meg den virkelig lange klimahistorien, slik geologer presenterer denne.
Artiklene er skrevet med en progresjon i argumentene, så jeg anbefaler sterkt at dere følger kronologien starter med «Artikkel 0 – Innledning» 

Serien med artikler er:

• Den lange klimahistorien del 0 – Innledning
• DEN LANGE KLIMAHISTORIEN del 1 – de virkelig lange utviklingstrekkene fra 2,4 milliarder år til ca 150 mill. år siden.
• DEN LANGE KLIMAHISTORIEN del 2 – 65 MILL. TIL CA 3 MILL. ÅR
• DEN LANGE KLIMAHISTORIEN del 3 – ISTIDER OG MELLOMISTIDER, de siste 3 (5) millioner årene
• DEN LANGE KLIMAHISTORIEN DEL 4 – ETTER SISTE ISTID
• DEN LANGE KLIMAHISTORIEN DEL 5A – KOSMISKE STRÅLER OG GSM
• DEN LANGE KLIMAHISTORIEN DEL 5B, ETTER SISTE ISTID – ISBOREKJERNER FRA GRØNLAND
• DEN LANGE KLIMAHISTORIEN DEL 6, – IS I ARKTIS & KLIMA SISTE 1.000 ÅRENE

Her er to perspektiver på global temperatur de siste 10.000 årene.

Mengden is i Arktis i Holocene-perioden

Hvordan kan de i dag kjenne til mengden is i Arktis for inntil 10.000 år siden? Svaret er at de ser det ved å analysere forekomsten av skall fra døde foraminiferer, en art encellede dyr i rekken slimdyr. Antallet foraminiferer svinger nemlig i takt med forekomsten av havis.

På starten av vår mellomistid – altså for 6.500 til 10.000 år siden – var det svært lite is i Arktis. I store deler av denne perioden hadde Arktis et isdekke mellom 35 og 50 %. Dette var altså tida fra etter Yngre Dryas-hendelsen til rett før ENSO-fenomenet startet opp igjen. – Det var i denne perioden det heller ikke var noen voksende isbreer på Den Nordlige Halvkule og at det vokste stor skog på Hardangervidda.

Som vi ser av grafen under her vokste isdekket i Arktis opp til 50 – 65 % ved overgangen til Atlantiske forhold, en status som eksisterte i ca 4.500 år.
Etter hvert som det ble kaldere vokste da den Romerske varmeperioden var over, vokste Det arktiske isdekket fra 50-65 % til opp mot 70 % under Den Lille istiden (1645-1715). Den situasjonen er bare litt endret i dag.

Det har med andre ord ikke vært så mye is i Arktis på 10.000 år som det vi har sett de siste 800 årene!

New Paper: More Arctic Sea Ice Now Than Most Of Last 10,000 Year

Isbjørnen taklet Steinalderoptimum!

Isbjørn er en mer enn 200.000 år gammel rase. Det betyr at den har overlevd to istider og (snart) to mellomistider, den første av dem – Eemian – var 2-3 grader varmere enn hva Holocene har vært. … Isbjørnen taklet både istidene og mellomistidene uten å dø ut! Det var menneskene som nesten utryddet dem. Populasjonen har tatt seg opp etter at de landene som grenser mot polområdene, la ned forbud mot å jakte isbjørn i 1973. Bestanden har økt fra 6-8.000 dyr i 1973 til > 35.000, kanskje over 50.000 i dag. Polarbjørn-forskeren Susan Crockford sier det slik:

Det media rett og slett ikke har publisert tidligere er at det aldri er funnet noen som helst korrelasjon mellom overlevelsen til isbjørn og havis-forhold. Verken lengden av isfrie perioder eller middelverdier for konsentrasjonen av sommer-is. Det var kun avskytningen som var grunn til bekymring!

THE POLAR WILDLIFE REPORT, Susan Crockford

Figur 31 En annen måte å framstille utbredelsen av havis i Arktis på.

Aktivist-forskning og Polar-is

Mye av den informasjonen som presenteres om klima i MSM er opplysninger og påstander som stammer fra aktivist-forskere. Jeg har bare tatt med et enkelt eksempel på en slik artikkel, der det reageres på at statistikk er brukt på en tendensiøs måte:
Aktivist-forskere skjuler i dag at tilbakegangen i is- utbredelse stoppet for 10 år siden! Ved å velge startpunktet med omhu skaper de illusjon av markant nedgang, ref. Chris Morrison.

Grafen til aktivistene ser slik ut:

Det aktivistene ikke sier er at den fallende tendensen stanset for 10 år siden. I desember-22 tok forskeren Chris Morrison opp denne saken i en artikkel på Climate Change Dispatch og presenterer en alternativ graf, der stansen i tilbakegangen for arktisk is er tydeliggjort.

Activist Scientists Hide How Arctic Sea Ice Stopped Declining A Decade Ago

Solaktivitet og klima siste 1.000 år

Stikk i strid med det alarmister hevder, satte både Middelalder-optimum og Den Lille Istid spor etter seg på Grønland, i Europa, i Asia (Himalaya), i Nord-Amerika, i Sør-Amerika, på New Zealand, i Kina, i India og andre steder. Både Middelalder-optimum og Den Lille Istid var med andre ord globale klima-hendelser.

Også årene med forverret klima etter Middelalder-optimum var globale hendelser, men jeg har en forståelse av at innledningen på nedgangstidene, markert som Wolf-minimum på bildet under her, kanskje slo ekstra hardt inn i Nord-Europa. Nedgangen startet med uår fulgt av et voldsomt vulkanutbrudd i 1280. 35 år senere var det forverrede klimaet blitt så tøft at de Europeiske landene langs kysten av Atlanteren opplevde en hungersnød det ikke har vært maken til på 1.000 år, nemlig Den Store Hungersnøden (1315-1322).

For de som vil sette seg inn i detaljene om denne katastrofen, kan jeg anbefale William Chester Jordans si bok «The Great Famine – Northern Europe in the early Foruteenth Century«, ISBN 0-691-01134-6.

Nær nadirpunktet for Wolf-minimum kom den første bølgen av Svartedauden (1347 – 1352); en stadig tilbakevendende sykdom som forsvant fra Eurasia så sent som i 1847.
– Det er jo en ganske stor diskusjon om HVA som egentlig var årsaken til denne pandemien; det er aldeles ikke sikkert at dagens konsensus om at den skyldtes Yersinia Pestis er korrekt, men den diskusjonen faller utenfor rammen av denne artikkelen. Det er likevel viktig å poengtere at mange forfattere opponerer mot framstillingen av at Svartedauden krevde livet av opp mot 70 % av befolkningen. Mange historikere påpeker at størrelsen på befolkningen, slik den var i 1270, allerede hadde blitt redusert med 30 % i katastrofeårene 1280-1325. Fra Nord-Vestlandet i Norge rapporteres det om en nedgang i skatt på opptil 88 % i tiårene FØR Svartedauden kom … Og de som har opplevd alvorlig hungersnød i oppveksten, har gjerne nedsatt motstandskraft mot senere sykdom!

Modern Solar Grand Maximum Ends, ‘Little Ice Age’ Cooling On The Way

De siste 400 årene

Jeg har nevnt Den Lille istiden tidligere. Den falt sammen med en 60 år periode der det var minimalt med solflekker og det var også den aller kaldeste perioden på ca 5.000 år: Maunderminimum.
– De av oss som har lest Henrik Ibsens «Terje Viken» vet at også årene først på 1800-tallet gav uår og sult i Norge. Det var faktisk et verdensomspennende fenomen, som hang sammen med Dalton Minimum; en periode med markert færre solflekker enn både før og etter perioden 1790 til 1830.

Ved århundreskiftet 1890-1910 inntraff Gleissberg-minimum (Glassberg-minimum som det står på grafen). De aller fleste av de moderne kulderekordene ble satt i denne perioden, for det var jo på den tiden de første kontinuerlige målingene med termometre startet. Veldig mange av disse rekordene er forresten slått i vintrene 2021 – 2022 og 2022 – 2023. Her henviser jeg til Cap Allons utmerkede nettsted Electroverse.info.

A New Theory of Climate Change

Eddyminimum

Grafen over her har en stipulert høyreside. Den signaliserer det Grand Solare Minimumet (GSM) som solastronomer venter fra det tidspunktet solflekksyklus nr 25 er omme, sånn omkring 2033. Nøyaktig når dette GSM’et blir å starte, er vanskelig å forutse. Det faktumet at antallet solflekker har sunket for hver syklus siden syklus (19) 22 og at dette er et ledd i en irregulær syklus en kan spore 10.-12.000 år tilbake i tid, gir et tydelig signal om at GSM’et faktisk blir å inntreffe! – Min frykt er at klimaalarmistene  har rukket å ødelegge verdensøkonomien til da.
En vet heller ikke hvor lenge det kommende Eddy Minimum blir å vare. De optimistiske sier varmen kommer tilbake fra ca 2050, de mer pessimistiske (eller skulle jeg si mer realistiske) frykter det kommende Eddy Minimum vil var i 60 – 100 år. Den russiske astronomen  Khabibullo Abdussumatov er kanskje den mest pessimistiske. Han sier at Eddy-Minimum kan vare i inntil 250 år og at det muligens er innledningen til den kommende geografiske istiden.
Den som lever får se!

 

CO₂ vs temp.-variasjoner i Arktis etter 2016

Til tross for en økning i atmosfærisk CO₂–innhold fra naturlige kilder + utslipp kullkraftverk, jordbruk og forbrennings-motorer i fly, skipsfart og biler, viser ulike regioner en pause i oppvarmingen. Humane CO2-utslipp utgjør forresten MAX 4 % av den totale økningen siden 1950, resten kommer fra naturlige kilder

Denne pausen i global oppvarming er markert ved tilfeller av veldig store ansamlinger av snø og stans i reduksjon for utbredelse av havis i Arktis. Selve gullstandarden for satellittdata ved Universitetet i Huntsville, Alabama, viser at Arktisk faktisk enten har kjølt seg ned etter 2015, eller i det minste viser en tydelig observerbar pause. Se artikkelen «Celebrities Blind To Climate Facts, Cold, And Snow»

 

Grafen over her viser den manglende oppvarmingen mellom 2016 og 2022 samt temperatur-toppene i de svake El Niño-årene 2016, 2017 og 2020. Også her er problemet at tidsrommet er for kort til at det er statistisk signifikant!

Snø- & isdekke ligger nå OVER middelverdien for siste 56 årene! I aug. 2019 mistet Grønlands Innlandsis 11 mrd. tonn is på 1 dag noe som er helt normalt på den tida av året! (11.000.000.000 tonn is eller 11×10⁹) 

Men hvor lang tid ville det f. eks ta å smelte halve innlandsisen med et samlet massetap på 103 milliarder tonn pr år; altså 9,4 ganger så mye tapt is?
Jo: Den totale massen er beregnet til 2,6×10¹⁵ (snø, vann og is). Dermed ville det 12.500 år å smelte halve isen! Hvis massetapet var 1.030 mrd. tonn pr år, ville det likevel ta 1250 år å smelte halve isbreen.

Massebalansen for Grønlands Innlandsis viser en rett linje for tidsrommet 1970 – 2020

Snødekket på Den Nordlige halvkule ligger NÆRT øvre grense for maks verdi for de siste 56 årene.

Blir det varmere eller kaldere?

Først et innspill fra 2023:
Nettstedet Værstat, drevet av Ole Østlid, tar opp mange eksempler på villedende bruk av statistikk fra NRK sin side. Her er et av mange eksempler, nemlig forekomsten av styrtregn.

Værstat kommenterer:

« I 2020 ga Værstat et kritisk blikk på narrativet om styrtregn. NRK hadde en påkostet artikkel med overskrift “det farlege regnet” 19. juli 2020, med imponerende visualiseringer. Men var faktainnholdet like imponerende?
Værstat gjennomgikk artikkelen og konkluderte med at flere forhold i artikkelen var villende.
…
Hovedkritikken Værstat ga var at forskningen fokuserer på en tidsperiode fra slutten av 1960-tallet til 2010-tallet. Dette er en periode som viser økende sommernedbør. Men dersom man ser statistikk over sommernedbør fra 1900 til 2020, så ser bildet helt annerledes ut (se graf nedenfor).
Det synes ikke som at man reflekterer rundt hvordan statistikken før 1960-tallet kan påvirke konklusjonene man trekker om utviklingen i styrtregn.»

Fortellingen om styrtregnet

Geologen Robert Merlin («Bob») Carters svar

Geologen Robert Merlin («Bob«) Carter (1942 – 2016) sier i en av mange Youtube-videoer at han fikk mange spørsmål av typen: «Nå; hva sier du, blir det varmere eller kaldere?»  – Han svarte konsekvent: «Se, dét kommer an på. …»
Mange reagerte med et «Oh, you smart ass!!«

Men han prøvde verken å være smart eller morsom, men ut fra et vitenskapelig synspunkt, så kommer det faktisk an på! Vi skal se nærmere på hva det kommer an på: Her følger 4 illustrasjoner over temperaturutvikling henholdsvis siste 11.500 år, siste 450.000 år, siste 800.000 år og siste 3 millioner år: Blir det varmere eller kaldere?

1) Temperaturen på Grønland siste 11.500 år

2) Temperatur og CO2 siste 450.000 år

 

3 og 4) Temperatur siste 5 mill. år (øverst) og siste 800.000 år (nederst).

Kan du selv, ut fra disse grafene, svare på om det blir varmere eller kaldere nå?

Bob Carter svarte i alle fall slik på spørsmålet:

«Alarmistene velger altfor korte måleserier og fin-plukker startpunktene! Ved å velge startpunktet med omhu, liten nok skala og velge korte nok måleserier, kan du nemlig «bevise» nesten hvilken trend som helst»
«Selv 10.000 år er for kort måleserie, 450.000 år er litt bedre, 800.000 år er på grensen, mens 5 millioner år er OK for oss geologer»

Det er akkurat den taktikken alarmistene bruker når de f. eks. insisterer på å starte grafene sine ca 1958, nær bunnen av et lavpunkt på temperaturgrafene.

De Grønne Ideologene bruker dette som argument og ivrer for å kutte den kilden til energi som har vært så avgjørende for å bygge dagens vestlige samfunn – og som har vært med på å løfte så mange millioner mennesker ut av fattigdom verden over. Verden trenger tilgang på billig energi for å komme seg ut av fattigdom, men det unner ikke de grønne ideologene dem! – Einar Bordewich sier det slik:

Her har du fem fordeler eller punkter som du kan bruke som gode argumenter mot de ignorante såkalte grønne forkjempere:

• Fakta 1: Tilgang på rimelig energi er helt nødvendig for menneskets utvikling. Rimelig, pålitelig, allsidig, skalerbar energi – er avgjørende for menneskelig blomstring fordi det gir oss muligheten til å bruke maskiner for å bli produktive og velstående.
• Fakta 2: Verden trenger mye mer energi. Milliarder av mennesker mangler den kostnadseffektive energien de trenger for å blomstre. Tre milliarder bruker mindre strøm enn et typisk amerikansk kjøleskap.
• Fakta 3: Fossilt brensel er unikt kostnadseffektivt. Til tross for 100+ år med aggressiv konkurranse fra andre energikilder, gir fossilt brensel 80 %+ av verdens energi, og de vokser fortsatt – spesielt i landene som er mest opptatt av kostnadseffektiv energi. For eksempel Kina.
• Fakta 4: Upålitelig sol/vind klarer ikke å erstatte fossilt brensel. Til tross for påstander om at sol + vind raskt erstatter fossilt brensel, gir de < 5 % av verdens energi – bare elektrisitet, ⅕ av energi – og selv det avhenger av enorme subsidier og pålitelige (for det meste fossildrevne) kraftverk.
• Fakta 5: Fossil energi gir oss en utrolig klimamestringsevne. Fossilt brensel har bidratt til å redusere dødsfall i klimakatastrofer med 98 % i løpet av det siste århundret ved å drive de fantastiske maskinene som beskytter oss mot stormer, ekstreme temperaturer og tørke.

De enorme fordelene med fossile energier

Konklusjon

I løpet av de siste 2,2 milliarder årene finnes det ikke noe bevis for at endringer i CO2-innholdet i lufta gir endringer i temperatur. Iskjerneprøver fra de siste 650.000 årene fra Vostok i Antarktis viser tvert imot at økningen i temperatur alltid har gått foran all økning i CO₂ med flere hundre år.

Det er Sola (og banen vår rundt den) som styrer klimaet vårt!

Det finnes heller ikke noe fysisk bevis for at ‘Global Oppvarming’ etter 1850 skal skyldes menneskelige utslipp av CO₂. De «bevisene» finnes bare i datamodeller. Økningen i temperatur er altså ikke et resultat av økt CO₂ – tvert imot er økning i CO₂ er et resultat av økt temperatur. Dette viser at det er oppvarmingen av verdens-havene som er den viktigste kilden til økningen i atmosfærisk CO2″. «Det finnes ikke noe bevis for at dagens oppvarming er forårsaket av økningen i drivhusgasser fra menneskelig aktivitet»

– sitat fra: «Den store Globale oppvarmings-svindelen» av dr. Fred Singer

HUSK: bare et sted mellom 1,5 – 4,5 % av alt atmosfærisk CO₂ er ‘humant’.

«Scientism – not science – is the Modern Atheist Religion«

sier historikeren Hanne Nabintu Herland

Kan virkelig mennesket kontrollere klimaet?

For det første:

Selvfølgelig kan mennesket påvirke klimaet både på lokalt og kanskje regionalt nivå.
Et eksempel på dette er lokale varmeøyer knyttet til byer og tettsteder og som følge av endringer i vegetasjonen. – De mest ekstreme forskjellene som er målt er der kjernene i storbyene er opp til 10 grader Celsius varmere enn de landlige omgivelse rundt byen.
Et annet eksempel er når det å endre større arealer fra vill vegetasjon til oppdyrket mark endrer refleksjonsevnen (albedoen) til landskapet, f. eks. ved flatehugst og landbruk.

For det andre:

For meg personlig er tanken om at mennesket kan kontrollere globalt klima et uttrykk for Hybris – og som kjent var overmot en dødssynd i den Greske forestillingsverden

Dr. Hermann Harde sier det slik:

«At vi skal kunne ‘redde Jorda’ er en absolutt vrangforestilling. Klimaet styres av en rekke ytre og indre påvirkninger. Vi måtte være i stand til å styre utstrålingen fra Sola og banen til Jorda for å kunne påvirke klimaet!»

Selvsagt er klimaendringer menneskeskapt, de er skapt av Romaklubben, Al Gore og FNs klimapanel (IPCC) for å nevne noen. …

1. Ref.: «The Climate Delusion«,  by Prof. Dr. Hermann Harde, PhD (physics)
2. «No single study, set of studies, or so-called scientific consensus can prove global warming is causing a climate disaster.
3. Only data can do that and a world facing a climate crisis is just what the data does not show.
4. H. Sterling Burnett  on Aug 22, 2022.»

 

I grell kontrast til dommedagsscenarioene fra IPCC står alle de klimaforskerne som hevder at det ikke finnes noen som helst nødssituasjon for klimaet. Lenken nedenfor viser til at det nylig er 1.500 fremtredende forskere som har skrevet under på dette nye oppropet. – Tidligere skrev over 32.000 klimaforskere under på et tilsvarende opprop; ca 1/3 av dem hadde doktorgrad i relevante vitenskaper.

 

Husk at en datamodell ALDRI er virkeligheten selv! En datamodell er alltid et uttrykk for enten den kunnskapen modellørene hadde da de laget den, eller den ‘virkeligheten’ de ønsker å framstille.