Ved vårjamdøgn 2023 kom FNs klimapanel (IPCC) med enda en vurdering – en «Assessment Report» – av hvordan menneskets utslipp av CO2 nå påvirker klimaet vårt. I nyhetssendinger på NRK radio slo selvsagt rikskringkasteren alarmismen stort opp, men i store deler av pressen utenfor Main Stream Media blir denne rapporten møtt med forakt og spott. Avisen The Daily Caller omtaler rapporten slik: » Den nyeste FN Klimarapport er en woke brann i en avfallskontainer maskert som vitenskap «. The Daily Telegraph er ikke så mye mer vennlig i omtalen akkurat. De sier: (den nye) «FNs ‘vitenskapelige’ klimarapport er ikke stort annet enn konfektert hysteri». Mens Fox News siterer utallige meldinger fra lesere på Twitter og journalisten Kimberly Morlin skriver «HVER ENESTE forutsigelse KlimaKulten har kommet med har vært feil. Hver. Eneste. En. Disse menneskene trenger å bli skrudd av. Alt de gjør er å SKADE verden»
I en serie på 6 artikler tar jeg for meg den virkelig lange klimahistorien, slik geologer presenterer denne.
Artiklene er skrevet med en progresjon i argumentene, så jeg anbefaler sterkt at dere følger kronologien starter med «Artikkel 0 – Innledning»
Serien med artikler er:
- Den lange klimahistorien del 0 – Innledning
- DEN LANGE KLIMAHISTORIEN del 1 – de virkelig lange utviklingstrekkene fra 2,4 milliarder år til ca 150 mill. år siden.
- DEN LANGE KLIMAHISTORIEN del 2 – 65 MILL. TIL CA 3 MILL. ÅR
- DEN LANGE KLIMAHISTORIEN del 3 – ISTIDER OG MELLOMISTIDER, de siste 3 (5) millioner årene
- DEN LANGE KLIMAHISTORIEN DEL 4 – ETTER SISTE ISTID
- DEN LANGE KLIMAHISTORIEN DEL 5A – KOSMISKE STRÅLER OG GSM
- DEN LANGE KLIMAHISTORIEN DEL 5B, ETTER SISTE ISTID – ISBOREKJERNER FRA GRØNLAND
- DEN LANGE KLIMAHISTORIEN DEL 6, – IS I ARKTIS & KLIMA SISTE 1.000 ÅRENE
To trender innenfor geologi:
Vær klar over at det du leser av historikk om den perioden som startet for 12.500 år siden, er farget av enhver forfatters grunnsyn på geologisk og historisk utvikling. Om forfatterne støtter en uniformitarisk eller katastrofisk forståelse, påvirker faktisk hvilken forklaringsmodell de velger for ulike hendelser.
Uniformitarianisme – er at endringer skjer i jevn hastighet uten spesielt voldsomme hendelser med de prosessene vi kjenner i dag, slik som erosjon, platetektonikk, 100-årsstormer, 100-års flommer, torden osv.
Katastrofisme – er forståelsen av at endringer skjer gjennom voldsomme hendelser á la solstormer, enorme vulkanutbrudd, meteornedslag og Syndefloden. – Personlig er jeg nok mer av en katastrofist enn uniformitarist.
Overgangen fra Istid til Mellomistid – havnivået:
Issmeltingen under overgangen fra geografisk istid til mellomistid førte til en stigning i havnivået på hele 120 meter. Stigningen skyldtes selvfølgelig at is-skjoldene over kontinentene på Den Nordlige halvkule smeltet. Smelte-prosessen startet for rundt 17.000 år siden, grovt sett på samme tid som at temperaturdata fra paleontologiske undersøkelser begynte å vise betydelig temperaturøkning.
Men de lærde strides fortsatt om havet faktisk steg 120 meter på få tiår eller om stigningen på 120 meter skjedde i løpet av de 7.000 årene fra 17.000 til 10.000 år siden. Funnene fra undersjøiske arkeologiske undersøkelser på Doggerbank i Nordsjøen antyder at det første var tilfelle, til tross for at mange ønsker å knytte oversvømmelsen av Doggerland til den mye senere og katastrofale Egga-hendelsen.
Eggaskredet karbondateres til ca 8.000 år siden, men dateringene her er svært usikre fordi Karbon-14 datering er en upålitelig metode. C14 påvirkes av Solvinden, men det er usikkert hvor mye solvinden faktisk varierte i denne perioden. Det er også usikkert hvor mye andre variasjoner i Solaktiviteten faktisk påvirker dateringen (vekslende interplanetarisk magnetfelt, CME og andre fenomener)! – Uansett tidspunkt det skjedde på, så oversvømte tsunamien fra skredet enorme kystområder langs Nordsjøen; altså i Norge, Island, Shetland, Færøyene og Skottland, se for eksempel:
Searching for the people of Doggerland og DOGGERLAND – EUROPE’S LOST LAND.
I den grad det er forsvarlig å ekstrapolere et resultat fra en enkelt lokasjon til å gjelde hele Jorda viser GISP2-prosjeltet fra Grønlands Innlandsis at det kom en oppvarming på hele 12° C i løpet av noen få århundrer for ca 14.500 år siden. En ser dette som en stigning fra -43 til -33 °C i temperatur-proxiene fra innlandsisen. Men temperaturen sprang tilbake til full istid for 12.800 år siden; en ‘istid’ som varte i 1.300 år ifølge analyser av de samme isborekjernene.
En må være oppmerksom på at mange geologer mener det er forsvarlig å generalisere resultatene fra GISP2-prosjektet, fordi disse støtte av andre temperatur-proxier som pollen-funn, analyse av stomata (fossilt løv), sedimenter på havbunnen, som sier noen om utbredelsen av isfjell osv, men dette er egentlig en diskusjon litt på siden av Den lange klimahistorien.
For 11.500 år siden: 10 °C oppvarming på 50 år
For 11.500 år siden kom det en global oppvarming på 10 °C på 50 år! Dette var en oppvarming på hele 12,5 ganger den totale oppvarmingen Jorda har gjennomgått siden 1850 og 20 ganger endringshastigheten for Den Globale Oppvarmingen i moderne tid fram til 1998.
Men hva med CO2?
Enda en gang blir jeg slått av det manglende samsvaret mellom CO2 og temperaturendringer:
Umiddelbart etter Yngre Dryas, altså for 11.600 år siden, økte temperaturen 27 % (altså 10 °C) på 50 år, mens CO2 bare økte 7 % i samme tidsrommet (fra 285 til 305 ppm). Til sammenligning har global snitt-temperatur bare økt ca 5,4 % – (dvs 0,8 °C) fra 1850 mens CO2-nivået har økt hele 18 % etter det samme året.
Hva var årsaken til den intense oppvarmingen for 14.500 år siden?
Milutin Milankovitch postulerte at dette skyldtes akkumulert energi på grunn av endringer i egenskapene ved Solbanen over lang tid. – Selvfølgelig KAN Milankovitch-effekten ha bidratt til den oppvarmingen som smeltet isskjoldene, men den forklaringsmodellen jeg personlig fester mest lit til, har å gjøre med økt elektromagnetisk aktivitet enten på Sola eller i det nære verdensrom. Noe som taler for denne forklaringen er at for ca 16.000 år siden var intensiteten på Solvinden, registrert som Solare Kosmiske stråler, hele 50 ganger sterkere enn hva den er i dag. Det resulterte i en enorm overføring av energi med økt varmeutvikling som følge, og var i stand til å varme opp verdenshavene; – DET er nemlig en helt nødvendig forutsetning for å smelte isskjoldene på Den Nordlige Halvkule.
Intensiteten i Solare Kosmiske Stråler falt forresten til 15 ganger høyere enn dagens nivå for 12.000 år siden. Da hadde det meste av isen på Den nordlige halvkule allerede smeltet.
Hvorfor økte intensiteten i de Solare Kosmiske Strålene?
Ifølge teorien Det elektriske univers skyldes økningen økt tilførsel av elektromagnetisk energi i de Birkelandsstrømmene som forbinder Sola med resten av Melkeveien.
En annen mulig forklaringsmodell er at Jorda da ble bombardert av avfall fra en relativt nær supernova-eksplosjon, slik William Søkeland beskriver i sin forklaringsmodell.
Hovedinnvendingen min så langt, er at selv om sammenfallet i tid mellom ankomsten av supernovaavfall og massedød er påfallende, beviser ikke samtidighet årsak / virkning. – Jeg venter spent på vitenskapelige diskusjoner om denne rapporten fra både astronomer, arkeologer og geologer!
Yngre Dryas-hendelsen 12.800-11.600 år siden
Det foregår en ganske intens diskusjon om årsaken til de bratte endringene i temperatur som kom for 12.800 – 11.600 år siden; en periode som har fått navnet Yngre Dryas (YD) etter pollenet fra den blomsten som blir brukt som indikator (proxy) for temperaturer fra denne tida. I hovedsak er det tre teorier for hvorfor temperaturen hoppet tilbake til full istid:
- At temperaturfallet skyldtes at enorme masser med ferskvann fra smeltende isskjold (især isen over USA/Canada – Laurentideskjoldet). Når disse flommet inn i Nordishavet, førte det til at det salte havvannet ble så utspedd at det ikke lenger sank til bunns slik som i dag. Konsekvensen var at Arktis frøs til igjen fordi strømmen av varmere vann fra Ekvator stanset.
- Enorme elektriske utladninger i atmosfæren som følge av nærpassasje av andre planeter eller ev. at Jorda ble rammet av strømmen av materie/avfall etter en supernova-eksplosjon.
- De brå svingningene i temperatur skyldtes nedslag av multiple komet- eller asteroide-fragmenter, som falt ned over Laurentideskjoldet.
Det finnes gode argumenter for alle tre!
1. Smeltevanns-teorien
Temperaturfallet ved Yngre Dryas (Det Nord-Atlantiske temperaturfallet) blir forbundet med en markant økning i havnivået, noe som indikerer at temperaturene over noen isflater var høyere enn frysepunktet. Dette er bare mulig hvis:
- lokale katastrofale hendelser forårsaket smelting av isskjoldet til tross for global avkjøling
- hurtig issmelting på Den Nordlige Halvkule førte til en hurtig influks av kaldt ferskvann inn i Det Nordatlantiske Bassenget som lokalt/regionalt førte til fallende temperaturer
Koen Vogel mener at av de to er det siste alternativet langt mer sannsynlig enn det første. Den massive influksen av kaldt vann fra BA og Yngre Dryas sine smeltende breer ble omfordelt av havstrømmer [8], som i neste omgang førte til et gradvis fall i farvannene utenfor kysten av Sentrale Grønland og et plutselig fall (i saltholdighet) i Cariaco-Bassenget utenfor Venezuela, slik Koen Vogel, Ph.D beskriver i en artikkel publisert på Principia Scientific.com (Why Did The Laurentide Ice Sheet Melt During The Younger Dryas?):
Om en antar at den gjennomsnittlige tykkelsen av isdekket var 1 km, vil det totale volumet av is ha vært på 107 km3, eller 1016 m^3 eller en størrelsesorden på 10^19 kg is.
- Å smelte 1 kg is krever 80 kcal, så det å smelte isdekket ville kreve 10^21 kcal, eller omtrent 10^21 W.h. eller 10^9 TW.t
- En milliard TW.t er en astronomisk mengde energi, som med noen grad av realisme bare kan komme fra kortbølget solstråling
For eksempel forårsaket det største meteorittnedslaget i moderne tid – Tunguskanedslaget – en eksplosjon på 12 megatonn, mens det største stridshodet USA har testet var på ca 25 Megatonn (tilsvarer 29 TerraWatt-timer). For å smelte bare 5 % av Laurentide-skjoldet ville derfor kreve enten 1,7 millioner store atomstridshoder eller mer enn 3,5 millioner store meteoritter.»
Koen Vogels innvending mot katastrofist-scenarioer:
«De temperaturøkningene som blir målt i kjerner fra isbreer er derfor misledende. Årsaken er at slike isborekjerner dokumenterer lokale og ikke globale temperaturvariasjoner. For eksempel viste både sentrale Grønland og Cariaco-bassenget i Venezuela rask økning i temperaturer i tida omkring 14.700 år siden (starten på BA) som ikke er observert i dataene fra Antarktis. De dataene viser en ganske gradvis økning i paleoklimatiske temperaturer for mellom 17.000 og 14.200 år siden, mens Cariaco-bassenget i Karibia opplevde en lang periode med lange, stabile og økte temperaturer før Yngre Dryas-hendelsen. Denne igjen ble fulgt av et skarpt fall i temperatur som varte ved under Yngre Dryas.»
Det er ikke mulig å se for seg noen katastrofistisk mekanisme som kan forårsake følgende:
- de brå endringene på 8-12 °C,
- det store fallet i global temperatur under Yngre Dryas
- samt en global retur til istidsforhold
Alle blir sterkt motsagt av rekonstruksjoner som indikerer at Laurentide-isskjoldet krympet raskt på denne tiden, fordi en 20 meters havnivåstigning ved Yngre Dryas (YD) tyder på en betydelig avrenning fra de smeltende isskjoldene samtidig som en temperaturøkning på 5 °C omkring Yngre Dryas blitt målt i isborekjernene i Antarktis. Det er derfor tydelig at paleo-klimatiske indikatorer reflekterer lokale og ikke globale forhold. Derfor bør man bruke varsomhet når en ekstrapolerer hvilken som helst analyse (fra den tida).
«Det er veldig sannsynlig at Yngre Dryas ikke representerte «en kjapp retur til istidsforhold» men en periode av intens nedsmelting – selv om det ikke skjedde i Europa – i løpet av en lengre periode (17.000-8.000) av gradvis, global temperaturøkning.»
Hva var årsaken til oversvømmelsene i Lake Missoula
Det inntraff mer enn 40 katastrofale flommer i Nord-Vestre USA for mellom 15.000 og 13.000 år siden. Det tyder på en stor-skala nedsmelting av Laurentide-skjoldet i løpet av disse 2.000 årene.
Det kom også en brå stigning i konsentrasjonen av atmosfærisk radiokarbon for 12.840 år siden. Den stigningen falt sammen med starten på Yngre Dryas-hendelsen.
Det var en unormalt lav styrke på magnetfeltet til Jorda mellom 14,00 og 10.000 år siden, flankert av gjenoppretting av feltet rundt 12.000 og 8.000 år siden. Også av den grunnen er det fristende å koble Yngre Dryas-hendelsene til enten unormalt sterk influks av kosmisk stråling og/eller til kometnedslag, noe jeg kommer tilbake til.
Why Did The Laurentide Ice Sheet Melt During The Younger Dryas?; artikkel av Koen Vogel, Ph.D. på Principia-Scientific International.
Nærpassasje av planet og Elektriske utladninger i atmosfæren
EU = Electric Universe.
For de som vil utforske denne teorien har Tom Findlay skrevet en utsøkt introduksjon, som blant annet kan lastes ned her: A Beginners View of Our Electric Universe
Flere av forgrunnsfigurene i EU-miljøet støtter en teori om at planeten Mars hadde en nærpassasje med Jorda på omtrent den tida som markerer overgangen fra istid (Pleistocene) til vår mellomistid (Holocene).
Siden himmellegemene er elektromagnetiske, førte dette til elektriske utladninger. De mange mytiske figurene f. eks. i Indonesiske hulemalerier er avbildninger av dette.
Utladningene kunne ha gitt tilstrekkelig energi til å smelte isskjoldene med påfølgende influks av ferskvann i Polarbassenget, noe som igjen førte til at havstrømmene «kortsluttet» for en periode.
Tilhengerne av EU-teorien støtter seg altså på tolkninger av omfattende folklore med beretninger og bildekunst fra oldtiden/førhistorisk tid. MEN poenget deres er at disse figurene kan gjenkjennes fra figurer de ser i ulike eksperimenter i laboratorier for elektromagnetisk forskning.
Se f. eks. side 21 ff i:
Thunderbolts of the Gods by David Talbott and Wallace Thornhill — Chapter 1
Det finnes også en rekke videoer på YouTube om det samme temaet, som du finner ved å søke på «Thunderbolts Project» (OBS det staves med s til slutt, glemmer du dette, får du opp helt annet innhold.) Du kan også søke på termen «Electric Universe»).
2. Komet- eller asteroide-fragmenter, som falt ned over Laurentideskjoldet
Som også Koen Vogel er inne på, er det flere som forklarer Yngre Dryas med et stort nedslag av en asteroide/komet et sted på Den Nordlige Halvkule- mest sannsynlig over Laurentideskjoldet (Nord-Amerika/Canada). Nedslaget skal ha smeltet så mye vann at det «kortsluttet» Golfstrømmen og Den Nordlige Stillehavsstrømmen med sine mange forgreininger. Den store massen av ferskvann på havoverflaten gjorde at Arktis frøs over igjen.
Funn av både nano-diamanter og aske fra 170 steder på Den Nordlige Halvkule mer enn antyder at Yngre Dryas skyldtes nedslag av multiple komet-fragmenter. Det antas at det var nedslagene av Clovis-fragmentene nesten som utslettet den indianske Clovis-kulturen i Nord-Amerika for ca 11.000 år siden.
Akkurat når Clovis-folket kom til Nord-Amerika er omdiskutert. Påstanden i linken under her om at de vandret inn via en landbro fra dagens Sibir til Alaska, er tilbakevist gjentatte ganger.
What is the Clovis Culture? – Significance, Timeline & Extinction
Hvorfor forsvant megafaunaen samtidig som Clovis-folket?
På hele den Nordlige Halvkule forsvant hele 35 arter av Megafauna samtidig som Clovis-kulturen bukket under. For meg som amatør er det påfallende at utryddelsen av megafaunaen i Kvartærtiden, som hulebjørner, sabeltanntigre, ullhåret nesehorn og mammuter, toppet seg rundt starten på Yngre Dryas. For eksempel forsvant Mammuter både fra Europa og Nord-Amerika på den tida. For meg er dette et moment som taler mot nedsmeltingen av Laurentideskjoldet som eneste forklaring på Yngre Dryas-hendelsen!
I følge et TV-program jeg så nylig var det enkelte Mammuter som overlevde i noen tusen år på St. Paul Island; ei lita øy langt nord i Canada. De døde ut for omtrent 7.400 år siden, men den bestanden var et absolutt unntak. Flere steder i permafrosten finner forskerne Mammuter som hadde gress i magen, enkelte av dem hadde også gress i munnen og pels på kroppen da de døde. Det vitner om at de døde som følge av katastrofale hendelser. – Men hvis de omkom som følge av brann fra nedslag av et eller flere kometfragmenter, ville brannen ha svidd av dem pelsen.
Som sagt er det påfallende at de mange restene av megafauna som graves fram av tundra i dag, viser at dyrene døde plutselig. I mine øyne støtter dette teoriene om katastrofale hendelser framfor den gradvise – den uniformitariske – overgangen som Koen Vogel langt på vei forfekter.
Yngre Dryas inntraff altså for 12.800 – 11.600 år siden: Göbekli Tepe var en stor steinalderby i sørvestre Asia, som ble grunnlagt for ca 11.500 år siden. Byen ble forlatt og begravet med hensikt for ca 10.000 Carbon14-år år siden. Som jeg har nevnt tidligere er C14-dateringer upålitelig og enda mer upålitelig jo eldre materialet er. Derfor er det mange som spekulerer i om Göbekli Tepe faktisk ble forlatt mot slutten av Yngre Dryas i stedet. – HVIS det stemmer, har jeg til gode å se noen god uniformitarisk teori som forklarer sammenfallet i tid.
Min personlige oppfatning om Yngre Dryas-hendelsen
Så langt jeg har lest meg til, er det ikke spor etter hendelser som tilsvarer Yngre Dryas ved starten av noen av de andre mellom-istidene de siste 800.000 årene. – Er det kanskje derfor Holocene forble hele 2-4 °C kaldere i snitt enn de tre foregående mellomistidene?? Hvorfor Yngre Dryas inntraff, blir jo egentlig spekulasjoner, men jeg er redd det er for ensidig når enkelte sverger til «smeltevann» som eneste forklaring på Yngre Dryas, slik f. eks. Koen Vogel gjør.
Nei, jeg tror ikke Yngre Dryas-hendelsen bare hadde en enkelt forklaring. Indiansk mytologi forteller om da gudene gjestet dem i form av søyler av lyn; hendelser da store deler av folket deres ble utryddet av «ild fra himmelen». Om denne ilden var nedslag av kometfragmenter eller om det var elektriske utladninger, slik forsvarerne av Det Elektriske Univers hevder, vet jeg ikke. Men jeg gjetter som sagt på at den unike Yngre Dryas-hendelsen skyldtes flere sammenfallende faktorer, der nedsmelting av isskjoldene og samtidig nedslag av kometfragmenter og muligens kraftige elektriske utladninger tilsammen førte Jorda tilbake til full istid i ca 800 år før global snitt-temperatur steg 10 °C på 50 år.
Yngre Steinalders klimaoptimum 10.000 – 5.000 år siden
Denne perioden kalles også Holocene Optimum og jeg har ringet inn denne perioden på det neste bildet.
Det er vel verdt å merke seg at den perioden hadde gjennomsnitts-temperaturer som var 2-4 °C varmere enn dagens beregnet globale snitt-temperatur blir omtalt som «Optimum», ikke «katastrofal oppvarming! – Det er et tilsynelatende glemt faktum i dag at varme gir mye bedre livsvilkår enn kulde!
Under Steinalderens klimaoptimum vokste det stor furuskog på Hardangervidda
«Holocene Optimum» gav relativt varmt klima med sommertemp. på høye, nordlige breddegrader på 3 – 4 °C over dagens nivå. Det vil si at Yngre Steinalders klimaoptimum var minst 4 – 5 °C varmere enn hva det var i 1850. Fortsatt finner en tyristubber i landskapet og –stammer i myrene på Hardangervidda etter den store furuskogen som vokste der i denne perioden.
Men kurven over temperaturen siste 10.000 år har fortsatt en irregulær form med vekslende varmere og kjøligere perioder. For enkelte av disse kjølige periodene er det berettiget historisk mistanke om kometnedslag som årsaken til avkjøling, men det er like sannsynlig at det den såkalte Dansgaard Oeshger syklusen (DO-syklusen) som manifesterer seg på denne måten. Altså med vekslende varmere og kjøligere perioder i en syklus på rett i underkant av 1.500 år. Mange ser forresten på Den Moderne oppvarmingen som den varme fasen av DO-syklusen!
Her er en samling artikler om Dansgaard-Oeschger-fenomenet.
Holocene ble kjølt ned til 2 °C over 1850-nivå etter Det Minoiske Optimumet (3.500 – 3.100 år siden).
Det Romerske Optimumet (2.500-1.940 år siden) var 3 °C eller mer over 1850-nivået. Igjen; legg merke til uttrykkene som brukes om disse varmeperiodene.
Siste 1.000-2.000 årene av mellomistiden Holocene
Den mørke Middelalderen (se ʘ-tegnet) kom med alvorlige klimatiske endringer
- året uten sommer 536 e. Kr.
- årene 535-900 e. Kr.: Temperaturen falt til noen få tiendedeler over 1850-nivå!
I denne perioden herjet Den Justinianske Pesten. De første angrepene kom i årene 541 – 549, mens det var gjentatte epidemier av sykdommen fram til slutten av 800-tallet.
Middelalder-optimum
Middelalder-optimum år 900-1250 var opp til 2-3 °C varmere enn middeltemperaturen i 1850.
Den lille Istiden (1250 – 1875) var en av de absolutt kaldeste periodene de siste 10.000 årene og den aller kaldeste perioden var Grand Solare Minimumet kalt Maunderminimum; en periode nesten helt uten solflekker (1640-1715).
Etter 1850 begynte en svak oppvarming på totalt 0,8 °C, men den sterkeste oppvarmingen kom i perioden 1920-1945. – De humane CO2-utslippene tok til for alvor fra 1950, men da falt temperaturene de første 25-30 årene (1945-1975)!
I grell kontrast til dommedagsscenarioene fra IPCC står alle klimaforskerne som hevder at det ikke finnes noen som helst nødssituasjon for klimaet. Lenken nedenfor viser til at det nylig er 1.500 fremtredende forskere som har skrevet under på dette nye oppropet. – Tidligere skrev over 32.000 klimaforskere under på et tilsvarende opprop; ca 1/3 av dem hadde doktorgrad i relevante vitenskaper.
1500 Scientists Say ‘There Is No Climate Emergency