Ved vårjamdøgn 2023 kom FNs klimapanel (IPCC) med enda en vurdering – en «Assessment Report» – av hvordan menneskets utslipp av CO2 nå påvirker klimaet vårt. I nyhetssendinger på NRK radio slo selvsagt rikskringkasteren alarmismen stort opp, men i store deler av pressen utenfor Main Stream Media blir denne rapporten møtt med forakt og spott. Avisen The Daily Caller omtaler rapporten slik: » Den nyeste FN Klimarapport er en woke brann i en avfallskontainer maskert som vitenskap «. The Daily Telegraph er ikke så mye mer vennlig i omtalen akkurat. De sier: (den nye) «FNs ‘vitenskapelige’ klimarapport er ikke stort annet enn konfektert hysteri». Mens Fox News siterer utallige meldinger fra lesere på Twitter og journalisten Kimberly Morlin skriver «HVER ENESTE forutsigelse KlimaKulten har kommet med har vært feil. Hver. Eneste. En. Disse menneskene trenger å bli skrudd av. Alt de gjør er å SKADE verden».
I en serie på 6 artikler tar jeg for meg den virkelig lange klimahistorien, slik geologer presenterer denne.
Artiklene er skrevet med en progresjon i argumentene, så jeg anbefaler sterkt at dere følger kronologien starter med «Artikkel 0 – Innledning»
Serien med artikler er:
- Den lange klimahistorien del 0 – Innledning
- DEN LANGE KLIMAHISTORIEN del 1 – de virkelig lange utviklingstrekkene fra 2,4 milliarder år til ca 150 mill. år siden.
- DEN LANGE KLIMAHISTORIEN del 2 – 65 MILL. TIL CA 3 MILL. ÅR
- DEN LANGE KLIMAHISTORIEN del 3 – ISTIDER OG MELLOMISTIDER, de siste 3 (5) millioner årene
- DEN LANGE KLIMAHISTORIEN DEL 4 – ETTER SISTE ISTID
- DEN LANGE KLIMAHISTORIEN DEL 5A – KOSMISKE STRÅLER OG GSM
- DEN LANGE KLIMAHISTORIEN DEL 5B, ETTER SISTE ISTID – ISBOREKJERNER FRA GRØNLAND
- DEN LANGE KLIMAHISTORIEN DEL 6, – IS I ARKTIS & KLIMA SISTE 1.000 ÅRENE
Kontrastene mellom dagens klimaskremsler og geologiske data er påfallende. Som jeg skrev i del 1 har ca 80 % av de siste 360 millioner årene vært til dels betydelig varmere enn i dag.
Jeg tror faktisk at veldig få mennesker i dag er klar over at vi lever i den kaldeste æraen av de siste 65 mill. årene. – Ikke nok med at vi lever i den kaldeste perioden på 65 millioner år: De siste 3 millioner årene har vært aller kaldest, ifølge anerkjente estimater for historiske temperaturer.
Men temperaturen løp ikke engang løpsk da dinosaurene levde for 65 millioner år siden i middeltemperaturer på opp mot 11-12 °C varmere enn i dag, løp !
Jorda har nemlig termostater som holder tempen i sjakk! En av disse termostatene er systemet med tordenskyer i Ekvatorbeltet. …
The big picture: 65 million years of temperature swings
«Geografisk istid»
Geologisk istid er som kjent perioder i Jordas historie der det er iskapper på begge de geografiske polene. Men Hva skal en kalle æraer á la den vi omtaler som Den Siste Istida i dagligtale? Da var det jo voldsomt mye mer is enn hva det er i dag?
For å skille de to tilstandene har jeg laget meg et eget ord, nemlig «Geografisk istid» og sikter med det til de periodene på mellom 41.000 – 100.000 år, der det er iskapper på alle kontinentene som grenser mot Nordpolen.
«Grenser mot Nordpolen», sier jeg, men hvorfor nevner jeg ikke Sydpolen i samme slengen? Grunnen er at det ikke finnes noen større kontinenter mellom 35 grader og 50-65 grader sørlig bredde; på de sørlige breddegradene der Antarktis begynner. Ser en bort fra spissen av Sør-Amerika, er det fritt for landarealer sør for 35 breddegrad; hele resten av området er nesten utelukkende åpnet hav. – Isen i Antarktis kan riktignok trekke en del nordover under geografiske istider, men på grunn av mangelen på kontinenter vil ikke isskjoldene dekke den sørlige delen av kloden i samme omfanget som på Den Nordlige Halvkule. Slik skriver Johanne Nova.
«Jorda har blitt sakte avkjølt de siste 50 millioner årene, ned fra tider der livet stortrivdes og raskt ble mangfoldig.
I disse varmere tidene var det ingen masseutryddelser på grunn av naturlig oppvarming, og hvis planeten er i oppvarming i dag, viser fortiden oss at livet vil trives og bli enda mer mangfoldig. Når det først hadde dannet seg is over Antarktis, vokste og avtok isdekkene avhengig av om Jorda var nært eller mer fjernt fra Sola.»
På Nordlige halvkule innebar geografiske istider 1 – 2 km tykke iskapper over Fenno-Skandinavia med Russland, over Sibir, over Laurentideskjoldet (USA + Canada) og over Grønland + Island.
Jorda har vært i geologisk istid de siste 3 mill. årene (se senere). Det er et faktum som gjør at det er mulig å si at på geologiske tidsskalaer har det faktisk blitt kaldere, ikke varmere!
Siste 45 millioner år:
Som jeg skriver om i en annen bloggpost er klima en funksjon av mer enn 1.000 faktorer. Noen av faktorene er TOTAL Solutstråling på ALLE bølgelengder, skyer, geografi, havstrømmer og endringer i elektromagnetiske krefter i verdensrommet. Eksempel på det siste er større endringer i solvinden eller nærliggende supernova-eksplosjoner, som også fører til klimaendringer. I denne sammenhengen er asteroide- eller kometnedslag enda en faktorer som en må regne med.
Kometnedslag
Grafen under her illustrerer noen få av de hendelsene som var viktige for den globale middel-temperaturen: For ca 40 millioner år siden (re-)startet de første isbreene i Øst-Antarktis. De trakk seg tilbake igjen for 25 mill. år siden og var borte i 12-13 mill. år, uten at jeg kjenner årsakene til noen av de to hendelsene.
For 37 mill. år siden falt det ned tre kometer på ca 5 km.
Asteroide eller komet? Tja, det kommer an på hvem du spør, for i dag er det enighet om at det er en glidende overgang mellom hva som regnes som asteroider («småplaneter») og hva som regnes som kometer. Flere astronomer hevder nå at asteroider bare er «kometer uten hale». – Teorien til Edward Whipple om at kometer er «skitne snøballer» har i hovedsak blitt tilbakevist i og med de mange sondene som har undersøkt disse himmellegemene de siste 10-20 årene.
Men det er generelt akseptert at nedslag av selv kometer på «bare» 1,5 km størrelse har STORE følger for globalt klima. Og for 35 millioner år siden falt det altså ned 3 kometer på 5 km størrelse!
De nøyaktige konsekvensene av nedslag av så store kometer, er litt avhengig av hastigheten de hadde da de kolliderte med Jorda og hvilken vinkel de trengte inn i atmosfæren i:
En ting er selve eksplosjonene og de drepende sjokkbølgene de førte med seg. Men uansett hastighet og inntrengingsvinkel ville eksplosjonene ha vært så enorme at hver av nedslagene førte til massedød på global skala. En annen ting her er at ved så store nedslag vil himmellegemet bokstavelig talt vil slå hull i atmosfæren; altså at all luft forsvinner i nedslagsområdet noen titalls minutter, en tredje faktor er de enorme brannene som oppstår, en fjerde er at så store nedslag fører til «Atomvinter» på grunn av støvet som kastes så høyt opp at de går i bane rundt Jorda en tid og blokkerer sollyset. Tre slike nedslag på relativt kort tid, geologisk sett, var altså en katastrofe for livet på Jorda!
Platevanding – konsekvensene for havstrømmer
Begrepet «Platevandring» er fortsatt omdiskutert. Særlig de som støtter teorien Det Elektriske Univers har mange synspunkter her, se for eksempel Serious Issues with Plate Tectonics og på Electric Universe sitt forum: An Alternative to Plate and Expansion Tectonics (v3.0)
Men for geologer som er mer orienterte mot konsensus, er det en diskusjon om platevandring drives av strømmer i grensesjiktet ytre kjerne og mantel. Atter andre hevder at «Solvinden» alene driver platevandingen, altså den strømmen av elektrisk ladde partikler som «blåser» bort fra Sola (mest elektroner samt hydrogen- og Heliumkjerner), slik en nyere teori hevder. Ref.: An Integrated Physical Model Characterizing Planetary Atmosphere and Heat
– Jeg personlig undrer meg på om den kinetiske energien i nedslaget fra 5 km store asteroider også kan utløse eller øke / senke hastigheten på platevandring.
Platevandring har i alle fall store konsekvenser for klimaet på Jorda, for når kontinenter vandrer – enten de deles eller smelter sammen – forsvinner det gamle og oppstår det nye havstrømmer. Det er jo i hovedsak havstrømmene som omfordeler varme fra Ekvator mot polene, selv om værsystemer også bidrar her.
Hvor stor effekten av havstrømmene er, avhenger rotasjonshastigheten på Jorda (den øker jo mere is som er samlet ved polene), av hav-temperatur, av saltholdighet (salinitet) og av periodiske tidevannskrefter slik som Dansgaard-Oeshker-fenomenet.
Syklusen til Dansgaard-Oeshker fenomenet har en periode på 1.470 år i gjennomsnitt og en finner Dansgaard-Oeshker igjen også overlagret dype geografiske istider så vel som mellomistider; som for eksempel de mørkeblå feltene på illustrasjonen «Temperature and Geographic Changes over the last 45 Million Years».
Figur 10 Temperaturen de siste 5,5 millioner årene – Vostok
Temperaturen de siste 5,5 millioner årene – Vostok
Legg merke til forløpet for henholdsvis temperatur (rød linje) og CO2 (grønn kurve) i analysene av isborekjernene fra Vostok, Antarktis. Enda en ikke kan si at målinger fra et enkelt punkt på jorda representerer hele kloden, er det likevel viktig at de to linjene ikke viser samsvar; heller ikke ved Vostok-stasjonen er det slik at CO2 øker før temperaturen, slik IPCC hevder!
Endring i varigheten av Geografisk istid
For 1.100.000 år siden (?) skiftet varigheten av hver geografisk istid fra 41.000 til 100.000 år men årsaken er ukjent. – Nye analyser av sedimenter fra Antarktis viser at det også kom et skifte for 400.000 år siden ifølge en artikkel i Nature den 05.12.2022, Christian Ohneiser et al.
Kulde er mye farligere enn varme
Borekjerner fra breis viser altså at det har blitt stadig kaldere de siste 5,5 mill. årene, noe som har store konsekvenser for artsmangfoldet. Husk at det er Langt færre arter som overlever kulde enn varme! Tenk bare på antallet arter ved Ekvator kontra i Arktis og Antarktis. – Bare det forholdet burde tilsi at det er selvsagt at varme er en fordel for alt liv. At dette er tilfelle, ser en også dødsstatistikker verden over; statistikker som er uvanlig godt underbygde.
Hvert år dør ca ½ mill. mennesker av varme (0,49 %), mens 5,4 mill. (6,25 %) dør av kulde; altså 10,8 – 12,75 ganger flere kulde- enn varmerelaterte dødsfall. Dette forholdstallet varierer fra land til land.
Mellom år 2000 og 2019 døde 81 ganger flere av kulde enn av varme i England & Wales. Studien i The Lancet var gjennomført i England og Wales og viser at i disse årene var det:
- 60.753 som døde av kulde
- 791 som døde av varme
Men som vi så ovenfor er det slik at på global basis skyldtes «bare» 0,49 % av alle dødsfall hete, mens hele 6,25 % skyldtes kulde (hvis en kan bruke ordet «bare» i en slik sammenheng). Se:
Bjørn Lomborg
Studie i Lancet #6 i 2022
Supernova
Et nært super-novautbrudd KAN ha gitt Jorda en kraftig dose kosmisk stråling og et bombardement av stjerne-avfall.
Jeg har nettopp funnet ny studie, som sier det er avgjørende hvor på kloden massen av supernova-avfall (ikke strålingen altså) fra supernovaeksplosjoner treffer. Det heter i sammendraget av studien til William Sokeland (mine uthevelser):
Korrelasjonen mellom utryddelsen av Megafauna og forstyrrelser i mega-biosfæren med supernova-eksplosjoner i fortiden har blitt utført ved å vurdere en tidskorreksjon for supernovaavfall, som har en hastighet i verdensrommet på 88,2325 % av lyshastigheten.
Supernova W44 er ansvarlig for Piora-svingningene, som ser ut til å være de Bibelske hendelsene omkring Noas flom.
Den aller nærmeste supernova-eksplosjonen, Vela Junior i en avstand på 652 lysår, gir oss tarten på en av de aller største katastrofene i historisk tid for menneskeheten, Svartedauen.Når avfall fra supernovaer gir input av energi på Den Nordlige eller Sørlige halvkule, forårsaker det oppvarming (global oppvarming) i henholdsvis den nordlige og sørlige hemisfære.
Langtids avkjøling, slik som Den lille Istiden, inntreffer på Den Nordlige Halvkulen når innkommende avfall fra eksploderende stjerner bare faller ned på Den Sørlige Halvkule i hundrevis av år. Termineringen av den siste istiden er et resultat av tallrike supernova-treff, som alle faller sammen i tid med endrede havnivåer og frigivelse av geotermisk energi i løpet av 2.800 år, hvis en dømmer ut fra exit-krateret til nanodiamant meteor-teorien til dr. J. Kenneth og der deler av prosessen involverer dr O’Keefes tektitt-teori.
Korrelasjonen med dr Frezzottis issmelting i Antarktis med kollisjonstida for supernova-avfall de siste 800 årene etablerer tTeorien for global oppvarming i samstilling (konjunksjon) med havsmeltingen i Antarktis fra 2016.
Supernova W44 ligger i en avstand på 10.000 lysår. Lyset fra den eksplosjonen ble sett for 6.500 år siden og forfatterne hevder at strømmen av avfall derfra traff Jorda for 5.1.66 år siden.
Vela (Seilet) er et stjernebilde på Den sørlige halvkule. (For de astronomikyndige: Deklinasjon ca 50 sør og Rektascensjon 10 timer).
Supernovaen Vela Junior ligger i dette stjernebildet i en avstand av 652 lysår. Lyset fra supernovaen ble sett omkring år 1250 og strømmen avfall derfra traff Jorda ca år 1337 e. Kr. – begge ifølge William Sokeland et al.
(Svartedauen brøt først ut i Kina på 1330-tallet, men sykdommen rammet områdene omkring Middelhavet fra 1347. Derfra spredte sykdommen seg til hele Europa før den første bølgen forsvant ca år 1352.)
Jeg gleder meg til å lese ferdig studien og ikke minst: Til å se om dette bekreftes av andre forskere!
Frekvensen for mellomistider
Den nåværende geologiske istiden startet for 3 mill. år siden med en varighet på 41.000 år pr geografisk istid i snitt, noe som altså endret seg for 1,1 mill. år siden. De siste 1,1 mill. årene har Jorda sett 8-10 geografiske istider á 100.000 års varighet og mellomistider med 10.000 års varighet i gjennomsnitt.
Statistisk sett er vi altså ca 1.500-2.500 år på etterskudd med tanke på når neste istid skulle ha startet.
I grell kontrast til dommedagsscenarioene fra IPCC står alle de klimaforskerne som hevder at det ikke finnes noen som helst nødssituasjon for klimaet. Lenken nedenfor viser til at det nylig er 1.500 fremtredende forskere som har skrevet under på dette nye oppropet. – Tidligere skrev over 32.000 klimaforskere under på et tilsvarende opprop; ca 1/3 av dem hadde doktorgrad i relevante vitenskaper.
1500 Scientists Say ‘There Is No Climate Emergency