Insekter som mat?

Hva har ‘insekter som mat’, klimasaken og Cov19-plandemien med hverandre å gjøre? Jo, alle er et uttrykk for at globalister ønsker kontroll over alle områdene av livet, enten det gjelder seksualmoral, religion, samferdsel og bolig, helse eller ernæring. Det er i dette perspektivet en må se de spinnville idéene om at insekter nå skal erstatte sunt og næringsrikt kjøtt av griser, sauer, storfe eller vilt. Vi ‘livegne’ – vi ‘unyttige spiserne’ – skal så visst ikke ha del i de overdådige kjøtt-måltidene med utsøkte viner som de hyperrike mesker seg med under Davos-møtene. Vi skal værsågod ta til takke med søppelmat; enten ekle biller, makk og sirisser eller syntetisk, 3D-printet- eller ultraprosessert mat. Slikt søppel inneholder jo ofte insekter, og er ikke sjelden tilsatt giftige stoffer som grafeneoksid, rester av plantevernmidler eller de nye lipide nanopartiklene av tungmetaller og mRNA-teknologi oppløst i grafeneoksid! – For når globalister snakker om omfordeling, mener de ikke noen rettferdig fordeling av godene; tvert imot vil de karre mest mulig til seg selv.

Hva? Grafeneoksid? Joda, du leste rett. Et internasjonalt patent utstedt i Kina sier at det er tillatt nå å sette til det giftige stoffet grafeneoksid i foret til insekter som skal brukes i menneske- og dyreføde. Patentet har nummeret iCN109497353B.
De som har fulgt med i timen, vet at Grafeneoksid er en sentral ingrediens i det biologiske våpenet «Covid-vaksiner». Det kinesiske patentet sier at grafeneoksid kan brukes som tilsetning i fór for Lepidoptera og Diptera. Lepidoptera er en hel orden av sommerfugler og deres larver, mens Diptera er en orden av såkalte tovinger; av mygg og fluer, også spyfluer. – Indirekte blir det sagt at det planlegges å utvide utvalget av insekter til menneskeføde og dyrefor betraktelig!

Application of graphene oxide in preparation of feed for lepidoptera and diptera insects

I den hjemlige andedammen vår har regjeringen Støre innført enda et direktiv fra EU. – Det er viktig å understreke at EU-direktiver ikke behandles politisk. – «Et direktiv» betyr at tiltaket gjennomføres på byråkratisk nivå, helt uten politisk behandling! Så angivelig vil Hussiriss – Aceta Domesticus å finne på mange norske matbord framover på grunn av byråkratene våre. Hussirissene skal tilsettes disse matsortene:

  • Flerkornbrød (Fortsatt hjemmebakt brød, altså!)
  • Flerkornruller
  • Kjeks og brødpinner
  • «Kornbar»
  • Tørre melblandinger til bakverk
  • Kjeks
  • Tørrfylte og ufylte pastaprodukter
  • Bearbeidede potetprodukter
  • Retter basert på belgfrukter og grønnsaker
  • Pizza
  • Generelt pasta- og grøtpulverprodukter
  • Vegetariske kjøttalternativer («kjøttanalogier»)
  • Supper og suppekonsentrater
  • Suppepulver
  • Snaks basert på maismel (der sier jeg farvel til Nachos!)
  • Øl-lignende drikke
  • Sjokoladeprodukter, nøtter og oljefrø
  • Snacs (unntatt chips)
  • Kjøtt-tilberedninger (der ryker ferdiglaget kjøttdeig, karbonader og hamburgere som et alternativ for meg, og jeg visste fra før at det er usunt!)

Men husk at Hussiriss – Aceta Domesticus er bare en av de fire insektene som har blitt eller skal bli tvangsinnført på norske menyer. – Her er regjeringsdokumentet:

ny mat – godkjenning fryste, tørkede og pulveriserte former av hussiriss (Acheta domesticus)

Fire grunner til at jeg ikke kommer til å spise insekter – eller «Hvorfor er det å bruke insekter som menneskeføde galt«?

Selv om insekter står på menyen til mange millioner mennesker i et globalt perspektiv, er og forblir dette nødproviant for de aller fleste; biller og gresshopper er bare noe en tyr til i et nødsfall. Ellers har mennesker en nedarvet aversjon mot å bruke insekter som mat. Forfedrene våre har helt sikkert gjort seg noen erfaringer om hva insekter på menyen kan føre til av plager.

Her er fire av mine grunner til at jeg nekter:

  1. Kitin er giftig i seg selv og medfører stor fare for allergiske reaksjoner og andre autoimmune lidelser. (Folk spiser ikke rekeskallene!) – Når mennesker utvikler allergi mot skalldyr, er det nettopp kitin som er synderen (se pkt 2)
  2. Kitin fra insektsskallene vil ikke kunne brytes ned i tarmene hos de av oss som enten har svekket effekt av eller mangler enzymet ‘Surt pattedyr Kitinase’ (engelsk: ‘Acidic Mammalian chitinase’, forkortet AMCase). Hos disse er det en svekket immunitet i tarmveggen mot parasittiske ormer. men en har …
  3. … ikke funnet tilsvarende mekanisme for å utløse lungesykdom hos mus etter av eksponering med støv fra husstøvmidd. Derimot støtter forskningen påstanden om at dysfunksjon i eller mangel på enzymet kitotriosidase er den viktigste mekanismen for allergiske reaksjoner på husstøvmidden og dermed også på skalldyr generelt.
  4. Kitin fra støv i insektsskall, – kan på lengre sikt føre til den alvorlige lungesykdommen fibrose, enten du får kitinet i deg fra midd i husstøv eller via annen innånding av støv fra håndtering av insektskall
  5. Å spise insekter medfører stor fare for infeksjoner fra insektene, enten infeksjonene skyldes bakterier, virus, nematoder (rundormer) eller, protozoer (encellede dyr som f. eks. amøber og flagellater) – se neste innlegg.

Ulike E-stoffer

Og mens du sjekker varedeklarasjonen bør du også se etter E-stoffer, særlig E102, E110, E120 og E124

  • E102 = Tartrazin (primært brukt for å farge mat gul eller grønn). Det er tillatt brukt i begrenset mengde i næringsmiddelindustrien, blant annet i leskedrikker og godteri. Stoffet er kjent for å forårsake overfølsomhetsreaksjoner (elveblest), mens andre helseskadelige effekter er ikke kjent.
  • E110 = Paraoransje (‘Solnedgangsgult’) er en syntetisk kull-tjære, som er høyt vannløselig. Stoffet
  • E120 = Karminer (kochenille, karminsyre) Et rødt fargestoff fra knuste hunn insekter av arten Dactyopius cocus costa. Stoffet er veldig dyrt og erstattes av E 124. Det er usikkert om karminer gir allergi eller er skadelig på andre måter fordi dette er lite forsket på, men karminer bør ikke gis til hyperaktive. Bruksområde: Melkeprodukter, crabsticks, syltetøy, iskrem, sauser og godteri. Fruktblandinger, bakervarer. Campari. Leppestift danskepølser. Cheddarost, desserter
  • E124 = Nykockin = kochenillerød Enkelte syntetiske fargestoffer i kombinasjon med konserveringsmidlet Natriumbenzoat. Inntak av nycockin kan henge sammen med forekomst av ADHD hos barn, selv om Den norske Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) mener at studien det vises til gir begrenset støtte for en slik sammenheng

Er du allergisk mot husstøvmidd og/eller skalldyr?

Denne artikkelen i tidsskriftet Cell fra 2017 viser at de av oss som har allergisk reaksjon på husstøvmidd og/eller skalldyr bør holde seg langt unna mat med insekter i. Den allergiske reaksjonen er knyttet til mangel av et par enzymer: Det ene enzymet vi mangler er en sur variant at pattedyrs Kitinase – på engelsk acidic mammalian chitinase (AMCase) – som normalt bryter ned Kitin – og som fører til lungefibrose når enzymet mangler.
Det andre enzymet knyttet til kitin er en gruppe Ki-lectiner, der flere av dem er koblet til betennelser uten bakterier (inflammasjoner) og til fibrotiske mekanismer.

Spontaneous Chitin Accumulation in Airways and Age-Related Fibrotic Lung Disease
Acidic chitinase primes the protective immune response to gastrointestinal nematodes

Fargestoffet E120-Karmin kommer fra insekter

Fargestoffet E120 er det samme som Karmin – et giftig stoff som er utvunnet fra en type skjoldlus som lever på kaktus! I matindustrien finner du i dag Karmin blant annet i gelé-godteri, skallet på Crabstics, iskrem, kaviar og i minst et syltetøy fra Lerum, slik som på bildet. Problemet er bare at Karmin er årsak til allergiske reaksjoner hos veldig mange ifølge denne artikkelen hos Store Norske Leksikon.
Ja, hold også øye med syltetøyet, særlig med det som har lavt innhold av bær (eks. Rema 1000 sin «60 %   bær») og alle matvarer som ser ekstra røde ut.

Spørsmålet mitt i dag er:
Hva vil DU helst ha på matbordet av mat dyrket på lokale bondegårder eller hyperprossert / genetisk modifisert «bondegårdsmat» fra laboratorier og insekter?

Hvis du er mest stemt for mat fra lokale bondegårder og vegrer deg mot insektene, bør du i alle fall unngå disse tilleggene i maten din:

Figur 1 Jeg har ikke funnet ut om andre enn E120 av de «farlige tilsetningsstoffene» kommer fra insekter

 «For klimaets skyld» sier de, men det er faktisk bare et skalkeskjul, noe Rebecca Mistereggen beskriver slik i videoen

Doc-TV: Krigen mot maten vår:

«‘Klimakampen» handler ikke om klimaet, men om hersker­klassens bestrebelser på å innføre et nytt politisk-økonomisk system. I samtale med Jordan Peterson fremhever klima­forskeren Judith Curry hvordan økt CO2-konsentrasjon gjør jorden grønnere. …»

Etter å ha fulgt klimasaken i over 30 år, er jeg overbevist om at både Mistereggen og Curry har rett. – Ja mer enn det: Det er denne mekanismen som ligger bak de voldsomme angrepene på verdens matvareforsyning siden 2021 og alle de ville forslagene vi har fått presentert de siste årene om å spise insekter.

Insekter tillatt i norsk mat
Norsk navn Latinsk navn Beskrivelse ifølge snl.no Brukt i mat i …:
«Steinkravler» Grillodes sigillatus Grylloblattider er en orden av insekter. Den finnes ikke i Norge, og har ikke noe norsk navn. tørket form.
Stor melbille,

ev. larve av Stor melbille

Tenebrio molitor Er en brun, flattrykt, 15–20 millimeter lang bille med lyst gulbrune, sylindriske, glatte, opptil 30 millimeter lange larver («melorm»). Disse larvene brukes for øvrig som fôr til insektetende burfugler. Utviklingen i hus tar 1–2 år. Skaden er som regel ubetydelig. Både i hel og malt form
Vandregresshoppe Locusta migratoria

 

Den cirka 5 cm lange brungrønne arten Locusta migratoria hører egentlig hjemme i de østlige middelhavslandene, men foretar enkelte år vandringer vidt omkring og opptrer i kolossale svermer som kan ødelegge åker og eng. hel og malt form
Hus-siriss Aceta Domesticus Hus-siriss er den eneste arten av siriss som lever i Norge. Hus-sirissen er gråbrun til gulbrun med tydelige svarte tverrbånd på hodet. Arten overlever vanligvis ikke vinteren utendørs i Norge, men kan av og til holde til innendørs. Sangen kan minne om fuglekvitring. hel og malt form

 

Figur 2 Steinkravler (grylloblattide)
© https://snl.no

Figur 3 Stor melbille – Tenebrio molitor
© https://snl.no

Figur 4 Vandregresshoppe
Locusta migratoria
© https://snl.no

Figur 5 Hussiriss, Aceta Domesticus
© Wikipedia

Hvorfor skulle vi gomle insekter?

Hvorfor ønsker forresten globalistene i World Economic Forum, FN og andre steder at vi skal gomle i oss disse ekle krypene? Den ideologiske begrunnelsen finner vi hos «Klipp – Klimasmart Protein Produksjon«… eller på KLIPP sin hjemmeside, der de skriver:

«Verden har et stort behov for proteiner samtidig som at klimagassutslippene ved matproduksjon må ned. Mat fra insekter kan være en del av løsningen. Insekter har et høyt proteinnivå og et betraktelig redusert klimaavtrykk. Kompetansen og ressursene for produksjon av insekter til mat eksisterer på begge sider av grensen, og potensialet er bra. Men bransjen er ung og har viktige utfordringer som må løses.

Selvfølgelig begrunnes også disse tiltakene med FN’s bærekraftsmål

Denne måten å forholde seg til mat og klima omtaler Christian Skaug slik:

«Når dette får en klimadimensjon, da skjønner vi at nå er det noe religiøst på gang her. Dette her blir en slags form for nattverd i klimakirken.»

Se videoen: Doc-TV: Krigen mot maten vår:

Legg merke til at KLIPP omtaler «oppvarming på grunn av ‘klimautslipp’ » som noe selvinnlysende; som en ubestridelig, fysisk sannhet, men det er det aldeles ikke! Menneskets utslipp av CO2 utgjør så lite som 3,5 – 4, 5 % av det totale CO2-nivået i atmosfæren (noen sier faktisk så lite som 1,5 %).

Den reelle effekten av CO2 på global temperatur

Det kan virke som en digresjon å skrive om CO2 her, men de klimareligiøse argumenterer jo nettopp med at «vi MÅ endre matvaner for klimaets skyld». Som et argument mot dette publiserte fysikerne Wijngaarden og Happer et skjellsettende dokument i 2019. De tok utgangspunkt i en reell, fysisk atmosfære i stedet for en atmosfære fri for vann som IPCC bruker i sine modeller. Ut fra den våte atmosfæren beregnet de absorpsjonen av varme i atmosfæren, som ulike doblinger av CO2 i atmosfæren fører til.

Arbeidet til Wijngaarden og Happer viser at endringer i CO2 har minimalt å si for global temperatur.

Den grønne, takkete streken representerer en teoretisk atmosfære uten absorpsjon av tilbakestrålt varme via CO2, deretter vises en inkrementell økning i trinn på henholdsvis 50 og 100 ppm opp til 800 ppm CO2.
Det er viktig her at beregningene til Wijngaarden og Happer viser et veldig godt samsvar med fysiske målinger, noe de gjør grundig rede for i artikkelen.

Konklusjoner:

  • Det er de første 20 (50) ppm CO2 som har betydning for tilbakestråling fra CO2 oppe i atmosfæren til Jorda. Etter det, har mer tilførsel minimal effekt. – Når CO2 først er tilstede, har den en logaritmisk metnings-effekt!
  • Å doble mengden CO2 har minimal varmeeffekt i en reell, våt atmosfære

Det såkalte 2-graders målet er altså ren og skjær politikk som ikke støttes av fysikk.

ref. Winjgarden & Happer sine beregninger (2019).

Likevel er det argumentet om at «vi må redusere utslippene av CO2» som er den offisielle begrunnelsen for at vi nå skal legge til insekter på menyen. MEN problemet er bare at argumentene fra de klimareligiøse om ‘å spise for å redde klimaet‘ ikke står seg ved en nærmere granskning, slik det også blir gjort rede for i denne videoen på en utmerket måte:

Eating less Meat won’t save the Planet. Here’s Why

Jeg fant disse lenkene i et nyhetsoppslag fra Climate Science Press

Navigation:
00:00 – Why are people saying Cows are bad for the planet?
1:14 – How much would Americans going plant based actually reduce GHG emissions?
2:56 – Do cows really take all the water?
4:53 – The real problem with water
7:01 – Do Cows really take all our Food?
7:53 – Livestock make the whole food system more efficient.
10:17 – Do Cows really take all our Land?
12:30 – You can’t just grow whatever wherever.
13:54 – Why Global numbers are Misleading
15:45 – United States cattle are super efficient
16:48 – What about methane?
20:52 – Something more worth talking about than meat

 

Oppdag mer fra Egils blogg

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese