I og med pandemien som viruset SARS-CoV-2 angivelig skal forårsake, har kriteriene for diagnostikk og mikrobiologi, som Robert Koch reformulerte ca 1890, enda en gang blitt sentrale i faglig og politisk diskusjon.
– Jeg viste til disse postulatene i innlegget «RT-PCR-verktøyet er uegnet til å identifisere virus», her, men da hadde ikke noen norsk tekst, så jeg har oversatt dem selv.
Kort historikk om bakterier og virus
Det optiske mikroskopet ble funnet opp så tidlig som ca 1590, her, likevel tok det nesten 300 år før leger påviste sammenheng mellom bakterier og sykdom. John Snow la i 1852 fram hypotesen om at Kolera ikke skyldtes Miasma, men at det i stedet kunne bli spredt i «vann, mat og hånd-til-munn» her eller her. Først 30 år senere ble dette påvist mikroskopisk av Robert Kock (1882). – Fra 1871 ble glassplater erstattet med rullefilm i fotoapparatene, dermed kunne en ta bilder av bakterier og amøber i tillegg til å se dem i mikroskopet.
Jeg velger å se bort fra diskusjonen om hva et virus faktisk er; om disse partiklene er en årsaken til eller et resultat av en sykdom. Hvis noen har interesse, kan de for eksempel lese mer her. I stedet velger jeg å bruke det allment aksepterte dogmet om at «virus er partikler uten liv, men som kan forårsake sykdom når de formerer seg inni celler».
Det var en russisk bakteriejeger som het Dimitri Iwanowski, som i 1892 fant ut at det måtte finnes sykdomsfremkallende partikler som var enda mindre enn bakterier. Han oppdaget dette da han hadde noen syke tobakksplanter. For å finne årsaken filtrerte han vannet fra disse plantene med et så tett filter at bakterier ikke slapp gjennom.
Senere vannet Iwanowski plantene sine med vannet uten bakterier og tobakksplantene ble fortsatt syke. – Han mente det måtte være ørsmå mikrober i vannet som gjorde plantene syke. Slik ble teorien om virus til.
I 1898 ble Munn-og-klovsyke knyttet til et virus og i 1901 var det en annen forsker, Walter Reed, som fant sammenhengen bak Gul Feber. Se «Dismantling The Viral Theory», her.
Før elektronmikroskopet ble funnet opp i 1930-årene hadde vitenskapen ingen metode for å se eller ta bilde av så små partikler som virus (0,020 – 0,200 μm (mikrometer)). Da elektronmikroskopet kom begynte en ny generasjon av mikrobiologer begynte å undersøke diverse urene materialer og de hevdet snart at de fant virus; partikler som en tidligere hadde ment måtte finnes men ikke kunne se.
Store Medisinske Leksikon sier bl.a. om Kochs Postulater:
Kriteriene ble opprinnelig utarbeidet av den tyske anatomen Friedrich Henle (1809–85), men senere reformulert av den tyske legen Robert Koch (1843–1910). De var i sin tid svært fruktbare for å påvise årsakssammenhenger for infeksjonssykdommer. I nyere tid er de revidert og nyansert, blant annet av Alfred S. Evans i 1976.
Kochs postulater – avgjørende kriterier for valid påvisning av virus
Alle mennesker lever faktisk i en sky av bakterier og virus uten at vi blir syke. Vi har også store mengder av virus og bakterier på og i kroppen vår alle sammen:
For en voksen frisk mann på ca 75 kg antar forskerne i dag at han har like mange virus som det er menneskeceller og faktisk litt flere bakterier, men ingen av disse gjør mannen syk.
Det er flere kjente eksempler på at individer i en befolkning faktisk kan ha både sykdomsfremkallende (patogene) bakterier og virus på eller i seg UTEN at dette framkaller sykdom, noe de kan takke et velfungerende immunsystem for!
Med et så stort spenn av mikrober på, i og rundt oss, kreves det at en rett og slett MÅ PÅVISE at det er en entydig sammenheng mellom en mikrobe og en bestemt sykdom, se diskusjonen under artikkelen «Revised estimates for the number of human and bacteria cells in the body» her.
det er ikke mulig å vise effekten av en mikrobe uten å følge Kochs postulater. Det er derfor mikrobiologer viser til disse kriteriene:
Kochs postulater
Kochs 1. postulat:
Mikroorganismen må være påvisbar i alle tilfellene av sykdommen med de samme symptomene, men ikke i friske individer
Kochs 2. Postulat:
Mikroorganismen kan overføres fra det syke individet til en ren kultur (isolasjon)
Kochs 3. Postulat:
En tidligere frisk person må vise de samme symptomene etter en infeksjon fra den rene kulturen, som den personen hadde som den opprinnelige kulturen var hentet fra.
Kochs 4. Postulat:
Mikroorganismen kan bli overført fra de infiserte og syke individene og tilbake til en ren kultur
Ad postulat nr 1: Dagens «Coronatest», RT-PCT-testen påviser viruset i en rekke friske personer – et stort antall personer med positive Coronatester er helt uten symptomer! Dette bryter med det vitenskapelige fundamentet om at «Mikroorganismen må være påvisbar i alle tilfellene av sykdommen med de samme symptomene, men ikke i friske individer».
Det å si som dagens Coronapolitikere gjør, at «En RT-PCR-test viser at du har viruset i deg, dermed er du syk og smittebærende» er rett og slett en grov løgn!
Til alt overmål er ikke Ad SARS-CoV-2-viruset isolert, se her.