Til dags dato, det vil si gjennom snart 1 og 1/5 sesong med sykdom, har ca 650.000 personer dødd i antatt Covid19-relatert sykdom på verdensbasis.
På verdensbasis dør også ca 650.000 personer av influensa-relatert sykdom i snitt, men med større variasjoner fra en influensasesong til den neste.
Fram til 23. nov. 2020 var det utført 2.164.720 tester for Covid19 i Norge. Folkehelseinstituttet (FHI) opplyser ikke hvor mange av disse som var testet mer enn en gang eller hvor mange av de testede som viste tegn på sykdom.
I fortsettelsen går jeg gjennom nasjonal statistikk for influensa versus Kovid19, sistnevnte fram til 23. november 2020.
Demografi
Den 30. september 2020 bodde det 5.384.576 personer i Norge ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB). – Selv om resultatet blir litt misvisende på desimalnivå, har jeg brukt dette tallet i beregningene (se beregninger, her).
Influensa
En typisk influensa-sesong varer 33 uker; fra og med uke 40 ene året til og med uke 20 neste år, ofte med en topp i månedene januar til mars. Enkelte år kommer sykdomstoppen tidligere, som for eksempel i november-desember.
I Norge fører influensa til mellom 100.000 og 150.000 konsultasjoner i primær-helsetjenesten pr sesong. De fleste influensasyke som møter på legekontor er mellom 15 og 64 år (gjennomsnittsalder er 36 år) som søker lege fordi de trenger sykemelding.
Influensasykdom innebærer størst risiko for død for kronisk syke personer over 65 år, men kan også være livstruende for barn under 4-5 år. Gjennomgått influensa kan føre til en rekke helseproblemer, som å utløse en latent diabetes, gi hjertesykdom og nevrologiske lidelser.
– Hvis Covid19 følger sykdomsmønsteret til influensa, kan vi vente en ny topp i ukene 1 – 12 i år 2021.
Spredning
Både influensa og COVID19 tilhører COV-SARS-familien av virus og spres via aerosoler («dråpesmitte»), ikke som kontaktsmitte. Aerosoler er mikroskopiske dråper som kan fraktes ca 30 meter før de innåndes og eventuelt overfører virus, som under gitte forhold kan framkalle sykdom.
(Det er ikke slik at tilstedeværelse av en bakterie eller et virus automatisk gir sykdom: For å bli syk av en mikrobe, kreves et samspill mellom sviktende immunsystem, eksponering for faktorer i miljøet samt flere psykiske og sosiale faktorer.)
Antatt sykdom
Når jeg bruker uttrykkene «antakelig» og «antatt hovedårsak» i fortsettelsen er det fordi FHI selv poengterer på hjemmesiden sin at «det er ikke alltid mulig å skille om pasienten har dødd av eller med covid-19» (i avsnittet «Dødsfall fordelt på alder»), her. Den innvendingen gjelder også influensa. Men jeg bruker også uttrykkene fordi det internasjonalt reises store spørsmål om ‘Covid19-testen’ er egnet til å artsbestemme hvilket virus som er opphav til sykdom, eks. her.
RT-PCR-verktøyet
For å teste for Covid19, brukes RT-PCR-verktøyet («Run Time – Polymerase Chain Reaction»). Både oppfinneren av verktøyet, nobelprisvinner og biokjemiker Kary Banks Mullis, samt tusenvis av leger og mikrobiologer verden over hevder at PCR-verktøyet ikke tester for sykdom, men om det finnes et spesifikt RNA-mønster i prøvematerialet. De hevder at testen vil indikere «smitte» uansett hvordan RNA-mønsteret har oppstått og hvilken biologisk effekt det måtte ha hos bæreren.
‘Covid19-testen’ skal dessuten ha en feilprosent på hele 84-97 % (se her).
Nylig falt det en dom i en portugisisk rettssal om at PCR-verktøyet ikke kan brukes til å kartlegge Covid19-sykdom og at karantenen for innenlandske og utenlandske personer derfor må oppheves, se her.
Testede og syke
Som sagt opplyser ikke FHI på hjemmesiden sin hvor mange av de testede som viste ‘klinisk Covid-19-sykdom’. Men bare 32.767 personer, eller 1,51 % av de som er ‘Covid19-testet’, viste RNA-mønster tilsvarende Covid19 i kroppen (anslagsvis 0,608 % av den totale befolkningen).
Det er et gammelt ord som sier at «den som leter, skal finne»: Fra uke 12 i 2020 til uke 46 samme året økte antall utførte tester med nesten 3000 %.
Sammenligner en med sesong-influensa i perioden 2014 til 2019, ble det registrert aktiv influensa-sykdom hos mellom 5 og 10 % av befolkningen i Norge pr. sesong. Mellom 225.400 og 531.100 personer i Norge ble registrert som influensasyke årlig. Altså søkte 8 til 16 ganger flere lege for klinisk influensasyke pr år mellom 2014 og 2019 enn det har vært personer der PCR-testing viser RNA-mønster tilsvarende Covid19 i kroppen fram til 23. nov. 2020.
Influensa-screening mangler
Mellom 2014-2019 var det ingen tilsvarende screening-kampanjer for å teste andelen influensasyke som det som nå gjennomføres for å teste for Covid19. Det er derfor bare mulig å telle hvor stor del av befolkningen som har fått utført influensatest ved legekonsultasjon. – En vet altså ikke hvor mange som har hatt influensavirus i kroppen uten å bli syke eller hvor mange som var influensasyke uten å oppsøke lege, noe som gjør det vanskeligere å sammenligne disse epidemiene.
Innleggelser i sykehus
Av de 32.767 personene der PCR-testing viste RNA-mønster tilsvarende Covid19 i kroppen, ble 1.577 personer lagt inn i sykehus. Dette utgjør 4,81 % av de med antatt Covid19-infeksjon eller 0,029 % av den totale befolkningen. Ifølge Tønnesen anslås det at 5.280 eller 0,1 % av befolkningen legges inn i sykehus med influensa-relatert sykdom pr sesong i Norge. Altså var det gjennomsnittlig 3,5 ganger så mange influensa-innleggelser pr år mellom 2014 og 2019 som det vi har hatt av Covid19-innleggelser i ca 1 og 1/5 sesong fram til 23. nov. 2020.
Det er store variasjoner fra en influensa-sesong til den neste: I løpet av de 6 årene 2014-2019 peker sesongen 2017-2018 seg ut med uvanlig høyt antall influensa-relaterte innleggelser. Da ble hele 7.600 lagt inn i sykehus med influensarelatert sykdom; altså 0,1421 % av befolkningen. Det er 4,8 ganger flere enn det vi har hatt av ‘Covid19-innleggelser’ fram til 23. nov. 2020.
Dødsfall
Mellom uke 12 og uke 47 i ‘Covid19-pandemien’ døde 311 personer av eller med Covid19. Det utgjør 0,95 % av alle personer med antatt Covid19-infeksjon (se avsnittet om PCR-verktøyet). Det er 0,0058 % av den totale befolkningen i Norge. – Jeg finner det litt påfallende at det ikke gis opplysninger om komorbiditet på FHI sine hjemmesider, men andre kilder opplyser at 90-94 % av de avdøde hadde minst en kronisk sykdom fra før.
De aller fleste som dør av influensa, dør trolig utenfor sykehus og har også kronisk sykdom fra før. Tønnesen anslår at i snitt dør ca 900 personer (0,0167 % av befolkningen) av eller med influensa pr sesong i Norge.
Det vil altså si at i snitt dør 2,9 ganger flere årlig av sesonginfluensa enn de som har dødd av eller med Covid19 fram til 23. nov. 2020. Men det er store årlige variasjoner, og influensa-relaterte dødsfall rammer anslagsvis mellom 200 og 2.000 personer årlig i Norge (henholdsvis 0,00379 og 0,0379 % av befolkningen).
Alder
86 % av Covid19-relaterte dødsfall var 70 år og eldre, med 82 år i gjennomsnitt. Dette er nesten identisk med aldersfordelingen av den årlige sesong-influensaen.
– Forventet levealder i 2016 var henholdsvis 80,6 år for menn og 84,2 år for kvinner.
Oppsummering
Mellom ukene 12 og 47/20 har det dødd 311 personer av antatt Covid19-relatert infeksjon. I en typisk sesong inntreffer ca 3,5 ganger så mange influensarelaterte dødsfall. Men vi lar altså Covid19(84) være den epidemien som sterkest påvirker økonomien vår, reise- sports- og kulturlivet vårt, religiøs utfoldelse, livskvalitet og helse.
Etter hvert vil Lock Down kreve mange liv på grunn av belastningen ved sosial isolasjon og uoppdaget og/eller ubehandlet sykdom som kreft og hjertesykdom. En ser allerede trenden dokumentert i utenlandske undersøkelser, eks. fra England og Wales.
Kilder
Opplysningene om Covid19 er hentet fra Folkehelseinstituttet (FHI) sin «Dags- og Ukerapport over smittsomme sykdommer – Covid19″ pr 23.11.2020.
Tallene for influensa er hentet fra et foredrag som seniorrådgiver Ragnhild Tønnesen, FHI, holdt under Vaksinedagene i 2019. Selve foredraget til Tønnesen ligger her.
Se også nettstedet America’s Frontline Doctors.
Egil O. Enåsen
tidligere sykepleier
PS: Jeg synes det er interessant å se denne artikkelen: «Ingen overdødelighet i Norge under koronapandemien», her.