I mange hundre år har den primære oppgaven for vitenskapen vært å øke forståelse; å tjene sannheten. For tiden er det ganske høyrøstede debatter om vitenskap og forståelsen av den. Hvis du for eksempel opponerer i klimasaken, der mange fortsatt støtter hypotesen om at menneskets utslipp av CO2 er årsaken til «klimaendringer» med en nesten religiøs iver, er forsvarerne av idéen raske til å fortelle deg at «forskning sier jo at …» eller «men vitenskapen sier jo at …». Men da tar de et ganske spesielt syn på hva som er vitenskap til inntekt for meningene sine. – Etter min mening skal vitenskap verken tjene samfunnet, staten, regjeringen eller noen som helst NGO, slik den gjør i Covid19-saken og Klimasaken. Så jeg skriver denne artikkelen i håp om å bevisstgjøre leserne på grunnen til krasjet er to forskjellige syn på hva som er vitenskap.
Forfatteren George Orwell beskrev situasjonen slik:
«I en æra av universelt bedrag, er det å fortelle sannheten en revolusjonær handling«.
Den vestlige verden i 2023
Mange trekk ved dagens samfunn underbygger dette Orwell-sitatet, for eksempel det at den vestlige verden har utviklet en kult av skandaler og kriser. En ser dette i klimasaken – akkurat slik en så det under COVID-19-epidemien også. Mennesker benket seg foran TV-skjermene og lot seg suggerere.
Begge sakene utnyttet datamodeller med kraftig overdrevne resultater nettopp for å gi inntrykk av krise. Her skaper modellører med vilje angst for å få folket til å kreve at staten aksjonerer og beskytter. Resultatet fra datamodeller er altså med på å legitimere at Staten setter i verk det ene tvangstiltaket etter det andre. Under COVID19-skandalen så vi pålagt selvisolasjon og sosial distanse, PCR-testing, pålagt bruk av munnbind, besøksforbud og mye annet. Under klimasaken ser vi kraftig økning i skatter og avgifter og de samme tendensene til å begrense befolkningens frihet gjennom krav til hva slags biler du får kjøpe, hvor du får kjøre dem (byene), hva slags mat du skal spise og andre mer bisarre krav.
Medienes rolle
Aktørene bak dagens skandale- og krisekult er godt hjulpet av et Main Stream Media (MSM), som ikke stiller et eneste kritisk spørsmål ved visse kjernesaker.
De som har sjekket det, sier at hele 80 % av media nå er eid av multinasjonale selskaper som f. eks Vanguard, Blackrock, Bill & Melinda Gates Foundation med mange flere. Disse er premiss-leverandører i klimasaken. Dermed må MSM formidle det synet eierne ønsker på de områdene eierne har definert som kjernesaker, slike som klima og Covid-19. Verken journalist eller redaktør har særlig mulighet for å reservere seg i disse sakene, for om de går utenfor rammene, står de fort uten jobb.
En ser også ensrettingen tydelig ved de nesten likelydende oppslagene i TV og radio og i avis etter avis; nyhetsartikler som nesten alle er hentet fra Reuters eller The Associated Press. – Symptomatisk for dagens tilstand avslørte ‘The Associated Press’ i 2022 at de hadde tatt imot 8 millioner dollar for å fremme påstander om menneskeskapte ‘klimaendringer»! Den tyske professoren i eksperimentell fysikk og material-vitenskap, Hermann Harde har denne kommentaren:
«Såkalt ‘journalistikk’ i dag er ikke designet for å søke sannhet, den er heller en mekanisme for elitene til å propagandere ideologiene sine til en godtroende og føyelig befolkning. Dette er synlig i data: Den store majoriteten av journalistene i massemedia kommer fra nøyaktig de samme skolene og nabolagene, mens elitene og politikerne som de gir skinn av å kreve til regnskap — nei, det har slett ikke skjedd!»
Mass Formation
De store, føyelige folkemassene, ja: I den sammenhengen er det nyttig å se på teoriene om Mass Formation og da anbefaler jeg sterkt Tucker Carlson sitt intervju med Mathias Desemet på Rumble:
Mattias Desmet-Tucker Carlson
Det alternative bildet
Vi mange som søker informasjon utenfor MSM, ser et helt annet bilde enn det disse tegner for oss. Når det gjelder klima er vi en voksende skare, som nå utgjør 37 % av befolkningen ifølge en undersøkelse tatt våren 2023 blant ¾ av jordas befolkning. – Climate Scepticism on the Rise Throughout the World
Vi følger gjerne alternative media og ser at den ene kulderekorden etter den andre har falt siste 6-8 årene; rekorder i måleserier på fra 40 til 140 års lengde. I april-mai 2023 ble det registrert dobbelt så mange kulderekorder som varmerekorder, men gjett hva MSM fokuserte på! – Kulden forties. For eksempel nådde dette opplaget aldri MSM: «Kulderekorder: Det sner i Sydney for første gang siden 1836″.
I stedet for truende global oppvarming ser vi også en ny pause i oppvarmingen de siste 8 årene. Den forrige varte fra 1998 til 2010. Under her er det et eksempel på den avkjølingen vi ser, en avkjøling som alarmistene prøver å bortforklare som «Polar Vortex» (avkjøling på grunn av oppvarming av Arktis), selv om hypotesen om Polar Vortex har blitt falsifisert gang på gang.
Kontrasten mellom det værlaget som observeres og det synet MSM formidler, gjør at det oppstår en kognitiv dissonans. Denne avstanden har sammenheng med at MSM og klimaaksjonister bygger sine påstander på Postmodernistisk Vitenskap – også kalt ‘Post-moderne Relativisme‘.
I teorier om vitenskap skiller en nemlig mellom Klassisk vitenskap, Moderne vitenskap og Postmoderne vitenskap. Den siste er en type politisert vitenskap, der oppgaven til vitenskapen er å støtte opp under meningene til premissleverandørene f. eks. til forskerne i IPCC, uavhengig av data.
Definisjoner:
Klassisk vitenskap.
Utviklingen av klassisk vitenskap var en prosess som startet med Nicolaus Copernicus (1473-1543) og kulminerte med at Isaac Newton utgav verket «Principia» i 1687. På denne lage veien møter vi skikkelser som Tyco Brahe, Johannes Kepler og Galileo Galilei. Alle disse var med på å utvikle denne vitenskapelige metoden, som jeg skal gå gjennom i detalj senere. Men æraen for klassisk vitenskap sluttet aldeles ikke i 1687; klassisk vitenskap var helt essensiell for Den industrielle revolusjonen, for astronomi, f. eks forståelsen av hvordan himmellegemene beveger seg (celest mekanikk), for framgangen innenfor optikk, elektrisitet og mekanikk. Og den har fortsatt enorm betydning for vitenskapen anno 2023. (Jeg går gjennom klassisk vitenskap i større detalj senere.)
Moderne vitenskap
Moderne vitenskap vokste fram sammen med fagfelt som sosiologi, antropologi og andre samfunnsvitenskaper. Viktige impulser kom gjennom de filosofiske betraktningene til f. eks. Immanuel Kant (1724-1804) og Den Europeiske Romantikken. Moderne vitenskap var en reaksjon på den reduksjonistiske tilnærmingen til klassisk vitenskap – en protest mot at alt kan/skal måles og veies. Viktige begreper for Moderne Vitenskap er holisme uttrykt ved slagordet «helheten er mer enn delene«. Det er systemet som helhet som er av avgjørende betydning for hvordan de enkelte delene oppfører seg. – I fortsettelsen blir jeg å hoppe bukk over «Moderne vitenskap».
Postmoderne vitenskap
Postmoderne vitenskap vil ikke forholde seg til de strenge kravene til eksperimenter og rigide målinger som klassisk vitenskap legger vekt på. I stedet mener de Vitenskapen er hva den mest innflytelsesrike personen i rommet mener den skal være. Ordet «person» er her brukt i vid forstand og kan bety gruppe av personer, organisasjoner som IPCC, eller en konsensus. Fellestrekket er at hva som er Vitenskap, er definert på forhånd. Kristian Gundersen sier blant annet i en artikkel på nettstedet Minerva:
[disse] Forskerne er ikke spørrende, de vet tydeligvis allerede svaret, men skal nå «vise» det. Denne tilnærmingen alene, setter prosjektet utenfor demarkasjonslinjen for hva jeg vil kalle vitenskap.
Unnskyld, der foregrep jeg begivenhetene bitte litt.
De som ønsker å fordype seg i definisjonene, kan for eksempel se Britannica sin utmerkede artikkel «The rise of modern science».
Postmoderne (politisert) vitenskap
Under her er en skjematisering av Postmoderne vitenskap.
Postmodernisme er idéen om at det faktisk ikke finnes noe som kan kalles en objektiv realitet eller objektiv sannhet.
Jeg skal bruke så sterkt uttrykk som å si at postmoderne vitenskap dermed er en arena for løgner. Amerikanske Prager University sier:
«Follow the science,» has come to mean: «follow my personal interpretation of the science.»
Følg Vitenskapen, «har utviklet seg til å bety: «følg min personlige tolkning av vitenskapen.»
Hva som skal gjelde som vitenskap eller ikke, blir altså bestemt på politisk eller byråkratisk nivå, eller på et nivå bakenfor der.
Med et slikt tankesett blir alle perspektiver subjektive, derfor finner de heller ingen grunn til å avgjøre hva som er rett eller sant; det aksepterte dogmet rett og slett er dogmet til den mektigste personen i rommet … eller et politisk vedtak eller en konsensus, som da blir gitt status av å kunne «bestemme vitenskapen«.
Postmodernismen finner ingen grunn til å argumentere for at påstander skal være i samsvar med realitetene, for ‘realitetene‘ er jo fabrikkert av det dominerende narrativet. Den vitenskapelige prosessen med å veie, måle og teste og å argumentere for og imot, blir irrelevant i et slikt tankesystem.
Den nå avdøde klimatologen Stephen Schneider demonstrerte denne tenkemåten i den famøse uttalelsen han kom med i et intervju for et tidsskrift i 1988:
«Vi må tilby skremmende scenarioer, lage forenklede, dramatiske erklæringer, og la være å nevne den minste tvil vi måtte ha. Hver og en av oss må bestemme seg for den rette balansen mellom å være effektive og å være ærlige.»
Datamodeller er godt egnet til å formidle denne typen «sannhet» fordi datamodeller kan være et uttrykk for hva modellørene ønsker å formidle.
Postmoderne vitenskap; sensur og personforfølgelse
BigTec-selskaper, regjeringer og globalistiske institusjoner samarbeider aktivt for å fjerne tilgangen til dissenterende data og meninger, fordi de prøver å holde offentligheten så uvitende om sannheten som mulig. I stedet for reelt å «faktasjekke» vitenskapen gjennom kontrollerte forsøk eller eksperimenter, og i stedet for å bekjempe «desinformasjon», anstrenger globalister seg for å fremme sin egen agenda fordi de ønsker å oppnå mer autoritet, mer makt over samfunnet. I denne kampen bruker de for eksempel teknologi og diverse «Faktasjekkere», inklusiv norske «Faktisk.no», som er eid av de store medieaktørene i landet vårt.
Den føromtalte Stephen Schneider beskrev dette som at: Vitenskapen er her underlagt det politiske målet!
Mange blir også utsatt for klassiske ad hominem-angrep. Instruksen ser ut til å være: «Avvis utsagnene, angrip person, ikke saken».
Scientister krever at dissentere må fjernes fra den offentlige arenaen. Altfor mange dyktige fagpersoner har opplevd dette, noe som har ført til at forskere med alternative syn først velger å legge fram det egentlige synet sitt etter at de har blitt pensjonister.
Postmodernisme spiller på følelser framfor data
Postmodernismen appellerer gjerne til følelsene. De spiller for eksempel på heroismen i det enkelte menneske ved å fortelle at «Dere må bli med å redde verden«. At slike oppfordringer har sterke paralleller til Romantisk tekning, er de visst mindre bevisst på. De ignorerer også at planeten Jorden har eksistert i ca 4,7 milliarder år, hvis en skal tro dagens astronomiske dogmer, og at planeten Jorda har overlevd utallige katastrofer.
Postmodernister virker også uvitende om at det er litt i overkant å tro at mennesket faktisk utgjør en trussel på planetarisk nivå. – Her er en fornøyelig avvisning av føleriet og appellen til navnløse klima-autoriteter, som dagens aktivister ynder å bruke:
Geir Hasnes avkler klimaforsker Helene Muri og hennes ideologiske influenser stil
50-80 % av vitenskapen er objektivt feil
Når ca 50 % av all forskning som legges fram i dag er bestillingsforskning, der resultatene er objektivt gale, sier det mye om den innflytelsen Postmoderne Vitenskap har fått i samfunnet i dag. Andre sier at konklusjonene i så mye som 60 – 80 % av alle vitenskapelige publikasjoner objektivt sett er gale. De som sier tallet faktisk er så høyt, viser også gjerne til at noen få familier eier rett i underkant av 80 % av verden og at disse også har kjøpt seg inn i de store vitenskapelige tidsskriftene for å påvirke hva disse har lov å publisere. Denne ensrettingen er bakgrunnen for at så mange forskere nå har gått over til f. eks. Substac og Rumble, slik ‘The Risk Monger’ gjør rede for her: Why I don’t Publish in Peer-Reviewed Journals
Klassisk vitenskap er en prosess – et verktøy for å øke kunnskap.
Klassisk vitenskap er en kontinuerlig, formalisert prosess og ikke en bestemt samling av kunnskap. Klassisk vitenskap hevder at kunnskap bygger på deduktiv og induktiv fornuftsbygging. Deduktiv betyr at en begynner med et premiss, som er bevist gjennom observasjon og der konklusjonen alltid følger premissene. Følgende er et eksempel på den deduktive metoden:
«All torsk er fisk» – «Alle fisker har finner» fører til konklusjonen «Alle torsker har finner»
Induktiv fornuftsbygging vil si å trekke slutninger bygget på kjede av observasjoner. Her er et eksempel på induktiv kunnskap:
Sola stod opp hver dag for 50 år siden. Sola stod opp i dag, derfor er det rimelig å anta at Sola vil stå opp i morgen også.
Fundamenter for Klassisk vitenskap:
Klassisk vitenskap legger vekt på åpenhet om data, metode, formler, oppsett, og resultat. Det SKAL være mulig å reprodusere eksperiment.
Klassisk vitenskap legger vekt på Fagkunnskap – du må vite hva du forsker på. Andre viktige tema er:
- Etikk – øver opp evnen til kritisk vurdering
- Epistemologi = Læren om Kunnskap og Innsikt
- Å definere og forstå hvordan du vet det du vet
- Å erkjenne hva kunnskap egentlig består av
- Å erkjenne hva «ikke-kunnskap» består av (slik som gjetninger, antakelser, hypoteser)
I en artikkel sier Bud Bromley:
«Richard Feynman minnet oss ofte på at hvis det ikke stemmer med eksperiment, er det feil.» I dette enkle utsagnet ligger nøkkelen til all vitenskap. Det har ingenting å si hvor vakker gjetningen din er. Det gjør ingen forskjell hvor smart du er, hvem som gjorde gjetningen eller hva navnet hans er: Hvis det ikke stemmer med eksperiment [eller observasjon], er det feil. Det hele er så enkelt som det.”
Eller, for enda en gang å minne om svaret Albert Einstein gav da sensasjonshungrige journalister konfronterte han med at det den gangen var over 100 vitenskapsmenn(!) som støttet hans Teori om Relativitet:
«Ja, hva så? Det trengs bare en enkelt person for å bevise at jeg tar feil!»
Klassisk vitenskap sitt syn på datamodeller
Datamodeller er kun idéer og hjelpemidler, ALDRI virkeligheten selv!
Datamodeller er enten et uttrykk for 1) Modellørenes (ofte manglende) kunnskap på et gitt tidspunkt, eller 2) Hvordan modellørene ønsker å framstille et bestemt tema.
Linnea Lueken, forskningsstipendiat ved Arthur B. Robinson Center on Climate and Environmental Policy kommenterer bruken av datamodeller slik:
«Det som kommer ut av klimamodeller er bare så godt som de antakelsene og de dataene som er lagt inn i dem», ref.: Linnea Leuken, @Climate Change Dispatch 29. juni 2022
Så, for å avrunde med Michael Crichtons syn på vitenskap versus konsensus:
“Det finnes ikke noe som heter at ‘vitenskapen er avgjort’. & Hvis det er konsensus, er det ikke vitenskap».
De to kulturene
Som sagt, så preger møtet mellom klassisk vitenskap og postmoderne vitenskap mye av den offentlige klimadebatten i dag. I et foredrag for Global Warming Policy Foundation (GWPF) i 2018 beskrev den kjente fysikeren professor Richard Lindzen dette som «en kollisjon mellom to kulturer»: «Global Warming for the Two Cultures«. – Det ligger en engelsk transkripsjon av foredraget her.
Jeg siterer fra foredraget (mine uthevinger) – (norsk oversettelse nedenfor):
“Now here is the currently popular narrative concerning this system. The climate, a complex multifactor system, can be summarized in just one variable, the globally averaged temperature change, and is primarily controlled by the 1-2% perturbation in the energy budget due to a single variable – carbon dioxide – among many variables of comparable importance. This is an extraordinary pair of claims based on reasoning that borders on magical thinking.
It is, however, the narrative that has been widely accepted, even among many sceptics.”
***
“At the heart of this nonsense is the failure to distinguish weather from climate”. “The two most important greenhouse substances by far are water vapor and clouds. Clouds are also important reflectors of sunlight.”
“When, in 1988, the NASA scientist, James Hansen, testified to the US Senate that the summer’s warmth reflected increased CO2, even Science magazine reported that the climate science community was sceptical.”
På norsk (min oversettelse):
«Ta det nåtidige populære narrativet om dette systemet. Klimaet, et komplekst multifaktorelt system, kan oppsummeres i en enkelt variabel, endringene i den gjennomsnittlige globale temperaturen, som i er hovedsak er kontrollert av de 1-2 % forstyrrelsene i energibudsjettet på grunn av en enkelt variabel – Karbon dioksid – blant mange variabler av kompleks betydning. Dette er to ekstraordinære påstander bygget på en tankerekke som grenser til magisk tenkning. Imidlertid er dette det narrativet som har blitt bredt akseptert, til og med blant skeptikerne.»
***
«I hjertet av dette tøvet ligger svikten i det å skille vær fra klima.» «De to viktigste drivhus-substansene er uten sammenligning vanndamp og skyer. Skyer er også viktige reflektorer av sollys.»
«Når NASA-forskeren James Hanson i 1988 vitnet foran US Senatet at sommervarmen var en refleksjon av økt CO2, rapporterte til og med tidsskriftet Science at forskningsmiljøet var skeptisk.» Professor Richard S. Lindzen
Det postmoderne FN sier: «Vi eier vitenskapen».
FNs general-undersekretær for global kommunikasjon, Melissa Flemming innrømmet i en diskusjon med Verdens Økonomiske Forum (WEF) at den globalistiske institusjonen FN hadde inngått partnerskap med Big Tec-plattformer á la Google for å kontrollere søkeresultater om temaer som Klimaendringer. På denne måten ville de gjøre Etablissementets narrativ til det dominerende narrativet samtidig som de kunne undertrykke informasjon og data som går på tvers av FN’s agenda.
Ifølge Health Impact News 03.10.2022 hevdet Melissa Flemming at FN kontrollerer vitenskapen, og dét er et veldig klart uttrykk for at hun har en Postmoderne forståelse av vitenskapen:
«Vi eier vitenskapen og vi mener at verden bør vite dette, slik også selve plattformene vet det»
Noen omtaler Postmoderne vitenskap som «religiøs vitenskap», fordi mange legger for dagen en nesten religiøs tro på ufeilbarligheten til «den sterke mannen eller kvinnen». Atter andre snakker om Postmoderne vitenskap som «Scientisme», noe som kanskje er et bedre uttrykk.
Scientisme spiller bevisst på Følelser med utsagn som: «Stol på ekspertene «.
Melissa Flemming og meningsfellene hennes pusher også slagordet «Ingen Platform for Dissidenter».
Men jeg trenger ikke gå over bekken etter vann. Vår egen eks-statsminister Gro Harlem Brundtland , som la fram den første «Asessment Report for IPCC» kommenterte dogmet om menneskeskapte klimaendringer slik i et intervju med Dagbladet i 2007: «Det er umoralsk å tvile».
Jeg må også nevne da hun sutret over de nye, frie kanalene på Internett i et intervju med Dagsavisen i 2018: «Vi er i ferd med å miste kontrollen over hva folk blir fortalt».
Litt av noen innrømmelser!
Peer Review versus Pal Review
Scientistene i FN har korrumpert begrepet Fagfellevurdert forskning (Peer Reviewed), som en gang var en respektabel akademisk kontrollmekanisme. Flere forskningsrapporter viser at IPCC bruker en snever krets (< 50 personer) til fagfellevurdering. De som får denne oppgaven, har et forhåndsgodkjent syn på temaet de skal vurdere. Det er slik de har korrumpert fagfellevurdering til å bli «kompisvurdering» i stedet.
Som nevnt tidligere velger nå Forskere med integritet å omgå de korrumperte store tidsskriftene ved å publisere på blogger á la Substac i stedet. Dette får postmodernistene til å reagere på forskningen deres med å hevde at «Dette er ikke fagfellevurdert forskning» og «dette er bare blogging» – som om det skulle diskvalifisere selve forskningen!
LOGISK avvisning av appellen til konsensus og autoriteter:
For 2.200 år siden viste Aristoteles i verket «Sofistiske gjendrivelser» at det er Logisk feil å argumentere ut fra antall eller status til dem som legger fram eller støtter et utsagn! Likevel roper Scientistene opp om Konsensus; om at «97 % av forskere sier»….
I det samme verket avviser også Aristoteles appellen til autoriteter som en logisk feil: Også autoriteter kan ta feil, noe vi har sett utallige eksempler på opp gjennom historien.
At konklusjonene i klimasaken er bestemt før forskningen, er ganske tydelig i de såkalte Asessment-rapportene til IPCC:
«… Fingeravtrykkene til byråkratene i IPCC er veldig tydelige, særlig i de såkalte ‘Summaries for policymakers’, som i mange tilfeller konkluderer i strid med ekspert-uttalelsene i Asessment-rapportene».
Ref.: Bureaucratic Fingerprints All Over The Biased UN IPCC’s Climate Reports, JASON S. JOHNSTON ON 26 sep 2022, @ClimateChange Dispatch
Jeg har skrevet en egen artikkel med tilbakevisning av påstanden om at 97 % av klimaforskere støtter påstanden om Menneskeskapt global oppvarming.
Oppsummering
Vi så i Covid19-saken at de brukte kraftig oppblåste statistikker over antallet som døde på grunn av plandemien for å skremme til lydighet. Vi ser akkurat samme manipuleringen i klimasaken også. – Det er viktig å understreke at idéen om at CO2 styrer klimaet vårt fortsatt bare er en hypotese. Den har blitt falsifisert mange ganger, men er uvanlig seiglivet fordi scientister og politikere holder liv i den. Se bare hva 46 høyt kvalifiserte forskere sier om hypotesen. Men strengt tatt er ikke hypoteser vitenskapelig argumentasjon; gjetninger er og forblir gjetninger helt til de er bevist av forsøk eller målinger! Til nå har ingen lagt fram valide arbeider som fullt ut støtter hypotesen om at CO2 gir farlig oppvarming – eller at en oppvarming på 2-3 °C er farlig for den delen. Men fordi Postmodernistene (Scientistene) ikke bryr seg om klassisk vitenskap, lever hypotesen om CO2 fortsatt.
Dr Willem de Lange: “In 1996 the IPCC listed me as one of approximately 3000 “scientists” who agreed that there was a discernible human influence on climate. I didn’t. There is no evidence to support the hypothesis that runaway catastrophic climate change is due to human activities.”