Den besværlige virologien

UTGANGSPUNKTET:

Virologi er læren om virus og hvordan de oppfører seg, inklusiv tesen om at virus kan forårsake smittsomme sykdommer. At virus SKAL VÆRE årsaken til mange sykdommer, lærte jeg allerede som skoleelev og senere som sykepleierstudent for flere tiår siden. Dogmet har altså fulgt meg et helt liv! Men tro det eller ei: Nå på 2020-tallet er denne læresetningen heftig omdiskutert i frie vitenskapelige kretser – altså i kretser utenfor det medisinsk-industrielle komplekset.

Bakgrunn:

Ganske tidlig under Plandemien så jeg påstander om at Viruset aldri var blitt isolert, men da tenkte jeg ikke særlig over hva dette kunne innebære. Så da jeg første gangen leste påstander fra frie, høyt kvalifiserte forskere om at «virologi er kvasivitenskap», måtte jeg gape og spørre meg seg selv: «Er ikke sammenhengen mellom virus og sykdom slått fast for lenge siden, da? Virologi er jo selve bærebjelken til vaksineindustrien!»

Jeg prøvde derfor å finne ut hvorfor personer som tidligere visedirektør og forskningssjef i Pfizer, dr. Mike Yeadon i USA (Substack: Fraud Prevention Hotline, signaturen SUAVEK), professor Michael Stone (Substack: ViroLIEgy) i Canada, dr. MD Mark. J. Bailey i USA (Substack: drsambaily.com) og mange flere, påstod dette. -Jeg må absolutt ta med arbeidet til dr. Stefan Lanka også. I 2020 var han den første til å publisere data om de kontrollforsøkene jeg beskriver senere.

Innsigelsene

Den Vitenskapelige Metoden sier at en MÅ bygge inn kontroller i forsøk/testing:

1. passe på at en ikke legger inn ønsket resultat som premiss i undersøkelsen (slik som «vi ser etter virus, ergo må det være virus det vi finner»)
2. passe på at en utforsker alle alternative forklaringer før en konkluderer.

Dagens kritikk går dels ut på at virologer ikke bygger inn valide kontroller i forsøkene sine og dels at de ikke følger Kocks postulater på rett måte. – Betydningen av verbet «Å ISOLERE» er sentralt; se punkt 2.

Kocks postulater:

Den tyske mikrobiologen Robert Kock postulerte i 1884 (revidert ca 1896) at for å kunne finne sammenhengen mellom en mikroorganisme og en bestemt sykdom, måtte en følge disse reglene:

• Mikroorganismen må bli funnet i overflod i alle organismer som lider av en bestemt sykdom, men bør ikke finnes i friske individer.
• Mikroorganismen må bli isolert fra en syk organisme og bli dyrket i en ren kultur.
• Den dyrkede kulturen bør forårsake sykdom når den blir ‘introdusert’ i en frisk organisme.
• Mikroorganismen må bli re-isolert fra den inokulerte, syke, eksperimentelle verten og identifisert som identisk med den originale agenten som påførte sykdom (ref. punkt 1).

FØRST: En enkel isolasjons-oppgave:

Du har 99 blåfargede blyanter og 1 rødfarget blyant i en haug og får beskjed om å isolere den røde! Hva gjør du da? Jo, du tar selvfølgelig ut den ene røde blyanten og legger den et annet sted, utenfor haugen av de blå, dermed er den røde blyanten isolert fra resten.

… men dagens virologer …

Dagens virologer forstår ikke eller bruker ikke begrepet «å isolere» slik som i den enkle oppgaven min eller slik Robert Kock postulerte. Ved f.eks. luftveissykdommer dyrker de først noen celler i en bestemt cellekultur (ikke isolerte mikrober fra syke, altså!). Cellene dyrkes i 4 døgn til de dekker 90 % av arealet i petriskåla.

Etter 4 døgn gir de cellekulturen mindre næring enn den trenger, samt tilsetter ulike antibiotika for å drepe eventuelle bakterier og andre mikrober. Deretter tar de en relativt ubehandlet prøve fra nese eller svelg av et sykt menneske og setter den til cellekulturen. Hvis minst 30 % av cellene i cellekulturen har dødd 6 døgn senere, hevder virologene at de har isolert viruset.

Uten å søke alternative forklaringer på celledøden, hevder de altså at de har isolert det elementet som lager sykdom ved å tilsette en biologisk «suppe» av ukjent innhold til cellekulturen; tilsetter altså «hele bunten med blyanter» for å fortsette tankerekken fra oppgaven ovenfor.

Mer om vitenskapelige «kontroller»:

Vitenskapelige kontroller er et sjekk-og-balanse-system, som må brukes av forskere under eksperimenter der de prøver å fastslå årsak og effekten av en årsak. Kontroller er laget for å sikre at den antatte årsaken er den eneste tingen som kan forårsake den observerte effekten. «Den antatte årsaken» kalles derfor ‘Uavhengig variabel’, mens den observerte effekten er kjent som ‘avhengig variabel’. Men, som vi har sett, så bryter virologien dette punktet ved at effekten (celledøden) blir tatt til inntekt for årsaken (et virus).

Virologene har altså bestemt seg før de tester at celledøden må skyldes virus, i stedet for å spørre: «Hva ser vi her? Hvor kommer det fra? Hva er årsaken?», slik den vitenskapelige metoden krever. – Så hvis «dyrkningstesten» skulle være logisk gyldig, må en ha påvist forekomsten av virus FØR testen starter. En KAN IKKE bruke testen til å fastslå om det foreligger et virus eller ikke.

Du kan også si at virologene ber om et bestemt resultat av testene sine. Når virologene etter dyrkningen tar bilder med elektron-mikroskop av kulturen – bilder der de ser ørsmå strukturer – blir disse strukturene brukt som «bevis» på at de har funnet viruset og at dette var årsaken til at cellene døde. De hevder altså at hva de ser i etterkant faktisk er det sykdoms-fremkallende elementet, uten å sjekke om de har fanget viruset før testen og uten å stille kontrollspørsmål.

– Virologene forvrenger dermed betydningen av ordet «isolert» i punkt 2 og hopper i tillegg over punktene 1, 3 og 4 i Kocks Postulater!

Ad postulat 3:

Under Spanskesyken valgte 100 friville friske mennesker å bli utsatt for kroppsvæskene fra Spanske-syke personer mot betaling, enten via inhalasjon eller ved å ta væskene inn i nese/munn: MEN ikke en eneste av forsøkspersonene ble syk. – Samme forsøket er gjentatt ved mange andre anledninger med samme resultat. «Virusene» har ikke smittet en eneste av forsøkspersonene.

Kontrollforsøkene:

Problemet er også at når ‘frie forskere’ gjennomfører kontrollerte forsøk etter første del av oppskriften til virologene, inklusiv sulting av kulturen og tilsetting av mild antibiotika etter 4 døgns vekst, men IKKE tilsetter snørr eller oppspytt fra syke det 4. døgnet, så dør også ca 30 % av cellene i kulturen etter 6 døgn.

På bilder tatt med elektronmikroskop ser til overmål ‘de frie forskerne’ de samme cellene i den «rene» kulturen som de som påstår de har «isolert viruset» fra snørr eller oppspytt etter virologisk metode.

Ergo kan den celledøden virologene hevder er bevis for «virus» like gjerne skyldes andre mikrober, mangel på næring, bruken av antibiotika eller aldring av cellene i kulturen. (Jo, gamle celler dør oftest en naturlig død!)

De «eksterne flekkene» på bildene tatt med elektronmikroskop, som tolkes som «virus» av virologene, kan altså like gjerne ha vært til stede i de elementene virologene bygger kulturen på ELLER stamme fra de døde cellene – altså være exosomer, eller deler av cellemembraner eller celleinnhold (cytoplasma).

Derfor må jeg konkludere med at jeg har tatt feil tidligere og at kritikerne av virologien har ordene sine i behold: Sammenhengen mellom virus og sykdom er faktisk ikke vitenskapelig bevist!