Jeg har alltid ment at kvinner og menn bør ha like rettigheter og at da kvinner fikk alminnelig stemmerett i Norge i 1911, så var det bare rett og rimelig. Men kan det faktisk være en sammenheng mellom det at kvinner fikk stemmerett, arverett og rett til skilsmisse – til å bestemme over egen seksualitet – og de tendensene til oppløsning en har sett i de vestlige samfunnene etter 1960-tallet? – Jeg har jo alltid ment at kvinner og menn bør ha like rettigheter, men er kanskje bildet mer nyansert enn det jeg har sett for meg tidligere!?
– Materialet jeg har er så omfattende at jeg må bruke flere artikler på å forklare det jeg har funnet.
Dette er den serien med bloggposter jeg kjenner at jeg må skrive, men som jeg har slitt med i mange måneder. Skrivesperren skyldes at jeg har utviklet en kognitive dissonans:
- På den ene siden har jeg, som sagt, absolutt ingenting imot at kvinner har stemme- og arverett osv. – Jeg har levd i kvinnedominerte miljøer siden første klasse i folkeskolen og har i løpet av livet møtt mange svært intelligente og dyktige kvinner.
- På den andre siden er jeg veldig usikker på mål og innhold i den moderne, ideologiske kvinnesaken og kravene fra kvinnebevegelsen om at kvinner og menn skal være like; ikke likeverdige altså, men like! Jeg spør meg om hvilke konsekvenser dette har for samfunnet!
- I tillegg eksisterer det snart 100 år gammel forskning som konkluderte med at sivilisasjoner og samfunn ikke tåler kvinnefrigjøring. Argumentene fra denne litteraturen har vært trukket fram ofte det siste året.
- Det spiller også inn at DEI-ideologien har sammenheng med kvinnefrigjøringen. DEI er en horribel, politisert konstruksjon uten støtte i sosialvitenskap, biologi eller kristendom…
Starten
Fra høsten 2025 har det havnet flere artikler og kronikker i innboksen min med et fellestrekk: De gav til kjenne alternative synspunkter på den moderne «kvinnefrigjøringen». Disse forfatterne påstod at særlig den moderne varianten av kvinnesaken har påført samfunnet enorm skade; at det hadde vært bedre for De Vestlige samfunnene som helhet om kvinnefronten faktisk hadde lidd nederlag i kravet om likestilling og stemmerett.
Det påfallende er at mange av disse artiklene og videoene var laget eller skrevet av kvinner.
I arbeidet med stoffet har jeg støtt borti mange problemstillinger, slike som:
- Hva er sammenhengen mellom sosial energi og kvinnefrigjøring?
- Hva betyr forresten «sosial energi» og hvem forvalter den?
- Hvorfor feires ikke mannsdagen i Norge eller resten av verden?
- Hva er det typisk mannlige versus typisk kvinnelige?
- Er det mulig at kjønnsroller i dag ha bidratt til den manglende håndteringen av ubehersket innvandring fra MENA-land med sine fremmede kulturer og religioner, vi ser i Europa i dag?
Jeg har valgt å bruke lange sitater jeg har oversatt fra engelsk framfor å formulere avsnittene selv.
«Tenk for et avansert samfunn vi har skapt»?
Mange kvinnesakskvinner fra 1960-tallet av (altså ‘rødstrømper‘) og de mennene som støtter saken deres, liker å argumentere som om de er de første i historien som har funnet på kvinnefrigjøring. De tar skammelig feil, noe som ble vist allerede på 1930-tallet. – Nei, tro bare ikke at Kvinnefrigjøring er noe som det moderne, vestlige mennesket har lyktes med! Akkurat dette sosiale forsøket har blitt gjort i kultur etter kultur. Felles for dem alle er at de hadde svært dårlige resultater. – Her er vi ved en av grunnene til min kognitive dissonans.
J. D. Unwin
På begynnelsen av 1930-tallet gjorde den Oxford-utdannede antropologen Joseph Daniel Unwin grundige studier av konsekvensene av utvikling i forholdet mellom menn og kvinner. Han analyserte forholdet mellom kjønnene og konsekvenser for samfunnene i hele 80 primitive stammer og 6 kjente, store sivilisasjoner og samfunn over en periode på 5.000 år. I 1934 gav han ut boka «Sex and culture» (711 sider!). De kjente sivilisasjonene var Suméere, Babylonere, Hellenere, Romere, Anglo-Saxee, Englendere og med noen få kommentarer om Arabere og Maurere [1]
Den kulturen som skulle klare å oppnå en slik fin balanse mellom kvinners frihet og menns sosial energi ville frigjøre utrolige sosiale krefter til fordel for menn, kvinner og barn – en kultur som blomstret langt inn i fremtiden.
Men Unwin skrev (mine uthevelser):
«Det blir ofte antatt at den kvinnelige frigjøringen er en oppdagelse gjort av det moderne hvite mennesket. Noen ganger ser vi for oss at vi har oppnådd en unnfangelse av kvinners plass i samfunnet som er langt overlegen den i noen alder; vi kjenner en overdrevet stolthet fordi vi betrakter oss selv som det eneste siviliserte samfunnet som har forstått at kjønnene må ha sosial, juridisk og politisk likestilling.Ikke noe kunne være lengre fra sannheten.
En kvinnelig frigjøring er et kulturelt fenomen av ufeilbarlig regularitet; det ser ut til å være et nødvendig utkomme av absolutt monogami. Det påfølgende tapet av sosial energi etter frigjøringen av kvinner, som av og til blir vektlagt, skyldes ikke selve frigjøringen men den utvidede seksuelle muligheten som alltid har akkompagnert den. – I menneskehetens historie har det aldri vært noe tilfelle av kvinnefrigjøring som ikke har blitt ledsaget av utvidelsen av seksuell mulighet.
Unwin er tydelig ukomfortabel med å feste skylden for kulturell nedgang på kvinnefrigjøring – som også vi virkelig kan være. Men faktum er at de historiske bevisene hans ikke klarer å skille mellom denne nedgangen og økt seksuell frihet, fordi, som han selv innrømmer, så har de alltid og alle steder opptrådd sammen.
Boka «Sex and Culture» kan lasts ned fra: archive,org/details/b20442580 [2]
Unwin fant at det er et positivt samsvar mellom kulturelle prestasjoner for et folk og graden av seksuell tilbakeholdenhet dette folket etterlever.
En kan like mislike det, men Unwins funn var at gjennom historien har alle kulturer som vokste og blomstret, vært kulturer som har vært absolutt monogame og avhengige av å underkue kvinners rettigheter, slike som rett til å eie, rett til å arve osv. Etter hvert som kulturene vokste og ble mer raffinerte og forfinede, vokste også bevisstheten om alle ulempene dette hadde for gifte kvinner. Etter hvert tvang denne bevisstheten fram krav om flere rettigheter for kvinner.
Men sammen med flere rettigheter, kom også kravet om rett til skilsmisse. En økende seksuell promiskuitet fulgte deretter og til slutt den endelige oppløsningen av kulturene i løpet av 3-4 generasjoner med dramatiske konsekvenser for et stort antall menn, kvinner og barn.
I en artikkel med tittelen «Ender virkelig feminiseringen av et samfunn i dets ødeleggelse» skrev pseudonymet Arctotherium den 17 Januar 2026:
«Hva er årsaken til framveksten og fallet til nasjoner? Geografi? Klimaendringer? At kompleksiteten kommer tilbake? Eugenikk og dysgenikk? Asabiyyah (arabisk for ‘gruppesolidaritet’)? Dette er avgjørende spørsmål for å forstå fortiden og forutsi framtiden. Det er umulig å gjøre eksperimenter på historien, så den eneste tilgjengelige metoden for å besvare dem er å bruke Den induktiv metode.
Nå finnes det tilfeldigvis en ekstraordinært omfattende induktiv undersøkelse som besvarte dette spørsmålet for nesten hundre år siden.
De viktigste funnene til Unwin er dette: Et fall i seksuelle muligheter førte alltid til større sosial energi; tilsvarende, en økning i seksuelle muligheter førte alltid til lavere sosial energi. Dette skjede så vel innenfor samfunnene så vel som mellom dem: Hvis ulike lag av befolkningen hadde ulike normer, ville det mest strikse laget være det mest energiske og ville etter hvert dominere samfunnet.» [3]
Er barna i hjemmet mitt mine barn?
Et av de mest sentrale punktene i verket til Unwin er:
Under forhold der mannen (eller større grupper av menn) er 100 % sikker på at han er far til de barna han har i hjemmet sitt er hans, utløser dette en stor sosial energi.
Ifølge Unwin manifesterer den humane energien seg da som sosial energi på følgende områder:
- Erobring
- Kolonialisering
- Fjernhandel
- Rasjonalitet
- Selvrefleksjon
- Teknologiske framskritt
- Vitenskapelig avansement
Alle disse er nemlig typisk mannlige interessesfærer og/eller trekk! [4]
Seksuelle muligheter og (mannlig) sosial energi
Unwin sier at ± 95 % av alle resultater av menneskelig energi skyldes mannlige bestrebelser. – Til vanlig bidrar kvinner lite på disse områdene bortsett fra som ektefeller og mødre.
Generelt sett utmerker kvinner seg i å gi omsorg og bygge gode hjem i større grad enn menn.
La det også være sagt: Enkelte kvinner kan både yte stor innsats og markere seg innen vitenskapelige framskritt. Tenk bare på polskfødte Marie Curie og amerikanske Henrietta Swan Leavitt som oppdaget henholdsvis Beta henfall i radioaktivt stoff (svak kjernekraft) og de rytmiske pulseringene i Cepheide variable stjerner.
Unwin laget en modell, som jeg kort kommer innpå senere, men modellen hans forutsier at «så snart de seksuelle mulighetene i et samfunn, eller i en gruppe innenfor det samme samfunnet blir utvidet, så vil energien i det samme samfunnet falle og til slutt forsvinne».
Dette er en uunngåelig utvikling og den tar, som sagt, tre til fire generasjoner. Samfunnet mister altså vitaliteten – overlevelsesevnen som samfunn – som følge av kvinnefrigjøringen! – Dette betyr samtidig at Vesten og andre samfunn som ble med på «rødstrømpe-bølgen» fra 1960-tallet, ikke vil se full effekt av den seksuelle revolusjonen før rundt 2060.
Status for sosial energi
«Stemmer det at sosial energi har sunket siden Den seksuelle revolusjonen? Svaret er kort og godt: Ja.
For å ta økonomien først så begynte Den Store Stagnasjonen i økonomisk produktivitet ca 1973, altså samtidig med den seksuelle revolusjonen. Veksten i produktivitet i ‘Den Første Verden’ har falt siden da og nærmer seg nå NULL i store deler av Vestlige Europa.
Vitenskap har sakket farten siden midten av 1900-tallet, en nedgang som har funnet sted på mange ulike felter og er, som sådan, sannsynlig ikke resultatet av ‘utmattende lavthengende frukt’ (tømte ressurser).
Rasjonalitet i seg selv har falt målbart.
Arctotherium fortsetter:
«Unwin forklarer funnene sine med å konkludere at psykologene har rett: Sosial energi er sublimert seksuell energi, produsert ved restriksjoner på seksuelle muligheter, og således den perfekte korrelasjonen mellom nevnte restriksjoner og sosial energi, både innen og mellom samfunn. En manglende evne/mulighet til å tilfredsstille seksuelt begjær er årsaken til at folk viser denne frustrerte energien som sosial energi. Denne forklaringen bygger på daværende Freudiansk psykoanalyse og Unwin siterer gjentatte ganger Freud på den nevnte effekten. [5]
Ifølge Unwin ser det ut til at menneskelige samfunn aldri har klart å overkomme dette paradokset.
Vi mennesker har aldri vært i stand til å skape samfunn der både menn og kvinner er respektert som likeverdige og på samme tid vært i stand å skape samfunn med miljøer der avholdenhet før ekteskapet og troskap etter ekteskapet ble den aksepterte sosiale normen.
Vi mennesker har aldri vært i stand til å skape samfunn der både menn og kvinner er respektert som likeverdige og på samme tid vært i stand å skape samfunn med miljøer der avholdenhet før ekteskapet og troskap etter ekteskapet ble den aksepterte sosiale normen. |
Kultur og graden av seksuell tilbakeholdenhet
Unwin fant altså et positivt samsvar mellom kulturelle prestasjoner for et folk og graden av seksuell tilbakeholdenhet dette folket etterlever (det er seksuell tilbakeholdenhet som gir sosial energi til mennene.)
I anmeldelsen av J. D. Unwins bok «Sex and Culture» sier forfatteren «Arctotherium» på Substack at:
«Menn vil smi imperier, bygge monumenter, arbeide lange timer og ofre sine liv for sine etterkommere så sant de kan være trygge på at de barna han har i hjemmet er hans egne. Med en slik trygghet vil Mannen legge stor energi for dagen!»
Joseph Daniel Unwins modell
Han deler inn ulike samfunn etter i hvor stor grad de viser sosial energi:
De zoistiske samfunnene har lavest energi, mens de rasjonalistiske legger for dagen høyest grad av sosial energi. Det påfallende er at det er sammenheng mellom disse grupperingene og i hvor stor grad kvinner bestemmer over egen seksualitet. Kvinner har størst seksuell frihet i de zoistiske samfunnene og minst i de rasjonalistiske. Som sagt vil et fall i seksuelle muligheter alltid lede til større sosial energi. Og motsatt: At en økning i seksuelle muligheter for kvinner og menn alltid vil føre til mindre sosial energi.
Innenfor dette systemet ligger ulike grader av seksuelle relasjoner/-frihet der de laveste gradene knytter seg til zoistiske samfunn og absolutt monogami til rasjonalistiske samfunn. Graderingen er slik fra venstre til høyre
- Både kvinner og menn kan være seksuelle frie før ekteskap
- På dette nivået kan kvinner være underlagt reguleringer enten av irregulær eller situasjonsbestemt måtehold
- Det kreves her at kvinner skal ha intakt jomfruhinne når de slutter seg til deres ektefeller
- Modifisert monogami eller polygami
- Absolutt polygami
- absolutt monogami
En alternativ fortolkning: Effekten av kvinnelig frigjøring
Påstanden om at kvinnelig frigjøring uunngåelig fører til slappere krav til absolutt monogami og kulturelt forfall gjør at en må stille spørsmålet: Er dette virkelig årsaken? Unwin selv tenkte ikke det og trodde at stor kulturell energi og kvinnelig frigjøring kan bli kombinert hvis en klarer å beholde absolutt monogami; han trodde at disse var kompatible.
Men mønsteret er så tydelig at det krever en forklaring. Det er dessverre grunn til å tro at kvinnelig frigjøring direkte forårsaker disse tingene og enn videre at de forårsaker hver av dem uavhengig, heller enn som eneste årsak til ved å skape svekket seksuell moral.
Det er minst to måter som kvinnelig frigjøring direkte leder til kulturelt forfall. Før det første så fører kvinnefrigjøring til at kvinner får større innflytelse på kulturen og at kvinner er, i gjennomsnitt, større konformister, mindre logiske og mindre tilbøyelige til å se på argumenter på grunnlag av deres meritter (snarere enn de personlige egenskapene ved den som fører fram argumentet) enn det menn er.
(Hvis du ønsker å lese mer om kulturell feminisering, kan du finne det i artikler som «Cultural Feminization: An Introduction«. The Law Empinkened, The Great Feminization, Fair Sex, Women’s Tears Win in the Marketplace of Ideas, and Sex and the Academy.)
For det andre er kvinner mye mindre tilbøyelige til å vurdere effekten som endringer har på et samfunn enn det menn er; kvinner følger heller sine instinkter. Historisk har vi sett at hvis et samfunn bryter sammen, ble det erobret, mennene ble ofte drept eller tatt som slaver uten å etterlate seg etterkommere, mens kvinner typisk hadde etterkommere. Dermed har menn en genetisk kodet tendens til å prøve å få samfunnene til å fungere, selv om det er på egen bekostning, en koding som kvinner mangler. Som sådan har økt kvinnelig innflytelse på viktige institusjoner uansett type en tendens til å føre til deres fall.
Signaturen Arctotherium har videre en god samling med grafiske og tekstlige argumenter fra moderne tid som alle underbygger påstandene til Unwin! Jeg har dessverre ikke plass til å ta med noen av dem.
Andre stemmer
Så langt har jeg bare henvist til den anonyme forfatteren ‘Arctotherium’, men finnes det flere?
Ja, det gjør det så absolutt og i fortsettelsen skal jeg ta for meg bare et lite knippe av disse stemmene. Jeg begynner med en brevveksling, som redaktøren av nettavisen «The Conservative Woman» (TCW) startet i november 2025.
Jeg innser at jeg kunne ha skrevet om sitatene fra mange av de artiklene jeg siterer nedenfor, men jeg har bevisst latt være. – Jeg har transkribert dem fra engelsk til norsk og påstår resultatet er bedre en noen fritekst jeg er i stand til å skrive selv.
– Dessverre bukker nå TCW under for presset fra MSM og andre. Etter 18.07.2026 slutter redaktøren Kathy Gyngell å produsere og arkivene der vil bare være tilgjengelig for abonnenter.
Den kvinnelige rollen – Feminisme
Kathy Gyngell, redaktør i nettavisen «The Conservative Woman – Defending Freedom» skrev i et Nyhetsbrev datert 23.11.2025 (mine parenteser og uthevelser):
«Før Hallett rapporten (den om COVID-19-angrepet)[6] landet i forrige uke, fant jeg meg selv stønnende over Demokratiets død sammen med noen likesinnede kompiser over kveldsmaten. Alt kunne spores tilbake til det å gi kvinner stemmerett, påstod en freidig venn (en kvinne). Det fikk meg til å skvette i stolen. Men la oss se det i øynene: Opphøyelsen av kvinnene og feminiseringen av samfunnet har ikke gjort oss særlig godt. Den har overlatt barna våre til ‘barmhjertigheten’ til Statlig omsorg, har demoralisert menn, gitt oss en mektig Stat og ødelagt fri foretaksomhet, noe som har vært til skade for økonomien.
Du oppfatter sannsynligvis dette som en dristig påstand. Men hvem er det som oftest støtter opp om Staten, kvinner eller menn? En kan ikke legge fram noe gyldig argument mot at kvinner dominerer offentlig sektor. Det er et faktum. Beviset for at det er slik kom til meg i form av en person – da «Lady Hallett’s «Module 2 Covid Inquiry Report» [7] nådde overskriftene.
– Les de to brilliante nedsablingene av den her og her.
(Kommentar: Det er snakk om henholdsvis «The Covid Inquiry Report: A whopping waste of money» og «The Covid Inquiry Report: An unscientific whitewash of a monumental scandal».)
«Men jeg snakker om Lady Hallet selv. «Hvem er det hun representerer i praksis?» spurte jeg meg selv, «hvem andre enn falanksen av feminister, som hjalp til med å påtvinge den irrasjonelle og undertrykkende Covid-responsen fra regjeringen?». Ikke rart at undersøkelsen til Ladyen var dømt fra starten av.
Husker du teamet av kvinnelige gauleitere som sørget for at vi ble sporet opp, skremt vettløse og mistet friheten vår? Det monstrøse regimentet av kvinner som ignorerte, uansett hvilken kunnskap basert på skikkelig vitenskapelig metode eller kapasitet for kritisk tenkning de støttet seg på? Ta disse «quango queens» (= dronninger av NGOer i Storbritannia) nevnt i tilfeldig rekkefølge:
- Dame June Raine (MHRA – Medicines & Healthcare products Regulatory Agency),
- Kate Bingham, nå Dame Kate (Innsatsstyrken for Vaksinering),
- Baronesse Dido Harding (Test og Spor Opp) og
- Amanda Pritchard (administrerende direktør i Det nasjonale helsevesenet i England mellom august 2021-og mars 2025).«
«Feminismen av 1960-tallet har med hell fortalt kvinnen at hun bare kan bli virkelig fri hvis hun kan kvitte seg med familie. Friheten tilhører henne bare i samme grad som hun er i stand til å distansere seg fra sin egen kvinnelighet.
Familien må brytes ned fordi en kvinnes frigjøring avhenger av at hun er alene, borte fra felleskapet med menn. Troskap i ekteskapet – og ekteskapet som institusjon – blir dermed sett på som et problem og en hindring for hennes frigjøring idet de hindrer kvinnen i å betjene menn i fri sex og promiskuøst liv. [8]
Feminiseringen av Vesten:
Hanne N. Herland skriver i artikkelen «Feminiseringen av Vesten: En konsentrasjon av kvinner fører til emosjoner overstyrer fornuft og analyser«:
En konsentrasjon av kvinner fører til at emosjoner overstyrer fornuft og analyser uavhengig av fakta. Dette er et symbol på vår egen tid. Fakta betyr ikke noe lenger. Feminiseringen av samfunnet har ødelagt innflytelsen av fakta.» [9]
Herland fortsetter med et herostratisk berømt tilfelle av at emosjonene overstyrer fornuft og fakta:
«Jeg kjente til saken om Larry Summers fra før. På en konferanse den 14. januar 2005 om «Mangfoldiggjøring av Vitenskaps- og Ingeniør-arbeidsstyrken» holdt Larry Summers en tale som var ment å være unntatt offentlighet («off the record»). Der sa han at kvinnelig underrepresentasjon i vitenskapen delvis skyldtes «ulik tilgjengelighet av egnethet for den avanserte delen» så vel som ulik smak mellom menn og kvinner «som ikke kunne tilskrives sosialisering».
Noen kvinnelige prosessorer som hørte på ble fornærmet og sendte kommentarene hans til en journalist, til tross for «off-the-record»-regelen. I den påfølgende skandalen ble det reist mistillitssak av Harvard-fakultetet som førte til at Summer til slutt sa opp stillingen sin. [10]
I en omtale av saken ble det argumentert med at det ikke bare var det at kvinner hadde kansellert presidenten ved Harvard; det var snarere at de hadde kansellert ham på en svært kvinnelig måte. De kom med emosjonelle appeller heller enn logiske argumenter. «Da ha begynte å snakke om iboende forskjeller i egnethet mellom menn og kvinner, fikk jeg problemer med å puste fordi denne typen fordommer gjør meg fysisk dårlig», sa Nancy Hopkins, en biolog ved MIT.
Summers kom med en offentlig erklæring der han utdypet kommentarene sine, deretter en annen og en tredje med en stadig mer insisterende unnskyldning hver gang. Eksperter gav sitt besyv med og erklærte at alt Summers hadde sagt om forskjeller mellom kjønnene var innenfor vitenskapelig ‘mainstream’. Disse rasjonelle appellene hadde ingen effekt på hysteriet til mobben.» [11]
Som dere kanskje innser, har jeg utviklet motstand mot den moderne feminismen til -68-generasjonen mens jeg arbeidet med disse artiklene. Jeg siterer enda en gang historikeren Hanne N. Herland som en av mange begrunnelser for denne motstanden:
«Demonisk kvinnefiendtlig feminisme:
Journalist Ellen Willis skrev at formålet for enhver feministisk reform, fra lovlig abort til programmer for barnepass, er å undergrave tradisjonelle familieverdier. Denne giftige innvirkningen på tenkemåten for Vestlige kvinner har langt på vei lyktes i å definere mannen som fienden som skal hates.
Og bemerkelsesverdig nok har kvinner trodd på illusjonen om at et kjærlighetsløst og ofte barnløst liv er veien til frihet. Som det pekes på i en annen artikkel på ‘World-Net-Daily’ burde alle støtte kvinnelig frigjøring, politiske og sosiale rettigheter. Ingen kvinne, mann eller barn skulle måtte tåle ondskap, urettferdighet og misbruk i hendene på andre. » [12]
Men altså brevvekslingen: I et offentlig brev på The Conservative Woman svarte Rick Bradford slik (23. november 2025):
«Kjære redaktør
Mine gratulasjoner til Kathy Gyngell. I sin Ukens anmeldelse gikk hun dit hvor svært få våger å gå, selv blant de rett-tenkende medlemmer av motstandsbevegelsen. Å kritisere feminisme er akseptabelt til en viss grad, i slike kretser. Men, paradoksalt nok, så går dette sjelden så langt som til å avvise feministenes påstand om at ‘framgangen til kvinner’ bare har vært en utelukkende god ting.
Det er enda mindre akseptabelt i de fleste sammenhenger å hevde at, langt fra å levere på feministenes løfter om lykkelige applauderende samfunn og et samfunn av enstemmighet og respekt, har en tvert imot oppnådd splittelse og bitterhet i en skala en ikke har sett på disse øyene siden Cromwells tid (og sannsynlig ikke da engang).
Fram til nylig ville denne ‘ytterste forbrytelsen’ bare ha blitt begått av disse stygge, kvinnehatende aktivistene for menns rettigheter* – nemlig å antyde at kollapsen vi ser i samfunnet vårt har blitt direkte forårsaket av den universelle feminiseringen.
Helen Andrews gikk i denne retningen i sin siste NatCon-tale og har vært tvunget til å gå rundene for å forsvare seg siden da. Jeg tar opp tiden din med dette brevet bare fordi jeg tror en klar og vidtfavnende forståelse for hva som ligger bak dette fenomenet er det eneste håpet om å unngå det vanlige utkommet.
Jeg anbefaler ALLE å se videoen med Helen Andrews på YouTube! [13]
Vanlige utkomme? Å ja. Du skjønner at til tross for Det Hvite Vestens egosentriske tro på at vi alene i hele verdenshistorien, har hatt visdom nok til å frigjøre kvinnene, så stemmer ikke dette.
At modne samfunn utvikler seg i retning av kvinners frigjøring er et fenomen av aldri sviktende forutsigbarhet (til dette refererer jeg deg til J.D.Unwin eller John Glubb eller my review). Og det vanlige utkommet kan skjelnes i disse historiske parallellene: Kollapsen til slike sivilisasjoner og deres erstatning av tilstrømmende kulturer av større vitalitet og enhet i hensikt (som ikke forutsetter deres vennlighet).
Høres det kjent ut?
I motsetning til ekte misogyni (kvinnehat) handler ikke forklaringen om noen mangel på intelligens hos kvinner, heller ikke at de kan være like kompetente som menn – temaet tillegges alltid de ulike naturlige begavelsene mellom kvinner og menn. Nei, det handler om sosial stil og sosiale sympatier. I sosiale grupper er det en tendens til at kvinner er mer forsonende og egalitære enn menn (kvinner legger vekt på sosial likhet og lik rett for alle mennesker).
Inn-gruppe-preferanser
(Den amerikanske sosial-psykologen og forfatteren) Roy Baumeister, er en av dem som har ment at kvinners sosiale stil, mens de opplagt er mer pro-sosiale i små grupper, ikke kan skaleres opp til større sosiale strukturer. Dette er kanskje sant, men det bommer på hovedpoenget. Kvinners sosiale stil ble finslepet av evolusjonen i en like-kjønnskontekst av omsorg for barn.
Den avgjørende observasjonen er denne: Kvinner har en tendens til å ha inn-gruppe-preferanser, mens menn ikke har det. I stedet har menn konkurranse og hierarkier – selve antitesen til kvinners egalitære stil. Om noe, så har menn ut-gruppe-preferanser. (Jeg forklarer ideen om in-gruppe preferanser nedenfor og forsvarer påstanden min om at kvinner har dette, men menn har det ikke.)
Baumeister og andre påstår det er en tendens til at stor-skala strukturer er skapt av menn og ledet av menn på grunn av skalerings-temaet vi sikter til ovenfor. Men dette forundret meg i lang tid. Det virker paradoksalt at det kjønnet – menn – som er individualistiske og søker personlig status og prestasjoner – er de samme som det skulle bygges sammenhengende samfunn på. Løsningen på denne gåten er menns mangel på inn-gruppe-preferanser i kontrast til kvinners uttalte inn-gruppe-preferanser. Det er lettere å forstå dette nå som implikasjonene av det siste har blitt smertefullt tydelig.
Under en utbredt feminisering vil politikk som favoriserer kvinner være drevet av kvinners inn-gruppe-preferanser, mens de mennene som fortsatt sitter i stillingene sine er fornøyde med å slutte seg til dette; de har jo ikke noen utjamnende preferanse for menn (snarere det motsatte). Resultatet er at den ‘eksterne verden’ (den ikke-hjemlige verden) – politikk, utdannelse, media, veldedighet, domstolene og det kirkelige etablissementet – alle endres i retning av å foretrekke kvinner på bekostning av menn. I neste omgang blir dette forsterket av en demonisering av menn som oppstår som et resultat av kvinners økende (tilsynelatende) uavhengighet av menn, koblet sammen med ødeleggelsen av ekteskap og en endemisk farløshet.
Dette representerer slett ikke noe bærekraftig samfunn fordi at mens menn blir fremmedgjorte med makt fra samfunnet, krymper også – og tilslutt dør – hoved-drivkraften i økonomi og sosial beskyttelse.
Grunnen til at «det dårlig-gamle kjønnsdelte samfunnet med menn som dominerte i den ‘ytre verden'» var stabilt, er at dette hindret denne sosiale patologien på grunn av menns mangel på inn-gruppe-preferanser. Hva mere er, menns sterke instinkt til å forsørge kvinner på den hjemlige arena sikret faktisk kvinners naturlige dominans i den verden.
Når det gjelder menneskelige affærer, er ingen ting sikkert, men sannsynligheten for at dagens Vestlige kultur skal vende tilbake til den kjønnsdelte tilnærmingen virker fjern. Historien er mot dette. Men enhver kultur med større vitalitet som kommer til å erstatte den, vil være kjønnsdelt på mange måter, og ikke nødvendigvis særlig hyggelige måter. – Rick Bradford. [14]
Definisjon av inn-gruppe preferanser
Rick Bradford, senior forskningsfelle med æresbevisninger ved Avdelingen for ingeniørvitenskap ved Universitetet i Bristol kommenterer:
Inn-gruppe-preferanser refererer til tendensen mennesker har til å favorisere tillit og evaluere positivt de som er medlemmer av egen gruppe i større grad enn mennesker som er utenfor deres gruppe. Dette er et produkt av psykologiske tendenser som i stor grad, men ikke bare, er evolusjonært.
Det å tilhøre en gruppe øker sjansen for å overleve, gir beskyttelse og fordelen av delte ressurser. Vær snill å legge merke til at her ligger trolig opprinnelsen til de kjønnsavhengige in-gruppe-preferansene i det denne har større betydning for kvinners overlevelse enn den har for menns overlevelse (som skyldes reproduktiv asymmetri). For å si det brutalt, så vil døden til noen få menn ikke bety særlig mye, fordi det påvirker ikke den reproduktive kapasiteten til stammen, i kontrast til dødsfallet til kvinner. Følgelig utvikler menn seg til å bli individualistiske risikotakere og har mindre behov for in-gruppe-preferanser.
Så mye for psykologisk evolusjon for in-gruppe-preferanser, men hva er den empiriske beviset for dette kjønnsbetingede naturen her?
Med mindre jeg villeder leseren, legger jeg vekt på at dette temaet blir sett på som kontroversielt i etablerte psykologiske kretser. Hovedvekten av dagens akademi vil sannsynlig vurdere erklæringen om at ‘kvinner har en sterk in-gruppe preferanse mens menn har en tendens til ikke å ha in-gruppe preferanser’ som besudlet av overtoner av ‘manosphere’.
Men dette er ikke en valid kritikk, og gitt den retningen som hovedstrøms psykologi har beveget seg i de siste tiårene, plager det meg heller ikke overvettes mye. Så sant det er teoretiske vanskeligheter med påstanden min, så er det fordi teorien om system-rettferdighet argumenterer med at dominanter burde vise sterkere in-gruppe preferanser enn underordnede på et ubevisst nivå. Om dette er i konflikt med påstanden min eller ikke, avhenger av hvilket kjønn du selv betrakter som dominant. Eller så er teorien om system-rettferdighet rett og slett gal når det kommer til kjønn.» [15]
REFERANSER
[1] Sex and culture – https://dn790002.ca.archive.org/0/items/b20442580/b20442580.pdf
[2] The Great Feminisation, Part 1: Sexual licence and social decline – https://www.conservativewoman.co.uk/the-great-feminisation-part-1-sexual-licence-and-social-decline/
[3] Does Feminization Of Society End in its Destruction? – https://principia-scientific.com/does-feminization-of-society-end-in-its-destruction/
[4] Review of J. D. Unwin’s Sex and Culture – https://arctotherium.substack.com/p/review-of-j-d-unwins-sex-and-culture?utm_source=publication-search
[5] Review of J. D. Unwin’s Sex and Culture – https://arctotherium.substack.com/p/review-of-j-d-unwins-sex-and-culture
[6] Inquiry publishes second report and 19 recommendations, examining ‘Core UK decision-making and political governance’ – https://covid19.public-inquiry.uk/news/inquiry-publishes-second-report-and-19-recommendations-examining-core-uk-decision-making-and-political-governance/
[7] Module 2, 2A, 2B, 2C Report – Core decision-making and political governance – https://covid19.public-inquiry.uk/documents/module-2-full-report/
[8] Sex and lack of Happiness in the Hedonist West – https://hannenabintuherland.com/europa/the-search-for-sex-happiness-houellebecq/
[9] The Femininization of the West: A concentration of females leads to emotion regardless of fact, prevailing over reason and analysis – https://hannenabintuherland.com/currentaffairs/the-femininization-of-the-west-a-concentration-of-females-leads-to-emotion-regardless-of-fact-prevailing-over-reason-and-analysis/
[10] THE DAY THE LOGIC DIED – https://thoughtsofstone.com/the-day-the-logic-died/?ref=compactmag.com
[11] The Great Feminization, Helen Andrews – https://www.compactmag.com/article/the-great-feminization/
[12] Marxist Misogynistic Feminism and Fake Victimhood destroys the Self-Esteem of Western Women – https://hannenabintuherland.com/currentaffairs/demonic-misogynistic-feminism-and-fake-victimhood-destabilizes-society/
[13] There’s a Revolution Happening You’ve Never Heard Of. It’s Called «The Great Feminization» – https://www.youtube.com/watch?v=X6DAKy9jjzc
[14] Letter of the day, By Our Readers – November 25, 2025 – https://www.conservativewoman.co.uk/letter-of-the-day-164/
[15] The Great Feminisation, Part 3: Why do women like women more than men like men? – https://www.conservativewoman.co.uk/the-great-feminisation-part-3-women-like-women/