Vår feminiserte hverdag – del 5, Vold i parforhold

Kvinner fikk alminnelig stemmerett i Norge i 1911 – bare er rett og rimelig?
Kan det faktisk være en sammenheng mellom det at kvinner fikk stemmerett, arverett og rett til skilsmisse, til å bestemme over egen seksualitet og de tendensene til oppløsning en har sett i de vestlige samfunnene, særlig etter 1970-tallet? – Jeg har jo alltid ment at kvinner og menn bør ha like rettigheter og at det bare var rett og rimelig at kvinnene fikk alminnelig stemmerett. Men er kanskje bildet mer nyansert enn det jeg har sett for meg tidligere!? – Materialet jeg nå har er så omfattende at jeg bruker flere artikler for å forklare det jeg har funnet.

Dette er den serien med bloggposter jeg kjenner at jeg må skrive, men som jeg har slitt med i mange måneder. Skrivesperren skyldes at jeg har pådratt meg en kognitive dissonans, slik jeg skrev om i «Vår feminiserte hverdag, del 1»

Igjen velger jeg å sitere direkte fra artikler jeg har oversatt fra engelsk til norsk i stedet for å prøve å skrive om det oversatte med mine egne ord.

Betydningen av tradisjoner

«Forfatteren og journalisten Louise Perry sier: Tradisjoner er eksperimenter som fungerte.
Det vi har funnet, idet vi har forkastet de seksuelle normene til tidligere tider, er at de var der av en grunn. … vinnerne av den seksuelle revolusjonen har ikke vært kvinner … og de store taperne av seksuelle revolusjonen er barna.»
«Det Marxistiske idealet av den seksualisere kvinnen, tilgjengelig for hvilken som helst mann til enhver tid, førte til en drastisk endring i relasjoner og seksuell adferd. Dette gjorde implisitt avvisningen av tradisjonelle seksuelle normer bygd på troskap i et «ekteskap mellom en mann og en kvinne, til fordel for en samtykkebasert individualistisk tilnærming».

1960-tallets marxistiske seksuelle revolusjon er karakterisert både av teknologiske framskritt og ideologiske endringer som forkaster tradisjonelle seksuelle normer. Den dominerende ideologien til den seksuelle revolusjonen postulerer at samtykke er den eneste regelen som skal styre seksuelle forhold, i det den avviser alle tidligere normer.
Introduksjonen av teknologier for fødselskontroll var sentral for suksessen som suksessen den seksuelle revolusjonen hadde, idet den impliserte den sosiale legaliseringen av hedonisme som laget kvinner som fritt engasjerte seg med tallrike seksualpartnere og ikke bare ektemannen deres.

Dette har ikke vært en lik fordel for alle; mens det har vært en fordel for noen menn, har de fleste kvinner og særlig barn vært de primære taperne. En betydelig sosial konsekvens er nedbrytningen av tradisjonelle familiestrukturer, med mange barn som vokser opp uten sine biologisk fedre, noe som er knyttet til negative utfall.»  [1]
—
«Fremmedgjøring er ikke uvanlig. Av de 3,8 millioner barn i separerte familier i Storbritannia, kan bare 56 prosent se deres ikke-beboende forelder (vanligvis faren) på minst 14 dager. En selv-rapportert undersøkelse antyder at beskyldninger om foreldre-fremmedgjøring blir lagt fram i opptil 70 prosent av familiesaker som havner i rettslokalene i England og Wales. I praksis er fedre hovedmålgruppen til foreldre-fremmedgjøring (rundt 75 prosent av sakene), delvis fordi forelderen som bor sammen med barnet – nesten alltid moren i nåtidige samværssaker – holder den praktiske makten til å begrense eller sabotere kontakt med den separerte partneren. Fremmedgjorte fedre erfarer betydelig høyere nivåer av depresjon, angst PTSD og idéer om selvmord sammenlignet med motparter som ikke er fremmedgjort for barna sine.

Mens selvmordsraten i utgangspunktet er 4:1 for menn versus kvinner, når du da legger til faktoren skilsmisse, blir denne til 9:1. mens selvmord forblir den ledende årsaken til dødsfall for menn under 50, er det forstyrrende at fremmedgjørende adferd – som Cafcass sier kan «underminere og til og med ødelegge’ et barns forhold til den ene forelderen – blir fortsatt så altfor ofte håndtert med mindre grad av hast enn fysisk mishandling. Det er neppe overraskende at nesten halvparten av de foreldrene som har blitt fremmedgjorte fra barna sine har vurdert å begå selvmord i løpet av det siste året.» [2]

Feminismens mannesyn

De som følger med i ulike media kan i blant møte holdninger som går på at alle menn er farlige; menn er overgripere. Dette innlegget prøver å nyansere denne holdningen og jeg starter med en artikkel på TV2, der historiker Hanne N. Herland ble intervjuet. Overskriften på artikkelen fra 19.10.2018 lød: «Kvinner blir onde hvis det blir mer likestilling»; typisk generalisering og klikke-agn fra et media som vil selge!

Når ekteskapelig krangel går ut over barna

I en TV-2-artikkel fra 19.10.2018 sier Hanne N. Herland:

– Kvinnen blir ond
Han (Jordan Peterson) har uansett truffet en nerve i samtida for svært mange – spesielt unge menn. Men også forfatter og samfunnsdebattant Hanne Nabintu Herland er en stor tilhenger av Jordan Peterson. Hun mener rett og slett at likestillingen har gått for langt – og at den gjør kvinnen ond.
– 70-tallsfeminismen har vært feilslått der feminismen i stedet ble en kamp mot mannen. Derfor har vi fått en generasjon som tenker at alt kvinner sier og gjør er fantastisk, hellig og rent, mens alt menn står for er fælt og undertrykkende. Hvis vi legitimerer kvinnens rett til å være udannet, slem og kontrollerende og dominerende, da får til slutt en feminisme som, pussig nok, ser ned på de kvinnelige egenskapene. Den blir kvinnefiendtlig, sier Herland i TV 2-programmet «SNAKK med Linn Wiik» «.
…
Ja til gladfeminismen
Hun mener at et av de mest irrasjonelle elementene ved feminismen, er at kvinner skal frigjøre seg fra mannen.
– Vi skal liksom ta fra mannen sin rolle der ute – på alle mulige områder. Det fører til slutt til et svakt selvbilde hos kvinnen, rett og slett fordi hun ikke får være stolt av å være kvinne. Det fører samtidig til at vi får en svak mann, fordi han skal være feminin på en måte han ikke ønsker å være. Han skal slutte å være stolt over sin maskulinitet, rå styrke, strategiske tenkning og sine lederegenskaper. Vi anerkjenner ikke at kjønnene er forskjellige. Vi kjemper for en likhet i stedet for likeverd. La oss få en gladfeminisme der både kvinners og menns selvbilde bli styrket – og avslutte kjønnskrigen, tordner hun.

Feilslåtte mannemyter
Spesialist og psykiatri og forfatteren bak boka «Mannen: Myter, løgn og sannhet», Dag Furuholmen, mener offentligheten trenger en person som slår i bordet på vegne av alle menn.
– Vi trenger flere som (Jordan) Peterson. De siste 30-40 årene har mediamytene om menn vært nedslående. De er late, de er voldelige, konkurrerende, dårlige ledere, og ute av stand til å snakke om følelser. Mens kvinner er det motsatte. Denne polariseringen av kjønnene er latterlige og har ingenting med realiteten å gjøre, sier Furuholmen i «SNAKK med Linn Wiik».
– Det gjør selvsagt noe med mannen når maskulinitet og mandighet blir stemplet som noe negativt. Da jeg vokste opp, hadde vi krigshelter som forbilder. Hvem har vi nå? Jo, reality-deltakere.  [3]

Storbritannia og Forebygging av vold:

Det vakte stor bestyrtelse da den Brittiske regjeringen rett før jul i 2025 annonserte en ny strategi for å «beskytte oss». Akkurat den vinklingen er en av den kvinnelige Labour-politikeren Jess Philips sine meritter. Strategien ble kalt «Strategi for vold mot kvinner og jenter». Vinklingen på strategien er «å forhindre denne antatte volden ved å ‘endre’ hvordan gutter ‘oppfører seg’ og tenker før de blir menn».

Det var nesten som å lese pamfletter fra Kina i Mao Zedong sine ‘glansdager’, for det som ble beskrevet var et program for ‘før-utdannelse’. Med Jess Philips sitt program fulgte forventninger om at dette ville bli brukt som våpen mot hvite menn i tilfelle de utviklet dissenterende syn og samtidig ignorerte de virkelig ‘høy-risiko’ mannlige demografiene.

For å motvirke det hun erklærer er en ‘epidemi’ av mannlig vold og misbruk av kvinner, lover hun at ‘ statens fulle makt’ vil bli stilt til rådighet for nasjonale og lokale myndigheter ‘for å hindre at menn noensinne blir misbrukere (av kvinner) i utgangspunktet’ og å slå ned på overtredere slik at de som har fornærmet ikke vil gjøre det igjen.
Hvordan? Ja du kan spørre. Dette kaller fram skremmende minner fra ‘re-utdannelses leirene’ til Mao. Lærere skal være trent i å gjenkjenne og takle misogyni hos gutter, for å velge ut ‘høy-risiko-gutter’ for ‘programmer for adferdsendring’ og utfordre ‘misogynistisk påvirkning med dype røtter’ via et program som vil bli pilotert i sekundærskolen (gutter så unge som 11 år) dette året, for å bli videreført til alle sekundærskoler innen 2029, og utvidet til grunnskolen (gutter så unge som 5 år) etter 2029.

Regjeringen ønsker altså å gjøre guttene om til skyteskive for før-kriminaliteten av ‘violence against women and girls’ (VAWG) (vold mot kvinner og jenter).

Dette perverse initiativet har full støtte fra Keir Starmer: «Altfor ofte, har giftige idéer fått feste seg og får foregå uutfordret. Denne regjeringen trør til tidligere – gir støtte til lærere, utfordrer misogyni, og intervenerer når varselsignaler kommer for å stanse skader før det starter».

Sitatet under her ble skrevet før boblen med brittiske voldtektsgjenger med hovedsakelig muslimske, pakistanske innvandrere sprakk for alvor!

«Jess Philips, ministeren for beskyttelse mot vold rettet mot kvinner og jenter, sa at dette vil bli «det største mottiltaket for å stanse vold begått mot kvinner og jenter’, som noen gang er satt i verk».
Det vil opplagt bli det mest omfattende programmet for statlig indoktrinering som dette landet noensinne har sett hvis initiativet blir satt i verk.

Til tross for beslutsomheten om å stanse volden før den starter, nevnte ikke Ms Phillips noe om problemet med innvandrere og etnisk basert vold.

Ingen ‘re-utdannelsesleire’ eller leire for indoktrinering av innvandrere. De blir automatisk unntatt til tross for det faktum at asylsøkere og utlendinger er over-representert i kvinnehatende kriminalitet, inkludert æresdrap, kvinnelig kjønnslemlestelse og seksualforbrytelser.
Faktisk antyder Police National Computer at 26 % av seksuelle angrep på kvinner ble begått av utenlandske nasjonaliteter, en andel som sannsynlig er nærmere 34 % og vi bør telle med en annen 8 % der nasjonaliteten blir oppgitt som ‘ukjent’.

Dagens utlendinger utgjør 9 % av befolkningen i Storbritannia. I London utgjør utlendinger en fjerdedel av befolkningen og begår 40 til 47 % av seksuelle angrep. I Dorset var asylsøkere som bebor asylhoteller ansvarlige for 44 % av påståtte seksualfornærmelser i 2025 fram til juli 2025. (Vi kjenner til dette bare takket være en anmodning om Frihet av Informasjon [FOI request].
De alle fleste politienheter er altfor woke til å oppgi slik informasjon frivillig .)

Totalt 87 nasjonaliteter i Storbritannia har høyere rate for domfellelse for voldtekt og andre seksualforbrytelser enn personer av Brittisk nasjonalitet. Noen av sammenstillingene kan få deg til å vakle: Det er 20 ganger mer sannsynlig at Afghanske og Eritreiske immigranter blir domfelte for seksualforbrytelser enn Briter, Nordafrikanere nesten 7 ganger, personer fra Midtøsten nesten 4 ganger og Afrikanere fra Sub-Sahara nesten 3 ganger. I gjennomsnitt er utenlandske nasjonaliteter 1,7 ganger så sannsynlig å bli dømt for seksual-kriminalitet enn Briter.

Dette er den reelle epidemien»  [4]

Og i TCW 23. Jan-16 skriver Gavin S. Innes:

«Det oppdaterte pensumet i England for «Forhold, Sex og Helseutdanning», der tilsvarende lærestoff allerede blir forkynt i Skottland, pusher opplæringen om online skade, pornografi, incel (ufrivillig sølibat), kultur og det som regjeringen omtaler som ‘giftig maskulinitet’. Gutter blir fortalt at de er Problemet. Jenter blir framstilt som potensielle ofre mens den samme adferden hos jenter ofte forblir uutforsket.
I henhold til undersøkelsen i regi av Youth Endowment Fund’s Children, med tittelen «Vold og sårbarhet» av 2024, rapporterte 57 % av gutter som hadde vært i et forhold, minst en episode av voldelig kontrollerende oppførsel fra en partner, sammenlignet med 41 % av jentene.

Misbruk i tenåringsforhold påvirker gutter også, likevel overser det nye pensumet denne realiteten.
En YouGov-undersøkelse avslører også at mer enn 1/3 av unge menn opplever at
misandry (hat mot menn) er utbredt i Storbritannia, der mange kjenner seg personlig rammet, likevel fokuserer disse skoletimene nesten utelukkende på misogyni (hat mot kvinner) mens de ignorerer det kjønnspresset gutter opplever.
…

Det å skildre gutter som en iboende trussel kan bringe skam over ordinære trekk ved mannlig utvikling: erting, konkurranseevne, beskyttelsestrang, selvsikkerhet. Gutter kan internalisere skyldfølelse for rett og slett bare være seg selv, fostre tvil på seg selv, bitterhet og motvilje mot å snakke om egen offer-gjøring i en tid der mannlig selvmordsrate er over tre gang så stor som de kvinnelige ratene.
Dette ukontrollerte sporet i retning av å demonisere menn finner en skremmende, fiktiv parallell i den dystopiske romanen Pendel-effekten av den skotske forfatteren JCP Thomas. Romanen utforsker hvordan ukontrollert misandri og blinde beskyldninger om misogyni stopper munnen på menn, fører til samfunnsmessig kollaps, globalt bann mot formering og en desperat kamp for menneskehetens overlevelse.

Det illustrerer et realistisk ekstreme: Når de som tilhører et kjønn blir stemplet som moralsk kriminelle uten støtte i rettferdighet, svinger pendelen over i katastrofe. Men når det kommer til stykket er ikke dette noe uhell. Regjeringer siden ‘Loven om Equality’ av 1974 har skapt seg et hierarki av ofre; de setter ‘stamme mot stamme’, deler inn borgerne etter kjønn, etnisitet og ideologiske linjer. [5]

Kvinner som slår menn

I en artikkel i nettavisen The Conservative Woman skriver signaturen A Family Solicitor:

«Det er tilfelle at Mainstream media og til og med regjeringer skaper et narrativ om at vold i hjemmet i all hovedsak er et problem med at menn mishandler kvinner. Dette er imidlertid langt fra virkeligheten, slik overfloden av data viser (fra Storbritannia).
For eksempel:

  • Menn utgjør mellom 40 og 44 % av ofrene for vold i hjemmet.
  • Rundt 2 millioner menn har erfart vold i hjemmet
  • Rundt 1,5 millioner menn hadde opplevd voldelig misbruk i det siste rapporterings-året
  • Mannlige ofre utgjorde grovt regnet 1/3 av vold i hjemmet der kjønn er beskrevet
  • 67 % av mennene som ringte hjelpelinjen til ‘ManKind Initiativ’ hadde aldri snakket med noen før om misbruket de led. 94 % ville ikke ha ringt hvis ikke hjelpelinjen ‘ManKind Initiativ ‘var anonym. 99 % av mennene som ringte ble utsatt for psykologisk og emosjonelt misbruk, 89 % tvang/kontrollerende adferd, 62 % fysisk mishandling og 32 % økonomisk mishandling. (ONS) (2024/25)

Til tross for dette utgjør menn bare 4 % av ofrene som støttes av lokale tjenester for voldsutsatte. Hvorfor?
Alle ofre for vold i hjemmet trenger å bli hørt. Dette er ikke et mannsproblem, heller ikke et kvinneproblem, men et menneskelig problem.

Poenget mitt er: Menn blir ikke hørt i tilstrekkelig grad, og utilstrekkelig robuste spørsmål blir stilt dem som legger fram beskyldninger for å unngå tiltale om fornærmelser. Dette fører til alvorlig urett og noen grusomme utfall. Regjeringen forråder seg selv via sine handlinger og sitt språk, og antar at bare kvinner utsettes for vold i hjemmet.

I 2018 sa den daværende, konservative innenriksminister Dominic Raab: «I dag vil vi sikre at sårbare kvinner og barn får juridisk støtte, slik at volden de utsettes før blir skikkelig hørt i rettsalene.[6]

Hvor blir det av støtten til gutter og menn som blir slått eller mishandlet på annen måte av jenter eller kvinner?

 

REFERANSER:

[1] The Cost of the Atheist Marxist 1960s Sexual Revolution is Disastrous to the West – https://hannenabintuherland.com/currentaffairs/the-cost-of-the-atheist-marxist-1960s-sexual-revolution-is-disastrous-to-the-west/

[2] Denied the right to wish my lovely daughter a happy birthday – https://www.conservativewoman.co.uk/denied-the-right-to-wish-my-lovely-daughter-a-happy-birthday/

[3] Kvinner blir onde hvis det blir mer likestilling   –   https://www.tv2.no/underholdning/kvinner-blir-onde-hvis-det-blir-mer-likestilling/10155011/

[4] Ramping up the feminist subjugation of men – https://www.conservativewoman.co.uk/ramping-up-the-feminist-subjugation-of-men/

[5] The demonisation of white boys won’t end well – https://www.conservativewoman.co.uk/the-demonisation-of-white-boys-wont-end-well/

[6] When will the courts accept that men, too, can suffer domestic abuse? – https://www.conservativewoman.co.uk/when-will-the-courts-accept-that-men-too-can-suffer-domestic-abuse/