Kan det faktisk være en sammenheng mellom det at kvinner fikk stemmerett, arverett, rett til skilsmisse; til å bestemme over egen seksualitet – og de tendensene til oppløsning en har sett i de vestlige samfunnene, særlig etter 1968? – Jeg har jo alltid ment at kvinner og menn bør ha like rettigheter i samfunnet og at det bare var rett og rimelig at kvinnene fikk alminnelig stemmerett (i Norge i 1911). Men er kanskje bildet mer nyansert enn det jeg har sett for meg!?
Materialet er omfattende, og i en serie bloggposter prøver å besvare disse spørsmålene.
Det er en serie bloggposter jeg kjenner at jeg må skrive, men som jeg har slitt med i over et halvår. Skrivesperren min skyldes en kognitive dissonans, slik jeg skrev om i «Vår feminiserte hverdag, del 1«.
Den fortrengte mannsrollen:
Den tidligere etteretningsmannen og diplomaten, ‘vaktmester’ Øystein Steiro Sr. hadde en svært tankevekkende kronikk på nettavisen Document.no den 03.07.2026. Det var egentlig ikke hans eget stoff han presenterte, men som har sier: Et stoff han gjerne skulle ha skrevet selv. – Han forteller om en amerikansk video, som handler om forskjellen i gutters oppvekstsvilkår anno 1958 og 2026. De som ønsker å se originalen, finner den på YouTube her. – Kronikken heter «Gutters endrede oppvekstsvilkår gjør den moderne mannen hjelpeløs».
I mange punkter beskriver han forskjellen mellom oppveksten til en gutt i 1958 og i 2026. Jeg tar med noen av punktene:
- Om hvordan foreldrene lar gutten på 11 år streife omkring i timevis uten tilsyn mens han lærer å være alene og håndtere en lommekniv, spikke; lærer å håndtere problem på egenhånd.
- Om at 10-åringer behersket 6 knuter utenat, alle lært av hans far, og alt hva han kunne bruke knutene til. – Den moderne gutten kan ingenting av dette. Han kan lade en mobiltelefon og navigere en app.
- Gutter i 8-9-årsalderen hadde oftest egen lommekniv og at faren lærte gutten å slipe kniven og teste den ved å barbere vekk hårene på underarmen. Filosofien var klar: En sløv kniv er farligere enn en skarp – innsikt og ferdigheter som har gått tapt i løpet av to generasjoner.
- Gutter i 1958 kunne gjøre opp et bål på egenhånd med bare en enkelt fyrstikk – og de lærte seg en orienteringsevne utviklet stedsans i og med aksjonsradiusen sin. Anno 2026 er mange gutter fortapt uten GPS og å tenne bål er utelukket.
- Gutten fisket med ganske primitivt utstyr – og tilberedte og stekte fisken selv
- Gutten hadde hatt sykkel fra ca 7-årsalderen og fikk frihet til å streife omkring i en radius på noen kilometer. Var det noe som røk, måtte han pent lappe dekk eller reparere sykkelen selv. I 2026 trenger vi sykkelverksted eller det blir kjøpt ny sykkel.
- Slåsskamper. Via 3-4 reelle nevekamper mellom 8 og 14 års alder lærte gutten hvordan det føltes å slå og bli slått… og de som sloss skværet opp ganske raskt
- Gutter i 1958 hadde sin første selvstendige jobb, ofte før han var 14 år… I 2026 er familien heldig om han flytter hjemmefra før han er i tyveårene …
Poenget med den inkomplette listen ovenfor er at gutten lærte det aller meste av disse ferdighetene fra sin egen far, ferdigheter som gjorde ham bedre skikket til livet som voksen mann enn de fleste gutter anno 2026.
Samfunnet har endret seg: I løpet av to generasjoner er denne overføringen av kunnskap fra far til barn blitt borte. Den tydelige mannsrollen fra før 1950-årene er vekk; er overtatt av et stadig mer feminisert samfunn. Akkurat det er forresten i samme gate som det Joseph Daniel Unwin forutsa i avhandlingen sin av 1934, se artikkelen » Vår feminiserte hverdag – Innledning, J. D. Unwin«.
Personlig håper jeg pendelen snart svinger tilbake til et mer jevnbyrdig samfunn!
Og forresten: På 1950-tallet fantes det en faktor som er minst like viktig; folkeskikk, igjen beskrevet med Øystein Steiro Sr. sine ord:
«En gutt i 1958 tiltalte hver voksen ‘sir’ eller ‘ma’am’.
‘Mr. Henderson’, ikke ‘Bob’. ‘Mrs. Murphy’, ikke ‘Linda’. Han svarte med «yes, sir» og «no, ma’am». Han reiste seg når de voksne kom inn i rommet. Han tok av seg lua innendørs. Han håndhilste når han ble presentert for noen. Han så de voksne i øynene.Dette var ikke underkastelse. Det var det motsatte. Det var en gutt som offentlig viste at han forsto den grunnleggende rangstigen i menneskelig respekt: At alder, erfaring og ansvar var verdt mer enn ungdom og manglende erfaring. Og at han var villig til å utføre de små daglige ritualene som anerkjente den rangstigen. [1]
Selvsagt beskriver sitatet ovenfor amerikansk kultur på landsbygda på 1950-tallet. Men du skal ikke lese mye historie før du skjønner at selv om ordene barn tiltalte voksne med kunne variere mellom miljøene og fra et land til et annet, så gjaldt de samme reglene for skikk og bruk over store deler av Vesten.
Typiske gutte-aktiviteter som klatre i trær, spikke med egen kniv, fiske selv med primitivt utstyr, reparere en sykkel, lekesloss eller sloss på alvor, lærte gutter kroppsbeherskelse og å forstå hvordan (sam-)handlingene hang sammen og konsekvenser av egne handlinger. Dessverre har det blitt vanlig at det mannlige blir nedtonet, eller bent fram fordømt, i dagens samfunn.
I dag kommer «Tante Karen» med sin pekefinger mot mannlig adferd og sier «sånn kan vi ikke ha det; det kan jo være farlig«!
I artikkelen «Kostnaden ved ateist marxistenes 1960-tall revolusjon er en katastrofe for Vesten» skriver historikeren Hanne N. Herland at «omtrent 50 % av barn i noen urbane områder når 15-årsalderen ute å leve sammen med sin biologiske far, en trend som (beviselig) er knyttet til ustabile familier og sosiale problemer«. [2] og [3]
Jo. det mannlige har fått trange kår.
«Maskulin adferd er dårlig for planeten»
Vi ser det enda mer outrert i en artikkel med tittelen «Maskulin adferd er dårlig for planeten» («Masculine Behavior Bad for the Planet») publisert på «Climate Science Press». Selv om artikkelen er uvitenskapelig – ja bent fram ulogisk – er selve pressedekningen det største problemet med den; slått stort opp i mange media!
Til og med ‘The Phys.org’ markedsfører denne artikkelen som «ny forskning» i en lederartikkel. – Og det er ganske problematisk at nettstedet Phys.Org til og med knytter mannlig adferd i til med klimaendringer. – Ikke nok med at kvinner ikke helt forstår, eller ikke liker, mannlig oppførsel altså, men i artikkelen får menn stor skyld for de påståtte klimaendringene også!
Problemet er at artikkelen IKKE KAN sette i sammenheng med klima, selv om det er akkurat dette leserne blir invitert til å tro. Leserne antar at de vil møte empiri, reell forskning med nye funn om utslipp av CO2. Det er akkurat det de ikke får, bare et slags rammeverk presentert i et humanistisk tidsskrift der både eksistensen og alvorlighetsgraden av klimaendringer er tatt som et premiss før forfatterne deler ut årsak og moralsk ansvar til 49 % av befolkningen. – Charles Rotter kommenterte saken på ‘Watts Up With That’ 5. Mai 2026.
«Dette er en form for distinksjon som vitenskapelig presse generelt sett er forsiktig med når politikken rammer motsatt vei. Et arbeidsdokument fra en tenke-tank i det frie markedet som stiller spørsmålstegn ved sensitiviteten til klimamodellene, får advarsler som rammer dem til «innen en tomme av deres liv».
En redaktørbetraktning i et tidsskrift om maskulinitetsstudier, som argumenterer med at klimaendringer skyldes feilene til «eliten av hvite Euro-Vestlige menn» forfremmes til overskrifter uten såpass som et «forskere argumenterer».Der finnes en sjanger blant akademia som er utviklet i skjæringspunktet mellom aktivist-humanister og klima-innramming, og denne lederartikkelen er en klar avart. Hovedtrekkene i artikkelen kan kjennes igjen på tvers av dusinvis av lignende artikler: Premisset om at klimaendringer er avgjorte og katastrofal; de er kjønnsdelt, men her blir de blir tilegnet en gruppe, blir rase-gjort eller får en postkolonial nyinnramming; et analytisk knep der uenighet blir behandlet som patologisk snarere enn noe av substans; med en avsluttende formaning om å «spille vår rolle i det å skape en kollektiv kjønnslik og økologisk bærekraftig framtid», eller varianter som ligner sterkt.
Dette er en sjanger som har sine egne tidsskrifter, sine egne konferanser, sine egne bevilgninger og sin egen økologi av fotnoter. I lederartikkelen vi diskuterer, siterer de tidligere verkene til Hultman. Utmyntingen av «(M)antropocene» kommer fra et kapittel fra 2019 av Hultman og Paul Pulé sin håndbok utgitt av Routledge, der Shefer, en av forfatterne av lederartikkelen, er med-redaktør…
Akademisk sett blir dette faktisk akseptert. Men dette er heller ikke klimavitenskap. Og det burde ikke passere som klimavitenskap av pressetjenester som har lesere som mener at et ord som «forskning» skal bety noe spesifikt.
…
Ja, du har all grunn til å være skeptisk – dette er rett og slett søppelvitenskap i den forstand at ideologiske synteser blir maskert som objektive analyser. Overskriften «Maskulin adferd er dårlig for planeten» er et nedverdigende klikk-agn som forflater komplekse data til ideologi. [4]Feminist
Dr. Paul Craig Roberts kommenterer «Forsvinningen av Den mannlige rollen» ved å si at menn har mistet sin rolle, feminisme har ødelagt oss. I hans levetid har han sett at rollen til menn har blitt tatt bort, at rollen som forsørger, forsvarer og den som disiplinerer ikke finnes lenger – ødelagt av feministene:
For å klargjøre begrepet «feminist»:
I fortiden, når jeg har kritisert feminister, har eldre kvinner med egne karrierer spurt hvorfor jeg tenkte at kvinner ikke burde ha karrierer. Deres idé er at en feminist er en kvinne som har karrierer. …
Men kvinner har alltid hatt karrierer som mødre, byggere av hjem, bestemødre, skolelærere, sykepleiere, skribenter, artister, musikere, forskere og til og med spioner, slik som Eve Gordon, som gjorde 112 fallskjermhopp over okkupert Europa under 2. verdenskrig.
Slik skrev altså Dr. Paul Craig Roberts, formann for Institutt for Politisk Økonomi, tidligere assosiert redaktør av Wall Street Journal, Undersekretær for skattekammeret i Reagan-administrasjonen og forfatter av mange bøker. – Han er også jevnlig bidragsyter til The Herland Report.» [5]
Menn demoniseres i ulike miljøer
I artikkelen «Offentlige meldingstjenester demoniserer menn – hvorfor?», publisert av Brownstone Institute den 23 mai 2026 skriver Thomas Harrington i artikkelen«Demoniseringen av menn (og alle andre også)»
«Se for deg følgende melding i et offentlig rom: «Advarsel: Område der kvinner ofte forsøker å ødelegge ryktet ditt». Jeg har aldri sett meldingen ovenfor i noe offentlig rom og har heller ikke noe ønske om det. På samme viset har jeg heller ikke sett noe skilt nær tungt afrikans nabolag som sier: «Advarsel: Du er nå i ferd med å gå inn i et område der sjansene for å bli offer for voldsforbrytelse statistisk sett er mye høyere enn på andre steder.»
Og igjen, så har jeg ikke noe ønske om det.Grunnene mine til at jeg aldri ønsker å lese slike skilt er, eller burde være, selvinnlysende for enhver rimelig tenkende person: Det er aldri tillatelig i et samfunn som forestiller å være demokratisk å ha et statsapparat som bedriver moralsk baktalelse av et helt subjekt av kulturen på grunn av subjektets uforanderlige karakteristikker.
Og likevel, i mange kommuner i USA og Europa er det nå en trend i retning av å sette opp skilt på offentlige transportmidler, som i varierende grad av uttrykkelighet, peker på alle menn som mulige befølere eller plagere.
Jeg var for eksempel nylig på en tur med det offentlige transportsystemet til Den Kartalanske Regjeringen, der jeg ble informert via oppslag på veggene i togvognen at denne offentlige enheten «vil ha null toleranse med mannlig vold» på de offentlige områdene den administrerer.Mens jeg skriver dette kan jeg høre for meg innvendingene til noen av leserne. «Sier du at beføling og mannlig plaging ikke forekommer på offentlige transportmidler» «Eller at du ikke har noen interesse av å stanse det?»
Jeg sier absolutt ingen av delene.
Selvfølgelig skjer dette, og det burde ikke tolereres.
Men spørsmålet er om det, for å fjerne problemet, er moralsk og juridisk ansvarlig å bruke offentlige midler for å blinke ut 49 % av befolkningen som en snikende trussel for hvert eneste medlem av de ande 51 % av befolkningen, all den tid slike signaler i disse rommene skaper en generell sosial mistillit i befolkningen.» [6]
Ingen av sitatene av Thomas Harrington retter seg eksplisitt mot hvite menn eller mot kvinner. Men poenget er at det er mange nok andre innlegg som har nettopp slik vinkling. Hanne N. Herland beskriver rasismen mot hvite og især hvite menn hos den avdøde franske filosofen Jacques Derrida slik:
«Jacques Derrida [var] et medlem av venstresiden i Frankrike, snakker om maktstrukturer som par: en del svakt, den andre sterkt, eksemplifisert av motsetninger slik som «mannlig» versus «kvinnelig», «hvit» versus «svart», «majoritet» versus «minoritet».
Han antar at maktbalansen mellom disse er statisk. For han betyr dette at de mannlige og de hvite alltid er det sterke elementet i paret og at kvinnelige og svarte alltid er de svake. Fra denne idéen kommer den Ny-Marxistiske feminismen som for tiden ødelegger familier og de naturlige forholdene mellom menn og kvinner.
Videre, ettersom «Européeren» alltid er den sterke og den mørkhudede immigranten alltid er det hjelpeløse offeret i Derrida sin multikulturalisme, er den hvite alltid på toppen, mens den svarte alltid befinner seg på bunn. Følgelig burde en alltid sympatisere med Afrikanere eller svarte Amerikanere, ikke med «privilegerte» hvite Amerikanere eller hvite Europeere.
Den mørkhudede mannen trenger for alltid å bli hjulpet av privilegier, ettersom han alltid blir gjort til offer for den hvite mannen.» [7]
Vold mot kvinner og innvandrere fra MENA-land
Det rabiate kvinnesaksforkjempere tier om, er at brorparten av overgripere mot brittiske og Skandinaviske kvinner kommer fra land med en annen kultur og religion enn den norske. Denne mørke siden av samfunnet forties, for det er jo så synd på innvandrerne, må vite, særlig dem som har en annen hudfarge enn oss og kommer fra trasige land. Og siden alle kulturer angivelig er like mye verdt og kulturene til innvandrere er de mest verdifulle, så kan vi da vel ikke snakke om at forskjell i kultur er årsak til overgrep? – Den holdningen er rett og slett omvendt rasisme! Historikeren Hanne N. Herland kommenterer:
«I mange tiår har Marxist-sosialistisk indoktrinering fått dypt forankret i Europeere at en alltid bør unnskylde og synes synd på ikke-vestlige innvandrere, ettersom de kommer fra ikke-funksjonelle, ofte høyt korrupte deler av verden.
Den Marxistiske venstresiden har på denne måten implementert en multikulturell diskriminering rettet mot innfødte Europeere, som krever en ansvarlighet fra innfødte Europeiske etnisiteter på måter som en aldri kan drømme om fra mørkhudede, ikke-vestlige innvandrere.»Forferdelige statistikker for Europeisk statistikk over voldtekt:
Denne Marxist-sosialistiske diskrimineringen er den motsatte av de historisk Vestlige idealene om likhet uavhengig av rase, trosretning eller sosial status. Det har skapt den rasismen mot hvite Europeere som i dag gjennomsyrer Europeiske Main Stream Media og offentlig debatt.
I 1977 ble det anmeldt 689 voldtekter. I 2015 ble det anmeldt 18.100 fornærmelser, igjen nesten utelukkende begått mot etniske svensker. Likevel har ikke svenske politikere stanset dette og Main Stream Media er stille på grunn av frykt for å bli stemplet som rasister. [8]Venstreekstreme og narsissisme
Det er interessant at en artikkel i New York post knyttet venstre-ekstremisme til høyere nivåer på det narsissistiske / patologiske spektrum. Artikkelen bygger på en fagfellevurdert studie i tidsskiftet Current Psychology, som argumenterer med at sosial rettferdighet har blitt som et flammende sverd for «det mørke fartøyet ego-prinsippet’. Ifølge hypotesen trekkes «individer med mørke personaliteter – slike som sterke narsissistiske og psykopatiske trekk – til en viss form for politisk og sosial aktivisme som de så kan bruke som springbrett for å tilfredsstille deres egne ego-fokuserte behov i stedet for faktiske å rette de mot mål om sosial rett og likhet.»
Du trenger bare å tenke på handlingene til grupper som Just Stop Oil for å få et begrep om slike påstander. Mens Net Zero har potensiale til å dømme mange til en vinter-kald død, er klimalobbyen travelt opptatt med å lime seg selv fast til veier, kaste maling rundt i gallerier eller klatre opp på biljardbord midt i profesjonelle turneringer. Det var venstresiden som tok til gatene, både her og i USA i 2020, for å demontere eller velte monumenter som representerte slaveri, rasisme og undertrykking i ei tid der de skulle ha beskyttet alle fra et [påstått] dødelig virus.» [9]
Samlivsbrudd og den feminiserte oppveksten
Bare for å ha det sagt: Skilsmisse KAN være en akseptabel nødløsning i en uholdbar situasjon; jeg angriper IKKE de som har måtte ta et slikt valg. Men poenget er at det store omfanget av samlivsbrudd SAMMEN MED undertrykkingen av det maskuline i Vesten skaper problemer. – Foreldreretten blir svært ofte gitt til kvinnene, og hvis kvinnen ikke ønsker at far skal ah kontakt med barna, blir far en perifer figur i oppveksten til mange gutter og jenter. Da blir gutter og unge menn blir møtt med ensidig feminiserte rollemodeller i hjemmet.
Og i skolen skjer det ofte at det feminine blir framhevet på bekostning av det maskuline.
Hvor blir det av far?
I artikkelen «Kostnaden ved ateist-marxistenes 1960-tall revolusjon er en katastrofe for Vesten» skriver Hanne Nabintu Herland:
«omtrent 50 % av barn i noen urbane områder når 15-årsalderen ute å leve sammen med sin biologiske far, en trend som (beviselig) er knyttet til ustabile familier og sosiale problemer». [10]
Melanie Gill har en god beskrivelse av hvordan særlig adferden som mange separerte og skilte kvinner kan legge for dagen, gjør at barna for ofte blir fremmedgjort for fedrene i Storbritannia.
Jeg tror det samme skjer ganske ofte i Norge også:
«For utenforstående kan det virke som barnets preferanse eller valg. For mange profesjonelle som arbeider med familierett kan det også se slik ut. Men for de som forstår utviklings- og tilknytningsvitenskap, kan preferansen være en indikasjon på tvangskontroll av og via et barn (et villet mønster av foreldreadferd der en foreldre legger for dagen en kontrollerende adferd ovenfor barna), noe som er mye vanligere enn folk flest erkjenner.
En større studie ledet av professor Ben Hine, en akademisk psykolog som har spesialisert seg på dette feltet, fant at nesten 60 prosent av separerte par hadde erfart slik fiendtliggjørende adferd. Dette er en ikke-erkjent offentlig helsekrise – i økende grad fornektet og gjemt bort.
Det er beskrevet i detalj her, her og her at en stor prosentdel av separerte foreldre rapporterer om fiendtliggjørende adferd. For nesten halvparten av fedrene kan det gå seks måneder eller mer uten at de ser barnet sitt, og et stort antall rapporterer alvorlig redusert mental eller fysisk helse mens rettsinstanser svikter i det å tvinge gjennom brudd på kontakt. Akkurat det siste skjer i mindre enn 1 prosent av kasusene.
Slik skade forsvinner ikke når barna vokser opp. De blir til voksne som bærer med seg ubearbeidede traumer inn i deres egne parforhold og foreldreforhold. Vi er ikke vitne til et «sammenbrudd av familier». Vi er vitne til utradering av familien i en monumental skala.Julehøytiden burde grunnfeste barn ai kjærlighet og tradisjon. I fiendtliggjørende husholdninger omgjøres den til en test på lojalitet!
«Du er ikke nødt til å dra».
«Han fortjener ikke å se deg».
«Hvis du var glad i meg, ble du her»Barna lærer øyeblikkelig: Kjærlighet til begge foreldrene = fare; lojalitet til en = trygghet.
Newsom sin artikkel peker også på en fundamental og dypt bekymringsfull endring bak denne trenden – hvordan Briter blir omorganisert i henhold til radikal feminist teori rundt troen på at menn er iboende farlige og må kontrolleres.
Likevel er den politiske responsen å prøve å endre guttene i stedet for å reparere et system som skader familier. Det er enklere å få politiet til å gripe inn mot feile tanker enn å innrømme politiske feil.
Foreldre fiendtliggjøring er ikke et knep fra rettsalene. Det er ikke en misogynistisk oppfinnelse. Det er en form for tvangsmessig psykologisk misbruk som kan bli påført begge foreldrene – og som gjør at hver foreldre og hvert involvert barn lider. Verst av alt er at det misbruker maktesløse barn, frarøver dem halve familien deres. Dette er ikke beskyttelse. Dette er en stille oppløsning og atomisering av familieliv. [11]
Michael Ashley skrev på bloggen «The AI Philosopher» 22. juni -26:
«Unge mennesker er ofte så sulteforet på reelle forbindelser at vi har fått en Ensomhets-epidemi. I 2023 skrev Vivek H. Murthy, den 19. og 21. Ledende kirurg i USA følgende i sin rapport om krisen:
«Ensomhet er langt mer enn bare å føle seg dårlig – den skader både individuell og sosial helse. Det forbindes med en større disiko for kardiovaksulære sykdommer, demens, slag, depresjon, angst og prematur død.Den påvirkningen som det å være sosialt frakoblet har på dødelighet er lik den ved å røyke 15 sigaretter om dagen, og enda større enn den som forbindes med fedme og fysisk inaktivitet. Det er ingen hemmelighet at skjerm-avhengighet og sosiale media i særdeleshet, skader ungdommen vår.»
…
«Kunstig intelligens har superladet alle de andre problemene som sosiale media introduserte. For å ta et eksempel, la oss huske at Mark Zuckerberg sin løsning på ensomhets-epidemien var å skaffe seg en KI-venn.Hva er så den virkelige løsningen på denne suppa? Foreldre.
I går var det farsdag. Over hele verden feiret vi fedre for å være omsorgstakere og forsørger. Som en som er far selv, føler jeg meg forpliktet til å beskytte barna mine fra skjermer og overbruk av KI. Det er min plikt å være vokter for barna mine, som ikke vet at de er målgruppe for en millard-dollar-industri, som ønsker å utnytte unger for profitt en hel levetid.
Og inngangsporten der er skjermen.Fedre, hvis dere leser dette, vær snill å omfavne den spesielle rollen du spiller i livet til barnet ditt. Helt til de er gamle nok til å fatte informerte beslutninger, har barna dine behov for at du passer på dem, å beskytte deres uskyld og å vise dem hver eneste dag akkurat hvor hellig barndom er. [12]
Alvorlige sosiale konsekvenser av å vokse opp uten Far;
Uten far mister barna halvparten av slektshistorien sin med personlighetstrekk, arvelige sykdommer og så videre.
«Vi trenger å tilpasse oss «En større enn standarden» her og deretter ta policy seriøst og ikke bare som retorikk. Begynn ved å fjerne hver par-straff i skattesystemene, fordi Staten ikke bør belaste de fattige for å gjøre det som er rett. Sørg deretter for utvidet støtte i de tidlige årene, slik at vi ikke i stillhet legger inn incentiver for forsinkelser og outsourcing. Og til sist: Slutt å late som at Staten kan erstatte fedrene. Velferdsordninger burde belønne arbeid, ansvarlighet og å stifte familie heller enn å gå i skyttergraven for en modell av substitutt-ektefeller, noe som nettopp er målet for kritikken om «byrågami» fra «the Heritage Foundation» og deres pakke av reformer før-giftermål, før-arbeid. Vi trenger også å utfordre at barn blir gjort om til en vare i den kommersielle surrogatiet. Fordi barna er de som er rettighetsbærende personer, kan de ikke bli behandlet som produkter.
Beviset ligger på bordet. Eksperimentet «voksne først likhet» har feilet. Det har sviktet våre barn, presset ressursene våre og svekket vår sikkerhet. En voksende Amerikansk koalisjon argumenterer nå for at fornyelse (av samfunnet) simpelthen ikke er mulig uten å gjenoppbygge ekteskapet. Det er tid for oss for å gjøre det samme. Opprøret mot avtalene av 2013 og 2015 har begynt. Det eneste spørsmålet for oss er om vi har mot til å bli med.
Dr. Tony Rucinski, 4. februar 2026. [13]
REFERANSER:
[1] Gutters endrede oppvekstvilkår gjør den moderne mannen hjelpeløs – https://www.document.no/2026/07/03/gutters-endrede-oppvekstsvilkar-gjor-den-moderne-mannen-hjelpelos/
[2] The Cost of the Atheist Marxist 1960s Sexual Revolution is Disastrous to the West – https://hannenabintuherland.com/currentaffairs/the-cost-of-the-atheist-marxist-1960s-sexual-revolution-is-disastrous-to-the-west/
[3] The cancellation of the nuclear family – https://www.conservativewoman.co.uk/the-enforced-erasure-of-the-nuclear-family/
[4] “Masculine Behavior Bad for the Planet,” Says Phys.org. We Read the Paper. – https://climatescience.press/?p=444094
[5] The Disappearance of the Male Role: Men have lost their role, feminism has destroyed us – https://hannenabintuherland.com/currentaffairs/the-disappearance-of-the-male-role/
[6] Public messaging demonises men – why? – https://theexposenews.com/2026/05/27/public-messaging-demonises-men-why/
[7] Keir Starmer racism against whites in Europe: How neo-Marxism institutionalized racism against the indigenous white Europeans – https://hannenabintuherland.com/currentaffairs/keir-starmer-racism-against-whites-in-europe-how-neo-marxism-institutionalized-racism-against-the-indigenous-white-europeans/
[8] Horrifying European Rape Statistics in UK, Norway, Sweden, Denmark that politicians do little to stop – https://hannenabintuherland.com/currentaffairs/horrifying-european-rape-statistics-in-norway-sweden-denmark-that-politicians-do-little-to-stop/
[9] Pathological narcissists have taken over the political left – https://www.conservativewoman.co.uk/pathological-narcissists-have-taken-over-the-political-left/
[10] The Cost of the Atheist Marxist 1960s Sexual Revolution is Disastrous to the West – https://hannenabintuherland.com/currentaffairs/the-cost-of-the-atheist-marxist-1960s-sexual-revolution-is-disastrous-to-the-west/
[11] The cancellation of the nuclear family – https://www.conservativewoman.co.uk/the-enforced-erasure-of-the-nuclear-family/
[12] Why Dads Matter More Than Ever in the AI Age – https://theaiphilosopher.substack.com/p/why-dads-matter-more-than-ever-in?publication_id=1432861&post_id=202771453&isFreemail=true&r=dsfwd&triedRedirect=true
[13] The Americans are right – national renewal is impossible without rebuilding marriage – https://www.conservativewoman.co.uk/bureaugamy-when-the-state-breaks-up-your-marriage-and-acts-like-a-father-to-your-kids/