Kan det faktisk være en sammenheng mellom det at kvinner fikk stemmerett, arverett, rett til skilsmisse, og til å bestemme over egen seksualitet og de tendensene til oppløsning en har sett i de vestlige samfunnene, særlig etter 1970-tallet? – Jeg har jo alltid ment at kvinner og menn bør ha like rettigheter og at det bare var rett og rimelig at kvinnene fikk alminnelig stemmerett i Norge i 1911. Men er kanskje bildet mer nyansert enn det jeg har sett for meg tidligere!?
Dette er en av de bloggpostene jeg kjenner at jeg må skrive, men som jeg har slitt med i over et halvår. Skrivesperren min skyldes en kognitive dissonans, slik jeg skrev om i «Vår feminiserte hverdag, del 1«.
Jesus sier i den store talen om endetiden i Evangeliet etter Matteus (kapittel 24):
Lovløshet. – Fravær av lover; ikke mange lovbrudd altså, men mennesker uten lov. Vår feminiserte hverdag, del 3 |
Om Den Norske Kirke
Historien viser at nasjoner og imperier sjelden kollapser på grunn av rent ytre press, nei de blir først uthult innenfra. Uthulingen skjer når samlende symboler mister sin betydning og status – slik som tradisjonsrike kristne symboler og bekjennelse har vært for Vesten i hundrevis av år og nå blir uthult.
Den 11. desember -25 hadde nettavisen iNyheter en tankevekkende kronikk, der Helge Lurås reflekterer over Den Norske Kirkes helomvending i synet på seksualitet. Jeg tar med to lange sitater fra artikkelen:
«Forfatter og historiker Nils Rune Langeland mener dagens Norge består av et moralsk landskap som er mer irrasjonelt, mer ideologisk og mer følelsesstyrt enn noen gang.
I sentrum av denne utviklingen står ikke bare staten, mediene og aktivistmiljøene – men også kirken. Ifølge Langeland har kirken gått fra å være forvalter av nåden til å bli en sekulær, woke-orientert meningsaktør. Og dette ligger dypt forbundet med synet på kjønn, seksualitet og begjær i vår tid.– Vi har egentlig aldri hatt en mer irrasjonell stat enn den vi har i dag, sier han i en podkast-samtale med iNyheters Ole Asbjørn Ness. – Og kirken er blitt en del av det samme prosjektet. Dette er hans analyse av hvordan kristendommen, seksualiteten og kulturrevolusjonen har skapt en ny moralorden.»
Da kirken skiftet mening
Langeland mener kirken har gjennomgått et ideologisk hamskifte i løpet av få tiår. Med 68-generationens kulturrevolusjon, og særlig med LHBT-aktivismens inntog, ble kirken formet av en tankegang som i utgangspunktet ikke var kristen, men marxistisk og kulturkritisk.
– Du kan si at kirken driver med et slags tenåringsopprør mot seg selv. De må gjøre opprør mot den gamle kristne moralen, og derfor omfavner de alt som bryter med den: identitetspolitikk, seksualitetsideologi, LBHT.Langeland peker på hvordan ledende kirkepersoner formulerer dette som et teologisk fremskritt, men mener det i realiteten er en importert kulturrevolusjon.
– Det er som om kirken sier: «Da Gud skiftet mening.» Men det er jo ikke Gud som har skiftet mening – det er kirken selv som har skiftet mening.
…
Kirken omfavner kroppens marked
At kirken i dag omfavner LHBT-ideologi og modernitetens seksuelle normer, mener Langeland, betyr at den har forlatt sin egen teologi.
– En verdensreligion kan ikke ha et likegyldig forhold til reproduksjon. Hele kristendommen starter med Maria og Josef på vei til Betlehem. Det er ikke tilfeldig.Han understreker at kristendommens syn på seksualitet alltid har handlet om orden, grenser og menneskets behov for rette rammer. Når kirken nå hevder at kjærligheten «kjenner ingen grenser», mener han at den avslører sin egen teologiske forvirring.
– Det finnes ingen kirkelig refleksjon over hva seksualmarkedet faktisk er. Over den beinharde, nådeløse logikken som styrer det. Ingenting.» [1]
Nils Rune Langeland kunne også ha tatt med mange andre Bibelske begrunnelser, slik som Skapelses-beretningen i 1. Mosebok, forbudet mot at menn skal kle seg i kvinneklær eller kvinner i mannsklær og flere andre temaer fra både Det Gamle og Det Nye Testamente.
Kvinner og utdanning: Hva Vesten til stadig tar feil i
Som kjent er Israel det eneste utviklede landet i verden som ikke har synkende fødselstall.
«En vanlig antakelse i Vesten er at høyere kvinnelig utdanning og deltakelse i arbeidslivet uunngåelig senker fødselsraten. Israel beviser at dette er feil. Israelske kvinner er typisk veldig høyt utdannet og økonomisk aktive, likevel forblir fruktbarhetsraten høy. Forskjellen her skyldes ikke anledninger men forventninger. I store deler av Vesten blir profesjonell suksess og moderskap framstilt som konkurrerende identiteter, som ikke kan eksistere samtidig. Men i Israel blir de oftere behandlet som kulturelt, sosialt og politisk sammenlignbare.
Dette antyder at problemet ikke handler om kvinnelig bemyndigelse eller likhet, men om den kulturelle historien som fortelles om hvordan et meningsfullt liv ser ut.
Mannens rolle i menighetene
Ukeavisen ‘Norge i dag’ har mange gode artikler. Artikkelen i Kulturvedlegget 12.11.25 var enda et eksempel på det. Det var særlig to som handler om dagens tema. I den første understreker programleder for Mannspodden, Einar Helgaas hvor viktig det er å legge bedre til rette for at menn skal trives i menighetene (+ artikkel):
«Om ei mor vert kristen, fylgjer familien etter henne i 17 % av tilfella, Men om ein far vert kristen, fylgjer familien etter i 94 % av tilfella.»
Og litt lenger ut:
«Det er nesten blitt politisk ukorrekt å snakke om dette, men menn har ei naturleg leiarrolle. Når menn tek trua si på alvor, fylgjer resten av familien etter. Derfor må kyrkjelydane våge å tenkje igjennom korleis dei kan bli meir attraktive for menn» [2]
Hvorfor fortsetter Vestlig Policy å feile?
«Vestlige regjeringer svarer på de synkende fødselsratene med finansielle tiltak som skattelettelser, fødselsstønad og subsidier for barneomsorg. På papiret kan disse tiltakene takle de økonomiske grenseproblemene for foreldreskap – likevel fortsetter de konsistent å reversere nedgangen.
Hvorfor?
Fordi de retter seg mot kostnadene, ikke mot hensikten. Mennesker er ikke tilbøyelige til å bestemme seg for om de vil ha barn eller ikke basert på et regneark alene. Den avgjørelsen blir tatt ut fra om de tror det har noen verdi å bygge en familie, og i hvor stor grad samfunnet ellers overbeviser dem om at det er respektert og meningsfullt å gjøre dette.
Det er dette Israel gjør annerledes enn andre utviklede økonomier.
…
Calder avslutter slik:
«Fruktbarheten i Israel er et biprodukt av kultur, tro og kollektiv hensikt – alle kvaliteter som Den Utviklede Verden har brukt årevis på å bygge ned.
De samme samfunnene som brukte tiår på å oppløse det kulturelle grunnlaget for familieliv, uttrykker nå forundring over resultatet. Unntaket Israel beviser at det demografiske kollapset ikke er uunngåelig. Det handler, i det minste for en del, om valg og hensikt. [3]
Likevel påstår jeg at George Calder overser flere faktorer som senker fruktbarheten: Den ene er de negative konsekvensene som et svært omfattende vaksineprogram har for fruktbarhet, det andre er konsekvenser av ubehersket utbygging av mobilnettverk 4G, 5G og snart 6G). – Å jo da; både vaksinering og stråling fra mobilnettet og andre EMF-kilder kan absolutt påvirke mannlig og kvinnelig fruktbarhet! [4], [5], [6] og [7]
Det burde være innlysende for alle, men de høye tallene for fosterdrap vi har i dag (12.000 aborter pr år) påvirker absolutt fødselsraten! Men akkurat dét er ikke stuerent å si eller skrive, derfor er forskere og media tause…
Et tredje moment er hvilke effekter som «elektromagnetisk smog» har på især mannlig fruktbarhet, men også på eggløsning og utviklingen av fostre. [8]
I tillegg foregår det omfattende geoengineering – spraying i ulike deler av atmosfæren med giftige kjemikalier, flere av dem radioaktive. Ingen skal fortelle meg at dette ikke påvirker fruktbarheten, uten at jeg har plass til å gå nærmere inn på det her.
…
Fordi boka er så viktig, begynte jeg serien av innlegg med omtale av Joseph Daniel Unwin sitt store verk «Sex and culture«. – Hvis du ikke har lest innlegget, bør du gjøre det nå!
DEI – Diversity, equity and inclusion
Det blir påstatått at «et samfunn der «in-gruppe konsensus kan undertrykke upopulære fakta, er et samfunn skilt fra realiteten«. De få mennene som har blitt værende, blir drevet vekk «ved å påtvinge feminine normer på tidligere mannlige institusjoner.» Det ser ut til at dette er framtiden for alle Vestlige samfunn.
…
Herland fortsetter:
«Et raskt blikk på moderne feminisme – eller det målet feminismen hadde på 1970-tallet om å bryte med kjønnsfelleskapet – kan forklare hvordan vi kom hit. Det er unødvendig å si at noe gikk alvorlig galt. Det har vært markant forskjellige feministiske bevegelser opp gjennom historien. De tidlige kvinnerettighetsgruppene kjempet for sosial likhet og politiske rettigheter kulminerte i Suffragette-bevegelsen på 1920-tallet. Jeg vil argumentere med at denne tidlige bevegelsen var bygd på konstruktiv realisme heller enn ideologi og produserte bedre resultater.»
—
Kjønnene ble ikke sett på som sosiale konstruksjoner som det var nødvendig å endre. Det var sosiale feilkonstruksjoner og mangel på respekt for kvinnelighet som måtte endre, ikke kvinnene selv.
Feminisme skaper konflikt: Den radikale-revolusjonære bevegelsen av 1960-årene hadde et totalt forskjellig mål. Den tok frigjøring langt bortenfor like politiske og sosiale rettigheter.Denne typen feminisme var en ideologisk motivert kulturell reaksjon mot den Europeiske tradisjonalismen som endte med å angripe selve fundamentet som stabiliteten av Vestlig sivilisasjon bygde på: Familien.
Den kan argumenteres med at denne nye feminismen var et totalt frontalangrep på den tradisjonelle rollen kvinnen har som en del av en familie, et angrep på hennes feminitet og på kvinne-kvalitetene sin karakteriserer hennes biologi: Hun skulle mislike til og med sin evne til å bære fram barn, hennes feminitet, selve kurvene i kroppen hennes, hennes evne til å danne framtidige borgere som mor. Det det bør argumenteres med at bevegelsen endte opp med å lage et resultat som svekket kvinnens selvfølelse heller enn å stryke den. Dette er veldig tydelig i, for eksempel Skandinavia der jeg (Hanne N. Herland) stammer fra.Kvinnebevegelsens teori og fokus på kvinnen som «det svake leddet» har skapt en hel generasjon av kvinner som kronisk tar på seg en offerrolle. De finner diskriminering over alt, er kronisk sinte på menn, bitre, raske til å skille seg, ivrige etter å sette merkelappen «sjåvinist» på alle som er uenige i dere mannshatende agenda, stygt intolerante mot kvinner som ser på verden fra et ikke-feministisk 1960-perspektiv. [9]
Moynihan måtte stave dette for kollegene sine:
«Et samfunn som tillater at et stort antall av unge men vokser opp i ødelagte familier, dominert av kvinner, oppnår aldri noe som helst stabilt relasjon til mannlig autoritet, det samfunnet ber om, og får, kaos.»
Men de velferdsbyråkratene som hadde plasser for dem hadde ikke til hensikt å slippe taket i det som var verdigfult for dem.» [10]Et av områdene som woke representerer, og som personer kan bli kansellert på over hele verden, er å uttale seg i strid med DEI.» [11]
Wikipedia omtaler DEI på denne positive måten:
«DEI =Diversity, Mangfold), equity, (rettferdighet) og inclusion (Inkludering). Dette er rammeverk som prøver å fremme fair behandling og full deltakelse for alle mennesker, spesielt grupper som historisk sett har vært underrepresentert, marginalisert og utsatt for diskriminering på grunn av identitet eller funksjonshemming. Disse tre idéene mangfold, rettferdighet og inkludering utgjør tilsammen de tre tettvevde verdiene, som organisasjoner søker å institusjonalisere gjennom rammeverk for DEI.
Verden har sett utallige eksempler på en kanselleringsteknikk som kalles «no platforming» – de som er uenig med de toneangivende skal ikke kunne gis noen plattform for å ytre meningene sine; ingen offentlige møter, ingen avisspalter, ingen oppslag på internett med muligheter for innlegg eller videoer osv.
Den Norske Kirke og Felleskristen Erklæring
Det er forstemmende og dypt problematisk å se at Den Norske Kirken («Statskirken») omfavner Pride og Foreningen Fri. Jeg ser prester og biskoper delta i Pride-opptog og bruke det seksfargede Pride-flagget i kirker. For meg er dette et narsissistisk opprør mot Gud.
Kirken har også sin regnbue, men den har syv farger. Den regnbuen satte Gud på himmelen for å minne oss om sitt løfte om at han aldri mer ville ødelegge Skaperverket med vann. – Himmel og Jord skal forgå en gang, men da i ild, slik det står i Bibelen.
Den Norske Kirke sier med sin omfavnelse av Pride at hva mennesker føler – hvilken identitet de kjenner at de har – veier tyngre enn ordene i Bibelen.
I oktober 2024 kom størsteparten av Kristen-Norge med en felleskristen erklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold».
Over 70 norske trossamfunn og menigheter signerte.
Den norske kirke signerte IKKE.
Felleskristen erklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold»Se også erklæringen i to PDF-formater: Med basis i bekjennelsen av Bibelen som Guds ord, Bibelen■ Gud er universets skaper og opprettholder. Han har skapt mennesket til mann og kvinne. Biologien■ Det finnes kun to biologiske kjønn: hunkjønn og hankjønn. Menneskets kjønn blir bestemt ved unnfangelsen. Barnet■ Barn er en gave fra Gud, ikke en rettighet for voksne. Verdigrunnlag● Vi regner Bibelen som vår høyeste autoritet i spørsmål om tro, lære og liv. Som kristne kirkesamfunn, menigheter, organisasjoner og enkeltpersoner forplikter vi oss på de sannheter, verdier og overbevisninger som denne erklæringen formidler. Rundt 60 norske kirkesamfunn og kristne organisasjoner står sammen som medutgivere av denne erklæringen, publisert høsten 2024. Se oversikt over medutgiverne her. Alle medutgivere av denne erklæringen støtter intensjonen og budskapet i dokumentet, men de står fritt til å reservere seg mot enkeltformuleringer i teksten. Felleskristen.no blir driftet av en redaksjonskomité som står ansvarlig for alt innhold på nettstedet. Medutgiverne av erklæringen kan komme med innspill og forslag, men de har ikke noe ansvar for innholdet på nettstedet. Les mer om nettstedet og redaksjonskomiteen her. © Copyright 2026 Felleskristen erklæring |
Kvinnesak og Narsissisme
Dr Shane Fudge skrev i en artikkel datert 1. april 2026: Hva er narsissisme?
Store Norske Leksikon definerer begrepet slik:
«Narsissisme brukes i dagligtalen synonymt med selvopptatthet og selvkjærlighet. Navnet er hentet fra den greske myten om ynglingen Narkissos, som så sitt eget speilbilde i vannet og ble så forelsket at han gikk til grunne.
I psykiatri og psykologi har begrepet narsissisme en viktig tilleggsdimensjon, nemlig at personen ikke bare er opptatt av seg selv, men også nyter seg selv, sine egenskaper, evner, suksesser og ytelser. Dermed skiller man narsissisme fra egoisme. Sistnevnte begrenser seg til tendensen til å bare tenke på seg selv og sin egen vinning. Egoismebegrepet forutsetter altså ikke det selvnytende og selvbeundrende aspektet som ligger i narsissismebegrepet».Shane Fudge sier narsissisme nå gjennomsyrer det offentlige bildet enten det gjelder nyheter, politikk eller underholdningsbransje. I artikkelen sin kommenterer han det som foregikk under Oscar-utdelingen i 2026:
«Jeg ville argumentere med at venstresidens propaganda som nå tutes ut av de celebritetene som overværer disse hendelsene, er en utmerket demonstrasjon av nøyaktig det som venstresiden nå står for: En kult av individualisme, narsissistisk psykopati og oppmerksomhets-søkende grandiositet».
Jeg har skrevet i TCW tidligere om den virale spredningen av narsissistisk oppførsel i kultur, samfunn og i selve regjeringen.
Narsissisme er ikke lenger en individuell kvalitet, men har infisert samfunnet som helhet. Deprimerende, som et psykologisk og sosiologisk avvik i vår egen tid, har narsissisme funnet et velkommende hjem hos venstresiden og en plattform for innflytelse, som den kan bruke til å ‘personalisere’ de innbilte handlingene til en myriade av aspirerende forfølgere.Jeg vil argumentere med at partiene på venstresiden, i stedet for å representere de verdige sakene som de en gang gjorde, nå tjener til å representere de verste og styggeste trekkene i vårt samfunn. Dette er en verden der det ikke finnes noen konsekvenser for disse menneskene – bare for deres undertrykkere.»
Det gjenstår å se sannhetsgehalten i nylige medieoppslag med Project Veritas som kilde: De skriver om at en tidligere talsperson ved Justisdepartementet i USA og datter av tidligere statsadvokat William Barr, Mary Barr Daly, har tatt til orde for å kansellere den konservative mediepersonligheten Candice Owens via utpressing og ryktespredning.
Hvis det viser seg at kopiene av meldingene er ekte (ikke KI-genererte eller forfalskede på annen måte altså), er dette et slående eksempel på kanselleringskulturen blant kvinner. [12]
Et annet eksempel på kansellering forteller Sayer Ji om:
«I mer enn fire år beskyldte Ahmed og hans venner i Storbritannia amerikanske borgere som meg for å forårsake død, spre «hat» og underminere demokratiet – beskyldninger som til vanlig ble brukt for å rettferdiggjøre koordinert deplattforming, finansiell kvelning, ødelagt rykte og, i noen tilfeller, bevæpning av utenlandske juridiske prosesser rettet mot det som er lovlig tale i USA.
…
De fulle menneskelige kostnadene ved disse kampanjene – de rammede familiene, ødelagte levebrød, neddyssingen av vaksineskader og dødsfall, og splittede samfunn – har ennå ikke blitt fortalt fullt ut. Men i dag markerer vi et vendepunkt, se artikkelen «U.S. Bars and Removes UK ‘Digital Hate’ Leader Imran Ahmed Over Foreign Censorship of American Speech.» [13]
Daniel Jupp sin anmeldelse av Jacob Savage’s artikkel «The lost Generation» ble publisert i Compact Magazine:
«Jacob Savage forklarer, på en måte som er enda mer ødeleggende, fordi den er heller angerfull enn ondsinnet; hvordan virkningen av DEI-politikk ser ut. Han beskriver det ganske opplagte faktum at mangfold, likhet og inkludering (Diversity, Equity and Inclusion) heller bør beskrives som diskriminering, rettighet og urettferdighet (Discrimination, Entitlement and Injustice). Dette kommer også fra en insider, en reisefelle som har signert for turen. Savage skriver skuespill som haker av i alle boksene for all politikk og ideologi som for tiden kreves i hans virke.
Han skriver: ‘Dørene ser ut til å lukke seg over alt og samtidig. I 2011, det året jeg flyttet til Los Angeles utgjorde hvite menn 48 % av lav-nivå TV skribenter. I 2024 utgjorde de bare 11.9 %. Redaktørstoffet fra The Atlantic gikk fra 53 % mannlig og 89 % hvite i 2013 til 36 % mannlig og 66 % hvite i 2024. Andelen hvite menn falt fra 39 % av viktige stillinger i humanitære fag ved Harvard i 2014 til 18 % i 2023. I retrospekt var 2014 dreiepunktet; det året DEI ble institusjonalisert på tvers av amerikansk liv. Noe som rotfester denne klagen i en dyster realitet av betydelig fall i hvit mannlig representasjon.
…
DEI kunne bare fremme interessene til etiske minoriteter eller kvinnelige kandidater på kunstig vis ved urettferdig å redusere sjansene for hvite menn.
…
Dette er et opplagt punkt som enhver rasjonell person innser, men som venstrevridde som Savage hadde en hel rekke av uærlig propagandaframstøt der de fortalte at de på et vis kunne få en massiv økning i ‘underrepresenterte grupper’ ved et diskriminerende utvalg og at dette bare var rettferdig og ikke kunne skade dem.
Det som folk som Savage ble fortalt og trodde på, var at samfunnet var rasistisk og sexistisk og homofobt og at dette var årsaken til at det, for eksempel, var flere streite, hvite mannlige direktører på styrerommene i selskaper, eller flere hvite mannlige manusforfattere selv i venstre-lente filmselskaper.Antakelsen i utgangspunktet var en løgn, men dette var den grunnleggende myten i DEI-bevegelsen. Den løgnen som tillot at to ting skjedde samtidig. For det først så skapte det en unnskyldning for å gjøre urettferdige og diskriminerende handlinger, fordi det å skade hvite menns sjanser ble beskrevet som å legge grunnlaget for sosial rettferdighet og mer likeverdig representasjon. For det andre, og særlig innenfor det kreative feltet, journalistikk og akademia, så plasserte det venstrevridde millennial-hvite menn i en posisjon der de virkelig trodde at de tiltakene som ble gjort ble rettferdiggjort og at det ville være galt å protestere.
Den formen for diskriminering som Savage beskriver var reell, gjennomtrengende, skjer fortsatt og har en mye bredere sosial effekt med en gang den blir normalisert og med en gang det blir bestemt at rase og seksuell diskriminering er helt fint så lenge ofrene er hvite.
Dette skjedde ikke bare for en generasjon av manus- og romanforfattere. Det å fremme en helt ny sjanger av rasemessig nag-fiksjon som poserte som politisk faktum hadde en ødeleggende effekt på rasemessige relasjoner. Selv mange klassiske liberale anerkjente dette.
Rase-relasjoner har blitt verre, ikke bedre, takket være skribenter som Ash Sarkar i Storbritannia eller Ibram X Kendi i USA, som får prioritet på bakgrunn av hudfarge og splittende, hyklersk rasismeideologi. [14] og [15]
Dr Tony Rucinski skrev 4 februar 2026:
«I et helt tiår insisterte den multikulturelle eliten på at krigen [mot familien] var over. De påstod at redefinisjonen av ekteskapet var en avgjort konsensus at historien beveget seg bare i en retning. De argumenterte med at enhver som klamret seg fast til den biologiske realiteten av båndet til mor-far var en fortidslevning, som måtte håndteres som moralsk suspekt. Det ble forventet at vi trakk oss tilbake til vår private sfære, takknemlige for enhver smule av religiøs frihet som den nye ortodoksien nedlot seg til å etterlate oss.
Men en morsom ting skjedde på veien mot «Den modige nye verden». Realiteten nektet å samarbeide. Eksperimentet fra det siste tiåret, forsøket på å skille ekteskap fra biologi og foreldreskap fra kjønn, har rent inn en vegg av menneskelig natur. Fra grasrota i USA til strategirommene i Det Hvite Hus har blitt det startet en motbevegelse. Det foregår en åpen utfordring i retning av å gjenerobre ekteskapet, ikke bare som en religiøs preferanse, men som et uunnværlig fundament for et fritt og trygt samfunn.
…
Den mest sentrale løgnen til den nye orden (enten du daterer den fra beslutningen til Cameron sin regjering i Storbritannia i 2013 eller vedtaket i Høyesterett i USA i Obergefell-dommen av 2015 var at du kunne redefinere ekteskapet uten å redefinere foreldrerollen. Vi ble fortalt at ekteskap kun var en ‘kjærlighetskontrakt’ mellom samtykkende voksne og at barna ville ha det godt uansett familiestruktur, så lenge det var ‘kjærlighet’.Sosial vitenskap tegner et annet bilde. Selv hovedstrøms politiske analyser linker familie-ustabilitet til dårligere utfall for barna i økende grad og til en større sosial kostnad, inkludert arbeider fra The Brookings-institusjonen i USA.
Når loven gjør mødre og fedre til en opsjon i et ekteskap, gjør de dem samtidig til en opsjon i livet til barna. Det omvandler barnet fra et subjekt med rettigheter til et objekt av voksent design. Det endrer foreldrerollen til en handelsvare og familien til bare et valg av livsstil.Motreaksjonen ledes ikke av den gamle garden av politiske strateger. Den ledes av de som må leve med konsekvensene av den seksuelle revolusjonen. Bevegelser som «The Greater Than», som ledes av Katy Faust og hennes organisasjon «Them before Us», har snudd debatten fullstendig på hodet. Deres premiss er direkte og uimotsigelig: Barnas rettigheter er viktigere enn de voksnes begjær. Du kan se resultatet av kraften i denne innrammingen på deres Kampanje-hub her og i det detaljerte manifestet deres her.
…
Den Nasjonale Sikkerhetsstrategien (NSS) 2025, offentliggjort av Det Hvite Hus i desember representerer et seismisk skifte i tenkningen til regjeringen. Den knytter eksplisitt den ‘åndelige og kulturelle helsen’ til nasjonen til dens evne til å utstråle makt og forsvare seg selv. Tidlig i dokumentet slås det fast at ‘nasjonal sikkerhet ikke kan oppnås uten et voksende antall av sterke, tradisjonelle familier som oppdrar sunne barn’.Dette er fundamentet for den nasjonale sikkerheten til kulturkrigen. Det erkjenner at en nasjon med et kollaps i fødselstallene og en fragmentert sosialt nett ikke kan konkurrere med de økende autoritære kreftene. Lav fruktbarhet, synkende arbeidsstyrke og budsjettmessige press på velferd reduserer direkte statens evne til å handle. Staten kan subsidiere og regulere, men den kan ikke gjenskape funksjonen i de båndene som utgjøres av foreldrerollen i stor skala. Den biologiske mor-far-familien er den mest pålitelige motoren for å skape stabile borgere i stor skala. [16] og [17]
Liz Truss var statsminister i Storbritannia en kort periode. Hun sier at det ikke hjelper å bytte på personene i Downings Street 10 så lenge byråkratiet ikke skiftes ut samtidig, fordi venstresiden har sørget for å bekle poster i byråkratiet med sine egne folk.
Når det gjelder feminisme, DEI og Wokeisme, har hun veldig klare synspunkter, slik hun siteres på her om «katastrofen med feminismen»:
«Liz Truss skammer seg slett ikke over å være en patriot som tror at Den brittiske Familien er truet, foreldre er motarbeidet av systemet, DEI / diversity, equity and inclusion) er uproduktivt og feminisme har blitt bevæpnet mot kvinner for å gi støtte til trans-kjønn-agendaen.
I løpet av de ti siste årene har ‘transgenderism’ fått fotfeste i Storbritannia, pushet fram av en woke agenda. Diskusjonene som raser er om en person i det hele tatt kan være født i feil kropp, eller om menn som tror de er kvinner og motsatt, har emn mental helselidelse som er ignorert.Vitenskapen er klar på dette området: Selv om hormoner og kirurgi kan endre mange fysiske karakteristikker, kan de ikke endre kromosomer eller reproduktiv biologi. Høyesterett i Storbritannia er enig og felte i 2025 en dom om betydning av ordet kjønn. Retten bestemte enstemmig, slik det ble diktert av «Likhetsloven» av 2010, at termene «kvinne» og «mann» referere til biologisk kjønn, ikke selv-forståelsen av lovlig kjønn.
Truss, som også er tidligere minister for ‘Kvinner og Likhet’ er forferdet over kapringen av hardt-vunnede kvinners rettigheter.
Hun sier: Stonewall [en veldedighetsorganisasjon som representerer LGBTQ+-samfunnet] infiltrerte Statene og infiltrerte politiet med deres vridde transkjønns-ideologi og folk gikk med på det. Vi vet at rasjonelt kan du ikke bli en kvinne, at hvis du tar pubertetsblokkere, kan det ødelegge sjansen din til å få en familie, og du kan ende opp mindre lykkelig. Men fornuft vinner ikke over denne vridde ideologien.Ironien med feminisme er at den nå har blitt kapret av trans-ideologi. Ta for eksempel personer som Harriet Harman [Baronesse Harman er tidligere arbeidsminister for kvinner. Siden 2025 har hun vært Storbritannia sin Spesialutsending for Kvinner og Jenter], som påstår å være feminist men som også tror at menn kan bli kvinner.
«Venstresiden har alltid hatt denne anti-familie-agendaen, men jeg innså ikke hvor langt dette kunne gå. Det er ekstraordinært at vi har menn som prøver å komme inn på kvinnetoaletter og at alle synes det er akseptabelt.» « [18]
REFERANSER:
[1] Fra nåde til identitetspolitikk: Slik ble kirken en del av woke-kulturen (+) – https://inyheter.no/11/12/2025/fra-nade-til-identitetspolitikk-slik-ble-kirken-en-del-av-woke-kulturen/
[2] Menighetene må ta mannfolk mer på alvor – https://idag.no/nyheter/kristenliv/kun-pa-nett/menighetene-ma-ta-mannfolk-mer-pa-alvor/19.51226
[3] Israel Is Now the Only Developed Country Without a Declining Population – https://expose-news.com/2026/01/13/israel-only-developed-country-without-declining-population/
[4] New Peer-Reviewed Study Suggests COVIDVaccines Reduce Fertility – https://www.vigilantfox.com/p/horror-new-peer-reviewed-study-affirms?publication_id=975571&post_id=166820830&isFreemail=true&r=dsfwd&tr%E2%80%A6=
[5] The HPV Vaccine Disaster Was A Blueprint For COVID-19 – https://www.midwesterndoctor.com/p/the-hpv-vaccine-disaster-was-a-blueprint
[6] Histomorphometry and sperm quality in male rats exposed to 2.45 GHz Wi-Fi – https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12023345/
[7] Polycystic Ovary Syndrome: A Comprehensive Review of Pathogenesis, Management, and Drug Repurposing – https://doi.org/10.3390/ijms23020583
[8] Martin L. Pall: 5G: Great Risk for EU, U.S. and International Health – https://radiationresearch.org/wp-content/uploads/2018/06/EU-EMF2018-6-11US3.pdf
[9] Jordan Peterson and how Marxist Feminism creates Conflict and Chaos – https://hannenabintuherland.com/currentaffairs/jordan-peterson-and-a-feminism-that-creates-conflict-and-rage-hanne-nabintu-herland-wnd-herland-report/
[10] Welfare and Feminism Destroyed the American Family, says Paul Craig Roberts – https://hannenabintuherland.com/currentaffairs/welfare-and-feminism-destroyed-the-american-family/
[11] Diversity, equity, and inclusion – https://en.wikipedia.org/wiki/Diversity%2C_equity%2C_and_inclusion
[12] «We Need to Destroy Candace» – Leaked Texts Suggest Bill Barr’s Daughter Planned to Blackmail Candace Owens – “…destroy her reputation before she gets to us.” – https://diedsuddenlynews.substack.com/p/we-need-to-destroy-candace-leaked?publication_id=2896549&post_id=180002014&isFreemail=true&r=dsfwd&triedRedirect=true
[13] BREAKING: U.S. Bars and Removes UK ‘Digital Hate’ Leader Imran Ahmed Over Foreign Censorship of American Speech – https://sayerji.substack.com/p/victory-us-bars-and-removes-uk-digital?publication_id=2878303&post_id=182466850&isFreemail=true&r=dsfwd&triedRedirect=true
[14] DEI and a stark admission – it’s war against straight white males – https://www.conservativewoman.co.uk/dei-is-all-out-war-against-straight-white-males/
[15] Review of J. D. Unwin’s Sex and Culture – https://arctotherium.substack.com/p/review-of-j-d-unwins-sex-and-culture
[16] The Americans are right – national renewal is impossible without rebuilding marriage – https://www.conservativewoman.co.uk/bureaugamy-when-the-state-breaks-up-your-marriage-and-acts-like-a-father-to-your-kids/
[17] «Something Wicked, Why Feminism Can’t Be Fused with Christianity» – https://www.carriegress.com/
[18] Exclusive: Liz Truss interview Part 2 – The disaster of feminism – https://www.conservativewoman.co.uk/exclusive-liz-truss-on-the-woke-establishment-that-sabotaged-her-part-2/