Flere av dere har sikkert sett nyheter om kjempeplaneten som ifølge Wikipedia er oppdaget i stjernebildet Leo (Løven) i en avstand på 238 lysår. Denne ‘nye’ gassplaneten har en masse på 0,207 av Solens masse og fått det lite poetiske navnet TOI-6894 b. Stjernen den kretser om har bare 1/5 av diameteren til vår egen Sol og omløpsbanen til TOI-6894 b er kun 1/10 av avstanden mellom Sola og Merkur.
Så små stjerner skal ikke kunne ha gigantiske planeter, eller hva?
«TOI-6894 b is a gas giant exoplanet that orbits a -type star. Its mass is 0.168 Jupiters, it takes 3.4 days to complete one orbit of its star, and is 0.02604 AU from its star. Its discovery was announced in 2025.»
(AU = Astronomical Unit = gjennomsnittsavstanden mellom Jorda og Sola; rett i underkant av 150 millioner kilometer)
Planet TOI-6894 b skaper stort hodebry for de ‘klassiske astronomene’ fordi den ikke skal kunne ha blitt dannet og skal ikke kunne eksistere ifølge modellene deres for hvordan planeter blir til: Planeten er altfor stor, stjernen den går i bane rundt er for liten og omløpstida er altfor kort til at gravitasjonskrefter skal kunne ha fått systemet til å dannes og opprettholdes. Likevel har astronomene fulgt systemet i 2-3 år, så det har i alle fall bestått så lenge. 🙂
Igjen har teoretikerne til teorien om Det Elektriske Univers (EU) en mye bedre forklaring på hvorfor planeten i det hele tatt kunne ha blitt dannet . EU-Modellen forklarer fenomenet med Birkelandsstrømmer med såkalte Z-pinches – sirkulære magnetiske strukturer som klemmer sammen Birkelandsstrømmene – som har fått materien til å kondensere til stjerne og planet, se forklaringen i videoen under her.
EU forklarer også den kjemiske sammensetningen til dette nye systemet, der forholdet mellom jern og hydrogen er 40 % større enn på vår egen stjerne! – Alt mens de klassiske, gravitasjonsbundne astronomene klør seg i hodet…