Idéhistorisk perspektiv på begrepet Økologi

Så lenge jeg kan huske har jeg kjent på litt ubehag når jeg møter personer som hevder at matvarer og medisiner er sunne bare fordi de er «naturlige» eller er «dyrket økologisk». «Økologisk mat er best for kroppen», hevder de og snakker gjerne om alt det kunstige vi får i oss når vi spiser mat fra moderne landbruk. Jeg har visst lenge at jeg burde undersøke nærmere hva ubehaget kommer av, men jeg har latt det ligge lenge. For halvannet år siden laget jeg en litt uferdig Powerpoint-presentasjon om temaet: Dette er resultatet av en grundigere bearbeiding av det jeg fant ut den gangen.

Om begrepet «Økologi»?

På Google er informasjonsmengden om ‘Økologi’ overveldende: 1,85 millioner treff på norsk og 124 millioner treff på den engelske varianten av ordet; det er bent fram krevende å sortere og validere all informasjonen. Når begrepet ‘økologi’ i tillegg er så nært knyttet til ideologien på det politiske venstre i dagens samfunn, sliter den som vil finne mindre venstre-ideologisk ladet informasjon. – En sterk påstand? se her. En annen utfordring er at etter at Google la om algoritmene sine i 2018 vises det som eierne av Google oppfatter som politisk korrekt informasjon først, mens motforestillingene eller balansert informasjon føres opp langt bak i søkelistene – hvis da Google presenterer den informasjonen for deg i det hele tatt. – Slik jeg ser det har Google med dette grepet opphøyd seg selv til ideologiske dommere! se her og her.

Hva er økologi?

Selve uttrykket ‘oekologie‘ ble funnet på av den tyske biologen Ernst Haeckel i 1866 og bygger på de to greske ordene oikos (hus eller bosted) og logos (læren om eller vitenskapen om…): ‘Økologi» kan dermed oversettes direkte som «læren om bosted». – I løpet av få år skulle begrepet bli koblet sammen med læren til Charles Darvini Tyskland, noe som fikk dramatiske konsekvenser for hele verden i det 20. århundre (Sosial Darwinisme)!

Store Norske Leksikon forklarer ‘Økologi’ slik:
Sitat: «Økologi er vitenskapen om organismers forhold til miljøet. Alle organismer lever i miljøer hvor de påvirkes av levende (biotiske) og ikke-levende (abiotiske) faktorer. Abiotiske faktorer kan for eksempel være temperatur eller nedbør. Biotiske faktorer kan for eksempel være planter og dyr som fungerer som konkurrenter, mat eller predatorer». (sitat slutt)

Økologi er altså læren om vekselvirkningene mellom organismer og både det biotiske og abiotiske miljøet de lever i. Begrepet tilhører faget biologi, men økologi berører også fagfelt som geologi, geografi, meteorologi, kjemi og samfunnsvitenskaper.

Den økologiske forståelsen av naturen

I dag blir natur uten merker etter menneskelig sivilisasjon, oppfattet som en renere tilstand enn natur som har spor etter menneskelig aktivitet. Det har ikke alltid vært sett slik. Dette er en tanke som kom inn i Europeisk forestillingsverden ved overgangen mellom opplysningstiden og romantikken. Den samme forståelsen ble bygd inn i idéen om økologi da denne ble utviklet i 1860-årene. Idéhistorisk er begrepet økologi nært beslektet med naturromantikken, slik den framstod i England, Frankrike og Tyskland fra ca. 1770 og framover.

Økologi bygger på en oppfatning av naturen som harmonisk, ren og uforanderlig: det vil si at Naturen er i en tilstand av en kjede av enkeltstående, statiske biotoper med et statisk klima… Min påstand er dermed at idéen ‘Økologi’ bygger på en mye eldre idé, nemlig idéen om Det Rene. Tenk bare på idéene Den rene kroppen, Den rene læren eller Den rene rasen; og alt det disse har ført til av lidelse opp gjennom historien. Det Rene har hatt betydning for menneskenes syn på kvinner, på samfunnet. på raskeskille og slaveri, på religion og nå altså på natur.

At herskere og militære har utnyttet forestillingen om Den ene, rene tro har gitt oss utallige religionskriger
Idéen om Det rene proletariatet versus (skitne) kapitalister, slik som hos Karl Marx, har ridd verden som en mare fra slutten av det 19. århundret
Forestillingen om at en rase skulle være renere enn andre har ført til segregering, kastesystemer, slaveri og Holocaust

Jeg hevder derimot at ALT liv påvirker omgivelsene sine i større eller mindre grad; mennesket er langt fra den eneste arten som endrer naturen rundt seg (selv om det er en viss gradsforskjell). Insekter generelt og termitter og andre maurarter spesielt setter sitt absolutte preg på naturen, det samme gjelder drøvtyggere med sin beiting.
Eller hva med bevere, som kan demme opp vassdrag og endre landskapet til våtmark og etter hvert til enger av gress. Er deres domener også ren og urørt natur?

Hvis naturen virkelig er ren, hva da med søle, mudder, leire; er de rene? Hva med naturlige giftstoffer som kobber, kobbersulfat, kobolt, bly, kvikksølv, blåsyre (HCN) eller opium, curare, hasj – er de rene?? Hva med andre giftige, sykdomsfremkallende kjemikalier som planter produserer for egen beskyttelse? Hva med gasser eller aske fra vulkaner, som kan drepe tusener på et øyeblikk? Hva med naturlige/spontane utslipp av metan, svovel og jordolje ved vulkanutbrudd eller jordskjelv? Er disse rene?

‘Økologi’ er en reaksjonær idé

Begrepet økologi var og er en romantisk motreaksjon mot teknologi, rasjonalitet og endrede samfunnstrukturer. Jean Jack Rousseau var en av de første til å fremme disse tankene i den berømte boka om barneoppdragelse «Emile – eller om oppdragelse» av 1762. I ‘Emile’ tok han til orde for

«en ny oppdragelse som i frihet skulle utvikle mennesket til naturlighet. Ved å søke dypt inn i sin egen natur finner man den rette veien å gå. Slik unngår man også å bli den mennesketypen Rousseau foraktet på det sterkeste, etterapende smiskere» (ref. Store Norske Leksikon).

Hva med alle slagordpregede uttrykkene vi omgir oss med i dag, slike som:

Tilbake til et enklere liv.
Tilbake til et klassedelt samfunn med godsherrer og livegne?
Tilbake til et liv med selvberging og naturalhusholdning?

Det er i alle fall få faktorer som går hardere ut over artsmangfold enn nettopp selvberging og naturalhusholdning!

Den industrielle revolusjonen startet i England i 1760-årene. Som en motreaksjon mot dette kom idéene til romantikken inn det britiske samfunnet med publiseringen av William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridge sine «Lyriske ballader», utgitt i 1798. En god omtale av den sammen med diktene finnes som et pdf-dokument på 398 sider: «Wordsworth & Coleridge Lyrical ballads, Edited by R. L. Brett and A. R. Jones (sec. ed) her.

Kritikk mot begrepet Økologi

Også fra faglig hold er kritikerne enige om at begrepet økologi er et nyttig verktøy til å kartlegge og forstå samspillet og avhengigheter i en avgrenset biotop. Likevel heter det at:
«Den samme avgrensingen av det økologiske systemet er også svakheten ved metoden. Avgrensingen fører til et statisk syn både på biotoper og på naturen generelt og en tendens til å se på naturen som et uforanderlig og lukket system der de ofte ignorer det faktum at biotoper påvirkes utenfra».

Kritikerne av begrepet Økologi hevder at biotoper verken er lukkede eller statiske systemer. – Med egne ord oppfatter jeg at økologi er som å sette ei osteklokke over en liten del av naturen og bare forholde seg til det samspillet som skjer innenfor glassveggene. Alt det jeg selv har lest av historie, arkeologi, meteorologi, geologi, astronomi og paleontologi støtter oppfatningen om at biotoper påvirkes av omgivelsene:

Av skiftende værlag som antall soltimer, temperatur, nedbør, vindretning og vindstyrke
Av migrasjon av arter. Både dyr og planter migrerer over tid, hvis ikke ville Norge ha vært ørken etter siste istid
Av naturkatastrofer knyttet til elektromagnetisme, slik som lyn, vulkanisme, jordskjelv, tornadoer, tropiske stormer
… av skogbranner, flom eller tørke, skred, istider og mellomistider
Kontinentaldrift

Som amatørastronom ser jeg at økologiske systemer også er åpne mot verdensrommet og at økosystemer blir påvirket av stråling fra Sola (med ulik bølgelengde, varighet og styrke). Dessuten blir de påvirket av geomagnetiske stormer og skiftninger i det interplanetariske magnetfeltet. Biotoper påvirkes også av kosmisk stråling – av effekten denne strålingen har på dannelsen av lave skyer, stormer, jordskjelv og vulkanutbrudd (ref.: The Electric Universe).

Men uansett om endringer i økosystemer skyldes ekstern påvirkning, epidemier, indre «trykk» fra overbeite eller revirmangel på grunn av overpopulasjon, må arter enten tilpasse seg, migrere eller dø ut. – I et paleontologisk perspektiv har mange arter oppstått og forsvunnet, helt naturlig og helt uten hjelp fra mennesker, noe som forsterker kritikken av begrepet økologi. Så i stedet for at naturen er «i statisk samspill under ei osteklokke» ser jeg biotoper i rytmiske, dynamiske samspill med hverandre og en natur i stadig forandring. – Jeg ser altså motsatsen til det økologiske synet – ser en dynamisk jord med dynamiske biotoper og et dynamisk klima som varierer naturlig i takt med endringene i alle ytre omgivelser.

At synet mitt på naturen er så grunnleggende forskjellig fra det den vanlige forståelsen av det økologiske begrepet, gjør selvsagt sitt til at jeg er reservert mot begrepet ‘Økologi’.

Miljøvernere på avveie

En konsekvens av et økologisk syn på tilværelsen er at det mange i Vesten kjøper alarmistenes påstand om at klimaet alltid har vært slik det var anno 1850; som om de klimatiske forholdene i 1850 skulle være den ideelle tilstanden i en verden der klimaet domineres av Sola og av to fluider; verdenshavene og atmosfæren. Blant mange andre ting ignorerer alarmistene at det kalde klimaet på 1800-tallet var en av flere årsaker til masse-emigrasjonen til USA.

Det er stygge grøfter langs stiene til ‘økologisk natur’. I dag er dette uttrykt ved at mange radikale miljøvernere er villige til å la hensynet til økologisk natur gå foran hensynet til mennesker. Flere ideologer foreslår svært drastiske tiltak med hensyn til naturen’ som begrunnelse, slik som tvangssterilisering av folkemasser, masseutryddelse, eller deportasjon og tvangsbosetting, (eks. «korridorene» i Agenda 21).

Forestillingen om en økologisk, statisk og ren natur gjør også at venstresiden argumenterer som om «Alt uvanlig er unormalt» og «Alt unormalt må være menneskets skyld». Det er argumenter som brukes ofte i propagandaen omkring påståtte menneskeskapte klimaendringer.
Bare så det er sagt: Vi skal ta hensyn til miljøet. Vi skal ikke forurense unødig men likevel MÅ menneskelige hensyn gå foran hensynet til naturen der det er nødvendig! Forestillingen om at «alt menneskelig er fremmed og til skade for naturen» er en uhyrlighet, er miljøfascisme.

Økologi og nazismen

Det faktum at det er problematisk å trekke inn ordene fascisme og nazisme i en debatt, er med på å tilsløre at enkelte synspunkter faktisk ER fascisme og nazisme, eller i det minste er i slekt med disse. Et karakteristisk trekk ved fascister er at de gjerne er motivert av ‘et høyere mål’ slik som nasjonalisme, rasemessig overlegenhet eller renhet. Karakteristisk er det også at for å nå sine mål er fascister ivrige etter å gjennomføre strategien sin med det som karakteriseres med en selvrettferdig Machiavellisk presisjon. – Fascisme er en ideologi med mange og til dels uklare definisjoner, men karakteriseres av at noen er villig til å gjøre hva som helst for å oppnå et sett av idealistiske mål. Prinsipper som sømmelighet, toleranse og anstendighet blir gjerne sekundære og mulig å forkaste i deres ideelle verden. Mange av dagens NGO’er viser faktisk flere slike trekk (NGO = Non-Governmental Organizations).

Men først mer om nazismen: I det tyske samfunnet ble økologi sterkt knyttet til ytterste høyre i perioden fra 1866 til 1945. – Et av de mange paradoksene med den tyske nazismen er de på den ene siden var et av de mest høyteknologiske samfunnene i sin tid, samtidig som sterke grupperinger i Nazipartiet ivret for biologisk mangfold og naturvern. Økologi var faktisk i lange perioder en integrert del av den nazistiske og fascistiske ideologien sammen med ufyselige idéer som sosial Darwinisme og ‘Das Volk’. – Adolf Hitler selv var veganer og sverget til økologisk dyrket mat. – Det finnes også flere beretninger fra konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig om at kommandanter og offiserer begikk sine ugjerninger i KZ-leirene og etterpå gikk hjem til sine kjære familier og sine kjære økologiske hager!

Mijøfascisme

Miljøfascisme finnes blant miljøvernere på ytterste venstre i dagens samfunn. Men der de opprinnelige fascistene i Italia på 1930-tallet erklærte sin lojalitet til staten, erklærer miljøvernere sterk lojalitet til ikke-valgte grupperinger på siden av samfunnet, til sin NGO (Non-Governmental Organizations); organisasjoner som ofte har klare fascistiske trekk. – Ut fra måten de opptrer i samfunnet på i dag faller grupperinger som Earth First, Friends of The Earth, Greenpeace, World Wildlife Fund (WWF) og flere inn i denne kategorien.

Autoritære mål som i dag forfektes av NGOer, er:

Å etablere en (internasjonal) regulert økonomisk struktur for å omforme sosiale forhold i en moderne, selvbestemt kultur
Har en politisk estetikk som består av en romantisk symbolikk, av masse-mobilisering
Har et positivt syn på vold
Fremmer maskulinitet og ungdom og et karismatisk lederskap

Fascister bruker angrep på person, ikke på sak.

Bloggeren ‘The Risk Monger’ har en lang artikkel som oppsummerer adferden til miljøfascister. Plakaten er hentet derfra:

Det finnes utallige eksempler for hvert av punktene på denne plakaten; det vet enhver som har prøvd å komme med motforestillinger f. eks. til Miljøpartiet De Grønne sine trosfeller eller andre NGOere, men jeg tar bare med ett eksempel:

Den kjente isbjørnforskeren, britiske Susan Crockford, er en av de mange, mange forskerne som har blitt utsatt for angrep på person og ikke på sak. Hun kom i skuddlinjen fordi hun punkterte en alarmist-myte; den om at isbjørnene er i ferd med å dø ut på grunn av menneskeskapt global oppvarming. I realiteten er at bestanden økt fra ca 6.000 i 1975 til minst 40.000 ved siste tellingene i 2018. – Etter en skjærmyssel i 2015 kom Crockford med en humoristisk betraktning i avisen «Mail on Sunday», som dere kan lese her (blå innramming).
Susan Crockford selv kommenterer artikkelen og reaksjonen på den slik:

«Men det var opplagt ikke nok, fordi jeg tviler på at det førte til noe godt i det hele tatt. Denne artikkelen fra Harvey et al. er deres forsøk på “skyttergravskrig» (deres uttrykk, ikke mitt) for å slå meg av min Intertnett-høye hest. Jeg tror de er spesielt frustrert over Internett som kilde til informasjon fordi de ikke kan kontrollere det» (uthevet av meg).

Her står det altså om retten til det frie ord; retten til å bestemme hvilken virkelighet som skal defineres som ekte.
Når alle uttrykk for menneskelig aktivitet blir sett på som noe fremmed og adskilt fra naturen, fører det lett til miljøfascisme. «For the greater good» er den etiske begrunnelsen for mang en radikal miljøaktivist, slik det var det for nazistene; Argumentet skremmer meg uansett hvem det kommer fra.

Befolkningskontroll

Flere naturvernere nekter selv å få barn, angivelig fordi de vil få ned utslipp av livets gass, CO2. Et eksempel er Dave Foreman, med-grunnlegger av NGOen ‘Earth First’, som skriver:

«Mine tre hovedmål vil være å redusere menneskelig befolkning til ca 100 millioner på verdensbasis, ødelegge industriell infrastruktur og å se at villmark med alle dets arter, komme tilbake over hele verden».

(Sitatet er hentet fra Azuquote).

Flere andre av ideologene i miljøbevegelsens NGOer tar til orde for drastiske reduksjoner av befolkningen på Jorda, som for eksempel her. Dette er ren fascisme – her med en økologisk begrunnelse!

En sjokkerende etterforskning har avslørt at WWF er innblandet i tvungen befolkningskontroll omkring nasjonalparker.

Den 17. mai i år postet den britiske tankesmien The Global Warming Policy Forum et innlegg hentet fra Nederlandsk TV om at WWF – World Wildlife Fund

støtter program for tvangssterilisering og «skyt med det samme dere ser»-programmer i området omkring en nasjonalpark i India. i rapporten vises et bilde på en mobiltelefon der det er et foto av to personer som ble skutt døde av politiet under en utkastelse fra parken.
India fører en meget omstridt politikk for å redusere populasjonene omkring nasjonalparken, en politikk som fordømmes som uetisk av direktøren for organisasjonen Survival International, Stephen Corry.

«Kan du forestille deg at WWF fremmer sterilisering av kvinner som lever i nærheten av en en Europeisk eller Nord-Amerikansk nasjonalpark skulle bli utsatt for tvangssterilisering? Det faktum at de ser på det som akseptabelt i India og Afrika er rett og slett rasisme.»

Etterforskningen har også avdekket bevis for at personell fra WWF ikke bare var klar over at politikken «skyt med det samme dere ser» i India, som har som slagord «drep de uønskede», men det har ikke løftet en finger for å endre politikken! Rapporten med tittelen «Ofre for WWF» har blitt sendt på den Nederlandske TV-serien Sembla, deres hovedserie for undersøkende journalistikk, her.

Tvungen befolkningskontroll – faktisk en policy for FN-organisasjoner!

Hadde disse hendelsene vært enkelttilfeller, kunne jeg kanskje ha ristet på hodet og sagt «de må være gale», men også i FN snakkes det om drastisk befolkningskontroll. Flere i FN-eliten er ikke redde for å snakke høyt om det heller – det er noe av det jeg finner mest skremmende. Også i disse tilfellene er begrunnelsen «av hensyn til et høyere gode»; av hensyn til naturens økologi, slik den også var det for mange nazister.

I en artikkelen «From 7 billion to 500 million people – The sick population control agenda of the Global Elite» fra 2011 tas det til orde for å utrydde 90 % av Jordas befolkning, her. Holocaust vil bli småtteri i forhold til det disse tar til orde for!

*** *** ***

Er det rart da, at jeg er reservert mot ideene som ligger bak ordet økologi?