Den Lille Istida og Svartedauen, del 1

I følge fysiske målinger og modellen til professor Valentina Zharkova & co. er vi på vei inn i en ny periode med global avkjøling: Temperaturen har ikke steget siden 1999 og det har faktisk vært avkjøling siste 3 årene (professor Richard Lindzen sier de 11 siste årene). Dette har gjort at jeg har fattet interesse for hvordan tidligere perioder med avkjøling artet seg.

Jeg har fordypet meg i to perioder, nemlig den som kom på slutten av Romertiden årene 450-750 (det vil si Den Mørke Middelalderen) og på Den Lille Istiden årene 1280-1850; Wolfminimum. I begge periodene kom uhyggelige pestepidemier som kulminasjon på en serie naturkatastrofer. – I noen distrikter i Norge i 1330-årene så myndighetene seg nødt til å redusere skatten til 12 % av det den var bare 60 år tidligere på grunn av de mange som hadde omkommet FØR Svartedauen kom til landet i 1349.

Her er første del i en liten serie bloggposter om Svartedauen. Jeg har nemlig innsett at standardfortellingen om at pesten skulle skyldtes såkalt vektorbåren epidemi; altså at sykdomsbærende lopper brukte rotter som vert og spredte pesten i det de byttet vert fra rotter til mennesker, langt fra er hele historien om Svartedauen.

Katastrofene i Den Lille Istida

Den Lille Istida var en dyster epoke i verdenshistorien. Det var da Svartedauen herjet Eurasia (1336 – 1357) og trolig verden bortenfor. Men mange med meg har vært uvitende om at det i tillegg var en hel rekke dramatiske hendelser i perioden 1280-1355, slik som jordskjelv, kraftige vulkanutbrudd og utallige atmosfæriske og astronomiske forstyrrelser. Derfor er Den Lille Istida – og kanskje særlig perioden som kalles Wolfminimum – en interessant æra for oss som er opptatt av vekselvirkningen mellom Jorda og verdensrommet. Min påstand er at denne perioden kan si oss mye nå ved starten på et nytt Grand Solar Minimum!

En gravering fra 1400-tallet av Svartedauen, som beskriver ekstreme lynnedslag?
Eller ild fra himmelen som ødelegger en hel landsby?
Eller et offer for pesten med byller og flekker over hele kroppen?
(c) History Today, http://www.historytoday.com

Da Svartedauen kom til Eurasia fra Kina i 1348, var den bare en kulminasjonen av en kjede med katastrofale hendelser, det viser arkeologiske og historiske studier. Klimaet hadde langsomt blitt kjøligere allerede fra 1150, men de alvorligste hendelsene kom fra ca 1280 og framover da avkjølingene startet for alvor. Det var hendelser som førte til epidemier, hungersnød, krig og sosial uro. Slik hadde det seg at da pesten kom til Eurasia i 1348, hadde allerede minst 35 % av befolkningen omkommet. Det var en god del større prosentdel enn for alle som omkom i løpet av Andre verdenskrig! – Naturkatastrofene, krigene og Svartedauen tilsammen gjorde at minst 60 % og sannsynlig mer enn 70 % av befolkningen i Eurasia omkom i løpet av et tidsrom på litt over 35 år, i følge Sacha Dobler i «Black Death and Abrupt Earth Changes in the 14th Century», her.

Skriftlige fortellinger fra tiårene etter 1280 vitner både om relativt normale år, men også om mangt et år med både sen vår og tidlig høst med frost og snø, vekselvis tørkesomre eller regnsomre, hagl, snø og frost midt på sommeren, gresshoppesvermer, store flommer, uvanlig kraftige vulkanutbrudd og jordskjelv, giftige gasser fra jorda, «ild i atmosfæren», kometer og meteorer på himmelen. Alt dette førte til hungersnød, krig og epidemier.
I vår tid er det funnet arkeologiske og geologiske bekreftelser på at de naturkatastrofene disse historiene skriver om, faktisk fant sted.

Hendelsene på 1300-tallet skulle prege Eurasia i flere århundrer. Noen hevder at antallet innbyggere tok seg opp igjen i løpet av 1-200 år, andre sier at befolkningen ble så redusert av de dramatiske hendelsene på 1300-tallet at dét var bakgrunnen til at ikke mer enn 1/3 av befolkningen døde under den kaldeste tida av Den Lille Istida, under Maunder-minimum (1640-1715); Geoffrey Parker, her er en av dem.

I følge G. Parker hadde folketallet økt en del igjen fra katastrofeårene på 1300.tallet og fram til 1600-tallet, men befolkningen var fortsatt liten da Maunder-minimum kom. Han sier det skulle faktisk drøye til midten av 1800-tallet før folketallet i Eurasia kom seg opp på samme nivået som mot slutten av Middelalder-optimum (900 – 1280).
– Når folketallet endelig økte i vårt eget land fra år 1801 og framover, var det delvis takket være at Den Industrielle Revolusjonen hadde kommet til Norge og delvis på grunn av fraværet av store epidemier. Folketallet økte for alvor da vi fikk et varmere værlag fra 1850, så mye at det ble for trangt i lille Norge og at det utvandret ca 800.000 til USA over en periode på 80 år.

Var det tilfeldig at både naturkatastrofene og Svartedauen kom rett etter hverandre ved starten av Den Lille Istida, eller var det en sammenheng mellom dem? Det vil jeg kommer nærmere tilbake til i en senere post.

💥 💥 💥

Når var egentlig Den Lille Istida?

Akkurat når Den Lille Istida skjedde vil du kunne finne minst seks oppfatninger om. I følge en artikkel av realisten og forfatteren Marcia Wendorf varte Den Lille Istida fra ca år 1300 til 1850; det samme sier artikkelen i Encyclopædia Brittanica, her. Personlig mener jeg det er mest korrekt å si at Den Lille Istida startet med klimaforverringen som kom rett etter etter Middelalderoptimum, kanskje så tidlig som fra 1150, eller i alle fall fra 1280 og at den varte til 1850 eller 1870.

Forverringen i klima hang sammen med aktiviteten på Sola

Grafen under her viser at avkjølingene og varmeperiodene skyldtes endringer i aktiviteten på Sola, noe en ser via «Karbondatering» via isotopen 14C. Alle de fire store periodene med avkjøling de siste 1000 årene kommer fram der. Fra venstre mot høyre har vi Oortminimum før Middelalderoptimum, deretter Wolfminimum og Spörerminimum, som alle var trinnvise sprang avbrutt av varmere perioder ned mot det som ble epoken med den laveste temperaturen i Den Lille Istiden (og faktisk siste 8.000 år), nemlig det 70 år lange Maunderminimum.

Solar activity events recorded in radiocarbon. Present period is on right. Values since 1900 not shown.
Leland McInnes at the English language Wikipedia
Changes in the 14C record, which are primarily (but not exclusively) caused by changes in solar activity. Note that «before present» is used in the context of radiocarbon dating, where the «present» has been fixed at 1950.

OBS. Karbon14-datering brukes ofte for å datere organisk materiale, men metoden kritiseres blant annet for at den ikke tar godt nok hensyn til variasjoner i vekstsesonger, forhold som vind, nedbør eller tørke, antall soltimer og temperatur. En kan altså ikke si at endringene som C14-målingene viser er det samme som endringene i temperatur i dette tidsrommet. Karbondateringen kan heller ikke vise nøyaktige kalenderår. Likevel bekreftes de store trekkene i bildet ovenfor av andre temperatur-proxier (=»erstatninger for direkte temperaturmålinger»), bortsett fra at stigningen på den bratte kurven opp mot 1900 trolig er overdrevet.

Varierende kvalitet på Internet!

Forresten: Om du søker på Internett etter gode illustrasjoner om temperaturvariasjonene i Den Lille Istida, skal du virkelig være kritisk til det du finner, for det er mye politisert «forskning» som blir sitert. For eksempel ligger Michael Mann sin beryktede graf «The Hockey Stick» der på lik linje med seriøse illustrasjoner.
«The Hockey Stick» var fabrikert på grunnlag av årringer fra pinlig nøye utvalgte trær slik at den skulle vise en nesten flat temperaturkurve før den moderne oppvarmingen kom – grafen fikk utnavnet sitt fordi grafen ligner ei hockeykølle. – Allerede i 2003 ble grafen avslørt som juks av statistikeren Ross McKitrick her, men likevel valgte IPCC (FNs Klimapanel) å ta den med i i sin Assessment Report av 2007. Dét ble sterkt kritisert av mange forskere utenfor FN-miljøet, blant annet av professor i geografi Timothy F. («Tim») Ball; se for eksempel her og her. – Tim Balls versjon er den som er korrekt i forhold til alle andre temperaturproxier!

Battle of the graphs
Michael Mann, who chose to file what many consider to be a cynical SLAPP (Strategic Lawsuit Against Public Participation) libel suit in the British Columbia Supreme Court, Vancouver six long years ago, has astonished legal experts by refusing to comply with the court direction to hand over all his disputed graph’s data. Mann’s iconic hockey stick has been relied upon by the UN’s IPCC and western governments as crucial evidence for the science of ‘man-made global warming.
(c): Principa Scientific International, John O’Sullivan

💥  💥  💥

Da Romeroptimum sluttet

Det Romerske Klimaoptimumet varte i ca 700 år, fra 250 f. Kr. til 450 e. Kr. – se varmetoppen før Middelalderoptimum i grafen ovenfor.
I nedgangstiden etter Romeroptimum, altså mellom år 450 – 900 kom flere kalde perioder; en nedgangstid som også er kalt Den Mørke Middelalder. Sammen med Den Mørke Middelalder startet også Den Nyere Folkevandringstida der blant annet Mongolene ekspanderte vestover, fra år 400 til 550/600 e. Kr., her. Den Mørke Middelalderen gikk  over i Middelalderoptimum etter ca 300 år, altså fra ca 900 til ca 1280, her.

Nedgangen fra Det Romerske Klimaoptimum var preget av en markert avkjøling og et svært ustabilt klima, her. Fra ca år 530 e. Kr. og framover inntraff lignende naturkatastrofer som det verden senere skulle opplevde ved overgangen mellom Middelalderoptimum og Den Lille Istid, Fra 530 e. Kr var det en utvikling som kulminerte med en uvanlig streng kulde. I årene 536- 539 e. Kr. ble det ikke sommer på 4 år.
Snorre Sturlason skriver om Fimbulvinteren i Heimskringla, om den dramatiske, årelange vinteren som skulle innlede Ragnarok. I dag er forskerne enige om at den legenden stammer fra disse årene. – Til vanlig siterer jeg ikke Forskning.no, men akkurat denne artikkelen er god, her!
Og akkurat som i Den Lille Istid kom det også pest i Romertidens klimaforverring. – Den kom i løpet av Keiser Justitian sin regjeringstid.

Den Justinianske Pesten (542-750)

Den Justinianske Pesten var en tidlig utgave av Svartedauen. Johan Horgen skriver på nettleksikonet Ancient History Encyclopedia, her:

«Under keiser Justitian sin regjeringstid (527-565) skjedde et av de verste utbruddene av Pesten og krevde livene til millioner av mennesker. Pesten kom til Konstantinopel i 542 e. Kr., nesten et år etter at sykdommen først kom til syne i de ytre provinsene av imperiet. Utbruddet fortsatte å feie gjennom Middelhavslandene i enda 225 år til og forsvant endelig i år 750 e. Kr.».
(min oversettelse.)

Historikere flest mener Den Justinianske Pesten oppstod i Egypt og at utbruddene skyldtes bakterien Yersinia Pestis, spredt via lopper som hadde rotter som verter. I dag er ikke lenger denne framstillingen av hendelseforløpet selvsagt.

«I følge historikeren Colin Barras dokumenterte Procopius de klimaforandringene som fant sted i den sørlige delen av Italia i denne perioden: Uvanlige hendelser med snø og frost midt på sommeren, temperaturer lavere enn gjennomsnittet og svinnende solskinn. Så fulgte en tiår-lang kuldebølge, etterfulgt av sosial uro, krig og det første dokumenterte utbruddet av pesten. Det kjølige været med temperaturer under normalen fikk konsekvenser for avlingene og førte til matmangel, noe som igjen førte til en strøm av mennesker gjennom landskapet.

I følge med de motvillige migrantene kom pestinfiserte, loppebefengte rotter. Kalde og trøtte mennesker på vandring og med sykdommer midt i krigshandlinger, og i tillegg en økt populasjon av rotter som bar med seg en svært smittsom sykdom, var perfekte forutsetninger for en epidemi. Og for en epidemi det skulle bli, oppkalt etter keiseren av Bysants, Justinian (482-565 e. Kr., keiser 527-565 e. Kr). Den Justinianske Pesten fikk konsekvenser for nesten halve befolkningen i Europa.» (min oversettelse)

I dag heller vitenskapen mot at kanskje den første smitten skjedde via lopper som levde på infiserte rotter, men at når et menneske først var blitt smittet, er det mye mer sannsynlig at smitten enten skjedde via lus fra menneske til menneske eller via dråpesmitte. Se «Ancient Yersinia pestis genomes from across Western Europe reveal early diversification during the First Pandemic (541–750)», her

💥  💥  💥

Middelalder-optimum

Perioden 900-1270 hadde vært en tid med blomstrende kultur, særlig for Nord-Europa. Det førte blant annet til at folketallet i mange land nådde nivåer som var ukjent i århundrene før. F. eks.  vokste folketallet til det tre-dobbelte i England mellom år 1086 og 1270. – Gode tider! Årsaken var i all hovedsak et varmere, stabilt vær på grunn av økt og noenlunde jamn utstråling fra Sola.

I Norge merket de også de gode årene godt: Folketallet økte til ca 400.000, og en kunne dyrke korn mange hundre kilometer lenger nord enn det som var mulig ved begynnelsen av vikingtiden. For eksempel forteller Kongespeilet om korndyrking på Helgeland i Nordland på midten av 1200-tallet. 3) – Under Middelalder Optimum bosatte også vikingene seg på Grønland. Eirik Raude bodde flere år i Nord-Amerika ved New Foundland, her.

Varmeperioder i Holocene

Middelalderoptimum var langt fra den eneste perioden med et optimalt, varmt vær i vår egen mellomistid; kalt Holocene. Av øvrige varmeperioder  kan nevnes Holoceneoptimum, Det Minoiske optimum og Romeroptimum. – Bare den siste av disse varmeperiodene er navngitt i grafen under. Tallene referer til til perioder med hendelser som på mange måte tilsvarer det som fant sted i Wolfminimum; altså i den første nedkjølingsfasen av Den lille Istiden.

3400 years of Data from Greenland Ice Core

Legg merke til at alle varmeperiodene har betydd perioder med rik kulturell og samfunnsmessig blomstring, og at alle periodene med avkjøling har ført med seg generelle nedgangstider, hungersnød, epidemier, folkevandring, krig og andre katastrofer.

Heller ikke gullalderen Middelalderoptimum varte evig; Jorda har sett lignende fenomener tidligere, for eksempel under Romertida, da en lang, varm periode med stabilt vær ble avløst av nedkjøling og tilsvarende katastrofer som ved starten av Den Lille Istid.

Den Lille Istida

Men tilbake til Den Lille Istida:
De tre til fire århundrene før Maunder Minimum (1640-1710) ble en turbulent periode klimatisk sett, noe moderne forskning finner spor av globalt. Allerede mot slutten av 1200-tallet kom de første tegnene på overgangen til kjøligere tider i det både stormene og flommene ble kraftigere. Utviklingen fra Middelalder-optimum til Den Lille Istida kom sprangvis. Eller sagt på en annen måte:  Etter Wolf-minimum kom det en periode med noe mildere temperaturer før den neste fasen i avkjølingen, Spörer-Minimum, tok temperaturen enda et lite hakk lavere enn den var på det laveste punktet i Wolf-Minimum.

Epidemier og pandemier

I snart 50 år har alarmister fortalt oss at menneskeskapt global oppvarming vil gi pandemier som Malaria og Denguefeber. Uavhengige forskere protesterer mot dette og sier at en utbredt variant av Malaria, Plasmodium Vivax, spres best i temperert sone og ikke i tropisk sone, men det forutsetter at den mikroben som myggen sprer har tilgang til frist vann med svak nok strøm til at larvene ikke blir feid av gårde med vannmassene. Denguefeber er riktignok mest utbredt i tropene, men sykdommen forårsakes også av en variant som trives i temperert sone. Derfor er det flere som hevder at global nedkjøling kan være et større problem i forhold til vektorbåren smitte enn det en viss oppvarming er.

Svartedauen

Den Lille Istida bare hadde vært under utvikling i ca 69 år da Svartedauen kom til Norge i 1349. Pesten kom etter at temperaturen hadde falt i løpet av en periode på ca 65 år; på vei nedover mot Wolff-minimum.  – De lærde diskuterer forresten om Svartedauen var bare én type infeksjon eller om det var flere parallelle infeksjoner i tillegg til en rekke tilsynelatende uforklarlige hendelser, som jeg skriver mer om senere. Klassiske pestforskere hevder at pestbasillen Yersinia Pestis var hovedaktøren i den pesten som rammet, en bakterie som hos mennesker forårsaker henholdsvis  byllepest, lungepest eller septikemi («blodforgiftning»).

Yersinia Pestis, en syrebestandig, bakterie,

Store Norske Leksikon skriver:

Det antas nå at 60 prosent av Europas befolkning døde, det vil si 50 millioner av i alt 80 millioner. Totalt skal 75 millioner mennesker ha dødd som følge av sykdommen, her.

En artikkel i Tidsskrift for Den Norske legeforening 8. juni 2019 stiller spørsmålstegn ved om hvordan smitten i så fall ble overført og hevder at bestanden av rotter slett ikke kunne være stor nok i Norge til at epidemien kunne bre seg fra lopper på rotter til så mange mennesker, her.

Tapet av menneskeliv ved starten av Den Lille Istid i tall

Svartedauen oppstod i Kina i i 1343 og ble muligens spredt langs karavaneveiene vestover. Bare i Kina hadde pesten ført til anslagsvis 58 millioner døde, dvs ca 47 % – av et folketall på 123 millioner (Det antas at det levde ca 65 millioner kinesere etter pesten).
– Det oppgis ikke tall på hvor mange som hadde omkommet i naturkatastrofene før pestutbruddet i Kina.

I Europa hevdes det at 35 % d.v.s. 28 millioner av en befolkning på anslagsvis 80 millioner mennesker var døde i Europa allerede før pesten kom. – Det anslås at Svartedauen førte til at dette tallet steg til minst 48 millioner omkomne bare i Europa, men dette er trolig et for lavt anslag.

For å sette dette i perspektiv så førte Andre verdenskrig (1938-1945) til det største tapet av menneskeliv i moderne historie. Det anslås ca 60 millioner av en antatt befolkning på ca 2,3 milliarder verdensborgere anno 1940 ble drept. Antall omkomne under 2. Verdenskrig utgjorde ‘bare’ 3 % av verdensbefolkningen, altså mindre enn 1/10 av alle som hadde omkommet i naturkatastrofer, sult, epidemier og krig før Svartedauen kom i 1348-1849.

Når sluttet pestepidemiene?

Det har faktisk vært utbrudd av pest med irregulære mellomrom siden sykdommen dukket opp første gangen ca pr 541 e. Kr, Folkehelsinstituttet skriver:

«Fra 1350 og fram til siste epidemi i Marseille i 1720 kjenner man til ca. 70 større pestepidemier i Europa. I Skandinavia var det mindre pestepidemier hvert 15-20 år fram til siste epidemi i Skåne 1713. Siste norske epidemi var i 1654 hvor ca. 30% av Christianias befolkning døde.»

«Den moderne pesten«. Denne tredje store pandemi startet i Kina på 1860-tallet og nådde Hong Kong i 1894. Epidemien medførte ca 10 millioner dødsfall, hovedsakelig i India hvor den kom i 1896. Epidemien spredte seg i løpet av 10 år med rotter og skipstrafikk til store deler av verden bl.a. Russland/Sovjetunionen 1900-1927 og San Francisco 1900-04. Europa ble i liten grad rammet. En stor del av de nåværende endemiske områdene i Afrika og Amerika ble etablert i kjølvannet av denne siste pandemien.

Det siste kjente utbruddet av pest så langt skjedde i november 2018 da et mongolsk ektepar omkom etter at de hadde spist rått kjøtt av et murmeldyr. Alle som oppholdt seg i området ble satt i umiddelbar karantene og en klarte å hindre at pesten spredde seg, her.

💥  💥  💥

I neste artikkel går jeg nærmere inn på de alternative forklaringene på Svartedauen.