Idéhistorisk perspektiv på begrepet Økologi

Så lenge jeg kan huske har jeg kjent på litt ubehag når jeg møter personer som hevder at matvarer og medisiner er sunne bare fordi de er «naturlige» eller er «dyrket økologisk». «Økologisk mat er best for kroppen», hevder de og snakker gjerne om alt det kunstige vi får i oss når vi spiser mat fra moderne landbruk. Jeg har visst lenge at jeg burde undersøke nærmere hva ubehaget kommer av, men jeg har latt det ligge lenge. For halvannet år siden laget jeg en litt uferdig Powerpoint-presentasjon om temaet: Dette er resultatet av en grundigere bearbeiding av det jeg fant ut den gangen. 

Om begrepet «Økologi»?

På Google er informasjonsmengden om ‘Økologi’ overveldende: 1,85 millioner treff på norsk og 124 millioner treff på den engelske varianten av ordet; det er bent fram krevende å sortere og validere all informasjonen. Når begrepet ‘økologi’ i tillegg er så nært knyttet til ideologien på det politiske venstre i dagens samfunn, sliter den som vil finne mindre venstre-ideologisk ladet informasjon. – En sterk påstand? se her. En annen utfordring er at etter at Google la om algoritmene sine i 2018 vises det som eierne av Google oppfatter som politisk korrekt informasjon først, mens motforestillingene eller balansert informasjon føres opp langt bak i søkelistene – hvis da Google presenterer den informasjonen for deg i det hele tatt. – Slik jeg ser det har Google med dette grepet opphøyd seg selv til ideologiske dommere! se her og her.

Hva er økologi?

Selve uttrykket ‘oekologie‘ ble funnet på av den tyske biologen Ernst Haeckel i 1866 og bygger på de to greske ordene oikos (hus eller bosted) og logos (læren om eller vitenskapen om…): ‘Økologi» kan dermed oversettes direkte som «læren om bosted». – I løpet av få år skulle begrepet bli koblet sammen med læren til Charles Darvini Tyskland, noe som fikk dramatiske konsekvenser for hele verden i det 20. århundre (Sosial Darwinisme)!

Store Norske Leksikon forklarer ‘Økologi’ slik:
Sitat: «Økologi er vitenskapen om organismers forhold til miljøet. Alle organismer lever i miljøer hvor de påvirkes av levende (biotiske) og ikke-levende (abiotiske) faktorer. Abiotiske faktorer kan for eksempel være temperatur eller nedbør. Biotiske faktorer kan for eksempel være planter og dyr som fungerer som konkurrenter, mat eller predatorer». (sitat slutt)

Økologi er altså læren om vekselvirkningene mellom organismer og både det biotiske og abiotiske miljøet de lever i. Begrepet tilhører faget biologi, men økologi berører også fagfelt som geologi, geografi, meteorologi, kjemi og samfunnsvitenskaper. 

Den økologiske forståelsen av naturen

I dag blir natur uten merker etter menneskelig sivilisasjon, oppfattet som en renere tilstand enn natur som har spor etter menneskelig aktivitet. Det har ikke alltid vært sett slik. Dette er en tanke som kom inn i Europeisk forestillingsverden ved overgangen mellom opplysningstiden og romantikken. Den samme forståelsen ble bygd inn i idéen om økologi da denne ble utviklet i 1860-årene. Idéhistorisk er begrepet økologi nært beslektet med naturromantikken, slik den framstod i England, Frankrike og Tyskland fra ca. 1770 og framover.

Økologi bygger på en oppfatning av naturen som harmonisk, ren og uforanderlig: det vil si at Naturen er i en tilstand av en kjede av enkeltstående, statiske biotoper med et statisk klima… Min påstand er dermed at idéen ‘Økologi’ bygger på en mye eldre idé, nemlig idéen om Det Rene. Tenk bare på idéene Den rene kroppen, Den rene læren eller Den rene rasen; og alt det disse har ført til av lidelse opp gjennom historien. Det Rene har hatt betydning for menneskenes syn på kvinner, på samfunnet. på raskeskille og slaveri, på religion og nå altså på natur.

  • At herskere og militære har utnyttet forestillingen om Den ene, rene tro har gitt oss utallige religionskriger
  • Idéen om Det rene proletariatet versus (skitne) kapitalister, slik som hos Karl Marx, har ridd verden som en mare fra slutten av det 19. århundret
  • Forestillingen om at en rase skulle være renere enn andre har ført til segregering, kastesystemer, slaveri og Holocaust

Jeg hevder derimot at ALT liv påvirker omgivelsene sine i større eller mindre grad; mennesket er langt fra den eneste arten som endrer naturen rundt seg (selv om det er en viss gradsforskjell). Insekter generelt og termitter og andre maurarter spesielt setter sitt absolutte preg på naturen, det samme gjelder drøvtyggere med sin beiting.
Eller hva med bevere, som kan demme opp vassdrag og endre landskapet til våtmark og etter hvert til enger av gress. Er deres domener også ren og urørt natur?

Hvis naturen virkelig er ren, hva da med søle, mudder, leire; er de rene? Hva med naturlige giftstoffer som kobber, kobbersulfat, kobolt, bly, kvikksølv, blåsyre (HCN) eller opium, curare, hasj – er de rene?? Hva med andre giftige, sykdomsfremkallende kjemikalier som planter produserer for egen beskyttelse? Hva med gasser eller aske fra vulkaner, som kan drepe tusener på et øyeblikk? Hva med naturlige/spontane utslipp av metan, svovel og jordolje ved vulkanutbrudd eller jordskjelv? Er disse rene?

‘Økologi’ er en reaksjonær idé

Begrepet økologi var og er en romantisk motreaksjon mot teknologi, rasjonalitet og endrede samfunnstrukturer. Jean Jack Rousseau var en av de første til å fremme disse tankene i den berømte boka om barneoppdragelse «Emile – eller om oppdragelse» av 1762. I ‘Emile’ tok han til orde for

«en ny oppdragelse som i frihet skulle utvikle mennesket til naturlighet. Ved å søke dypt inn i sin egen natur finner man den rette veien å gå. Slik unngår man også å bli den mennesketypen Rousseau foraktet på det sterkeste, etterapende smiskere» (ref. Store Norske Leksikon).

Hva med alle slagordpregede uttrykkene vi omgir oss med i dag, slike som:

  • Tilbake til et enklere liv.
  • Tilbake til et klassedelt samfunn med godsherrer og livegne?
  • Tilbake til et liv med selvberging og naturalhusholdning?

Det er i alle fall få faktorer som går hardere ut over artsmangfold enn nettopp selvberging og naturalhusholdning!

Den industrielle revolusjonen startet i England i 1760-årene. Som en motreaksjon mot dette kom idéene til romantikken inn det britiske samfunnet med publiseringen av William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridge sine «Lyriske ballader», utgitt i 1798. En god omtale av den sammen med diktene  finnes som et pdf-dokument på 398 sider: «Wordsworth & Coleridge Lyrical ballads, Edited by R. L. Brett and A. R. Jones (sec. ed) her.

Kritikk mot begrepet Økologi

Også fra faglig hold er kritikerne enige om at begrepet økologi er et nyttig verktøy til å kartlegge og forstå samspillet og avhengigheter i en avgrenset biotop. Likevel heter det at:
«Den samme avgrensingen av det økologiske systemet er også svakheten ved metoden. Avgrensingen fører til et statisk syn både på biotoper og på naturen generelt og en tendens til å se på naturen som et uforanderlig og lukket system der de ofte ignorer det faktum at biotoper påvirkes utenfra». 

Kritikerne av begrepet Økologi hevder at biotoper verken er lukkede eller statiske systemer. – Med egne ord oppfatter jeg at økologi er som å sette ei osteklokke over en liten del av naturen og bare forholde seg til det samspillet som skjer innenfor glassveggene. Alt det jeg selv har lest av historie, arkeologi, meteorologi, geologi, astronomi og paleontologi støtter oppfatningen om at biotoper påvirkes av omgivelsene:

  • Av skiftende værlag som antall soltimer, temperatur, nedbør, vindretning og vindstyrke
  • Av migrasjon av arter. Både dyr og planter migrerer over tid, hvis ikke ville Norge ha vært ørken etter siste istid
  • Av naturkatastrofer knyttet til elektromagnetisme, slik som lyn, vulkanisme, jordskjelv, tornadoer, tropiske stormer
  • … av skogbranner, flom eller tørke, skred, istider og mellomistider
  • Kontinentaldrift

Som amatørastronom ser jeg at økologiske systemer også er åpne mot verdensrommet og at økosystemer blir påvirket av stråling fra Sola (med ulik bølgelengde, varighet og styrke). Dessuten blir de påvirket av geomagnetiske stormer og skiftninger i det interplanetariske magnetfeltet. Biotoper påvirkes også av kosmisk stråling – av effekten denne strålingen har på dannelsen av lave skyer, stormer, jordskjelv og vulkanutbrudd (ref.: The Electric Universe).

Men uansett om endringer i økosystemer skyldes ekstern påvirkning, epidemier, indre «trykk» fra overbeite eller revirmangel på grunn av overpopulasjon, må arter enten tilpasse seg, migrere eller dø ut. – I et paleontologisk perspektiv har mange arter oppstått og forsvunnet, helt naturlig og helt uten hjelp fra mennesker, noe som forsterker kritikken av begrepet økologi. Så i stedet for at naturen er «i statisk samspill under ei osteklokke» ser jeg biotoper i rytmiske, dynamiske samspill med hverandre og en natur i stadig forandring. – Jeg ser altså motsatsen til det økologiske synet – ser en dynamisk jord med dynamiske biotoper og et dynamisk klima som varierer naturlig i takt med endringene i alle ytre omgivelser.

At synet mitt på naturen er så grunnleggende forskjellig fra det den vanlige forståelsen av det økologiske begrepet, gjør selvsagt sitt til at jeg er reservert mot begrepet ‘Økologi’.

Miljøvernere på avveie

En konsekvens av et økologisk syn på tilværelsen er at det mange i Vesten kjøper alarmistenes påstand om at klimaet alltid har vært slik det var anno 1850; som om de klimatiske forholdene i 1850 skulle være den ideelle tilstanden i en verden der klimaet domineres av Sola og av to fluider; verdenshavene og atmosfæren. Blant mange andre ting ignorerer alarmistene at det kalde klimaet på 1800-tallet var en av flere årsaker til masse-emigrasjonen til USA.

Det er stygge grøfter langs stiene til ‘økologisk natur’. I dag er dette uttrykt ved at mange radikale miljøvernere er villige til å la hensynet til økologisk natur gå foran hensynet til mennesker. Flere ideologer foreslår svært drastiske tiltak med hensyn til naturen’ som begrunnelse, slik som tvangssterilisering av folkemasser, masseutryddelse, eller deportasjon og tvangsbosetting, (eks. «korridorene» i Agenda 21).

Forestillingen om en økologisk, statisk og ren natur gjør også at venstresiden argumenterer som om «Alt uvanlig er unormalt» og «Alt unormalt må være menneskets skyld». Det er argumenter som brukes ofte i propagandaen omkring påståtte menneskeskapte klimaendringer.
Bare så det er sagt: Vi skal ta hensyn til miljøet. Vi skal ikke forurense unødig men likevel MÅ menneskelige hensyn gå foran hensynet til naturen der det er nødvendig! Forestillingen om at «alt menneskelig er fremmed og til skade for naturen» er en uhyrlighet, er miljøfascisme.

Økologi og nazismen

Det faktum at det er problematisk å trekke inn ordene fascisme og nazisme i en debatt, er med på å tilsløre at enkelte synspunkter faktisk ER fascisme og nazisme, eller i det minste er i slekt med disse. Et karakteristisk trekk ved fascister er at de gjerne er motivert av ‘et høyere mål’ slik som nasjonalisme, rasemessig overlegenhet eller renhet. Karakteristisk er det også at for å nå sine mål er fascister ivrige etter å gjennomføre strategien sin med det som karakteriseres med en selvrettferdig Machiavellisk presisjon. – Fascisme er en ideologi med mange og til dels uklare definisjoner, men karakteriseres av at noen er villig til å gjøre hva som helst for å oppnå et sett av idealistiske mål. Prinsipper som sømmelighet, toleranse og anstendighet blir gjerne sekundære og mulig å forkaste i deres ideelle verden. Mange av dagens NGO’er viser faktisk flere slike trekk (NGO = Non-Governmental Organizations).

Men først mer om nazismen: I det tyske samfunnet ble økologi sterkt knyttet til ytterste høyre i perioden fra 1866 til 1945. – Et av de mange paradoksene med den tyske nazismen er de på den ene siden var et av de mest høyteknologiske samfunnene i sin tid, samtidig som sterke grupperinger i Nazipartiet ivret for biologisk mangfold og naturvern. Økologi var faktisk i lange perioder en integrert del av den nazistiske og fascistiske ideologien sammen med ufyselige idéer som sosial Darwinisme og ‘Das Volk’. – Adolf Hitler selv var veganer og sverget til økologisk dyrket mat. – Det finnes også flere beretninger fra konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig om at kommandanter og offiserer begikk sine ugjerninger i KZ-leirene og etterpå gikk hjem til sine kjære familier og sine kjære økologiske hager!

Mijøfascisme

Miljøfascisme finnes blant miljøvernere på ytterste venstre i dagens samfunn. Men der de opprinnelige fascistene i Italia på 1930-tallet erklærte sin lojalitet til staten, erklærer miljøvernere sterk lojalitet til ikke-valgte grupperinger på siden av samfunnet, til sin NGO (Non-Governmental Organizations); organisasjoner som ofte har klare fascistiske trekk. – Ut fra måten de opptrer i samfunnet på i dag faller grupperinger som Earth First, Friends of The Earth, Greenpeace, World Wildlife Fund (WWF) og flere inn i denne kategorien.

Autoritære mål som i dag forfektes av NGOer, er:

  • Å etablere en (internasjonal) regulert økonomisk struktur for å omforme sosiale forhold i en moderne, selvbestemt kultur
  • Har en politisk estetikk som består av en romantisk symbolikk, av masse-mobilisering
  • Har et positivt syn på vold
  • Fremmer maskulinitet og ungdom og et karismatisk lederskap

 

Fascister bruker angrep på person, ikke på sak.

Bloggeren ‘The Risk Monger’ har en lang artikkel som oppsummerer adferden til miljøfascister. Plakaten er hentet derfra:

Det finnes utallige eksempler for hvert av punktene på denne plakaten; det vet enhver som har prøvd å komme med motforestillinger f. eks. til Miljøpartiet De Grønne sine trosfeller eller andre NGOere, men jeg tar bare med ett eksempel:

Den kjente isbjørnforskeren, britiske Susan Crockford, er en av de mange, mange forskerne som har blitt utsatt for angrep på person og ikke på sak. Hun kom i skuddlinjen fordi hun punkterte en alarmist-myte; den om at isbjørnene er i ferd med å dø ut på grunn av menneskeskapt global oppvarming. I realiteten er at bestanden økt fra ca 6.000 i 1975 til minst 40.000 ved siste tellingene i 2018.  – Etter en skjærmyssel i 2015 kom Crockford med en humoristisk betraktning i avisen «Mail on Sunday», som dere kan lese her (blå innramming).
Susan Crockford selv kommenterer artikkelen og reaksjonen på den slik:

«Men det var opplagt ikke nok, fordi jeg tviler på at det førte til noe godt i det hele tatt. Denne artikkelen fra Harvey et al. er deres forsøk på “skyttergravskrig» (deres uttrykk, ikke mitt) for å slå meg av min Intertnett-høye hest. Jeg tror de er spesielt frustrert over Internett som kilde til informasjon fordi de ikke kan kontrollere det» (uthevet av meg).

Her står det altså om retten til det frie ord; retten til å bestemme hvilken virkelighet som skal defineres som ekte.
Når alle uttrykk for menneskelig aktivitet blir sett på som noe fremmed og adskilt fra naturen, fører det lett til miljøfascisme. «For the greater good» er den etiske begrunnelsen for mang en radikal miljøaktivist, slik det var det for nazistene; Argumentet skremmer meg uansett hvem det kommer fra.

 

Befolkningskontroll

Flere naturvernere nekter selv å få barn, angivelig fordi de vil få ned utslipp av livets gass, CO2. Et eksempel er Dave Foreman, med-grunnlegger av NGOen ‘Earth First’, som skriver:

«Mine tre hovedmål vil være å redusere menneskelig befolkning til ca 100 millioner på verdensbasis, ødelegge industriell infrastruktur og å se at villmark med alle dets arter, komme tilbake over hele verden».

(Sitatet er hentet fra Azuquote).

Flere andre av ideologene i miljøbevegelsens NGOer tar til orde for drastiske reduksjoner av befolkningen på Jorda, som for eksempel her. Dette er ren fascisme – her med en økologisk begrunnelse!

 

En sjokkerende etterforskning har avslørt at WWF er innblandet i tvungen befolkningskontroll omkring nasjonalparker.

Den 17. mai i år postet den britiske tankesmien The Global Warming Policy Forum et innlegg hentet fra Nederlandsk TV om at WWF – World Wildlife Fund

støtter program for tvangssterilisering og «skyt med det samme dere ser»-programmer i området omkring en nasjonalpark i India. i rapporten vises et bilde på en mobiltelefon der det er et foto av to personer som ble skutt døde av politiet under en utkastelse fra parken.  
India fører en meget omstridt politikk for å redusere populasjonene omkring nasjonalparken, en politikk som fordømmes som uetisk  av direktøren for organisasjonen Survival International, Stephen Corry.

«Kan du forestille deg at WWF fremmer sterilisering av kvinner som lever i nærheten av en en Europeisk eller Nord-Amerikansk nasjonalpark skulle bli utsatt for tvangssterilisering? Det faktum at de ser på det som akseptabelt i India og Afrika er rett og slett rasisme.»

Etterforskningen har også avdekket bevis for at personell fra WWF ikke bare var klar over at politikken «skyt med det samme dere ser» i India, som har som slagord «drep de uønskede», men det har ikke løftet en finger for å endre politikken! Rapporten med tittelen «Ofre for WWF» har blitt sendt på den Nederlandske TV-serien Sembla, deres hovedserie for undersøkende journalistikk, her.

Tvungen befolkningskontroll – faktisk en policy for FN-organisasjoner!

Hadde disse hendelsene vært enkelttilfeller, kunne jeg kanskje ha ristet på hodet og sagt «de må være gale», men også i FN snakkes det om drastisk befolkningskontroll. Flere i FN-eliten er ikke redde for å snakke høyt om det heller – det er noe av det jeg finner mest skremmende. Også i disse tilfellene er begrunnelsen «av hensyn til et høyere gode»; av hensyn til naturens økologi, slik den også var det for mange nazister. 

I en artikkelen «From 7 billion to 500 million people – The sick population control agenda of the Global Elite» fra 2011 tas det til orde for å utrydde 90 % av Jordas befolkning, her. Holocaust vil bli småtteri i forhold til det disse tar til orde for!

***   ***   ***

Er det rart da, at jeg er reservert mot ideene som ligger bak ordet økologi?

***   ***   ***

«The fact that an opinion has been widely held 
is no evidence whatever that it is not utterly absurd;
indeed in view of the silliness of the majority of mankind,
a widespread belief is more likely
to be foolish than sensible.»

….. Bertrand Russel

Økologisk landbruk

En kan knapt gå inn i en vanlig matvarebutikk i 2019 uten å støte på et stort antall økologiske matvarer. I løpet av et års tid har disse produktene langt på vei fortrengt produkter fra tradisjonelt landbruk. Det ligger tydeligvis gode penger i den nye moten! Men er økologisk dyrket mat av bedre kvalitet enn mat fra tradisjonelt landbruk? – Det er faktisk ikke så sikkert, noe jeg begrunner i dette innlegget.

Arealbehov

En vanlig innvending mot økologisk landbruk er at det er for arealkrevende. De fleste undersøkelsene sier at økologisk jordbruk krever mellom 1,2 – 1,5 ganger større areal enn tradisjonelt landbruk for å gi like store avlinger. – Artikkelen «If we only ate organic it would be an environmental disaster» av Michael Le Page, publisert i New Scientist av 14. nov. 2017, her konkluderer med at økologisk landbruk krever 2 ganger arealet til tradisjonelt landbruk. Dette har konsekvenser for artsmangfold men også for at Norge gror igjen slik at gamle kulturlandskap 

«Hvis hensikten er å minimalisere arealbruk, burde vi holde oss til konvensjonelt landbruk, sier hovedforfatteren av studien, dr. Adrian Muller ved Forskningsenter for Økologisk Landbruk i Sveis. Han argumenterer imidlertid med at konvensjonelt jordbruk er verre på andre måter, slik som bruken av plantevernmidler og overforbruk av nitrogen og sier at vi alle burde gå over til økologisk hvis det kunne gjøres uten å øke arealbruken.»
«Noen kunne tro at disse miljømessige ulempene er verdt prisen for å bevare urørt natur og artsmangfold, men vi trenger ikke å lage slike sekundære vurderinger. Den vitenskapelige realiteten er at pr. produsert mat-enhet er økologisk jordbruk ikke det spor bedre enn konvensjonelt jordbruk på noen målestokk, og ofte er det faktisk verre, slik New Scientist satte fingeren på sist år.». 

Flere av studiene er opphengt i dogmet om menneskeskapt global oppvarming, eller «klimaendringer» som alarmistene har gått over til å kalle det. Artikkelen i New Scientist er dessverre ikke noe unntak, og diskuterer mye med begrunnelsen «av hensyn til klimaet». Akkurat menneskets påvirkning av klima er en debatt jeg skriver mer om i andre innlegg. Likevel er studien som er gjengitt i New Scientist klart imot økologisk mat, som f. eks artikkelen «Stop buying organic food if you really want to save the planet», fra november 2016 her.

Miljøkonsekvenser ved økologisk landbruk

Studien «Sammenlignbar analyse av miljøkonsekvensene mellom systemer for jordbruksproduksjon, dyrkningsmessig effektivitet og matvalg» av Michael Clark og David Tilman (2017), konkluderer blant annet med:

  • pr produsert matenhet krevde økologisk mat 20 – 110 % høyere bruk av landareal
  • har større avrenningspotensiale av stoffer som fører til økt algeproduksjon i vassdrag,
  • tenderte mot høyere forsuringspotensiale og
  • kunne ikke vise til noen fordel for utslipp av klimagasser

Tross dette anbefaler studien likevel økologisk landbruk ut fra argumentet om lavere bruk av gift, her. Det er en påstand jeg kommer tilbake til.

Innvendingene mot økologisk landbruk er dermed at hvis all mat i verden skulle bli dyrket økologisk, ville det:

  • Ødelegge mange biotoper og redusere artsmangfoldet
  • Gi store arealkonflikter
  • Gi fare for hungersnød på grunn av under-produksjon av mat
  • Føre til mer forurensning/oppvekst av alger i vassdrag
  • Gi et høyere forsuringspotensiale av vassdragene

Den danske professoren Bjørn Lomborg sier rett ut i et innlegg i Aftenposten 2016 at «Økologisk mat er ikke bærekraftig», her.
Økologisk landbruk er i tillegg noe mer arbeidskrevende enn tradisjonelt landbruk og gir derfor mindre tid til andre oppgaver. Dessuten må gårdene gjennom en ganske rigid prosess for å kunne gjøre seg fortjent til å kalles et ‘økologisk jordbruk’.

Smaken på økologisk dyrkede produkter

Tilhengerne av økologisk landbruk hevder ofte at «økologisk mat smaker jo så mye bedre’, men stemmer denne påstanden? – De mest pålitelige undersøkelsene er double-blind-tester der også metoden er beskrevet. Problemet er at flere Double-Blind-tester ikke støtter påstanden om at smaken henger sammen med dyrkingsmåten. Testene sier tvert imot at økologiske landbruksprodukter faktisk ikke smaker bedre enn tradisjonelle landbruksprodukter. I stedet avhenger smaken på landbruksproduktene av:

  • Jordsmonnet på dyrkingsstedet (mengde og sammensetning av næringsstoffer / mineraler etc.)
  • Antall soltimer, temperatur, luftfuktighet og øvrig klima på stedet plantene vokser
  • Antall timer som har gått siden innhøstingen
  • Jeg vil føye til at det kanskje er en viss placeboeffekt her også – forventningen om at maten vil smake bedre er ofte selvoppfyllende!

Andre innvendinger mot økologiske matprodukter er:

  • Bruken av husdyrgjødsel gjør at økologisk mat faktisk forårsaker noen flere mage-tarm-infeksjoner enn mat fra tradisjonelt landbruk.
  • Økologisk mat har også kortere holdbarhet en mat produsert via tradisjonelt, moderne landbruk, noe som fører til økt matsvinn.
  • Økologisk mat koster mer enn mat fra tradisjonelt landbruk.

Se for eksempel Matforskundersøkelsen  i 2018, her.

Giftstoffer i økologisk mat

«Men økologisk dyrket mat inneholder færre giftstoffer enn mat fra moderne landbruk», påstås det. Men i forhold til den påstanden er problemet er at laboratorietester faktisk ikke kan skille på dyrkingsmåten for de to produksjonsformene når det gjelder innholdet av giftstoffer i matvarene.

 

 

 

 

 

 

Se også Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sin rapport om sammenlikning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon (2014), her.

Visste du at av alle kjemikaliene mennesker fordøyer er ca 99,9 % naturlige? Mat er nemlig kun kjemi og ingenting annet!

Giftstoffer i økologisk landbruk

En utfordring for den som skal orientere seg i økologi-markedet er at konklusjonene spriker mye fra den ene undersøkelsen til den andre når det gjelder hvor mye giftstoffer økologiske produkter faktisk inneholder. En Double-blind-test sier for eksempel at

«til tross for en utbredt oppfatning om det motsatte, inneholder ikke økologiske landbruksprodukter færre giftstoffer enn produkter som er dyrket ved ordinært landbruk»

En annen undersøkelse sier:

“En svært utbredt misforståelse er at økologisk mat ikke inneholder plantevernmidler (pesticider). Selvfølgelig gjør de det, ellers ville økologiske jordbrukere dyrke mat bare for å fø insekter og forbedre jordsmonnet. De fleste land tillater plantegifter i organisk jordbruk hvis disse kommer fra en naturlig kilde, altså ikke er produsert syntetisk. I noen tilfeller kan disse pesticidene bli framstilt syntetisk også; det avhenger av hvilken standard som følges i det aktuelle landet“.

Hovedpoenget, som ser ut til å gå mange hus forbi er at mengden av syntetiske pesticider i mat fra tradisjonelt landbruk er ubetydelig sammenlignet med mengden av naturlige pesticider (plantevernmidler) som plantene selv produserer. – Husk at alle naturlig forekommende plantevernmidler også er giftige for mennesker!

«Det naturlige, toksiske nivået i i naturlig forekommende plantevernmidler, deres toksiner og karsinogener som evolusjonen har frambrakt, er kanskje enda mer interessant», skriver The Risk Monger, David Zaruk. «Naturlig forekommende plantevernmidler er kjemikalier som plantene produserer for å forsvare seg mot angrep fra sopp, insekter og andre animalske predatorer» sier David Zurak og viser til biologen«Bruce N. Ames sin artikkel «Dietary pesticides (99.99% all natural)*», som du finner her (artikkelen anbefales varmt!). To sitater derfra:

«Det som er viktig i vår analyse er at eksponeringen for naturlige, kreftfremkallende plantevernmidler kan så tvil om hvor relevant den langt lavere eksponeringen for syntetisk framstilte, kreftfremkallende plantevernmidler faktisk er. Biologen Bruce Ames har satt søkelyset på forskjellene i helserisiko ved eksponering fra naturlig forekommende pesticider i forhold til den mye mer godartede  eksponeringen vi får fra syntetiske pesticider». (se s. 3.)

Også plantevernmidler fra naturlige kilder er giftige, men i noen tilfeller er de mye mindre testet fordi det er sjelden vi tester naturlig forekommende kjemikalier.

En bloggpost fra 2015 av «The Risk Monger» David Zaruk handler om at de organiske plantevernmidlene Rotenon og Azadirachtin er ekstremt giftige for bier og beskriver hvordan den økologiske industrien likevel kjempet for å beholde de to midlene i markedet.- Selvfølgelig prøvde noen Øko-produsenter å imøtegå Zaruk sin bloggpost kraftig, men jeg kan ikke se de klarte å tilbakevise påstandene hans!

  • Rotenon, et ekkelt, organisk plantevernmiddel, en Dopamin-hemmer, har blitt koblet til Parkinsons sykdom.
  • Pyrethriner har en lang rekke ekle helserisikoer hvis en får det i seg gjennom maten»

For å bekjempe insekter og andre sykdommer som sopp og jordslag må altså organiske plantevernmidler være giftige; enda et punkt som den økologiske industrien ikke er så snare til å opplyse om. Hvis gift-nivået i plantevernmidlet er lavt, vil en trenge større doser, siden det rett og slett ligger i jordbrukets natur.

“Øko-versjonen av naturalist-bedraget forutsetter at alt naturlig er godartet og akseptabelt, men mange økologisk godkjente plantevernmidler er langt verre for miljøet enn godt testede syntetiske substanser. Grupper av stoffer som Pyretriner, sulfater, nikotin … er alle ment for å drepe. At de kommer fra en naturlig kilde, betyr slett ikke at de er harmløse for miljøet.“
…  skriver The Risk Monger, David Zaruk.

Oppsummering

  • Økologisk landbruk er så arealkrevende at det trolig vil gi store konflikter og matmangel hvis all mat skulle dyrkes økologisk. I tillegg vill utstrakt nydyrking av arealer føre til reduksjon i artsmangfoldet fordi de vil ødelegge habitater.
  • Økologisk landbruk fører til økt forurensning av vassdrag på grunn av avrenning fra husdyrgjødsel
  • Økologiske landbruksprodukter har kortere holdbarhet enn produkter fra tradisjonelt landbruk og fører til økt matsvinn
  • Smaken på landbruksprodukter bestemmes mye mer av jordsmonn og lokalt klima enn av dyrkingsmåten
  • Økologisk landbruk bruker mange plantevernmidler med høyere toksisitet enn konvensjonelt landbruk. I tillegg er den biologiske effekten av disse giftstoffene dårligere testet, uten at dette blir målt for denne produktgruppen
  • Mengden av syntetiske pesticider i mat fra tradisjonelt landbruk er ubetydelig sammenlignet med mengden av naturlige pesticider (plantevernmidler) som plantene selv produserer.

***   ***   ***

«Det er enklere å narre folk enn å overbevise dem om at de har blitt narret»
   … i følge folkloren blir sitatet tillagt Samuel Langhorne Clemens, også kjent som Mark Twain.

Litteratur

  • Omtalen av Økologi på Wikipedia, her:
  • Matforsker: – Økologisk mat er utrolig risikofylt, Nettavisen, 2013 her.
  • Nervegift som dreper bier og fisk er tillatt i økologisk landbruk, NRK 2016, her
  • Bjørn Lomborg sitt innlegg «Økologisk mat er ikke bærekraftig» i Aftenposten 2016, her.
  • «Stop buying organic food if you really want to save the planet», fra November 2016 her.
  • «If we only ate organic it would be an environmental disaster» av Michael Le Page, fra New Scientist av 14. nov. 2017, her
  • Comparative analysis of environmental impacts of agricultural production systems, agricultural input efficiency, and food choice» Michael Clark1 and David Tilman, her,
  • Bruce N. Ames «Dietary pesticides (99.99% all natural)*» finner du her
  • The Risk-Monger’s Dirty Dozen – 12 highly toxic pesticides approved for use in organic farming, her

… idéhistorien til begrepet ‘Økologi’

Innledning

Så lenge jeg kan huske har jeg kjent på litt ubehag når jeg møter personer som hevder at matvarer og medisiner er sunne bare fordi de er «naturlige» eller er «dyrket økologisk». «Økologisk mat er best for kroppen», hevder de og snakker gjerne om alt det kunstige vi får i oss når vi spiser mat fra moderne landbruk. For halvannet år siden laget jeg en litt uferdig presentasjon om dette; kan hende jeg legger den ut når den er ferdig redigert. Jeg har visst lenge at jeg burde undersøke nærmere hva ubehaget kommer av, men jeg har latt det ligge – til nå.

Når jeg snakker med økologi-personer, har jeg noen ganger prøvd med et humoristisk svar: «Jo da, men også cannabis, opium og curare er naturlige. det samme er cyanid», men da blir jeg møtt med et tomt blikk og et kroppsspråk som sier «en kan da ikke spøke slik med hellige ting!?» Samtalen fortsetter gjerne med slagordet «Vi må leve et enklere liv», i blant med et skråblikk på mobiltelefonen de har i handa, før de kanskje fortsetter med flere moteord som «bærekraftig» og «i pakt med naturen».

I det de sier aner jeg at de tar avstand fra dagens samfunn, som om vår sivilisasjon og kultur skulle være fremmedelementer på Jorda. På den andre siden er det sjelden jeg sanser en målrettet plan om hvordan den enkelte planlegger å endre livet for seg selv eller samfunnet for å nå ‘et enklere liv’ eller hva dette livet faktisk skal inneholde. Jeg har prøvd å spørre noen ganger hvilket århundre de vil tilbake til og forteller samtidig litt om forventet livslengde i de forskjellige århundrene. Når jeg spør om det er 1700-tallet, før Den industrielle revolusjon startet da forventet livslengde for et spedbarn var ca 35 år, eller om det er 1800-tallet vi bør tilbake til med forventet livslengde på ca 42 år, får jeg til svar at jeg tar for hardt i. Men de når jeg ber dem beskrive det samfunnet de lengter til, blir de som regel taus.

På en direkte utfordring makter økologi-menneskene altså sjelden å være konkrete på hva slag samfunn, der vi lever ‘Det enklere livet’, faktisk skal være. – Jeg antar derfor at dagens høyteknologiske samfunn har egenskaper som tiltrekker dem tross alt, samtidig som de romantiserer ‘et enklere liv’.

En finner de samme idéene i utallige TV-programmer blant annet fra statskanalen i landet; NRK TV sender det ene programmet etter det andre nå om dagen, om folk som går Norge på tvers alene, som flytter fra byene og blir bønder, som flytter ut i ødemarka eller inn i minimalistiske husvære. Jeg finner også i ideene i matvarebutikkene, der økologiske matvarer fortrenger de sortene som er produsert med tradisjonelt, moderne jordbruk. – Det ligger gode penger i å følge moten!

Jeg innrømmer at når jeg blir møtt med ordene «vi må leve mer i pakt med naturen», kan det få fram et like tomt blikk hos meg. Det skyldes to ting:

  1. Når blir «leve mer…» nok? Hvis målet er ‘mer’, undrer jeg alltid på når det målet vil kunne bli nådd. Uansett hvor mange milepæler vi passerer, kan det jo alltid sies at «vi må leve mer …». Hos noen stopper setningen opp der. «Mer økologisk» hender det jeg prøver å hjelpe de på glid og pakker bort hver antydning til ironi i stemmen, skjuler ubehaget som ligger der.
  2. Hvilken pakt er det snakk om her? Uttrykket «i pakt med naturen» gir meg veldig ubehagelige assosiasjoner til en av de hesligste sidene ved nazistenes ideologi, nemlig Sosial-Darwinisme og begreper som «Die Völkish» og «Blot und Boden» (blod og jord). Dette var jo det ideologiske grunnlaget for nazistenes ekspansjonisme og rasemessige ideologi: At det var den sterke (ariske) rasenes rett og plikt å herske fordi det var en organisk, symbiotisk sammenheng mellom et land og det folket som levde der, mellom den Stortyske nasjonen og de tyske (skog-) landskapene.

Jeg har ant at ubehaget i møtet med ordet ‘økologi’ skyldes frykten min for at en slik biosentrisk orientering enda en gang kan føre til forakt for det menneskelige, at økologi skal kobles sammen med lojaliteten til en sak, til myter, en organisasjon og til en diktator, slik det skjedde i Tyskland i de første tre tiårene av 1900-tallet, uansett om dette skjer på høyre- eller venstresiden i politikken.

Endelig tar jeg mot til meg: Jeg gjør et dypere dykk inn i idéhistorien til disse mote-begrepene og har startet den ‘turen’ med å lese «The «Green Wing» of the Nazi Party and its Historical Antecedents» av Peter Staudenmaier. Planen er at denne delen av bloggen min skal bli en beskrivelse av hva jeg oppdager underveis. – Men bare så det er sagt: Ubehaget jeg alltid har kjent har slett ikke blitt mindre mens jeg leser, for allerede nå vet jeg mer av historien bak idéen ‘økologi’.

«Fascist Ecology: The «Green Wing» of the Nazi Party and its Historical Antecedents» av Peter Staudenmaier finner du her

¤ ¤ ¤