6 utfordringer til dere som mener Coronapandemien er reell

Les disse referansene og forklar meg etterpå hvorfor du fortsatt mener «Covid19» (SARS-CoV-2-viruset) er en trussel som rettferdiggjør alle tiltakene vi er rammet av!

Ikke for å være nedlatende men The Coreman Drosten Reviw er ganske avansert. Les i det minste de 9 punktene i sammendraget sist i dokumentet!

  1. Review report Corman-Drosten et al. Eurosurveillance: https://cormandrostenreview.com/
  2. America’s Frontline Doctors: https://www.americasfrontlinedoctors.com/blog/
  3. Open letter from medical doctors and health professionals to all Belgian authorities and all Belgian media. https://docs4opendebate.be/en/open-letter/
  4. 500 German medical doctors say Covid 19 is a scam – 3 million march in protest: https://cairnsnews.org/2020/10/11/500-german-medical-doctors-say-covid-19-is-a-scam-3-million-march-in-protest/
  5. Great Barrington Declaration: https://gbdeclaration.org/
  6. Latest: Lockdown Lawsuits Update By Top International Lawyer! https://principia-scientific.com/latest-lockdown-lawsuits-update-by-top-international-lawyer/

Og når dere har lest alt det, er det et foredrag av en av de legene som var med å stifte America’s Frontline Doctors, dr. Simone Gold, som anbefales!, her.

RT-PCR-verktøyet er uegnet til å identifisere virus

Mange leger er i dag bundet til å følge retningslinjene som arbeidsgiver pålegger dem, enten de er ansatt i kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Men det finnes også uavhengige leger som arbeider utenfor dette systemet og de sier at:

  • Med mindre COVID-19-testen tas mellom dag 5 og 7 av en pasient som viser somatiske tegn på en COVID19-sykdom og du samtidig kjenner hvilken terskelverdi som er brukt, vil en RT-PCR-test være verdiløs, fordi feilprosenten ellers kan være så høy som 95 %.
  • Det er derfor meningsløst i gjennomføre massetesting av innbyggere uavhengig av helsetilstand, når den såkalte terskelverdien IKKE blir oppgitt.

For å presisere så skriver jeg «SARS-CoV-2» om viruset og «COVID-19» om den sykdommen som viruset angivelig er årsaken til.

Hva er så denne terskelverdien?

Jo, la meg først fortelle en liten historie:

Det fortelles at det en gang var en konge og en krigsherre som ikke var spesielt gode venner, likevel skjedde det at krigsherren kom kongen til unnsetning på slagmarken. Etter slaget møttes de to og storsinnet tilbød kongen en belønning, som krigsherren selv kunne få velge.
Like ved der de to var samlet fordrev to soldater tiden med å spille sjakk, og slu som han var pekte krigsherren på sjakkbrettet og svarte: «Ser du det sjakkbrettet der? Jeg vil ha 1 sølvmynt for den første ruten, 2 for den neste, og deretter det dobbelte av verdien for hver rute, 64 ruter i alt». Kongen var ikke spesielt god i matematikk og så ikke noe problemer med det kravet, så han svarte at det var da en rimelig belønning; det skulle bli slik som krigsherren hadde bedt om.
Men kongen ruinerte landet sitt på den belønningen.

Regnestykket til krigsherren blir altså:  1. rute: 1 x 2 = 2,      2. rute: 2 x 2 = 4,     3. rute: 2 x 4 = 8,     4. rute: 8 x 2 = 16

Dette kan også skrives som tallet «N opphøyd i ^X potens» slik: 1 ^2 = 2,     2 ^2 = 4,     2 ^3 = 8,    2 ^4 = 16 ….

Bare halvveis på brettet ville kongen ha nådd milliarder, fordi 2 ^32 = 4.294.967.296, og når han nådde til slutten av brettet, gir «2 ^64» den ufattelige summen av 18.446.744.073.709.600.000. – Litt av et utbytte for den krigsherren!

Når det gjelder RT-PCR-verktøyet er Terskelverdien disse «N ^X»-tallene. (Terskelverdien kalles også Sykluser.)

Mange av «PCR-testene» (Covid-19testene) som er i bruk i «Koronatestene», benytter terskelverdier på et sted mellom 33 og 43, til tross for at biologer hevder at en terskelverdi over 26 er meningsløst (2 ^26 =67.108.864).

33 sykluser vil 2 ^33 = 8.589.934.592 og 43 sykluser vil si 2 ^43 = 8.796.093.022.208 .

Når prøvematerialet forstørres så mange ganger, er det helt umulig å si hvor sporene etter DNA egentlig kommer fra, især når en aldri har isolert noe SARS-CoV-2-virus i utgangspunktet (se her),!

RT-PCR-verktøyet:

Forkortelsen står for «Reverse Transkriptase – Polymerase Chain Reaction«. og er først og fremst et verktøy til bruk i biologi for å multiplisere opp RNA/DNA i prøvemateriale.

«Covid-19-testen»:

«COVID-19-testen» tas ved å sette inn en vattpinne i nesehulen ev. i svelget. Når vattpinnen er mettet, tas den ut av nese/svelg og settes i et sterilt kjemikaliebad i et reagensrør for uttynning før videre behandling. Det som nå befinner seg i reagensrør kalles prøvematerialet.

Prøvematerialet gjennomgår først en sentrifugering slik at tyngre partikler som snørr, bakterier, hvite blodlegemer m. m. legger seg i bunnen av reagensrøret. Fra prøvematerialet tømmes de øverste milliliterne, der eventuelle virus ligger, over i et nytt reagensrør før neste trinn i testen.

Forskerne antar at SARS-CoV-2-viruset er et RNA-virus. Derfor bruker de først et enzym til å omvandle (omskrive) alt RNA i prøven til DNA. – Dette er «Reverse Transkriptase»-delen av verktøyet.

Problemet er at en kan aldri si med sikkerhet hvor alle de DNA-partikler stammer fra; de som befinner seg i prøvematerialet etter at RT-prosedyren er kjørt. Dermed kan en heller ikke si noe om opphavet til tre sekvensene i den DNA-kjeden som «Corona-testen» sjekker mot:

Etter runden med Reverse Transkriptase kan det være andre aktive virus der, som er i slekt med det antatte SARS-CoV-viruset, det kan være aktive influensavirus samt en rekke virus som ikke forårsaker sykdom. Prøvematerialet kan også inneholde rester av kroppens egne kromosomer, og «blærer» med godartede avfallsstoffer, såkalte mesosomer som kroppen eller bakterier skiller ut. Mesosomer kan også inneholde DNA

Uansett DNA-innhold, så er neste trinn å bruke enzymet Polymerase til å mangedoble innholdet av DNA-materiale i prøven, akkurat som i historien om kongen og krigsherren, og altså uavhengig av hvilke strukturer DNAet i prøvematerialet kom fra.
– Denne siste prosedyren er «Polymerase Chain Reaction»-delen av navnet.


Bruken av RT-PCR-verktøyet blir kraftig kritisert:

Som bakgrunn for Covid-19-testen ligger et dokument skrevet av Corman-Drosden. Et internasjonalt konsortium av «life-science-vitenskapsmenn» har gjort en skjellsettende revurdering av dokumentet til Corman-Drosden; det som opprinnelig førte til bruken av RT-PCR-verktøyet for å påvise SARS-CoV-2 og «diagnose-kasus». Konsortiumet fant 10 større vitenskapelige feil på molekylært og metodisk nivå.

Denne kritikken er blant annet publisert på nettstedet «Informed Choice Washington», her (Klikk på linken “External peer review of the RTPCR test to detect SARS-Cov-2 Reveals 10 Major Flaws At The Molecular and Methodological Level: Consequences For False-Positive Results,” her) og jeg siterer fra ingressen:

«Hovedforfatter av forskningsrapporten er Dr. Pieter Borger, som er ekspert i genetisk uttrykk innenfor fagfeltet molekylær biologi. Også flere andre vel ansette navn er knyttet til papiret, inklusiv Dr. Michael Yeadon, tidligere visepresident i selskapet Pfizer og en frittalende kritiker av mye av den såkalte vitenskapen bak WHO sin globale lock Down, og tiltak som å stenge ned skoler.

Jeg kontaktet en av forfatterne, dr Kevin Korbett, i hans hjem i London. Han snakker enkelt og med kontrollert apopleksi, Han bekreftet (kritikken) og kastet ytterligere lys over det sjokkerende faktum at (Corman-Drosden-) dokumentet var skrevet i fraværet av et viralt isolat, blant mange andre problemer.

«Ethvert vitenskapelig rasjonale for utviklingen av den testen har blitt fullstendig ødelagt av dette papiret. Det er som Hiroshima/Nagasaki for Covid-testen» sier han. «Når Drosden utviklet denne testen, hadde ikke Kina gitt dem noe viralt isolat. De utviklet testen ut fra en sekvens i en genbank; skjønner du? Kina gav dem en genetisk sekvens uten noe tilhørende viralt isolat. De hadde en kode, men ingen kropp for koden. Ingen viral morfologi.»

Jeg ba ham definere begrepet «viral morfologi» for en leg person.

«På fiskemarkedet» sa han » er det som om du gav noen få bein og si at det her er fisken din. Det kunne være fra en hvilken som helst fisk. Ikke engang et skjelett. Her har du noen få fragmenter av bein. Det er fisken din. Hør, i dokumentet til Corman-Drosden er det ingenting fra noen pasient. Alt der er fra en genbank og bitene fra virus-sekvensen som ikke var der, fant de på. De laget bitene for å fylle inn tomrommene. Det er slik genetikk er; det er en kode. Så det er ABBBCCDDD og du mangler et eller annet som  du tror er EEE så du setter det inn. Det er alt syntetisk. Du må fabrikkere bitene som mangler. Dette er sluttresultatet av genetiseringen av virologi. Dette er rett og slett et computer virus.»»

Forbrytelse mot menneskeheten

I Tyskland leder juristen Reiner Fuellmich en gruppe som forbereder rettssak for å få kjent RT-PCR-testen ugyldig i bruk. – Fuellmich er kjent fra prosessene mot Deutsche Bank og Volkswagen & Audi, som begge ble dømt for bedrageri. Fuellmich har kontor både i Tyskland og USA og prosessen forberedes nå mot disse to landene + Canada.

Fuellmich er altså sentral i en voksende gruppe av jurister, vitenskapsmenn, politikere og til og med hemmelige varslere fra farmasøytisk industri.
I et intervju uttrykker han seg slik:

«Vi tror at for å få dette korthuset til å kollapse, må vi angripe PCR-testen. Faktum er at det ikke finnes noen asymptomatiske infeksjoner»

Det er tilsynelatende en radikal påstand, men den underbygges av et papir brakt til veie fra Wuhan i Kina av alle steder. Dokumentet er publisert på websiden til Nature.com, her, der det understrekes at de ikke fant noe levende virus i noen av de positive PCR-kasusene.

«Screeningen av 9.865.404 deltakere uten noen historie for COVID-19 fant ingen bekreftede Covid-19-kasus, og identifiserte 300 asymptomatiske positive kasus med en deteksjonsrate på «0.303 (95 % CI 0,270–0,339)/10.000.»
Totalt 1174 nær-kontakter til de asymptomatiske bærerne ble sporet og de testet alle negativt for Covid-19. …
Blant de 34.424 deltakerne med en histoire for Covid-19, teste 107 personer positivt en gang til, noe som gir en re-positiv rate på 0,310 % (95 % CI 0,423–0,574 %). Viruskulturene var negative for alle asymptomatisk positive og re-positive kasusene, noe som indikerte «Intet levedyktig virus» i de positive kasusene testet i denne studien

The screening of the 9,865,404 participants without a history of COVID-19 found no newly confirmed COVID-19 cases, and identified 300 asymptomatic positive cases with a detection rate of 0.303 (95 % CI 0.270–0.339)/10,000. … A total of 1174 close contacts of the asymptomatic positive cases were traced, and they all tested negative for the COVID-19. … Of the 34,424 participants with a history of COVID-19, 107 tested positive again, giving a repositive rate of 0.310% (95% CI 0.423–0.574%.) Virus cultures were negative for all asymptomatic positive and repositive cases, indicating no “viable virus” in positive cases detected in this study.

Se også  «COVID-19 Testing Scandal Deepens» her og «The Fog of COVID-19 Data: How many cases aren’t even cases?«, her Blavatnik stringency index nevnt i artikkelen finner du, her.

Dr Antony S. Fauci

Og til og med helsedirektøren  i USA (Director of National Institute of Allergy and Infectious Diseases) Dr. Anthony S. Fauci innrømmer at PCR-testen plukker opp harmløse fragmenter av Cov-Sars2-virus og derfor kan gi mange falske positive tester og slik  overdramatisere trusselen.

Dr. Fauci er direktør for Nasjonalt Institutt for Allergi og Infeksiøse Sykdommer i USA og kommentaren hans kom i en episode av «Denne uken i Virologi» den 16. juli 2020, som var en vitenskapelig podcast med Universitetet i Colombia som vert.
Det var virologen Vincent Racaniello brakte den nyheten videre, se her.

Det ser stadig mer ut som at Corona-pandemien bygger på omfattende falskneri.

Egil Enåsen

Bruk av munnbind – tvilsom effekt på COVID-19

«Brukte munnbind er skitne ansiktsbleier»

Den danske legen og Ph.D, Vibeke Mannicke har 30 års yrkeserfaring sammenligner et godt (mis-)brukt munnbind med en skitten bleie, riktignok uten avføring i. Den videoen finner du her
Hun har absolutt et poeng i at mange av de tøymaskene som er på markedet i dag blir brukt i dagevis uten vask/sterilisering. Dessuten kan munnbindene avgi ulike partikler av plast, papir etc, som brukeren puster ned i lungene.

I det offentlige rom ser en en ganske annen bruk av ansiktsmasker og munnbind, for eksempel folk som:

flytter munnbindet ned på haka for å svare på spørsmål, og som gjerne tar tak midt foran på munnbindet for å flytte det ned
tar tak i den delen av maska som sitter rett over nesen for å flytte ansiktsmasken på plass
holder munnbindet i handa fram til neste gang de skal bruke dem
kaster brukte munnbind der det måtte falle seg og ikke i risikoavfall for brenning
bruker samme ansiktsmasken også neste dag uten rengjøring og sterilisering

Steril og usteril prosedyre

Hvorfor bruker da leger og sykepleiere munnbind i sykehus, sier du?
De som utfører sterile prosedyrer som sårstell og med operasjoner i sykehus, bruker munnbind for å beskytte pasienten, altså bare i begrensede deler av dagen. Poenget er at sykepleierne og legene verken tar på fronten av munnbindet under noen av prosedyrene. De flytter heller aldri munnbindet vekk fra ansiktet underveis og de holder kun i stroppene til munnbindet når de skal ta det av seg. Når de tar av det brukte munnbindet, kastes det i søppel som skal destrueres (brennes).

Spredning av virus

Virus spres via mikroskopiske «dråper» eller rettere sagt som aerosoler. Munnbind med filter KAN stoppe virus de første minuttene munnbindet er i bruk, men etter hvert som munnbindet blir fuktig av utåndingslufta, hoper avfallsstoffene fra ut- og innåndingslufta seg opp i vanlige munnbind (det vil si ikke-kirurgiske munnbind). Etter maks. 10 minutters bruk er «barrieren munnbind» eller tøymasker ikke god ikke nok til å stoppe spredning av virus.

Mange hevder til og med at et munnbind du har brukt i mer enn 10 minutter vil øke spredningen, fordi virus samler seg i filteret og fyker ut av munnbindet ved neste utpust. Virus spres i en radius av ca 30 meter via disse aerosolene uansett; de slipper gjennom maskene i alle ikke-kirurgiske munnbind og ansiktsmasker. Derfor hjelper sjelden det å bruke munnbind mot spredning av virus.

Statistikk fra USA

Nettstedet «Rational Ground» (USA) er vel verdt et å følge for oss som søker en rasjonell tilnærming til det som blir presentert som «vitenskapelige begrunnede pålegg» til fremme for panikk og hysteri (unnskyld de sterke uttrykkene). Se her. I min oversettelse lyder dette:

«Det er opplagt ingen mengde med data, trender, fakta, studier eller vitenskap som vil kunne overbevise flertallet av ‘offentlige helsemyndigheter’ om at munnbind ikke vil gjøre en skit for å stoppe spredningen av Covid-19 (min utheving). Kasus og dødsfall vil likevel fortsette å toppe seg (jo da, mange av disse er super-sensitive PCR-test drevne tall, men likevel) til tross for det faktum at over 90 % av befolkningen følger de absurde påbudene blindt.

Likevel, helt forutsigbart, fortsetter viruset å oppføre seg som virus , slik svært smittsomme respiratoriske virus uheldigvis har en tendens til å gjøre, særlig med en gang vi blir truffet av kjølig vær.

Ikke desto mindre har alle vi som er skeptiske til å bruke munnbind eller ansiktsmasker en vanskelig oppgave foran oss. De alle fleste landene ligger nå under et maske-påbud og vi kan peke på at det kom topper [i spredning av virus] ETTER at disse påbudene kom på plass alle steder og i hvert tilfelle. Men dette får bare opponentene våre til å si «Se hvor ille ute vi ville ha vært UTEN maskene«.

Hvis ansiktsmasker virkelig var så effektive som annonsert, ville en kunne forvente at de fylkene som fortsatt er maskeløse, ville være på jumboplass i bekjempelse av spredning i forhold til de fylkene som har utstedt påbud om ansiktsmasker eller munnbind, ikke sant?
I det minste burde tallene tale til fordel for dem som foretrekker ansiktsmasker med mer enn en prosent eller to.

Så hvordan gikk det? Jovisst; det har vist seg å være maskekultens verste mareritt:

«I de tilfellene der fylker HADDE maskepåbud på plass, ville det være 667.239 kasus i løpet av   3.137 døgn med et gjennomsnitt på 23 kasus pr 100.000 innbyggere pr dag.»
«I de tilfellene der fylker IKKE HADDE maskepåbud på plass, var det   438.139 kasus i løpet av 12.139 døgn med et gjennomsnitt på 22 kasus pr 100.000 innbyggere pr dag.»

Sagt med andre ord så gjorde fylkene med maskepåbud det VERRE enn de som nektet å sette dette i verk. Forfatterne tok faktisk hensyn til befolkningstetthet i analysene sine, og de mer enn antyder at dette ikke hadde noe som helst å si for tallene. De begrunner dette med at for 4 av de 12 tettest befolkede fylkene i Florida aldri hadde maskepåbud for hele fylket. «Der de 8 faktisk HADDE et påbud på plass, var det 64 kasus pr 1.000 innbyggere. I de periodene de IKKE HADDE et påbud, var det 40» skriver de.

«Men dette var da bare Florida», sier du «de er raringer uansett og jeg er sikker på at munnbind har fungert i resten av landet.» «Jeg er glad du spurte! De dyktige folkene ved Rational Ground gikk i gang med å sammenligne nasjonale tall og satte de statene som motsatte seg påbud for munnbind for hele staten opp mot de som ikledde seg masker. Hvordan gikk den sammenligningen

Der stater faktisk HADDE et påbud på plass kom det 9.605.256 kasus i løpet av 5.907 dager totalt med et gjennomsnitt på 27 kasus pr 100.000 pr dag.
Der stater IKKE HADDE et påbud på plass kom det    5.781.716 kasus i løpet av 5.772 dager totalt med et gjennomsnitt på 17 kasus pr 100.000 pr dag.

Likevel blir vi tutet ørene fulle av hvor viktig munnbindene er, slik f. eks. Scott Morefield forklarer i artikkelen «New Study: Mask Mandates Had Zero Effect But The Lie Continues», her eller se artikkelen på Twitter her.

Covid 1984

Jeg og mange med meg trekker paralleller til det samfunnet som George Orwell beskriver i boka «1984». Parallellen er faktisk så tydelig at jeg måtte lese den på nytt tidligere i høst.
Vi oppfattes som sauer i denne sammenhengen, vi skal «oppdras bare litt» om gangen, den ene begrensningen etter den andre, bit for bit, helt til vi har mistet alt av rettigheter og til slutt er føydale slaver under de teknokratiske «Storebrødrene» i verden.

For å sitere en vitsetegning fra johnramirezministries fra Instagram:

Det er bare en maske.
Det er bare to uker.
Det er bare fram til kasusene går ned.
Det er bare noen få uker til.
Det er bare en sporingsapp.
Det er bare fram til vi får vaksine.
Det er bare noen få måneder til.
Det er bare en mikrochip.
Det er bare din frihet som er borte for alltid.
Det er bare DET NYE NORMALE.

Denne bloggeren her sier det også veldig bra!

For en trygg, maskefri framtid!
Egil Enåsen

Hva betyr «Covid19-testen»?

Følgende er hentet fra en dialog jeg hadde med en Facebook-venn:

For ikke å forvirre, valgte jeg å bruke uttrykket «RT-PCR-testen» her, selv om oppfinneren av den, Kharis Mullis, insisterte til sin død i 2019 på at RT-PCR, «Reverse Transkriptase – Polymerase Chain Reaction», er et verktøy som brukes til masseproduksjon av virus og ikke er egnet til diagnostisk bruk!

Svarene mine er lett bearbeidet.

Spørsmål: «Hvorfor benytter de ikke blodprøver for å påvise Coronasykdom? Vil ikke det ha en høyere treffsikkerhet? En sannsynlighetstest kan jo slå begge veier og det tar ikke stort lenger tid å avlegge en blodprøve.«

Svar: Det er et høyst betimelig spørsmål. Jeg har mistanke om at hvis de gikk over til å diagnostisere ut fra kliniske funn og blodprøver, ville ikke myndighetene kunne gi samme inntrykket av den såkalte «bølge 2» av denne pandemien. (1)
En infeksjon gir ikke utslag på blodprøver før noen timer eller få dager uti forløpet i form av f. eks. forhøyet nivå av hvite blodlegemer, og da vil myndighetene finne bare en brøkdel av de antallet kasus som det de får nå med en veldig slurvete RT-PCR-test. (2)

Litt lenger ut i forløpet vil en også kunne se antistoffer mot sykdommen, men problemet her er at de faktisk ikke har identifisert viruset enda (3), så helsearbeiderne vet ikke helt hva de ser etter. De ser bare etter antistoffer generelt mot influensalignende COVID-virus, som er en helt vanlig form for influensa.

Spørsmål: «Da vil den kanskje slå ut på alle som har tatt influensavaksinen da?»

Svar: Hvis du mener «Coronatesten» («=RT-PCR-testen»), vet vi ikke helt hva den slår ut på. Det kommer an på hvor mange doblinger de kjører PCR-testen på, noe de ikke oppgir. Fra utlandet ser jeg kritikk på at hvis de kjører mer enn 33 doblinger («terskelverdi 33»), kan du ikke vite om testen slår ut på levende virus eller rester av døde virus.

Min tilleggskommentar: Mange virologer sier at en helst ikke bør kjøre RT-PCR-verktøyet med mer enn 26 doblinger («terskelverdi 26»). De fleste RT-PCR-verktøyene i dag kjører med terskelverdi på mellom 33 og 43!

Flere laboratorier kjører RT-PCR-testen med terskelverdi på 40-43:  På det nivået vil «Koronatesten» slå ut også på andre Corona-virus (vanlig influensavirus), rester av kroppens egne kromosomer (DNA!) og på såkalte mesosomer – blærer av stoffer som cellene i kroppen normalt skiller ut.

* Drostens test, som WHO anbefaler, kjører så mange som 45 sykluser.

Jeg ser flere leger, blant annet i Norge, si at med mindre «Koronatesten» tas mellom dag 5 og 8 av et pasientforløp med Covid-19-symptomer, kan du aldri vite hva testen har slått ut på fordi feilprosenten er så høy som 95 % og over! PCR-testen gir bare «Av eller på»-svar; den sier ikke noe om hvor mye av stoffet den har funnet, og med terskelverdi på 40 og mer, vil mengden virus (hvis det er virus den har slått ut på) være så mikroskopisk at «pasienten» ikke er smittsom i det hele tatt.

Spørsmål: «Så om jeg har vært positiv en gang … hvor jeg er ganske sikker på at jeg hadde alle symptomene etter boka så kan det ligge igjen antistoffer som slår ut på testen jeg nå tok?

Svar: Nei, «PCR-testen» sjekker ikke på antistoffer. For å finne dem må du ta blodprøve, men testen kan slå ut på «alt annet».

Bare for å forklare forskjellen på antistoffer og RT-PCR-testen: Vi har alltid en hel haug med virus i kroppen (munn/nese/svelg, tarmsystemet, i vagina og på huden). Nyere forskning sier at det i snitt er omtrent like mange virus i en gjennomsnittlig mannskropp som det er menneskeceller med kjerne (altså med DNA). Normalt er virusene harmløse – noen av dem skiller faktisk ut stoffer som kroppen vår trenger i små doser, som for eksempel vitaminer.
Først når virus trenger gjennom membranen som omgir cellene, kan de begynne å formere seg. Prosessen der er ganske omstendelig, så den hopper jeg over, men det er først når virusene formerer seg inni celler slik at cellene dør, at virus kan framkalle sykdom. – Antistoffer er kroppens reaksjon på å bekjempe en slik sykdom.

Tilleggskommentar: Virus kan bare trenge inn i celler med kjerne, fordi disse inneholder DNA som viruset trenger for å formere seg. Det betyr at røde blodlegemer, som er de mest tallrike «cellene» i kroppen, ikke telles med i denne sammenhengen fordi virus ikke kan angripe dem.

COV-SARS-2-viruset er et retrovirus, som bruker RNA i denne formerings-prosessen. Men det RT-PCR-verktøyet gjør er IKKE å telle antall celler med virus i, men å sjekke om det er strukturer mellom cellene som ligner på rester av CoV-SARS-virus. Faktisk er det bare tre slike korte «kjeder» med RNA/DNA som verktøyet sjekker mot (tilsammen 30 SNP av antatt ca 30.000 !). Og den sjekker bare om disse tre strukturene er tilstede eller ikke. RT-PCR ser altså ikke på om pasienten er syk eller ikke, heller ikke hvor strukturene kommer fra eller hvor mye det er av dem.

Antistoffer er altså kroppens reaksjon på gjennomgått virusinfeksjon og opptrer ofte i samspill med andre forsvarsmekanismer i kroppen (eks. T-lymfocytter og fagocytter). Hvor lenge det ligger igjen antistoffer i kroppen etter en infeksjon er vanskelig å spå på forhånd. Jeg så nettopp noen skotske leger publiserte en artikkel om analyse av antistoffer hos skotsk helsepersonell 1/2 år etter gjennomgått infeksjon. – Kroppene der hadde i alle fall antistoffer så lenge som 1/2 år etter at de var friskmeldte. – For andre infeksjoner varer antistoffene livet ut.

Kommentar: det kan jo også forklare hvorfor et ellers lite luftveisvirus vil kunne slå ut på den testen.

Svar: Ja, det stemmer. RT-PCR-testen skiller ikke mellom godartede virus og sykdomsfremkallende virus, så hvis noen i familien har blitt forkjølet, vil andre medlemmer av familien godt kunne ha samme viruset i nese/svelg uten å bli syke, hvis disse «andre i familien» har et godt immunsystem.
Mange kritikere reagerer på at en i «Koronapandemien» nå har gått over fra å telle antall med kliniske symptomer på sykdom til å telle antall positive utslag på RT-PCR-verktøyet. – De to er slett ikke det samme.

KOMMENTARER

(1) Ad Bølge 2 av COVID-19

Jeg vet dette vil være en sjokkerende påstand for mange, men verden over står uavhengige leger fram (altså leger som ikke har en praksis bundet opp til en offentlig arbeidsgiver) og sier: Hvis det i det hele tatt var en egen CoV-SARS2-pandemi, som gav COVID-19-sykdom, var pandemien slutt i juni 2020. De knytter påstanden opp til at antall dødsfall, antall sykehusinnleggelser og klinisk syke i samfunnet flatet ut på det tidspunktet, se f. eks. her.

Når myndighetene nå har stengt ned Norge på nytt, bygger de dette på funn på RT-PCR-verktøyet. Det de IKKE sier noe om er graden av testing. Jeg tok en kjapp utregning tidligere i høst og fant ut at mellom uke 12/20 og 45/20 hadde helsemyndighetene i Norge økt antall testede med nesten 3.000 %. Les neste avsnitt om hvorfor dette er feil!

(2) Ad en «slurvete RT-PCR-test»

21. november 2020 dømte en portugisisk rettsinstans tilsvarende vår norske Lagtingsrett, at RT-PCR-verktøyet er uegnet til å bestemme over enhver fornuftig tvil at positive svar på RT-PCR-verktøyet tilsvarer en infeksjon i en person med SARS-CoV-2-viruset. De dømte derfor nedstengingen av samfunnet som ulovlig og krevde øyeblikkelig opphør av Loc Down i Portugal, se her.

Den tysk-amerikanske forbrukerjuristen dr Rainer Fuellmich leder en gruppe jurister som forbereder rettssak i USA, Canada og Tyskland mot bl.a. Big Pharma, Verdens Helseorganisasjon (WHO) stiftelsen Bill og Melinda Gattes og leder av World Economic Forum Klaus Schwab med flere for forbrytelse mot menneskeheten på grunn av måten de har gått fram på i «Korona-saken». Her og her er bare et av mange steder som omtaler arbeidet deres.
Reiner Fuellmich er kjent blant annet fra rettssakene mot Deutche Bank og for gruppesøksmålet mot Volkswagen/Audi.

(3) Ad indentifisering av COV-SARS-2-viruset:

Principia Scientific International har publisert flere artikler der de viser til spørreundersøkelser rettet mot alle store, internasjonale laboratorier: Ingen av disse hadde et isolat av virus. Her er en av artiklene datert 26 desember 2020.
To dager senere ble det publisert en artikkel ved American Society for Microbiology, der det hevdes at SARS-Cov-2-viruset nå er fullstendig kartlagt i Peru, se her. – Jeg venter spent på at uavhengige forskere får kontrollert den påstanden!

* * *
Jeg har fulgt Principia Scientific Int. i årevis i forbindelse med klimasaken og har aldri klart å se at de kommer med feilaktige påstander: Alle påstandene de kommer med kan verifiseres mot andre kilder. En av initiativtakerne til organisasjonen er professor Tim Ball, som er en av de store navnene blant klimaforskere i dag.

Covid19 versus Influensa – norsk statistikk

Til dags dato, det vil si gjennom snart 1 og 1/5 sesong med sykdom, har ca 650.000 personer dødd i antatt Covid19-relatert sykdom på verdensbasis.
På verdensbasis dør også ca 650.000 personer av influensa-relatert sykdom i snitt, men med større variasjoner fra en influensasesong til den neste.
Fram til 23. nov. 2020 var det utført 2.164.720 tester for Covid19 i Norge. Folkehelseinstituttet (FHI) opplyser ikke hvor mange av disse som var testet mer enn en gang eller hvor mange av de testede som viste tegn på sykdom.

I fortsettelsen går jeg gjennom nasjonal statistikk for influensa versus Kovid19, sistnevnte fram til 23. november 2020.

Demografi

Den 30. september 2020 bodde det 5.384.576 personer i Norge ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB). – Selv om resultatet blir litt misvisende på desimalnivå, har jeg brukt dette tallet i beregningene (se beregninger, her).

Influensa

En typisk influensa-sesong varer 33 uker; fra og med uke 40 ene året til og med uke 20 neste år, ofte med en topp i månedene januar til mars. Enkelte år kommer sykdomstoppen tidligere, som for eksempel i november-desember.

I Norge fører influensa til mellom 100.000 og 150.000 konsultasjoner i primær-helsetjenesten pr sesong. De fleste influensasyke som møter på legekontor er mellom 15 og 64 år (gjennomsnittsalder er 36 år) som søker lege fordi de trenger sykemelding.
Influensasykdom innebærer størst risiko for død for kronisk syke personer over 65 år, men kan også være livstruende for barn under 4-5 år. Gjennomgått influensa kan føre til en rekke helseproblemer, som å utløse en latent diabetes, gi hjertesykdom og nevrologiske lidelser.

– Hvis Covid19 følger sykdomsmønsteret til influensa, kan vi vente en ny topp i ukene 1 – 12 i år 2021.

Spredning

Både influensa og COVID19 tilhører COV-SARS-familien av virus og spres via aerosoler («dråpesmitte»), ikke som kontaktsmitte. Aerosoler er mikroskopiske dråper som kan fraktes ca 30 meter før de innåndes og eventuelt overfører virus, som under gitte forhold kan framkalle sykdom.

(Det er ikke slik at tilstedeværelse av en bakterie eller et virus automatisk gir sykdom: For å bli syk av en mikrobe, kreves et samspill mellom sviktende immunsystem, eksponering for faktorer i miljøet samt flere psykiske og sosiale faktorer.)

Antatt sykdom

Når jeg bruker uttrykkene «antakelig» og «antatt hovedårsak» i fortsettelsen er det fordi FHI selv poengterer på hjemmesiden sin at «det er ikke alltid mulig å skille om pasienten har dødd av eller med covid-19» (i avsnittet «Dødsfall fordelt på alder»), her. Den innvendingen gjelder også influensa. Men jeg bruker også uttrykkene fordi det internasjonalt reises store spørsmål om ‘Covid19-testen’ er egnet til å artsbestemme hvilket virus som er opphav til sykdom, eks. her.

RT-PCR-verktøyet

For å teste for Covid19, brukes RT-PCR-verktøyet («Run Time – Polymerase Chain Reaction»). Både oppfinneren av verktøyet, nobelprisvinner og biokjemiker Kary Banks Mullis, samt tusenvis av leger og mikrobiologer verden over hevder at PCR-verktøyet ikke tester for sykdom, men om det finnes et spesifikt RNA-mønster i prøvematerialet. De hevder at testen vil indikere «smitte» uansett hvordan RNA-mønsteret har oppstått og hvilken biologisk effekt det måtte ha hos bæreren.

‘Covid19-testen’ skal dessuten ha en feilprosent på hele 84-97 % (se her).
Nylig falt det en dom i en portugisisk rettssal om at PCR-verktøyet ikke kan brukes til å kartlegge Covid19-sykdom og at karantenen for innenlandske og utenlandske personer derfor må oppheves, se her.

Testede og syke

Som sagt opplyser ikke FHI på hjemmesiden sin hvor mange av de testede som viste ‘klinisk Covid-19-sykdom’. Men bare 32.767 personer, eller 1,51 % av de som er ‘Covid19-testet’, viste RNA-mønster tilsvarende Covid19 i kroppen (anslagsvis 0,608 % av den totale befolkningen).
Det er et gammelt ord som sier at «den som leter, skal finne»: Fra uke 12 i 2020 til uke 46 samme året økte antall utførte tester med nesten 3000 %.

Sammenligner en med sesong-influensa i perioden 2014 til 2019, ble det registrert aktiv influensa-sykdom hos mellom 5 og 10 % av befolkningen i Norge pr. sesong. Mellom 225.400 og 531.100 personer i Norge ble registrert som influensasyke årlig. Altså søkte 8 til 16 ganger flere lege for klinisk influensasyke pr år mellom 2014 og 2019 enn det har vært personer der PCR-testing viser RNA-mønster tilsvarende Covid19 i kroppen fram til 23. nov. 2020.

Influensa-screening mangler

Mellom 2014-2019 var det ingen tilsvarende screening-kampanjer for å teste andelen influensasyke som det som nå gjennomføres for å teste for Covid19. Det er derfor bare mulig å telle hvor stor del av befolkningen som har fått utført influensatest ved legekonsultasjon. – En vet altså ikke hvor mange som har hatt influensavirus i kroppen uten å bli syke eller hvor mange som var influensasyke uten å oppsøke lege, noe som gjør det vanskeligere å sammenligne disse epidemiene.

Innleggelser i sykehus

Av de 32.767 personene der PCR-testing viste RNA-mønster tilsvarende Covid19 i kroppen, ble 1.577 personer lagt inn i sykehus. Dette utgjør 4,81 % av de med antatt Covid19-infeksjon eller 0,029 % av den totale befolkningen. Ifølge Tønnesen anslås det at 5.280 eller 0,1 % av befolkningen legges inn i sykehus med influensa-relatert sykdom pr sesong i Norge. Altså var det gjennomsnittlig 3,5 ganger så mange influensa-innleggelser pr år mellom 2014 og 2019 som det vi har hatt av Covid19-innleggelser i ca 1 og 1/5 sesong fram til 23. nov. 2020.

Det er store variasjoner fra en influensa-sesong til den neste: I løpet av de 6 årene 2014-2019 peker sesongen 2017-2018 seg ut med uvanlig høyt antall influensa-relaterte innleggelser. Da ble hele 7.600 lagt inn i sykehus med influensarelatert sykdom; altså 0,1421 % av befolkningen. Det er 4,8 ganger flere enn det vi har hatt av ‘Covid19-innleggelser’ fram til 23. nov. 2020.

Dødsfall

Mellom uke 12 og uke 47 i ‘Covid19-pandemien’ døde 311 personer av eller med Covid19. Det utgjør 0,95 % av alle personer med antatt Covid19-infeksjon (se avsnittet om PCR-verktøyet). Det er 0,0058 % av den totale befolkningen i Norge. – Jeg finner det litt påfallende at det ikke gis opplysninger om komorbiditet på FHI sine hjemmesider, men andre kilder opplyser at 90-94 % av de avdøde hadde minst en kronisk sykdom fra før.

De aller fleste som dør av influensa, dør trolig utenfor sykehus og har også kronisk sykdom fra før. Tønnesen anslår at i snitt dør ca 900 personer (0,0167 % av befolkningen) av eller med influensa pr sesong i Norge.
Det vil altså si at i snitt dør 2,9 ganger flere årlig av sesonginfluensa enn de som har dødd av eller med Covid19 fram til 23. nov. 2020. Men det er store årlige variasjoner, og influensa-relaterte dødsfall rammer anslagsvis mellom 200 og 2.000 personer årlig i Norge (henholdsvis 0,00379 og 0,0379 % av befolkningen).

Alder

86 % av Covid19-relaterte dødsfall var 70 år og eldre, med 82 år i gjennomsnitt. Dette er nesten identisk med aldersfordelingen av den årlige sesong-influensaen.
– Forventet levealder i 2016 var henholdsvis 80,6 år for menn og 84,2 år for kvinner.

Oppsummering

Mellom ukene 12 og 47/20 har det dødd 311 personer av antatt Covid19-relatert infeksjon. I en typisk sesong inntreffer ca 3,5 ganger så mange influensarelaterte dødsfall. Men vi lar altså Covid19(84) være den epidemien som sterkest påvirker økonomien vår, reise- sports- og kulturlivet vårt, religiøs utfoldelse, livskvalitet og helse.
Etter hvert vil Lock Down kreve mange liv på grunn av belastningen ved sosial isolasjon og uoppdaget og/eller ubehandlet sykdom som kreft og hjertesykdom. En ser allerede trenden dokumentert i utenlandske undersøkelser, eks. fra England og Wales.

Kilder

Opplysningene om Covid19 er hentet fra Folkehelseinstituttet (FHI) sin «Dags- og Ukerapport over smittsomme sykdommer – Covid19″ pr 23.11.2020.
Tallene for influensa er hentet fra et foredrag som seniorrådgiver Ragnhild Tønnesen, FHI, holdt under Vaksinedagene i 2019. Selve foredraget til Tønnesen ligger her.

Se også nettstedet America’s Frontline Doctors.

Egil O. Enåsen
tidligere sykepleier

PS: Jeg synes det er interessant å se denne artikkelen: «Ingen overdødelighet i Norge under koronapandemien», her.

25 enkle kulepunkter som beviser at CO2 ikke forårsaker global oppvarming

«Av en geolog, til en forandring – dr Roger Higgs, Geoclastica Ltd, Technical Note 2019-11, 6th April 2019 på ResearchGate (her.)

NB Er det spørsmål belegg for disse 25 punktene (bortsett fra de 4 kommentarene mine), må dere ta kontakt med opphavsmannen dr. Higgs på rogerhiggs@hotmail.com

«Det er av svært viktig at vi avslører bedraget om at «CO2 er lik forurensning» – som blir påtvunget våre barn, barnebarn, nevøer og nieser på skoler, universiteter og Main Stream Media (MSM) verden over – i nitidig sannfulle termer, som er lett å forstå for menigmann, inklusiv ungdommene selv.

Her er de 25 punktene som beviser CO2 sin uskyld:

  1. Geologer vet at klimaet har endret seg helt uten relasjon til CO2 gjennom Jordas 4,5 milliarder årige historie. Likevel har ikke IPCC (FN’s Intergovernmental Panel on Climate Change) noen geologer blant de hundrevis av forfatterne de hadde oppnevnt, verken til sin 5. rapport over klimastatus («assessment report») fra 2014 eller til den kommende 6. rapporten i 2022. (se Technical Note 2019-10). Dermed mangler IPCC både geologisk input og langtidspespektivet.
  2. Selve eksistensen til IPCC hviler på publikums tro på «menneskeskapt global oppvarming» via CO2-utslipp (engelsk: AGW = Antropogen Global Warming). Enda verre er at nesten alle oppnevnte forfattere og universitetsforskere har sterke, ensidige interesser i AGW, det vil si deres rykte (publikasjoner, forelesninger) samt fortsatt avlønning og bevilgninger til forskning. På samme måten har større universiteter gitt opp sin vitenskapelige upartiskhet og integritet ved å være vertskap for institutter som har som formål å bekrefte AGW-teorien og å handle i forhold til den, som for eksempel Graham Institute (Imperial College), Tyndall Centre (USA).
  3. Den ofte gjentatte påstanden om 97 % konsensus blant vitenskapsmenn om at «global oppvarming er menneskets skyld» (CO2-utslipp) er usann. Den refererer i virkeligheten til en undersøkelse av en relativt liten gruppe «klimaforskere» (en ganske ny type vitenskapsmenn med sterke incentiver for sitt ensrettede syn (se punktene 2 og 15) og hva som er enda verre, bare de av dem som «aktivt publiserer».
  4. Uttrykkende «klimafornekter» og «global oppvarmingsfornekter» er foraktelige og uærlige uttrykk for AGW-tvilere. Ingen utdannet person betviler global oppvarming fordi termometre måler ca 1 grad økning fra 1850 til 2016 (med pauser)!
  5. Drivhushypotesen, som IPCC’s tro på AGW bygger på, er at atmosfæriske gasser fanger varme. Men dette er en gammel forestilling (1800-tallet), mest bare som en idé. Det er ikke engang en ekte vitenskapelig hypotese. Grunnen er at den ikke lar seg teste i noe som helst laboratorium, fordi det ikke finnes noen eksperimentell ‘Container’ som kan gjenskape Jordas uavgrensede og gjennom-blandede atmosfære.
  6. IPCC sine computermodeller er så full av antakelser at de er fullstendig upålitelige. For eksempel viste forutsigelsen av oppvarming for tidsrommet 1995 – 2015 seg å feile med 2-3 ganger for høy temperatur. En sannsynlig forklaring er at selve ideen om atmosfæren som et drivhus er nonsens, slik flere vitenskapsmenn forklarer i en nylig publikasjon. Se punkt 19 for en tilsvarende, drastisk feil for IPCC sine modeller, se også her og her.
  7. CO2 har vært høyere enn i dag for ca 75 % av de siste 550 millioner årene. Evolusjonen blomstret, atmosfærisk CO2 gjorde fotosyntesen mulig; gassen er grunnlaget for alt liv. Masseutryddelser på grunn av høy for temperatur som skyldes høyt CO2-nivå, er helt ukjent!
  8. [Det hevdes at ] Gjennom de siste 12.000 årene (vår egen mellomistid, Holocene) var CO2-nivået bare 250 – 290 ppm (parts per million) 1), noe som er nært plantesult-nivå, gram til 1850, da de industrielle utslippene av CO2 begynte, noe som angivelig fikk CO2 til å stige bratt 2). Uansett er CO2-nivået i dag bare på 410 ppm; det vil si mindre enn halvdelen av en tiendedel av en prosent av atmosfæren vår (0,0410 %).
  9. Før Mennesket begynte å slippe ut CO2 i atmosfæren omkring år 1850, inntraff en oppvarming av Jorda. Den kom etter den lille toppen omkring år 1600 e. KR etterfulgt av et sakte stigende CO2-nivå (målt i isborekjerner 1). En enkel forklaring er frislipp av CO2 fra sjøvann, hvis evne til å holde på CO2 faller ved stigende varme. 3).
  10. En publisert studie av målinger mellom 1980 og 2011, viser at endringen i oppvarmingsrate skjer omtrent 1 år før endringer i vekstraten til CO2. Sammen med andre tegn underbygger dette at økende CO2-nivå er en konsekvens av, ikke en årsak til, global oppvarming.
  11. Etter starten på menneskenes utslipp fra ca 1850 har økningen i CO2-utslipp akselerert uten noen reverseringer. I slående kontrast til dette har temperaturen fra 1850 til dagens oppvarming etter Den Lille Istiden blitt hyppig avbrutt av små nedkjølinger (1878 – 1910 og 1944 – 1976) og den berømte pausen eller Hiatus mellom 1998 og 2013 (se Wiki).
  12. Denne ustabile moderne oppvarmingen ligner i stedet den like ustabile stigningen i magnetisk output fra 1901 til det sjeldent forekommende solare «Grand Maksimum», som nådde sin topp i 1991; den første på 1700 år!
  13. Den Moderne Oppvarmingen nådde toppen i februar 2016. Etter det har Jorda kjølt seg ned i (minst) 3 år; fra april 2019.
  14. Svensmark-teorien sier at økt magnetisk flux varmer opp Jorda ved at de avbøyer kosmiske stråler, dermed reduserer de skydekke og slipper til mer varme fra Sola, som igjen varmer opp både verdenshavene og landjorda, i stedet for at strålene blir reflektert. Dette støttes av en satellittstudie over et tidsrom på 32 år (1979 – 2011) fra NASA, som viser redusert skydekke. 4)
  15. Den høyrøstede og IPCC-involverte klima-vitenskapsmannen dr Stefan Rahmstorf fra det tyske regjeringsoppnevnte Potsdam Institute for Climate Impact Research mottar årlig 1 million amerikanske dollar i forskningsbevilgninger fra en privat stiftelse. Rahmstorf sa i artikkelen «Antropogen klimaendring» av 2008 at «det er ikke noe holdbart alternativ … [til CO2 som driver av den moderne oppvarmingen fra 1940 til 2006 fordi] «… forskjellige forfattere er enige om at solar aktivitet ikke økte signifikant i den samme perioden». – Likevel skrev den berømte fysikeren dr. Michael Lockwood, publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature: i 1999 at «Det har funnet sted) en dobling i Solas Koronale magnetfelt i løpet av de siste 100 årene –  «Den totale magnetiske fluxen ut fra Sola har økt med en faktor på 1,4 siden 1964 og på hele 2,3 siden 1901» !!. Sjekk selv den bratte stigningen. Sjekk selv den bratte stigningen mellom 1964 og -91 i solar magnetisk output, som viser seg som et fall i detekterte neutroner (proporsjonalt med kosmisk stråling) i graf 3 på finske Cosmic Ray Station ved Universitetet i Oulu.
  16. Lockwood viste at gjennomsnittlig magnetisk flux økte hele 230 % fra 1901 ti 1995, altså mer enn en dobling. Den endelige spissverdien (toppverdien) var 5 ganger minimumsnivået ved starten av den perioden, se også punktene 17 og 18 og Henrik Svensmark sin teori (punkt 14).
  17. …. Etter foregående Grand Solar Minimum i det 4. århundret (altså lenge før industrielt utslipp av CO2) varmet Jorda seg opp til rett over dagens temperaturer. Etter det fulgte en «sagtannet» avkjøling/oppvarming gjennom De mørke Middelalder-årene og Middelalderens Varmeperiode, inn i Den Lille Istiden, og danner en parallell til et 1000-årig solart fall; og …
  18. … før det, mellom 8.000 f. Kr og 2.000 før Kr. var Jorda varmere enn i dag i lange perioder (hundrevis; hvis ikke tusenvis av år), noe som vises i årringer i trær, krympede isbreer o.s.v. Deretter inntraff en ustabil nedkjøling fra år 3.000 f. Kr. til Den Lille Istiden parallelt med et fall i solar aktivitet, som fulgte etter Holocenes Super Grand Maksimum omkring år 3.000 f. Kr.
  19. Denne nedkjølingen gjennom siste 4.500 år motsier IPCC sine Computer-modeller, som faktisk forutsier en oppvarming gjennom den samtidige (langsomme) økningen av CO2-nivået. Dette er «Holocene Temperatur-Stridigheten» til Liu et al. (2014). Se også kulepunkt 6.
  20. Pinlig for de som fremmer Antropogen Global Oppvarming (AGW) så ble det varme intervallet mellom 8.000 og 2.000 år f. Kr. Kalt «Holocene Klima-Optimum» før dagens CO2 / AGW-hysteri begynte. Denne varmeperioden var sannsynlig en stor fordel for menneskehetens sosiale utvikling. I virkeligheten var det kuldeperiodene som brakte med seg tørke og varme og som endte sivilisasjoner.
  21. Kryssrelaterte grafer for Solar magnetisk fluks versus Jordas temperatur etter 1880 antyder en tidsforsinkelse på 25 år, slik at temperaturtoppen i 2016 svarer til Den Solare Toppen av 1991. Tidsforsinkelsen skyldes sannsynlig verdenshavenes termiske treghet på grunn av det enorme volumet og varmekapasiteten til havene, derfor den sene responsen på oppvarming fra Sola.
  22. IPCC ignorerer helt muligheten for en slik tidsforsinkelse og hevder at samtidig oppvarming (fram til 2016) og en solar svekkelse (siden 1991) må bety at varmen er drevet av CO2.
  23. Den forrige mellomistiden for omtrent 100.000 år siden (Eemian) var varmere enn vår Holocene mellomistid. Mennesker og isbjørner overlevde! – CO2-nivået var da (antakelig) lavere enn i dag, på ca 275 ppm. (se punkt 8)
  24. Den samtidige økningen i temperatur og CO2 er dermed en falsk sammenheng. Den virkelige årsaken til oppvarmingen er en solar oppbygning til et sjeldent Grand Solar Maksimum, som faller sammen med Menneskets industrialisering ved en ren tilfeldighet. Derfor er den demoniseringen av CO2 som IPCC står for en kolossal blunder, som koster billiarder av dollar i unødvendige og ineffektive anstrengelser for å redusere det.
  25. Jorda har hatt global avkjøling siden februar 2016 og denne kan forutsies å vare i minst 28 år, hvis en tar hensyn til tidsforsinkelsen og matcher det 28-årige fallet Solaktivitet fra 1991 til i dag slik at en tar hensyn til den 25-årige tidsforsinkelsen.

Uunngåelig konklusjon:

IPCC tar feil. – Det er Sola – ikke CO2 – driver den globale oppvarmingen.

Ref.: DR ROGER HIGGS (http://www.geoclastica.com + https://www.researchgate.net)
Kontact: rogerhiggs@hotmail.com for litteraturkilder for hvilken som helst av de forannevnte ‘Inconvenient Facts’.»

Fra nettstedet Electroverse.

Oversatt fra engelsk av Egil O. Enåsen, etter tillatelse fra Cap Allon, nettstedet Electroverse.net Grand Solar Minimum + Pole Shift

Oversetterens kommentarer

  1. Dette stemmer ikke helt med Zbigniew Jaworowskis funn om at det «lekker CO2» fra gasslommer i bre-is ved at det oppstår hyperflytende vann i isen pga ekstremt trykk nede i isen. Se vitneprovet foran US Senat-komité her. eller en lengre artikkel her.
  2. Dette er en litt omdiskutert påstand, se Ernst Georg Beck sin rapport om våtmålinger av CO2 fra 1812 til 1965, som viser betydelig variasjon i CO2-nivået før 1945 (da industrialiseringen tok til for alvor), her.
  3. Henreys lov, se her. For en grundig gjennomgang, se her.
  4. Om forskningen til Henrik Svensmark, se her eller denne videoen her.

Kommentar om orkanen Dorian

Angående orkanen Dorian

Jeg ser av nyhetsmedia at en regner med minst 2.500 omkomne på Bahamas etter orkanen Dorian. Men selv om den var aldri så tragisk for Bahamasøyene, var ikke orkanen sterkere enn en kategori 5. Årsaken er at orkan-skalaen går rett og slett ikke lenger enn til 5; det finnes ingen kategori 6 og å hevde at den finnes likevel, er et forsøk på å hause opp hendelsen! – Dessuten har det vært orkaner med tilsvarende vindstyrke og større enn Dorian tidligere,
Se kategoriene for Orkanstyrker: her.

Det bor knappe 400.000 mennesker på Bahamas og det tragiske med Dorian er at den rammet ei øygruppe der de fleste husene rett og slett var for dårlig bygd til å tåle vindstyrken. – En faktor som forsterket problemet var dessuten at orkanen forflyttet seg litt saktere enn vanlig, slik at bebyggelsen virkelig fikk «full dose» med vind.

Noen sier at orkanen Dorian blåste 82,7 meter pr sekund (eks NASA, her) mens andre sier den var maks på 72 meter pr sekund. – Uansett så går ikke skalaen høyere enn styrke 5 og det å ville plassere Dorian i en høyere kategori er rett og slett propaganda.
Venstresidens propaganda blir kraftig imøtegått her.

Styrken falt forresten til kategori 3 før gikk i land i USA og som en liten kuriositet: Den 12-13. september 2019 fikk Bergenserne merke restene av uværet, etter at uværet svekket seg mye etter at den krysset Atlanteren.

Propagandaen om Dorian

I kjent stil laget flere nettavviser store og alarmerende oppslag om hvor sterk orkanen Dorian var. Et eksempel er New Scientist i sin artikkel «Hurricane Dorian is joint strongest Atlantic storm ever to hit land». Allerede i tittelen hevder altså New Scientist at orkanen var den kraftigste orkanen i Atlanteren som noen gang hadde nådd land, og videre at orkanen var bare et enkelt tilfelle i en pågående trend av sterke orkaner. De bruker ord som «unprecedented» (uten sidestykke) og hevder at orkanen skyldes «global oppvarming»; jeg hadde nær sagt at selvsagt hevder de det.

«It put on an unprecedented burst of intensification as it moved over water that is abnormally warm due to global warming, and is tied with a 1935 hurricane as the strongest ever to strike land in the Atlantic.»
«There’s no doubt that global warming has made Dorian more damaging. For starters, local sea level is around 0.2 metres higher than normal already, making storm surges that much higher and more damaging.»

I følge dogmene ble menneskenes utslipp av CO2 først et problem etter 2. verdenskrig. Likevel unnslår ikke tidsskriftet seg for å sammenligne Dorian med orkanen av 1935; en orkan som altså IKKE kunne skyldes menneskenes bruk av fossilt drivstoff. – Ser de ikke ironien i dette selv, mon tro?
Artikkelen til New Scientist finner dere her.

Den herostratisk berømte Michael Mann hevdet i forbindelse med orkanen Irma i 2017 at «Orkaner av kategori 5 vil bli den nye normalen». Anthony Watt imøtegår Michael Mann på bloggen Whattsupwitthat  her. Anthony Watt skriver:

«Å beskrive Irma som den mest kraftfulle Atlantiske orkanen som er registrert noen sinne er som å påstå at Ted Williams er lederen av home runs i den Amerikanske fotball-ligaen bare fordi han hadde flest Home runs på Fenway Park. (Amerikanere og fotball, altså!)»
«… av de 24 mest intense orkanene side 1924 er Irma bare nest sterkest i vindhastighet». (
Among the 24 most intense Atlantic hurricanes since 1924, Irma is currently tied for second in wind speed.!

Problemet er altså at alarmistene lyver både om styrken og trenden for orkanene og dessuten at koblingen til «Global oppvarming» er ren propaganda!

For eksempel blir alarmistenes påstander tilbakevist i et innlegg på bloggen «No Trick Zone» av Pierre Gosellin. Der det siteres en Twittermelding fra meteorologen dr Ryan Maue, der dr Maue sier at orkanaktiviteten slett ikke har levd opp til projeksjonene til modellene og at de store orkanene i 1970 og 1980-årene sannsynligvis var under-estimert.

Artikkelen «Meteorologist Dr. Ryan Maue pointed out here at Twitter that hurricane activity has not lived up to the climate model projections and that major hurricanes in the 1970s and 80s were “likely underestimated”, er her. – Diskusjonene på den tråden er forresten ganske fornøyelig lesning.

Selv om den tidsperioden som bruker Pierre Gosellin er i korteste laget for å dokumentere noen pålitelig trend, vises faktisk trenden der, nemlig at det i realiteten er færre kraftige orkaner nå enn for 40 år siden.

I en bloggpost på «Watts Up With» that fra 2017 har Anthony Watts et mye lengre perspektiv, (historien har ikke endret seg mye på 2 år), se her. – Trenden er akkurat den samme her som i Goselin sin bloggpost,

Se også denne forelesningen av Patrick More, en av med-grunnleggerne av aktivistorganisasjonen Green Peace; en mann som senere brøt ut av organisasjonen.
Forelesningen er her! – Også Patrick More avviser kontant opphausingen av orkan-frekvenser og orkanstyrke ut fra fakta!

Den Lille Istida og Svartedauen, del 1

I følge fysiske målinger og modellen til professor Valentina Zharkova & co. er vi på vei inn i en ny periode med global avkjøling: Temperaturen har ikke steget siden 1999 og det har faktisk vært avkjøling siste 3 årene (professor Richard Lindzen sier de 11 siste årene). Dette har gjort at jeg har fattet interesse for hvordan tidligere perioder med avkjøling artet seg.

Jeg har fordypet meg i to perioder, nemlig den som kom på slutten av Romertiden årene 450-750 (det vil si Den Mørke Middelalderen) og på Den Lille Istiden årene 1280-1850; Wolfminimum. I begge periodene kom uhyggelige pestepidemier som kulminasjon på en serie naturkatastrofer. – I noen distrikter i Norge i 1330-årene så myndighetene seg nødt til å redusere skatten til 12 % av det den var bare 60 år tidligere på grunn av de mange som hadde omkommet FØR Svartedauen kom til landet i 1349.

Her er første del i en liten serie bloggposter om Svartedauen. Jeg har nemlig innsett at standardfortellingen om at pesten skulle skyldtes såkalt vektorbåren epidemi; altså at sykdomsbærende lopper brukte rotter som vert og spredte pesten i det de byttet vert fra rotter til mennesker, langt fra er hele historien om Svartedauen.

Katastrofene i Den Lille Istida

Den Lille Istida var en dyster epoke i verdenshistorien. Det var da Svartedauen herjet Eurasia (1336 – 1357) og trolig verden bortenfor. Men mange med meg har vært uvitende om at det i tillegg var en hel rekke dramatiske hendelser i perioden 1280-1355, slik som jordskjelv, kraftige vulkanutbrudd og utallige atmosfæriske og astronomiske forstyrrelser. Derfor er Den Lille Istida – og kanskje særlig perioden som kalles Wolfminimum – en interessant æra for oss som er opptatt av vekselvirkningen mellom Jorda og verdensrommet. Min påstand er at denne perioden kan si oss mye nå ved starten på et nytt Grand Solar Minimum!

En gravering fra 1400-tallet av Svartedauen, som beskriver ekstreme lynnedslag?
Eller ild fra himmelen som ødelegger en hel landsby?
Eller et offer for pesten med byller og flekker over hele kroppen?
(c) History Today, http://www.historytoday.com

Da Svartedauen kom til Eurasia fra Kina i 1348, var den bare en kulminasjonen av en kjede med katastrofale hendelser, det viser arkeologiske og historiske studier. Klimaet hadde langsomt blitt kjøligere allerede fra 1150, men de alvorligste hendelsene kom fra ca 1280 og framover da avkjølingene startet for alvor. Det var hendelser som førte til epidemier, hungersnød, krig og sosial uro. Slik hadde det seg at da pesten kom til Eurasia i 1348, hadde allerede minst 35 % av befolkningen omkommet. Det var en god del større prosentdel enn for alle som omkom i løpet av Andre verdenskrig! – Naturkatastrofene, krigene og Svartedauen tilsammen gjorde at minst 60 % og sannsynlig mer enn 70 % av befolkningen i Eurasia omkom i løpet av et tidsrom på litt over 35 år, i følge Sacha Dobler i «Black Death and Abrupt Earth Changes in the 14th Century», her.

Skriftlige fortellinger fra tiårene etter 1280 vitner både om relativt normale år, men også om mangt et år med både sen vår og tidlig høst med frost og snø, vekselvis tørkesomre eller regnsomre, hagl, snø og frost midt på sommeren, gresshoppesvermer, store flommer, uvanlig kraftige vulkanutbrudd og jordskjelv, giftige gasser fra jorda, «ild i atmosfæren», kometer og meteorer på himmelen. Alt dette førte til hungersnød, krig og epidemier.
I vår tid er det funnet arkeologiske og geologiske bekreftelser på at de naturkatastrofene disse historiene skriver om, faktisk fant sted.

Hendelsene på 1300-tallet skulle prege Eurasia i flere århundrer. Noen hevder at antallet innbyggere tok seg opp igjen i løpet av 1-200 år, andre sier at befolkningen ble så redusert av de dramatiske hendelsene på 1300-tallet at dét var bakgrunnen til at ikke mer enn 1/3 av befolkningen døde under den kaldeste tida av Den Lille Istida, under Maunder-minimum (1640-1715); Geoffrey Parker, her er en av dem.

I følge G. Parker hadde folketallet økt en del igjen fra katastrofeårene på 1300.tallet og fram til 1600-tallet, men befolkningen var fortsatt liten da Maunder-minimum kom. Han sier det skulle faktisk drøye til midten av 1800-tallet før folketallet i Eurasia kom seg opp på samme nivået som mot slutten av Middelalder-optimum (900 – 1280).
– Når folketallet endelig økte i vårt eget land fra år 1801 og framover, var det delvis takket være at Den Industrielle Revolusjonen hadde kommet til Norge og delvis på grunn av fraværet av store epidemier. Folketallet økte for alvor da vi fikk et varmere værlag fra 1850, så mye at det ble for trangt i lille Norge og at det utvandret ca 800.000 til USA over en periode på 80 år.

Var det tilfeldig at både naturkatastrofene og Svartedauen kom rett etter hverandre ved starten av Den Lille Istida, eller var det en sammenheng mellom dem? Det vil jeg kommer nærmere tilbake til i en senere post.

? ? ?

Når var egentlig Den Lille Istida?

Akkurat når Den Lille Istida skjedde vil du kunne finne minst seks oppfatninger om. I følge en artikkel av realisten og forfatteren Marcia Wendorf varte Den Lille Istida fra ca år 1300 til 1850; det samme sier artikkelen i Encyclopædia Brittanica, her. Personlig mener jeg det er mest korrekt å si at Den Lille Istida startet med klimaforverringen som kom rett etter etter Middelalderoptimum, kanskje så tidlig som fra 1150, eller i alle fall fra 1280 og at den varte til 1850 eller 1870.

Forverringen i klima hang sammen med aktiviteten på Sola

Grafen under her viser at avkjølingene og varmeperiodene skyldtes endringer i aktiviteten på Sola, noe en ser via «Karbondatering» via isotopen 14C. Alle de fire store periodene med avkjøling de siste 1000 årene kommer fram der. Fra venstre mot høyre har vi Oortminimum før Middelalderoptimum, deretter Wolfminimum og Spörerminimum, som alle var trinnvise sprang avbrutt av varmere perioder ned mot det som ble epoken med den laveste temperaturen i Den Lille Istiden (og faktisk siste 8.000 år), nemlig det 70 år lange Maunderminimum.

Solar activity events recorded in radiocarbon. Present period is on right. Values since 1900 not shown.
Leland McInnes at the English language Wikipedia
Changes in the 14C record, which are primarily (but not exclusively) caused by changes in solar activity. Note that «before present» is used in the context of radiocarbon dating, where the «present» has been fixed at 1950.

OBS. Karbon14-datering brukes ofte for å datere organisk materiale, men metoden kritiseres blant annet for at den ikke tar godt nok hensyn til variasjoner i vekstsesonger, forhold som vind, nedbør eller tørke, antall soltimer og temperatur. En kan altså ikke si at endringene som C14-målingene viser er det samme som endringene i temperatur i dette tidsrommet. Karbondateringen kan heller ikke vise nøyaktige kalenderår. Likevel bekreftes de store trekkene i bildet ovenfor av andre temperatur-proxier (=»erstatninger for direkte temperaturmålinger»), bortsett fra at stigningen på den bratte kurven opp mot 1900 trolig er overdrevet.

Varierende kvalitet på Internet!

Forresten: Om du søker på Internett etter gode illustrasjoner om temperaturvariasjonene i Den Lille Istida, skal du virkelig være kritisk til det du finner, for det er mye politisert «forskning» som blir sitert. For eksempel ligger Michael Mann sin beryktede graf «The Hockey Stick» der på lik linje med seriøse illustrasjoner.
«The Hockey Stick» var fabrikert på grunnlag av årringer fra pinlig nøye utvalgte trær slik at den skulle vise en nesten flat temperaturkurve før den moderne oppvarmingen kom – grafen fikk utnavnet sitt fordi grafen ligner ei hockeykølle. – Allerede i 2003 ble grafen avslørt som juks av statistikeren Ross McKitrick her, men likevel valgte IPCC (FNs Klimapanel) å ta den med i i sin Assessment Report av 2007. Dét ble sterkt kritisert av mange forskere utenfor FN-miljøet, blant annet av professor i geografi Timothy F. («Tim») Ball; se for eksempel her og her. – Tim Balls versjon er den som er korrekt i forhold til alle andre temperaturproxier!

Battle of the graphs
Michael Mann, who chose to file what many consider to be a cynical SLAPP (Strategic Lawsuit Against Public Participation) libel suit in the British Columbia Supreme Court, Vancouver six long years ago, has astonished legal experts by refusing to comply with the court direction to hand over all his disputed graph’s data. Mann’s iconic hockey stick has been relied upon by the UN’s IPCC and western governments as crucial evidence for the science of ‘man-made global warming.
(c): Principa Scientific International, John O’Sullivan

?  ?  ?

Da Romeroptimum sluttet

Det Romerske Klimaoptimumet varte i ca 700 år, fra 250 f. Kr. til 450 e. Kr. – se varmetoppen før Middelalderoptimum i grafen ovenfor.
I nedgangstiden etter Romeroptimum, altså mellom år 450 – 900 kom flere kalde perioder; en nedgangstid som også er kalt Den Mørke Middelalder. Sammen med Den Mørke Middelalder startet også Den Nyere Folkevandringstida der blant annet Mongolene ekspanderte vestover, fra år 400 til 550/600 e. Kr., her. Den Mørke Middelalderen gikk  over i Middelalderoptimum etter ca 300 år, altså fra ca 900 til ca 1280, her.

Nedgangen fra Det Romerske Klimaoptimum var preget av en markert avkjøling og et svært ustabilt klima, her. Fra ca år 530 e. Kr. og framover inntraff lignende naturkatastrofer som det verden senere skulle opplevde ved overgangen mellom Middelalderoptimum og Den Lille Istid, Fra 530 e. Kr var det en utvikling som kulminerte med en uvanlig streng kulde. I årene 536- 539 e. Kr. ble det ikke sommer på 4 år.
Snorre Sturlason skriver om Fimbulvinteren i Heimskringla, om den dramatiske, årelange vinteren som skulle innlede Ragnarok. I dag er forskerne enige om at den legenden stammer fra disse årene. – Til vanlig siterer jeg ikke Forskning.no, men akkurat denne artikkelen er god, her!
Og akkurat som i Den Lille Istid kom det også pest i Romertidens klimaforverring. – Den kom i løpet av Keiser Justitian sin regjeringstid.

Den Justinianske Pesten (542-750)

Den Justinianske Pesten var en tidlig utgave av Svartedauen. Johan Horgen skriver på nettleksikonet Ancient History Encyclopedia, her:

«Under keiser Justitian sin regjeringstid (527-565) skjedde et av de verste utbruddene av Pesten og krevde livene til millioner av mennesker. Pesten kom til Konstantinopel i 542 e. Kr., nesten et år etter at sykdommen først kom til syne i de ytre provinsene av imperiet. Utbruddet fortsatte å feie gjennom Middelhavslandene i enda 225 år til og forsvant endelig i år 750 e. Kr.».
(min oversettelse.)

Historikere flest mener Den Justinianske Pesten oppstod i Egypt og at utbruddene skyldtes bakterien Yersinia Pestis, spredt via lopper som hadde rotter som verter. I dag er ikke lenger denne framstillingen av hendelseforløpet selvsagt.

«I følge historikeren Colin Barras dokumenterte Procopius de klimaforandringene som fant sted i den sørlige delen av Italia i denne perioden: Uvanlige hendelser med snø og frost midt på sommeren, temperaturer lavere enn gjennomsnittet og svinnende solskinn. Så fulgte en tiår-lang kuldebølge, etterfulgt av sosial uro, krig og det første dokumenterte utbruddet av pesten. Det kjølige været med temperaturer under normalen fikk konsekvenser for avlingene og førte til matmangel, noe som igjen førte til en strøm av mennesker gjennom landskapet.

I følge med de motvillige migrantene kom pestinfiserte, loppebefengte rotter. Kalde og trøtte mennesker på vandring og med sykdommer midt i krigshandlinger, og i tillegg en økt populasjon av rotter som bar med seg en svært smittsom sykdom, var perfekte forutsetninger for en epidemi. Og for en epidemi det skulle bli, oppkalt etter keiseren av Bysants, Justinian (482-565 e. Kr., keiser 527-565 e. Kr). Den Justinianske Pesten fikk konsekvenser for nesten halve befolkningen i Europa.» (min oversettelse)

I dag heller vitenskapen mot at kanskje den første smitten skjedde via lopper som levde på infiserte rotter, men at når et menneske først var blitt smittet, er det mye mer sannsynlig at smitten enten skjedde via lus fra menneske til menneske eller via dråpesmitte. Se «Ancient Yersinia pestis genomes from across Western Europe reveal early diversification during the First Pandemic (541–750)», her

?  ?  ?

Middelalder-optimum

Perioden 900-1270 hadde vært en tid med blomstrende kultur, særlig for Nord-Europa. Det førte blant annet til at folketallet i mange land nådde nivåer som var ukjent i århundrene før. F. eks.  vokste folketallet til det tre-dobbelte i England mellom år 1086 og 1270. – Gode tider! Årsaken var i all hovedsak et varmere, stabilt vær på grunn av økt og noenlunde jamn utstråling fra Sola.

I Norge merket de også de gode årene godt: Folketallet økte til ca 400.000, og en kunne dyrke korn mange hundre kilometer lenger nord enn det som var mulig ved begynnelsen av vikingtiden. For eksempel forteller Kongespeilet om korndyrking på Helgeland i Nordland på midten av 1200-tallet. 3) – Under Middelalder Optimum bosatte også vikingene seg på Grønland. Eirik Raude bodde flere år i Nord-Amerika ved New Foundland, her.

Varmeperioder i Holocene

Middelalderoptimum var langt fra den eneste perioden med et optimalt, varmt vær i vår egen mellomistid; kalt Holocene. Av øvrige varmeperioder  kan nevnes Holoceneoptimum, Det Minoiske optimum og Romeroptimum. – Bare den siste av disse varmeperiodene er navngitt i grafen under. Tallene referer til til perioder med hendelser som på mange måte tilsvarer det som fant sted i Wolfminimum; altså i den første nedkjølingsfasen av Den lille Istiden.

3400 years of Data from Greenland Ice Core

Legg merke til at alle varmeperiodene har betydd perioder med rik kulturell og samfunnsmessig blomstring, og at alle periodene med avkjøling har ført med seg generelle nedgangstider, hungersnød, epidemier, folkevandring, krig og andre katastrofer.

Heller ikke gullalderen Middelalderoptimum varte evig; Jorda har sett lignende fenomener tidligere, for eksempel under Romertida, da en lang, varm periode med stabilt vær ble avløst av nedkjøling og tilsvarende katastrofer som ved starten av Den Lille Istid.

Den Lille Istida

Men tilbake til Den Lille Istida:
De tre til fire århundrene før Maunder Minimum (1640-1710) ble en turbulent periode klimatisk sett, noe moderne forskning finner spor av globalt. Allerede mot slutten av 1200-tallet kom de første tegnene på overgangen til kjøligere tider i det både stormene og flommene ble kraftigere. Utviklingen fra Middelalder-optimum til Den Lille Istida kom sprangvis. Eller sagt på en annen måte:  Etter Wolf-minimum kom det en periode med noe mildere temperaturer før den neste fasen i avkjølingen, Spörer-Minimum, tok temperaturen enda et lite hakk lavere enn den var på det laveste punktet i Wolf-Minimum.

Epidemier og pandemier

I snart 50 år har alarmister fortalt oss at menneskeskapt global oppvarming vil gi pandemier som Malaria og Denguefeber. Uavhengige forskere protesterer mot dette og sier at en utbredt variant av Malaria, Plasmodium Vivax, spres best i temperert sone og ikke i tropisk sone, men det forutsetter at den mikroben som myggen sprer har tilgang til frist vann med svak nok strøm til at larvene ikke blir feid av gårde med vannmassene. Denguefeber er riktignok mest utbredt i tropene, men sykdommen forårsakes også av en variant som trives i temperert sone. Derfor er det flere som hevder at global nedkjøling kan være et større problem i forhold til vektorbåren smitte enn det en viss oppvarming er.

Svartedauen

Den Lille Istida bare hadde vært under utvikling i ca 69 år da Svartedauen kom til Norge i 1349. Pesten kom etter at temperaturen hadde falt i løpet av en periode på ca 65 år; på vei nedover mot Wolff-minimum.  – De lærde diskuterer forresten om Svartedauen var bare én type infeksjon eller om det var flere parallelle infeksjoner i tillegg til en rekke tilsynelatende uforklarlige hendelser, som jeg skriver mer om senere. Klassiske pestforskere hevder at pestbasillen Yersinia Pestis var hovedaktøren i den pesten som rammet, en bakterie som hos mennesker forårsaker henholdsvis  byllepest, lungepest eller septikemi («blodforgiftning»).

Yersinia Pestis, en syrebestandig, bakterie,

Store Norske Leksikon skriver:

Det antas nå at 60 prosent av Europas befolkning døde, det vil si 50 millioner av i alt 80 millioner. Totalt skal 75 millioner mennesker ha dødd som følge av sykdommen, her.

En artikkel i Tidsskrift for Den Norske legeforening 8. juni 2019 stiller spørsmålstegn ved om hvordan smitten i så fall ble overført og hevder at bestanden av rotter slett ikke kunne være stor nok i Norge til at epidemien kunne bre seg fra lopper på rotter til så mange mennesker, her.

Tapet av menneskeliv ved starten av Den Lille Istid i tall

Svartedauen oppstod i Kina i i 1343 og ble muligens spredt langs karavaneveiene vestover. Bare i Kina hadde pesten ført til anslagsvis 58 millioner døde, dvs ca 47 % – av et folketall på 123 millioner (Det antas at det levde ca 65 millioner kinesere etter pesten).
– Det oppgis ikke tall på hvor mange som hadde omkommet i naturkatastrofene før pestutbruddet i Kina.

I Europa hevdes det at 35 % d.v.s. 28 millioner av en befolkning på anslagsvis 80 millioner mennesker var døde i Europa allerede før pesten kom. – Det anslås at Svartedauen førte til at dette tallet steg til minst 48 millioner omkomne bare i Europa, men dette er trolig et for lavt anslag.

For å sette dette i perspektiv så førte Andre verdenskrig (1938-1945) til det største tapet av menneskeliv i moderne historie. Det anslås ca 60 millioner av en antatt befolkning på ca 2,3 milliarder verdensborgere anno 1940 ble drept. Antall omkomne under 2. Verdenskrig utgjorde ‘bare’ 3 % av verdensbefolkningen, altså mindre enn 1/10 av alle som hadde omkommet i naturkatastrofer, sult, epidemier og krig før Svartedauen kom i 1348-1849.

Når sluttet pestepidemiene?

Det har faktisk vært utbrudd av pest med irregulære mellomrom siden sykdommen dukket opp første gangen ca pr 541 e. Kr, Folkehelsinstituttet skriver:

«Fra 1350 og fram til siste epidemi i Marseille i 1720 kjenner man til ca. 70 større pestepidemier i Europa. I Skandinavia var det mindre pestepidemier hvert 15-20 år fram til siste epidemi i Skåne 1713. Siste norske epidemi var i 1654 hvor ca. 30% av Christianias befolkning døde.»

«Den moderne pesten«. Denne tredje store pandemi startet i Kina på 1860-tallet og nådde Hong Kong i 1894. Epidemien medførte ca 10 millioner dødsfall, hovedsakelig i India hvor den kom i 1896. Epidemien spredte seg i løpet av 10 år med rotter og skipstrafikk til store deler av verden bl.a. Russland/Sovjetunionen 1900-1927 og San Francisco 1900-04. Europa ble i liten grad rammet. En stor del av de nåværende endemiske områdene i Afrika og Amerika ble etablert i kjølvannet av denne siste pandemien.

Det siste kjente utbruddet av pest så langt skjedde i november 2018 da et mongolsk ektepar omkom etter at de hadde spist rått kjøtt av et murmeldyr. Alle som oppholdt seg i området ble satt i umiddelbar karantene og en klarte å hindre at pesten spredde seg, her.

?  ?  ?

I neste artikkel går jeg nærmere inn på de alternative forklaringene på Svartedauen.

Hva er en Solflekksyklus og hvorfor de betyr noe

Hva er solflekker?

Enkelt sagt er en solflekk en flekk på den lysende sol-overflata, altså områder på Sola som som er mørkere enn de kraftig lysende områdene rundt. 

Solflekkene ble offisielt oppdaget av den italienske fysikeren og astronomen Galileo Galilei i 1610. Sommeren 1612 observerte han Sola og tegnet av de flekkene han så omtrent på samme klokkeslettet flere dager på rad. Disse observasjonene ble publiserte i 1613. Inntil da hadde romerkirken hevdet at i likhet med Skaperverket ellers var Sola plettfri og da måtte selvfølgelig overflaten av den også være helt uten flekker. Beretninger fra blant annet gjetere, som hevdet at de hadde sett flekker på Sola når den skinte gjennom skyer eller tåke, avviste kirken som overtro. Oppdagelsen til Galilei var derfor ganske kontroversiell i sin samtid, men på den andre siden gjorde den at vi i dag har nesten kontinuerlige observasjoner av Sol-overflaten over et tidsrom på mer enn 410 år.

«In 1612 during the summer months, Galileo made a series of sunspot observations, which were published in Istoria e Dimostrazioni Intorno Alle Macchie Solari e Loro Accidenti Rome (History and Demonstrations Concerning Sunspots and their Properties, published 1613). Because these observations were made at appoximately the same time of day, the motion of the spots across the Sun can easily be seen. To illustrate this, thirty-six of Galileo’s sunspot drawings have been placed in sequence as «flip-book» type animation». – From The Galileo Project, «Galileo’s Sunspot Drawings» at http://galileo.rice.edu/sci/observations/sunspot_drawings.html

Her ligger flere animasjoner av 1613-tegningene til Galileo. Det at de er observert på nesten samme klokkeslett hver dag over flere dager, gjør at rotasjonen på Sola kommer tydelig fram når en ser dem spilt av i rekkefølge (bruk QuickTime!). – Legg merke til at rotasjonsaksen på Sola ligger på skrå i verdensrommet, sett fra Jorda.

Solflekker og to teorier om dem

Den synlige delen av soloverflata kalles Fotosfæren – navnet kommer at det latinske ordet for lys, ‘fos’, her. Denne overflaten har en temperatur på ca 5.800 grader Celsius. I følge Standardteorien om astronomi lyser Sola på grunn av at energien fra kjernefysiske reaksjoner i sentrum av Sola har kommet seg til sol-overflaten, fotosfæren, via ulike prosesser, der de stråles ut som små pakker av lys (fotoner), i alle bølgelengder, men sterkest i den gule delen av spekteret.

  • I følge Standardteorien for astronomi er årsaken til at Umbraen (mørkeste delen i solflekken) er så mørk, at flekken er 1200 grader C kjøligere enn området rundt solflekken. Dette forklares med at solflekkene har høy magnetisk aktivitet slik at den delen av soloverflata blir kjølt ned. Styrken på magnetfeltet kan enkelt måles både fra Jorda og fra verdensrommet. Husk at denne mørkheten til flekken er relativ; en solflekk lyser faktisk på 4.600 grader C og sett fra Jorda ville den lyse like sterkt som fullmånen; hvis det var fysisk mulig å flytte solflekken ut i verdensrommet.
    Penumbraen er det stripete området rundt Umbraen, som skal ha utseendet sitt fordi området påvirkes av magnetfeltet i solflekkene.

I følge teorien om Det Elektriske Univers (EU-teorien) er det elektro-magnetiske krefter og -reaksjoner som gjør at Sola lyser. Der hevdes det at den synlige soloverflata lyser på grunn av elektromagnetiske utladninger, som kan sammenlignes med en elektrisk sveise-bue.

  • EU-teorien sier at sentrum av solflekkene er mørke fordi det ikke er elektriske utladninger akkurat i det området på grunn av kraftige magnetfelt, dermed ser vi ned på den mørkere og kjøligere overflaten som ligger under de øvrige elektromagnetiske utladningene i fotosfæren.

Du finner utførlig informasjon om EU-teorien hos Thunderboltprosjektet her, men Tom Findlay sin «A beginner’s view of our Electric Universe» er kanskje et av de beste stedene å begynne. Den finnes både som bok og som pdf-dokument, som er her.

Sunspots
En solflekk med Umbra og Penumbra «lyser mørk» mot den lysende sol-overflaten (Fotosfæren). Solflekker kommer i mange fasonger og størrelser og opptrer oftest parvis. Den magnetiske polariteten (pluss eller minus) på flekken som ligger først i rotasjons-retningen til Sola, er med på å bestemme hvilken syklus den tilhører. Solflekker kan bli minst 15 ganger størrelsen på Jorda.
Picture from Enhanced Learning. Copyright ©1998-2018 Zoom School

Her er et bilde som satellitten SOHO tok i 2003 av en av de største solflekkene i moderne tid. Den nederste flekken er 15 ganger større enn Jorda!
En forklaring til bildeteksten: Uttrykket «aktive områder» brukes om større strukturer, altså flere solflekker og/eller porer og ‘fakler’ (spiculae).Active region 10486

MDI Sunspot size winner — Active region 10486 became the largest sunspot seen by SOHO, It unleashed a spectacular show on 28 October 2003. An X 17.2 flare, the second largest flare observed by SOHO and the third largest ever recorded, blasted off a strong high energy proton event and a fast-moving Coronal Mass Ejection. The spot occupied an area equal to about 15 Earths, a size not seen since 1989. It later fired off the largest X-ray flare recorded, on 4 November 2003.Så langt om selve solflekkene.

Hvorfor snakker så mange om solflekksykluser?

De er viktige fordi de påvirker en rekke klimatiske forhold på Jorda, slik som:

  • hvilken rute lavtrykk og høytrykk tar, særlig på den nordlige halvkulen
  • utbredelsen av lave skyer, noe som er viktig særlig fordi lave skyer i neste omgang påvirker global temperatur og nedbør
  • hyppigheten av vulkanutbrudd, særlig de kraftige utbruddene som spyr ut så mye aske støv og svovel at de kan påvirke været i mange år etter utbruddet
  • hyppigheten av jordskjelv
  • hyppigheten av lyn og torden
  • økt meteor- og meteoritt-aktivitet (meteor = stjerneskudd, meteoritt = stjerneskudd som er store nok til at de ikke brenner opp i atmosfæren, men faller ned på Jorda. Meteor-aktivitet inkluderer også større legemer som blir knust i atmosfæren pga kreftene som er involvert, eks. Tunguska-hendelsen i 1908, her, eller Chelyabinsk-meteoritten i 2013, her.)

Det er også flere indisier på at solflekksyklus har betydning for tornadoer og orkaner og lignende værsystemer fordi de påvirker elektro-magnetiske krefter i og utenfor atmosfæren på Jorda..

Om jeg har forlest meg på Science Fiction, sier du?
Nei, faktisk ikke: Det finnes en hel rekke beretninger om klima og naturkatastrofer i historisk tid som fortell er at disse fenomenene henger sammen. Det finnes også en hel rekke arkeologiske indisier, støttet av ulike målinger, som isborekjerner, karbon14-dateringer, havsedimenter og fossilt løvverk (stomata), som bygger opp under påstandene jeg kommer med. Forskere som støtter teorien om Det Elektriske Univers har gjenskapt mange av disse fenomenene i laboratoriene sine, fenomener som kan skaleres opp til kosmisk skala. – Jeg håper å komme tilbake til teorien om det Elektriske Univers ved en annen anledning.
I tillegg har det kommet observasjoner i løpet av de 5-10 siste årene fra amatørfotografer, astronauter og forskere som dokumenterer elektriske utladninger mellom ytre atmosfære/verdensrom knyttet til selve jordskjelvene, starten på vulkanutbruddene, nordlysutbrudd og til stormsentre.

På hvilken måte kan solflekksyklus påvirke alt dette?
Jeg skal svare på det spørsmålet når det gjelder skydannelse og vulkanutbrudd, men når det gjelder hvordan solflekksyklus påvirker rutene lavtrykkene tar, har jeg kommentert det flere ganger på denne siden i forbindelse med omtalen av Jetstrømmen.
Først må vi innom et diagram som er mye brukt for å illustrere solflekksyklusene.

Sommerfugldiagrammet

Antallet solflekker

Antallet solflekker er ikke konstant; det varierer over en syklus med et gjennomsnitt på 11,2 år. Sagt på en annen måte: Ved solflekkminimum er det få eller ingen flekker å se på soloverflaten. Så dukker det opp en ny flekk et sted på mellom 30 og 60 breddegrader nord eller sør for Sol-ekvator. Etterhvert som tida går kan en solflekk få selskap av en hel haug med flekker. Jo lenger ut i syklusen en kommer, jo nærmere Sol-ekvator dukker de opp. Når sola nærmer seg et nytt solflekkminimum blir det stadig færre flekker, og alle nye solflekker ligger da i området ved Sol-ekvator, helt til aktiviteten dør hen. – Solflekker vises forresten på Sola i bare ei begrenset tid, alt fra noen få dager, som ved starten og slutten av hver syklus, og opp til flere uker, som ved solflekkmaksimum.

Hvis en regner tida fra når den første flekken i et par har samme magnetiske polaritet (nord eller sørlig pol) igjen, varer en slik syklus egentlig 11,2 x 2 år i gjennomsnitt.
Husk at dette er et statistisk gjennomsnitt: For eksempel varte solflekksyklus nr 2 og 3 i henholdsvis 9.0 og 9,3 år (1766-1775 og 1775-1784), mens solflekksyklus nr 9 og 10 varte henholdsvis 12,4 og 11,3 år (1843-1822 og 1855-1867). – Det ligger an til at den solflekksyklusen vi starter på nå straks vil bli enda mye lengre. – Det skal bli interessant å se hvor lenge den blir å vare; det diskuteres …

Å tegne sommerfugldiagram

Hvis en begynner en serie observasjoner med å registrere hver solflekk ved starten av en ny syklus og plotter hver enkelt flekk inn i et diagram med breddegradene på Sola på den loddrette y-aksen og tida på den vannrette X-aksen gjennom hele syklusen, kommer det fram et interessant mønster, som ligner en sommerfugl. – Dessverre er det vanskelig å observere den delen av Sola som til enhver tid vender bort fra Jorda, så her må forskerne beregne et gjennomsnitt for «baksiden» ut fra når solflekkene går ut av syne på grunn av sol-rotasjonen på høyre siden og kommer til syne på venstre siden av soloverflaten.

Astronomen Edward Walter Maunder (og sannsynlig sammen med hans 2. kone, Annie Scott Dill Maunder) oppdaget denne Sommerfugl-effekten i 1904. Diagrammet under er hentet fra NASA sin hjemmeside og viser bare den delen av solflekk-mønsteret som stammer fra moderne tid, altså fra 1875 til ca 2015. Øverste halvdel viser sommerfugl-diagrammet og nederste antall solflekker.

Sommerfugl.diagrammet over solflekker
Bildet skal leses fra venstre mot høyre. Ved starten av en solflekksyklus kommer de første solflekkene til syne på ca 30 grader nord/sør for Sol-ekvator. Som månedene går, blir det stadig flere solflekker og de opptrer stadig nærmere sol-ekvator, til de forsvinner (nesten) helt fra soloverflaten, til neste syklus starter. Magnetisk polaritet på ledeflekkene i et solflekk-par skifter mellom to påfølgende sykluser.
«An updated ‘butterfly graph’ of successive solar cycles long term, depicting Sporer’s Law. Credit: NASA/MSFC/Solar Physics division.»

Legg merke til at det er et lavt antall solflekker ved starten av hver syklus: Sola kan da være helt blank noe dager, uker eller måneder. Ved lav solflekkaktivitet kommer som sagt de første flekkene i den nye syklusen til syne på ca 30 grader nord eller sør for sol-ekvator når en ny syklus starter: se solflekksyklus nr 12 fra 1880 (nederste delen av diagrammet til venstre). Når det er høy aktivitet, slik som i solflekksyklus 19. fra ca 1955, kommer de første solflekkene til syne på omkring 60 grader nordlig ellers sørlig bredde og antallet flekker øker mye raskere enn ved lav aktivitet.

Den magnetiske Sol

Det som er lett å overse ved Sommerfugldiagrammet, er at det ikke bare er flekkene på soloverflata som varierer med en ca 11 års syklus. Det som betyr mest i denne sammenhengen, er at styrken på magnetfeltet på soloverflata varierer i takt med antallet og størrelsene solflekkene; altså med den elektro-magnetiske aktiviteten på Sola. Dermed påvirkes også magnetfeltet mellom planetene tilsvarende.

Styrken på magnetfeltet mellom Sola og planetene påvirkes av Solvinden; – elektrisk ladede partikler, mest atomkjerner (protoner) som strømmer ut fra Sola. I perioder der det er mye rask solvind, er magnetfeltet sterkt og motsatt når det er lite solvind. Du kan følge med dette fra dag til dag på den amerikanske siden Spaceweather, her (se øverst i venstre stolpe).

Hastigheten på solvinden kan øke dramatisk ved diverse eksplosive hendelser på Sola, slik som flaresutbrudd og Coronal Mass Ejection og ved såkalte koronahull. (Dessverre er det ikke plass til å gå innpå hva dette er.)
Men det motsatte skjer også: Når den magnetiske aktiviteten på Sola svekkes, blir også magnetfeltet omkring Jorda svekket. Det er i denne sammenhengen at «kosmisk stråling» spiller inn.

Historier om Solflekker og hva de betyr for Jorda

Selv om astronomer har observert solflekker i over 410 år, satte de ikke nummer på rekkefølgen av syklusene før i 1755. Den syklusen som startet det året fikk tallet nr 1, ref tabellen på Wikipedia, her. Mye av grunnen til at de startet å telle sykluser først i 1755 var at det var så få solflekker å se i tida fra 1640 og at det tok tid før aktiviteten tok seg opp igjen, dermed klarte ikke astronomene å definere noen tydelig syklus før rundt midten av 1700-tallet.

Sol-astronomi byr på mer enn bare interessante statistiske sammenhenger på Jorda, men la meg ta et par slik sammenhenger før jeg skriver mer om hvordan solflekkene påvirker klimaet på Jorda på kort og lang sikt.

Solflekker og prisen på hvete

Allerede i 1801 publiserte den tysk-britiske astronomen William Herschel d.e. (1738-1802) en studie der han pekte på en sammenheng mellom prisen på hvete og antall solflekker. Han hadde da studert seks solflekkperioder for tidsrommet 1650 og 1800. Hans konklusjon var at i perioder med få eller ingen solflekker var det lite hvete  å få tak i og hveten hadde en høy pris. Motsatt fant han at i perioder med høy solflekkaktivitet var det rikelig med hvete å få tak i og til en lav pris.
Utfra dette varslet han at ved solflekkmaksimum tre år senere, altså i 1804 ville prisen på hvete falle og det ville være rikelig med hvete på markedet. Solflekksyklus nr 5 startet i 1798 og nådde maksimum i 1804: Etter den våte og kalde sommeren i 1798 var det veldig lite hvete å få tak i, men det endret seg dramatisk i 1804, se her.

Solflekker og børskonjunkturer

William Stanley Jevons (1835-1882) var en britisk økonom og filosof som har hatt stor innflytelse på økonomisk teori på 1800- og 1900-tallet. I en artikkel i «Time Price Research, her heter det blant annet (min oversettelse):

«Jevons analyserte også business-sykluser og forslo at krisene i økonomien kanskje ikke var tilfeldige hendelser, men at de i stedet kunne ha observerbare eksterne årsaker. Han presenterte en statistisk studie som knyttet forretnings-syklusene til solflekkene

Forklaringen er selvfølgelig at antall solflekker bare påvirker børsen og prisen på korn indirekte gjennom å påvirke vekstvilkårene for korn og andre landbruksprodukter. En ser for eksempel at i perioder med lav solflekkaktivitet er det 2-3 % mer overskyet vær og det dermed regner mer. Dessuten kommer ofte våren litt senere og høsten litt tidligere ved solflekkminimum enn ved solflekkmaksimum. En lengre vekstsesong har betydning for størrelsen på avlingene.

Solflekker og skydannelse

I boka «The Great Global Warming Blunder: How Mother Nature Fooled the World’s Top Climate Scientists» av dr Roy Spencer, her står følgende (min oversettelse):

«Den mest opplagte måten oppvarming kan forårsakes av naturlige mekanismer, er hvis små, naturlige fluktuasjoner i sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren og verdenshavene kan resultere i 1 % eller 2 % fall i globalt skydekke. Skyer er solskygge for Jorda, og hvis skydekket endrer seg av en eller annen grunn, har du enten global oppvarming eller global nedkjøling.»

Danske prosessor Henrik Svensmark har forsket på dette temaet i årevis og har publisert bøker om emnet, blant annet «Den Maniske sol» fra 1997, som han gav ut sammen med Egil Friis Christensen.
Svensmark har fortsatt arbeidet med å utvikle teorien sin og kommet med flere publikasjoner etter da. I desember 2017 kom en ny publikasjon, denne gangen i det anerkjente tidsskriftet Nature: «Increased ionization supports growth of aerosols into cloud condensation nuclei»,  her.

Henrik Svensmarks teori

Arbeidet hans fokuserer på et fenomen som heter kosmisk stråling. Ordet ‘stråling’ her er misvisende, for dette har ikke noe med lys eller elektromagnetisk stråling å gjøre: Kosmisk stråling er atompartikler som i 89 % av tilfellene består av protoner, (Hydrogenatomer uten elektroner) ellers muoner (en «slektning» av elektronet, bare 182 ganger så tung) og andre type partikler, som kommer fra verdensrommet i en enorm hastighet. Hastigheten har de fått gjennom en eller annen mekanisme som jeg ikke trenger å gå inn på her (også her her er det to ulike teorier på hvordan kosmiske stråler blir «skutt ut» i verdensrommet).

Den første effekten som kosmiske stråler har på Jorda er, at når de treffer atmosfæren, slår de elektronene vekk fra molekylene de kolliderer med i atmosfæren på  turen nedover. Elektronene som den kosmiske strålingen kolliderer med, kolliderer igjen med andre luftmolekyler og ioniserer dem, som igjen kolliderer … i en kaskade-reaksjon, se tegningen under her. Disse elektronene og molekylene er elektrisk ladet (ionisert som dette heter på fagspråket).
Alle ionene trekker til seg små klynger av svovelsyre-molekyler (aerosoler) og den elektriske ladningen gjør at de kan trekke til seg vannmolekyler, som de kan smelte sammen og til slutt bli store nok til at de ikke fordamper i sollyset. På den måten blir de til en slags såkorn, kalt  «kondensasjonskjerner». Dannelsen av kondensasjonskjerner er nødvendig for at flere kjerner kan slå seg sammen og danne vanndråper; de må faktisk vokse seg en millioner ganger i masse for at «såkornene» skal ha noe å si for dannelsen av skyer.

Hvor kommer kosmisk stråling fra?
The most energetic cosmic rays pelting Earth are coming from outside our galaxy. Finally answering a decades-old question, by Loren Grush@lorengrush Sep 21, 2017, 2:00pm EDT

Altså: Ved å ionisere gassene i atmosfæren hjelper kosmiske stråler til å få fart på veksten av små aerosoler så de blir store nok til at de kan binde til seg vannmolekyler. «Jo flere ioner, jo flere aerosoler vokser til vanndråper», eller sagt på en annen måte: Jo flere kosmiske stråler som trenger ned i atmosfæren rundt Jorda, jo flere lave skyer får vi. Det er denne siste egenskapen som artikkelen i Nature november 2018 handlet om.

Hva har så kosmisk stråling med solflekksyklus å gjøre?

Sammenhengen er som følger:

  • Ved høy solflekkaktivitet, fungerer det Interplanetariske Magnetfeltet som et skjold mot kosmisk stråling. Da er det relativt færre stråler som slipper gjennom skjoldet, og også færre stråler som trenger langt ned i retning jordskorpa (noen av dem trenger uansett ned i jordskorpa).
  • Ved lav solflekkaktivitet svekkes det magnetiske skjoldet, dermed trenger langt flere kosmiske stråler inn i atmosfæren og mange flere av dem trenger ned i jordskorpa

Oppsummert:

  • Lave skyer av vanndråper kjøler ned jordoverflata
  • Variasjoner i magnetfeltet på Sola endrer innstrømmingen av kosmisk stråling mot Jorda
    • Ved lav magnetisk aktivitet er det flere kosmiske stråler og flere skyer og verden er kjøligere
    • Ved høy magnetisk aktivitet er det færre kosmiske stråler, færre skyer og en litt varmere verden

Arbeidet til Henrik Svensmark forklarer oppvarmingen som Jorda har hatt i den moderne tiden. Den mekanismen kan også forklare de gjentatte svingningene på ca 2 grader C gjennom de siste 10.000 årene; altså at disse svingningene skyldes variasjoner i kosmisk stråling på grunn av variasjon i elektro-magnetisk aktivitet på Sola.

Men hva med de dramatiske endringene på 10 grader C og mer, som en ser spor etter i isen på Grønland og mange andre steder? – En teori går ut på at det er effekten av at Solsystemet – altså Sola og alle planetene – går i bane rundt sentrum av Melkeveien og at de i den banen kommer i kontakt med områder med enten mer eller mindre kosmisk stråling fra eksploderende stjerner – fra supernovaer, her.

Kosmisk stråling og vulkanutbrudd

I 2011 publiserte et forskerteam ved Gondwana Research som bestod av Miyahara, Hiroko, Kataoka, Ryuho, Sato, Tatsuhiko og Ishimine, Yasuhiro artikkelen «Explosive volcanic eruptions triggered by cosmic rays – Volcano as a bubble chamber», her. Jeg har oversatt sammendraget for rapporten, men først noen forklaringer av ord:

  • I mineralogi beskriver uttrykket exsolution en prosess der en i utgangspunktet homogen, fast oppløsning skiller seg i minst to forskjellige krystallinske mineraler uten at det blir lagt til eller fjernet mineraler
  • Silikater er mineraler som har høyt innhold av grunnstoffet silisium
  • Kosmisk stråling er ifølge Store Norske leksikon atomkjerner og elektroner som utbrer seg i rommet mellom stjernene med meget høy energi. Disse partiklene har ofte en hastighet på opp mot lyshastigheten ca 3000.000 km/sek, her. (høy hastighet = høy energi)
  • Fluks et uttrykk for hvor sterk strømmen av partikler er (altså antall partikler pr areal i et gitt tidsrom)
  • Viskositet er et uttrykk for seigheten i en væske. Væsker med lav viskositet flyter lettere enn væsker med høy viskositet
  • Myon er en type subatomær partikkel, som ligner ganske mye på et elektron, men har en masse som er 207 ganger større.

Sammendraget for «Explosive volcanic eruptions triggered by cosmic rays – Volcano as a bubble chamber» er slik:

«Vulkaner, hvor et silikatrikt magma har høy viskositet (er tyktflytende), har en tendens til å produsere voldsomme, eksplosive utbrudd som resulterer i katastrofer for lokalsamfunn og som også påvirker det globale miljøet sterkt. Vi har undersøkt timingen for 11 eruptive hendelser som produserte silikatrikt magma fra fire vulkaner i Japan (Mt. Fuji, Mt. Usu, Myojinsho, and Satsuma-Iwo-jima) i løpet av de siste 306 årene fra år 1700 til år 2005 e. Kr.
Ni av de elleve utbruddene skjedde under inaktive faser av solar magnetisk aktivitet (altså ved solflekkminimum), noe som er godt indeksert av gruppenummeret for solflekkene. Denne sterke sammenhengen mellom timingen for solflekkminima og solflekkminimum er statistisk signifikant med et konfidensnivå på 96,7 %. Det er ikke observert noen slik sammenheng for utbrudd fra vulkaner med silikatfattig magma, slik som Izu-Ohshima.
Det er vel kjent at det er en negativ sammenheng mellom fluksen av kosmisk stråling og solar magnetisk aktivitet, fordi et sterkt magnetfelt i solvinden frastøter ladede partikler slike som galaktisk stråling som har oppstått utenfor solsystemet.
Den sterke negative sammenhengen mellom ­timingen for silikatrike utbrudd og solaktivitet kan forklares med variasjoner i fluksen av kosmisk stråling som oppstår på grunn av solar modulasjon. Fordi et silikatrikt magma har relativt høy overflatespenning (opp mot 0,1 Nm(-1)), er den homogene kjerneraten så lav at slikt magma eksisterer i en høyt overmettet («supersaturert») tilstand uten exsolution av betydning, selv når magmaen befinner seg relativt nært overflaten, altså innenfor rekkevidden av kosmisk stråling og strålingsenergien fra kosmiske myon-partikler (energi på 1-10 GeV)

Disse myonene kan bidra til at det dannes kjerner i et super-mettet magma gjennom tap av ionisering, noe som er dokumentert av mange forfattere som studerer boblekamre. Denne strålingsinduserte kjernedannelsen kan føre til pre-eruptiv exsolution av H2O i silikatrike magma. Vi legger merke til at utbruddet av 1991 på Mt Pinatubo ble utløst av en slik mekanisme, nemlig via en økning i fluksen av kosmisk stråling utløst av tyfonen Yunya. Grunnen er at et fall i atmosfærisk lufttrykk også resulterer i økt fluks av kosmisk stråling. Vi spekulerer også i om hendelsen «Snowball Earth» ble utløst av et storskala vulkanutbrudd, som utløst av økt kosmisk strålingsfluks på grunn av en nærliggende supernova-eksplosjon og førte til den kraftige nedkjølingen.

***   ***   ***

De som ønsker å fordype seg i sammenhengen mellom solflekkaktivitet og klima, kan lese «Solar History: The Connection of Solar Activity, War, Peace and the Human Mind in the 2nd Millennium» av Sacha P. Dobler, her og her.
Hvis duer interessert i hvordan diverse vær-hendelser har vært avgjørende for utfallet av kriger og av andre historiske hendelser, kan lese «Global Crisis, War, Climate change & Catastrophe in the Seventeenth Century, av professor i historie Geoffrey Parker, her.

Jeg kommer også mer inn på dette i en senere artikkel om «Den Lille Istida og Svartedauen»

***   ***   ***

Ved starten av et nytt Maunder minimum?

Er vi ved starten av et nytt Sporer- eller Maunder minimum?

Astronomer, geologer, glasiologer kan si oss noe vesentlig om klimaet på Jorda, både det som har vært og det som kan komme! – Som bildet under viser, lever vi i en av de kaldeste periodene av de siste 10.000 årene. Ja, det har faktisk blitt mer og mer kjølig de siste 5.000 årene, her illustrert ved en analyse av isotoper i isborekjerner fra Grønlands innlandsis.

Funnene fra Grøndlandsisen er også støttet av andre undersøkelser, av ‘proxier’ for temperatur, slike som analyser av sedimenter, pollen, stomata (fossilt løvverk) og sedimenter på havbunnen. – Den Moderne Oppvarmingen (den røde delen av grafen), som vi er så heldige å leve i nå på begynnelsen av 2000-tallet, er bare som et lite unntak fra den generelle nedkjølingen, til tross for all mediastøyen om det motsatte.

Vår egen varmeperiode er kjøligere enn det Middelalder optimum var, som var litt kjøligere enn Det Romerske Optimum, som igjen var kjøligere enn den Minoiske oppvarmingen. Det er altså en fallende trend  de siste 5.000 år. – Legg merke til at alle disse varmeperiodene var tider med generell kulturell oppblomstring verden over og de kalde periodene var tider med hungersnød, krig, folkevandringer og generell sosial uro.

Vi lever i de kaldeste årene av de siste 10.000 årene. Temperaturskalaen her er temperaturen på Grønnlands Innlandsis. – (Source: R B Alley, The Younger Dryas cold interval as viewed from central Greenland. Journal of Quaternary Science Reviews 19:213-226).

Men uansett hvor store svingninger i temperaturen har vært, finner en spor av vekslinger mellom varmere og kjøligere tider, som inntreffer med tilnærmet regelmessige perioder på 800 – 1.000 år; til og med under siste istiden, i følge de samme temperatur-proxiene som er nevnt ovenfor.

Nettstedet Climate Etc. presenterer en serie artikler, blant annet serien «Nature Unbound III: Holocene climate variability, del A og B», som dere kan finne her og her. Begge er veldig fascinerende lesning, men dessverre altfor omfattende til å gjengi på min blogg. Forfatteren Javier tar utgangspunkt i den kjente Milankovic-teorien, den som forklarer istider med sykliske endringer i de astronomiske egenskapene ved Jordbanen, nærmere bestemt graden av eksentrisitet, graden av helning på jordaksen og presesjonen (altså endringer i hvilken del av stjernehimmelen nordpolen peker mot).

De fleste geologer i dag er enige om at overgangen fra mellomistid til ny istid er en heller langsom prosess, som skjer over flere tusen år og den nevnte serien om «Climate Variability» beskriver det som kan være en slik overgangsfase.

Vær obs på at begrepet «istid» kan ha to betydninger: Den ene er den geologiske definisjonen der istider er lik perioder der Jorda har iskapper ved begge polene; den siste av disse starte for ca 2,8 millioner år siden.
Den andre betydningen av istid er når store iskapper dekker store deler av kontinentene på den nordlige halvkule i tillegg til isbreer i høyfjellene ved Ekvator. 

Milankovic-teorien er ikke uproblematisk! Den forklarer verken hvorfor vi bare har hatt istid de siste knappe 3 millioner årene eller hvorfor vi i det hele tatt har slike regelmessige perioder med iskapper ved polene. Den forklarer heller ikke hvorfor periodene for istider (hvor lenge de varer) skiftet fra ca 40.000 år til de 100.000 årene vi har hatt de siste 500.000 årene. Teorien forklarer heller ikke de sykliske skiftningene mellom varmere og kjøligere perioder overlagret istider og mellomistidene, der iskappene er sterkt reduserte. Dessuten ekskluderer teorien eventuelle variasjoner i utstrålingen fra Sola. Men det mest fascinerende – eller heller skremmende – med artikkel III A er at den hevder at vi startet på nedkjølingen til neste istid for 5.000 år siden.

De aller fleste isbreene var borte fra Europa og Norge i den perioden som kalles Holocene optimum; perioden mellom 8.000 og 5.000 år siden. Da vokste det stor furuskog på Hardangervidda, noe en fortsatt kan finne rester av som trestammer og stubber i myrene der.

Men for 5000 år siden kom isbreene tilbake i Europa, inklusiv til Norge. Hvor store disse isbreene er i geografisk utstrekning har variert siden breene kom tilbake. De nådde den foreløpige største utbredelsen under Maunder minimum for ca 400 år siden. – Det finnes fotografier fra de Sveitsiske Alpene  av isbreer som ødelegger bondegårder under framrykningen sin; en framrykning som stanset opp fra ca 1850, altså ved slutten av Den lille istida.

Maunder minimum, ca 1640 – 1710

Siste Maunder minimum falt sammen med den kaldeste delen av Den Lille Istid, ca 1640 – 1710. (Du vil kunne finne ulike årstall for når den begynte og sluttet). I løpet av 1600-tallet ble verdens befolkning redusert med minst 33 % på grunn av feilslåtte avlinger, noen år uten sommer, sult, epidemier, sosial uro og langvarige kriger. Lokalt kunne reduksjonen av skattebetalende befolkning være mye større, noen sier opp mot 90 %, mens andre områder slapp mye rimeligere fra kulden og alle problemene den førte med seg.

Det var faktisk fred i bare 3 år i Europa i løpet av hele 1600-tallet. Situasjonen i Europa var faktisk ikke enestående; det var samme tilstandene på alle kontinentene, noe som er godt dokumentert i kapittel 4 i boka *) «Global crisis, War, climate change & catastrophe in the Seventh Century» av Geoffrey Parker og flere andre steder. – Det hører også med til historien at noen av de kraftigste vulkanutbruddene i nyere tid fant sted under Maunder minimum, noe som kan forklares med økt elektromagnetisk stress mot jordskorpa på grunn av økt nivå av kosmisk stråling.

Solflekk observasjoner siste 400 år
Solflekksyklus siste 400 år
This figure was prepared by Robert A. Rohde and is part of the Global Warming Art project.

Under Maunder minimum er det beregnet at gjennomsnittlig global temperatur var 1,2 grader Celsius lavere enn under Holocene Climate Optimum. 

Flere år på rad var isen på Themsen så tykk (over 30 cm) at Londonerne kunne holde vintermarked på elva og i Nederland frøs kanalene slik at de ble ferdselsårer for hest og slede og skøytende personer om vintrene. – Det er også rapportert at det kom isbjørn i land med drivisen nord i Skottland. Blant annet i 1657 frøs Storebelt, slik at Karl 10 Gustav av Sverige i ly av nattemørke kunne frakte en hær på 8000 mann med kanoner og det hele og omringe København.  – Kong Fredrik III av Danmark mistet nesten tronen i det angrepet.

Fallet fra Middelalder-optimum kom litt i rykk og napp, noe denne grafen viser

Solar activity events recorded in radiocarbon. Present period is on right. Values since 1900 not shown.
Leland McInnes at the English language Wikipedia. Changes in the 14C record, which are primarily (but not exclusively) caused by changes in solar activity. Note that «before present» is used in the context of radiocarbon dating, where the «present» has been fixed at 1950.

Ny solforskning utløser personangrep

Nå for tiden er det slik et debattmiljø i klimaspørsmål at forskere som setter spørsmålstegn ved FN-fortellingen om at CO2 alene styrer klima, blir angrepet av aksjonister. (Det er dessverre en kjent fascistisk taktikk.)
Når for eksempel russiskfødte professor Valentina Zharkova ved universitetet i Northumbria og hennes kolleger la fram en ny modell for hvordan det indre av Sola fungerer og hevder at funnene deres har konsekvenser for forståelsen av klima, fikk de oppleve akkurat det. Mange «klimaforskere» har slett ikke ønsket resultatene hennes velkommen! Tvert imot har de prøvd å undertrykke diskusjonen og hindre spredningen av resultatene, i følge Global Warming Policy Forum. Se intervjuet GWPF gjorde med dr. Valentina Zharkove, her.

Det fascinerende med oppdagelsene til dr. Zharkova er, at hvis de viser seg å stemme, vil vi kunne forutsi hvordan kommende solflekksykluser kommer til å utvikle seg.
Det skremmende er at modellen varsler kraftig svekkede solflekk-perioder for flere sykluser framover. Om dette kommer til å bli et nytt Sporerminimum eller et Maunderminimum gjenstår å se, men dr. Zharkova melder at vi vil oppleve de første tegnene allerede fra 2020 og at det dypeste minimum trolig vil komme ca 2050. Det antas at dette sol-minimumet vil kunne vare til ca år 2100, se illustrasjonen under her.

Det varslede, kommende Grand Solar Minimum

Projisering av simuleringene til professor Zarkhova et al. – (C) The Working Group on Coupled Modelling (WGCM)

Global matproduksjon

Hvis dr. Zharkova har rett, vil både temperatur og etterhvert også CO2-nivået falle; det avhenger jo av temperatur i følge Henreys lov. I så fall kan vi vente oss tider med matknappphet verden over. Hvis ikke verden bruker pengene fornuftig og investerer i anlegg for å dyrke mat til tross for strengere vintre, senere vår, kjøligere sommer og tidligere høst enn de vi har blitt vant til, kan menneskeheten gå svært vanskelige tider i møte.

Den gode nyheten er at med en rettferdig fordeling kan verden brødfø inntil 11 milliarder mennesker i dagens klima-optimum, mens vi «bare» har 7,7 milliarder innbyggere i følge nettstedene World Population Review.

Den dårlige nyheten er at verden sløser bort milliarder dollar hvert år på en ikke-eksisterende CO2-krise. Dette er midler som burde ha vært brukt til å forske på metoder for å dyrke mat under krevende klimatiske forhold i stedet.
Artikkelen «Overbefolkning – Den dødelige myten bak de andre moderne mytene», her er virkelig verdt å lese i denne sammenhengen!

Det er på bakgrunnen av dette at jeg følger signalene om årets avlinger i «kornbinger» som Europa, USA og Australia.

– I denne situasjonen er det med litt blandende følelser at jeg ser at NASA nå går ut med advarselen «NASA Warns Solar Minimum could lead to Mini Ice Age», her.

Global gjennomsnittstemperatur har falt de siste tre årene (noen sier de siste 10 årene) og flere forskere spør om det vi ser nå, er de første tegnene på at Det Moderne Klimaoptimum er omme? Jeg håper at ikke dette er tilfelle, men frykter at det kan ha noe for seg.

Solflekkminima gir flere lave skyer og mer nedbør

Perioder med lite solflekker er perioder med flere skyer, kjøligere vær og mer nedbør enn når det er solflekkmaksimum. Dette har sammenheng med at økt kosmisk stråling når Jordoverflata, gir en kaskade-reaksjon i kollisjonen med atmosfæren vår og at de elektrisk ladede partiklene som oppstår blir så-kjerner for dråper, her. Dette er enda bedre forklart i YouTube-videoen «The Connection Between Cosmic Rays, Clouds And Climate – Henrik and Jacob Svensmark GWPF», her.

Dagens Solflekk-minimum er slett ikke enestående; forrige gangen vi hadde slike forhold var i 1980, slik sitatet fra Perspectaweather under her sier.

Perspectaweather

Overview
The sun continues to be very quiet and it has been without sunspots this year more than half the time as we approach what is likely to be a deep solar minimum. In fact, all indications are that the upcoming solar minimum which is expected to begin later this year may be even quieter than the last one which was the deepest in nearly a century.  Solar cycle 24 has been the weakest sunspot cycle with the fewest sunspots since cycle 14 peaked in February 1906.

Solar cycle 24 continues a recent trend of weakening solar cycles which began with solar cycle 21 that peaked around 1980. The last time the sun was this blank in a given year on a percentage basis was 2009 during the last solar minimum when 71% of the time was spotless.

That last solar minimum actually reached a nadir in 2008 when an astounding 73% of the year featured a spotless sun – the most spotless days in a given year since 1913.  One of the natural impacts of decreasing solar activity is the weakening of the ambient solar wind and its magnetic field which, in turn, allows more and more cosmic rays to penetrate the solar system. The intensification of cosmic rays can have important consequences on such things as Earth’s cloud cover and climate, the safety of air travelers and as a possible trigger mechanism for lightning.

Deep solar minimum fast-approaching and cosmic rays continue to rise* her

NoTricksZone om solflekk-syklusene 23-24

Dagens solsyklus er blant de svakeste mennesket har observert. Mulig sky-sående kosmisk stråling er nært de høyeste observerte nivåene siden 1950, her.

«Since the maximum, we have seen a decrease of about 1.5 W/m². On the ground this drop decreases to 25% because the earth is not perpendicular to the sun (like the satellite’s sensor) and it rotates. This leaves only a boost of 0.38W/m² in effective radiant power, or 0.1%, which is comparatively little.»

Electroverse – Grand Solar minimum og fallet til Imperier

Cap Allon på nettstedet Electroverse har en mye dystrere tilnærming. Den 11. oktober 2018 postet han en artikkel med tittelen «Grand Solar minimum og fallet til Imperier – En stor smell lurer». Bloggposten innledes med ordene

«Jorda glir gradvis inn i neste istid . og har gjort det de siste 10.000 årene – nå er moderne sivilisasjon på terskelen til et stratosfærisk fall, og det har ene og alene med Sola å gjøre.» Samfunn blomstrer i perioder med varme og høy sol-aktivitet – de Minoiske, Romerske og Middelalder-varmeperiodene er bevis for dette. Sivilisasjoner er bygd på det forventede og forutsigbare klimaet som følger av sol-maksimuma og menneskets avhenvighet av sin egen skjøre infrastruktur kan bare vokse etterhvert som tiårene med pålitelig klima passerer. Men når det konstante brytes, brytes det raskt og systemene vil ikke kunne tilpasse seg fort nok til å takle den fallende temperaturen som kommer. Hvis en legger toppene til tidligere sivilisasjoner over is-kjernedataene til GISP2 vises dette mønsteret veldig tydelig .

Se hele artikkelen her.

***   ***   ***

*) Boka «Global crisis, War, climate change & catastrophe in the Seventh Century» av Geoffrey Parker, published at Yale University Press, 2013. ISBN 978-0-300-20863-4.