Barnesoldater i klimakrigen

«Det faktum at en mening blir delt av mange
er overhode ikke noe bevis for at den samme meningen ikke er helt absurd;
sannelig, når en ser det i lys av dumskapen til majoriteten i menneskeheten,
er det mer sannsynlig at en utbredt mening er tåpelig enn fornuftig.»

… Bertrand Russel

Jeg har blitt minnet om dette sitatet flere ganger i de siste dagene i når jeg har lest om De Klimatroendes bruk av barnesoldater for å omvende massene, enten dette gjelder «The Sunrise Movement», «Extinction Rebellion» eller svenske Greta Thunberg. Sterke ord, sier du? Vel, det er faktisk De Klimatroende selv som bruker ordet ‘krig’ og det er de samme som verver barn helt ned mot grunnskolealder som aksjonister – eller soldater om du vil.

I vinter fremmet grønne aksjonister blant Republikanerne, ledet av representant Alexandria Ocasio-Cortez og senator Ed Markey proposisjonen «Green New Deal» for Det Amerikanske Senatet, her. – Hvis proposisjonen hadde gått igjennom senatet og blitt godtatt som lov, ville det ha ødelagt økonomien i USA og den vestlige verden.

«The Sunrise Movement»

Den 1. mars 2019 hadde «The Sunrise Movement» en nasjonal aksjonsdag. Denne dagen arbeidet senator Dianne Goldman Feistein, California med et motforslag til «Green New Deal» da en gruppe aksjonister i alderen 11 til 24 år troppet opp på kontoret hennes og tryglet henne om at hun ikke måtte myrde dem ved å legge fram motforslaget. Opptrinnet var tydeligvis omhyggelig forberedt og velregissert. Videoen derfra er av en slik kvalitet at noen spekulerer i om deler av dem kan ha vært spilt inn på forhånd. Se omtalen her og videoen her. Opptrinnet førte til at senator Feinstein trakk motforslaget sitt, men i den prosedurale avstemmingen ble likevel proposisjonen forkastet med overveldende flertall, her og her.

Greta Thunberg

I Europa har vi i mars og april i år opplevd like velregisserte aksjoner der barn helt ned i niårsalderen ‘streiker for klimaet’, inspirert av den svenske 15-16 års gamle jenta Gretha Thunberg og av sterke aksjonister i og utenfor skolesystemet. – Greta ble ‘verdenskjent på utrolig kort tid for fredags-streikene sine og er i løpet av bare ¾ år blitt nominert til en rekke priser. – Mange spør seg om hvordan hun kan ha blitt så framtredende på så kort tid.

Greta Thunberg skal absolutt ha sine utfordringer. Hun har blant annet Aspergers syndrom; en variant av autisme og skal visstnok gå på en spesialskole. Omtale av Aspergers syndrom på nettstedet Norsk Helseinformatikk, (her) sier «Asperger syndrom er en nevropsykologisk utviklingsforstyrrelse karakterisert ved alvorlige og vedvarende forstyrrelser i tre symptomdomener:

  • Sosial interaksjon med andre
  • Avvik i kommunikasjon og språk
  • Atferdsmønster som er begrenset og/eller stereotypt»

Siden august 2018 har dengang 15-årige Greta droppet ut av skolen hver fredag for å ‘streike for klimaet’, noe som på tilsynelatende mirakuløs måte ble fanget opp av verdenspressen i løpet av få uker. I løpet av vinteren har skolefraværet blitt utvidet med utallige reiser og opptredener i Europa og USA.
De mediene som er litt på siden av Main Stram Media (MSM) satte tidlig spørsmålstegn ved hele fenomenet og mente at ei autistisk datter av ikke altfor kjente foreldre umulig kunne ha klart å nå ut til så mange på så kort tid på egenhånd. De ble møtt med en selvfølgelig avvisning fra venstreorienterte journalister, som for eksempel denne.
Men kritikken økte så mye at MSM omsider måtte begynne å skrive om saken. – Jeg oppfattet det som en milepæl når til og med venstrevridde NRK laget oppslaget: «Svensk gründer brukte Greta Thunberg for å hente inn millioner«, her. Etter hvert har det kommet fram en forhistorie, som i mine øyne ikke akkurat er smigrende for foreldrene!

Greta Thunberg er datter av skuespiller, produsent og forfatter Svante Fritz Vilhelm Ernman Thunberg og operasanger Malena Ernman. Paret har to barn, Greta og Beata. I november 2018 utgav paret Thunberg / Ernman boka « Scener ur Hjärtet» og til å markedsføre boka valgte Malena Ernman å bruke Ingmar Rentzhog i den ideologiske siftelsen «We don’t have time» (se egenomtale av stiftelsen her). Det samarbeidet har tydeligvis strakt seg langt utover det å promotere boka!

Malena Ernman sin egen omtale av boka

«Den här historien har Svante och jag skrivit tillsammans med våra döttrar, Greta och Beata, och den handlar om den kris som drabbade vår familj. Men det är framförallt en berättelse om krisen som omger och påverkar oss alla. Den som vi människor har skapat genom vårt sätt att leva: bortom hållbarhet, avskilda från den natur som vi alla tillhör. Somliga kallar det överkonsumtion, andra klimatkris. De allra flesta verkar tro att den här krisen pågår någonstans långt härifrån och att den inte kommer att drabba oss på väldigt länge än. Men det stämmer inte. För den är redan här och den pågår runtomkring oss hela tiden, på många olika sätt.
Några dagar innan Scener ur hjärtat gavs ut för första gången i augusti 2018 så satte sig Greta utanför Sveriges riksdag och inledde sin skolstrejk för klimatet – en strejk som pågår än idag, både på Mynttorget i Gamla stan och på många platser runtom i världen. Sedan dess har många saker förändrats. Både för henne och för oss som familj. Den här berättelsen handlar om vägen fram till Gretas skolstrejk. Vägen fram till den 20 augusti 2018.»


Malena Ernman, november 2018, fra Adlibris.com

Starten på engasjementet

Klimabegevelsen har en lei tendens til å velge dyr med høy nusselighetsfaktor som ikoner i sine kampanjer, bruken av isbjørn er et eksempel på det. Greta Thunberg har i et intervju fortalt at klima-engasjementet hennes begynte i 8-9 års alderen etter at hun fikk høre at isbjørnene er i ferd med å dø ut / drukne på grunn av Vestens forbruk av olje. – En påstand det er lett å tilbakevise ved å sjekke Susan Crockford sine arbeider, her.

Økonomi og ideologi

Anthony Watt på nettstedet «WattsUpWithThat» sier det er koblinger mellom denne stiftelsen «We don’t have Time» og blant annet tidligere visepresident Al Gore og The Rockefeller Family Fund. The Rockefeller Family Fund dukker også opp som støtte for den relativt nystartede «The Sunrise Movement» (2017), dermed er det noenlunde de samme ideologiske og økonomiske kreftene bak både «The Sunrise Movement» og «We don’t have Time».

Begge aksjonene reiser svært viktige prinsipielle spørsmål

I følge FNs Barnekonvensjon, plikter et land å iverksette tiltak for å beskytte barna mot alle former for fysisk eller psykisk vold.

  • Hvordan harmonerer det faktum at barn i 11-årsalderen trygler en senator om at hun ikke må myrde dem ved å fremme et motforslag til en proposisjon med at hensynet til de samme barnas ve og vel skal være ivaretatt?
  • Hvilke skrekkscenarioer er barna blitt presentert?
  • Hvordan kan foresatte tillate at deres barn utsettes for denne typen påvirkning?
  • Hvordan kan foreldrene tillate at aksjonister lar et autistisk barn/ungdom være frontfigur i en internasjonal kampanje?
  • Hvordan kan foreldre tillate at ei 8-9 år gammel jente med Aspergers Syndrom blir skremt på skolen med at isbjørnene er i ferd med å dø ut på grunn av måten vi lever på i dag?
  • Hvorfor korrigerte ingen opplysningene for henne?
1: Hvordan kan venstresiden tillat at barn blir brukt som ‘soldater’ i ideologisk motiverte aksjoner i det moderne Vesten?
2: Hvor er rettsvernet til barna i denne situasjonen?
3: Hvordan harmonerer det å skremme barn til å tro at Jorda går under om 11-12 år med artikkel 19 i FNs Barnekonvensjon?
4: Hvem beskytter barn som Greta Thunberg mot seg selv og de sterke kreftene omkring dem?

FNs Barnekonvensjon finnes i sin helhet her.

Artikkel 19

1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet.

2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging.

Artikkel 36

Partene skal beskytte barnet mot alle andre former for utnytting som på noen måte kan være til skade for barnets ve og vel.

*  *  *
Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om det var hengt en kvernstein om halsen hans og han var kastet i havet.

Matteus kap. 9 v. 16