Hva betyr «Covid19-testen»?

Følgende er hentet fra en dialog jeg hadde med en Facebook-venn:

For ikke å forvirre, valgte jeg å bruke uttrykket «RT-PCR-testen» her, selv om oppfinneren av den, Kharis Mullis, insisterte til sin død i 2019 på at RT-PCR, «Reverse Transkriptase – Polymerase Chain Reaction», er et verktøy som brukes til masseproduksjon av virus og ikke er egnet til diagnostisk bruk!

Svarene mine er lett bearbeidet.

Spørsmål: «Hvorfor benytter de ikke blodprøver for å påvise Coronasykdom? Vil ikke det ha en høyere treffsikkerhet? En sannsynlighetstest kan jo slå begge veier og det tar ikke stort lenger tid å avlegge en blodprøve.«

Svar: Det er et høyst betimelig spørsmål. Jeg har mistanke om at hvis de gikk over til å diagnostisere ut fra kliniske funn og blodprøver, ville ikke myndighetene kunne gi samme inntrykket av den såkalte «bølge 2» av denne pandemien. (1)
En infeksjon gir ikke utslag på blodprøver før noen timer eller få dager uti forløpet i form av f. eks. forhøyet nivå av hvite blodlegemer, og da vil myndighetene finne bare en brøkdel av de antallet kasus som det de får nå med en veldig slurvete RT-PCR-test. (2)

Litt lenger ut i forløpet vil en også kunne se antistoffer mot sykdommen, men problemet her er at de faktisk ikke har identifisert viruset enda (3), så helsearbeiderne vet ikke helt hva de ser etter. De ser bare etter antistoffer generelt mot influensalignende COVID-virus, som er en helt vanlig form for influensa.

Spørsmål: «Da vil den kanskje slå ut på alle som har tatt influensavaksinen da?»

Svar: Hvis du mener «Coronatesten» («=RT-PCR-testen»), vet vi ikke helt hva den slår ut på. Det kommer an på hvor mange doblinger de kjører PCR-testen på, noe de ikke oppgir. Fra utlandet ser jeg kritikk på at hvis de kjører mer enn 33 doblinger («terskelverdi 33»), kan du ikke vite om testen slår ut på levende virus eller rester av døde virus.

Min tilleggskommentar: Mange virologer sier at en helst ikke bør kjøre RT-PCR-verktøyet med mer enn 26 doblinger («terskelverdi 26»). De fleste RT-PCR-verktøyene i dag kjører med terskelverdi på mellom 33 og 43!

Flere laboratorier kjører RT-PCR-testen med terskelverdi på 40-43:  På det nivået vil «Koronatesten» slå ut også på andre Corona-virus (vanlig influensavirus), rester av kroppens egne kromosomer (DNA!) og på såkalte mesosomer – blærer av stoffer som cellene i kroppen normalt skiller ut.

* Drostens test, som WHO anbefaler, kjører så mange som 45 sykluser.

Jeg ser flere leger, blant annet i Norge, si at med mindre «Koronatesten» tas mellom dag 5 og 8 av et pasientforløp med Covid-19-symptomer, kan du aldri vite hva testen har slått ut på fordi feilprosenten er så høy som 95 % og over! PCR-testen gir bare «Av eller på»-svar; den sier ikke noe om hvor mye av stoffet den har funnet, og med terskelverdi på 40 og mer, vil mengden virus (hvis det er virus den har slått ut på) være så mikroskopisk at «pasienten» ikke er smittsom i det hele tatt.

Spørsmål: «Så om jeg har vært positiv en gang … hvor jeg er ganske sikker på at jeg hadde alle symptomene etter boka så kan det ligge igjen antistoffer som slår ut på testen jeg nå tok?

Svar: Nei, «PCR-testen» sjekker ikke på antistoffer. For å finne dem må du ta blodprøve, men testen kan slå ut på «alt annet».

Bare for å forklare forskjellen på antistoffer og RT-PCR-testen: Vi har alltid en hel haug med virus i kroppen (munn/nese/svelg, tarmsystemet, i vagina og på huden). Nyere forskning sier at det i snitt er omtrent like mange virus i en gjennomsnittlig mannskropp som det er menneskeceller med kjerne (altså med DNA). Normalt er virusene harmløse – noen av dem skiller faktisk ut stoffer som kroppen vår trenger i små doser, som for eksempel vitaminer.
Først når virus trenger gjennom membranen som omgir cellene, kan de begynne å formere seg. Prosessen der er ganske omstendelig, så den hopper jeg over, men det er først når virusene formerer seg inni celler slik at cellene dør, at virus kan framkalle sykdom. – Antistoffer er kroppens reaksjon på å bekjempe en slik sykdom.

Tilleggskommentar: Virus kan bare trenge inn i celler med kjerne, fordi disse inneholder DNA som viruset trenger for å formere seg. Det betyr at røde blodlegemer, som er de mest tallrike «cellene» i kroppen, ikke telles med i denne sammenhengen fordi virus ikke kan angripe dem.

COV-SARS-2-viruset er et retrovirus, som bruker RNA i denne formerings-prosessen. Men det RT-PCR-verktøyet gjør er IKKE å telle antall celler med virus i, men å sjekke om det er strukturer mellom cellene som ligner på rester av CoV-SARS-virus. Faktisk er det bare tre slike korte «kjeder» med RNA/DNA som verktøyet sjekker mot (tilsammen 30 SNP av antatt ca 30.000 !). Og den sjekker bare om disse tre strukturene er tilstede eller ikke. RT-PCR ser altså ikke på om pasienten er syk eller ikke, heller ikke hvor strukturene kommer fra eller hvor mye det er av dem.

Antistoffer er altså kroppens reaksjon på gjennomgått virusinfeksjon og opptrer ofte i samspill med andre forsvarsmekanismer i kroppen (eks. T-lymfocytter og fagocytter). Hvor lenge det ligger igjen antistoffer i kroppen etter en infeksjon er vanskelig å spå på forhånd. Jeg så nettopp noen skotske leger publiserte en artikkel om analyse av antistoffer hos skotsk helsepersonell 1/2 år etter gjennomgått infeksjon. – Kroppene der hadde i alle fall antistoffer så lenge som 1/2 år etter at de var friskmeldte. – For andre infeksjoner varer antistoffene livet ut.

Kommentar: det kan jo også forklare hvorfor et ellers lite luftveisvirus vil kunne slå ut på den testen.

Svar: Ja, det stemmer. RT-PCR-testen skiller ikke mellom godartede virus og sykdomsfremkallende virus, så hvis noen i familien har blitt forkjølet, vil andre medlemmer av familien godt kunne ha samme viruset i nese/svelg uten å bli syke, hvis disse «andre i familien» har et godt immunsystem.
Mange kritikere reagerer på at en i «Koronapandemien» nå har gått over fra å telle antall med kliniske symptomer på sykdom til å telle antall positive utslag på RT-PCR-verktøyet. – De to er slett ikke det samme.

KOMMENTARER

(1) Ad Bølge 2 av COVID-19

Jeg vet dette vil være en sjokkerende påstand for mange, men verden over står uavhengige leger fram (altså leger som ikke har en praksis bundet opp til en offentlig arbeidsgiver) og sier: Hvis det i det hele tatt var en egen CoV-SARS2-pandemi, som gav COVID-19-sykdom, var pandemien slutt i juni 2020. De knytter påstanden opp til at antall dødsfall, antall sykehusinnleggelser og klinisk syke i samfunnet flatet ut på det tidspunktet, se f. eks. her.

Når myndighetene nå har stengt ned Norge på nytt, bygger de dette på funn på RT-PCR-verktøyet. Det de IKKE sier noe om er graden av testing. Jeg tok en kjapp utregning tidligere i høst og fant ut at mellom uke 12/20 og 45/20 hadde helsemyndighetene i Norge økt antall testede med nesten 3.000 %. Les neste avsnitt om hvorfor dette er feil!

(2) Ad en «slurvete RT-PCR-test»

21. november 2020 dømte en portugisisk rettsinstans tilsvarende vår norske Lagtingsrett, at RT-PCR-verktøyet er uegnet til å bestemme over enhver fornuftig tvil at positive svar på RT-PCR-verktøyet tilsvarer en infeksjon i en person med SARS-CoV-2-viruset. De dømte derfor nedstengingen av samfunnet som ulovlig og krevde øyeblikkelig opphør av Loc Down i Portugal, se her.

Den tysk-amerikanske forbrukerjuristen dr Rainer Fuellmich leder en gruppe jurister som forbereder rettssak i USA, Canada og Tyskland mot bl.a. Big Pharma, Verdens Helseorganisasjon (WHO) stiftelsen Bill og Melinda Gattes og leder av World Economic Forum Klaus Schwab med flere for forbrytelse mot menneskeheten på grunn av måten de har gått fram på i «Korona-saken». Her og her er bare et av mange steder som omtaler arbeidet deres.
Reiner Fuellmich er kjent blant annet fra rettssakene mot Deutche Bank og for gruppesøksmålet mot Volkswagen/Audi.

(3) Ad indentifisering av COV-SARS-2-viruset:

Principia Scientific International har publisert flere artikler der de viser til spørreundersøkelser rettet mot alle store, internasjonale laboratorier: Ingen av disse hadde et isolat av virus. Her er en av artiklene datert 26 desember 2020.
To dager senere ble det publisert en artikkel ved American Society for Microbiology, der det hevdes at SARS-Cov-2-viruset nå er fullstendig kartlagt i Peru, se her. – Jeg venter spent på at uavhengige forskere får kontrollert den påstanden!

* * *
Jeg har fulgt Principia Scientific Int. i årevis i forbindelse med klimasaken og har aldri klart å se at de kommer med feilaktige påstander: Alle påstandene de kommer med kan verifiseres mot andre kilder. En av initiativtakerne til organisasjonen er professor Tim Ball, som er en av de store navnene blant klimaforskere i dag.

Covid19 versus Influensa – norsk statistikk

Til dags dato, det vil si gjennom snart 1 og 1/5 sesong med sykdom, har ca 650.000 personer dødd i antatt Covid19-relatert sykdom på verdensbasis.
På verdensbasis dør også ca 650.000 personer av influensa-relatert sykdom i snitt, men med større variasjoner fra en influensasesong til den neste.
Fram til 23. nov. 2020 var det utført 2.164.720 tester for Covid19 i Norge. Folkehelseinstituttet (FHI) opplyser ikke hvor mange av disse som var testet mer enn en gang eller hvor mange av de testede som viste tegn på sykdom.

I fortsettelsen går jeg gjennom nasjonal statistikk for influensa versus Kovid19, sistnevnte fram til 23. november 2020.

Demografi

Den 30. september 2020 bodde det 5.384.576 personer i Norge ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB). – Selv om resultatet blir litt misvisende på desimalnivå, har jeg brukt dette tallet i beregningene (se beregninger, her).

Influensa

En typisk influensa-sesong varer 33 uker; fra og med uke 40 ene året til og med uke 20 neste år, ofte med en topp i månedene januar til mars. Enkelte år kommer sykdomstoppen tidligere, som for eksempel i november-desember.

I Norge fører influensa til mellom 100.000 og 150.000 konsultasjoner i primær-helsetjenesten pr sesong. De fleste influensasyke som møter på legekontor er mellom 15 og 64 år (gjennomsnittsalder er 36 år) som søker lege fordi de trenger sykemelding.
Influensasykdom innebærer størst risiko for død for kronisk syke personer over 65 år, men kan også være livstruende for barn under 4-5 år. Gjennomgått influensa kan føre til en rekke helseproblemer, som å utløse en latent diabetes, gi hjertesykdom og nevrologiske lidelser.

– Hvis Covid19 følger sykdomsmønsteret til influensa, kan vi vente en ny topp i ukene 1 – 12 i år 2021.

Spredning

Både influensa og COVID19 tilhører COV-SARS-familien av virus og spres via aerosoler («dråpesmitte»), ikke som kontaktsmitte. Aerosoler er mikroskopiske dråper som kan fraktes ca 30 meter før de innåndes og eventuelt overfører virus, som under gitte forhold kan framkalle sykdom.

(Det er ikke slik at tilstedeværelse av en bakterie eller et virus automatisk gir sykdom: For å bli syk av en mikrobe, kreves et samspill mellom sviktende immunsystem, eksponering for faktorer i miljøet samt flere psykiske og sosiale faktorer.)

Antatt sykdom

Når jeg bruker uttrykkene «antakelig» og «antatt hovedårsak» i fortsettelsen er det fordi FHI selv poengterer på hjemmesiden sin at «det er ikke alltid mulig å skille om pasienten har dødd av eller med covid-19» (i avsnittet «Dødsfall fordelt på alder»), her. Den innvendingen gjelder også influensa. Men jeg bruker også uttrykkene fordi det internasjonalt reises store spørsmål om ‘Covid19-testen’ er egnet til å artsbestemme hvilket virus som er opphav til sykdom, eks. her.

RT-PCR-verktøyet

For å teste for Covid19, brukes RT-PCR-verktøyet («Run Time – Polymerase Chain Reaction»). Både oppfinneren av verktøyet, nobelprisvinner og biokjemiker Kary Banks Mullis, samt tusenvis av leger og mikrobiologer verden over hevder at PCR-verktøyet ikke tester for sykdom, men om det finnes et spesifikt RNA-mønster i prøvematerialet. De hevder at testen vil indikere «smitte» uansett hvordan RNA-mønsteret har oppstått og hvilken biologisk effekt det måtte ha hos bæreren.

‘Covid19-testen’ skal dessuten ha en feilprosent på hele 84-97 % (se her).
Nylig falt det en dom i en portugisisk rettssal om at PCR-verktøyet ikke kan brukes til å kartlegge Covid19-sykdom og at karantenen for innenlandske og utenlandske personer derfor må oppheves, se her.

Testede og syke

Som sagt opplyser ikke FHI på hjemmesiden sin hvor mange av de testede som viste ‘klinisk Covid-19-sykdom’. Men bare 32.767 personer, eller 1,51 % av de som er ‘Covid19-testet’, viste RNA-mønster tilsvarende Covid19 i kroppen (anslagsvis 0,608 % av den totale befolkningen).
Det er et gammelt ord som sier at «den som leter, skal finne»: Fra uke 12 i 2020 til uke 46 samme året økte antall utførte tester med nesten 3000 %.

Sammenligner en med sesong-influensa i perioden 2014 til 2019, ble det registrert aktiv influensa-sykdom hos mellom 5 og 10 % av befolkningen i Norge pr. sesong. Mellom 225.400 og 531.100 personer i Norge ble registrert som influensasyke årlig. Altså søkte 8 til 16 ganger flere lege for klinisk influensasyke pr år mellom 2014 og 2019 enn det har vært personer der PCR-testing viser RNA-mønster tilsvarende Covid19 i kroppen fram til 23. nov. 2020.

Influensa-screening mangler

Mellom 2014-2019 var det ingen tilsvarende screening-kampanjer for å teste andelen influensasyke som det som nå gjennomføres for å teste for Covid19. Det er derfor bare mulig å telle hvor stor del av befolkningen som har fått utført influensatest ved legekonsultasjon. – En vet altså ikke hvor mange som har hatt influensavirus i kroppen uten å bli syke eller hvor mange som var influensasyke uten å oppsøke lege, noe som gjør det vanskeligere å sammenligne disse epidemiene.

Innleggelser i sykehus

Av de 32.767 personene der PCR-testing viste RNA-mønster tilsvarende Covid19 i kroppen, ble 1.577 personer lagt inn i sykehus. Dette utgjør 4,81 % av de med antatt Covid19-infeksjon eller 0,029 % av den totale befolkningen. Ifølge Tønnesen anslås det at 5.280 eller 0,1 % av befolkningen legges inn i sykehus med influensa-relatert sykdom pr sesong i Norge. Altså var det gjennomsnittlig 3,5 ganger så mange influensa-innleggelser pr år mellom 2014 og 2019 som det vi har hatt av Covid19-innleggelser i ca 1 og 1/5 sesong fram til 23. nov. 2020.

Det er store variasjoner fra en influensa-sesong til den neste: I løpet av de 6 årene 2014-2019 peker sesongen 2017-2018 seg ut med uvanlig høyt antall influensa-relaterte innleggelser. Da ble hele 7.600 lagt inn i sykehus med influensarelatert sykdom; altså 0,1421 % av befolkningen. Det er 4,8 ganger flere enn det vi har hatt av ‘Covid19-innleggelser’ fram til 23. nov. 2020.

Dødsfall

Mellom uke 12 og uke 47 i ‘Covid19-pandemien’ døde 311 personer av eller med Covid19. Det utgjør 0,95 % av alle personer med antatt Covid19-infeksjon (se avsnittet om PCR-verktøyet). Det er 0,0058 % av den totale befolkningen i Norge. – Jeg finner det litt påfallende at det ikke gis opplysninger om komorbiditet på FHI sine hjemmesider, men andre kilder opplyser at 90-94 % av de avdøde hadde minst en kronisk sykdom fra før.

De aller fleste som dør av influensa, dør trolig utenfor sykehus og har også kronisk sykdom fra før. Tønnesen anslår at i snitt dør ca 900 personer (0,0167 % av befolkningen) av eller med influensa pr sesong i Norge.
Det vil altså si at i snitt dør 2,9 ganger flere årlig av sesonginfluensa enn de som har dødd av eller med Covid19 fram til 23. nov. 2020. Men det er store årlige variasjoner, og influensa-relaterte dødsfall rammer anslagsvis mellom 200 og 2.000 personer årlig i Norge (henholdsvis 0,00379 og 0,0379 % av befolkningen).

Alder

86 % av Covid19-relaterte dødsfall var 70 år og eldre, med 82 år i gjennomsnitt. Dette er nesten identisk med aldersfordelingen av den årlige sesong-influensaen.
– Forventet levealder i 2016 var henholdsvis 80,6 år for menn og 84,2 år for kvinner.

Oppsummering

Mellom ukene 12 og 47/20 har det dødd 311 personer av antatt Covid19-relatert infeksjon. I en typisk sesong inntreffer ca 3,5 ganger så mange influensarelaterte dødsfall. Men vi lar altså Covid19(84) være den epidemien som sterkest påvirker økonomien vår, reise- sports- og kulturlivet vårt, religiøs utfoldelse, livskvalitet og helse.
Etter hvert vil Lock Down kreve mange liv på grunn av belastningen ved sosial isolasjon og uoppdaget og/eller ubehandlet sykdom som kreft og hjertesykdom. En ser allerede trenden dokumentert i utenlandske undersøkelser, eks. fra England og Wales.

Kilder

Opplysningene om Covid19 er hentet fra Folkehelseinstituttet (FHI) sin «Dags- og Ukerapport over smittsomme sykdommer – Covid19″ pr 23.11.2020.
Tallene for influensa er hentet fra et foredrag som seniorrådgiver Ragnhild Tønnesen, FHI, holdt under Vaksinedagene i 2019. Selve foredraget til Tønnesen ligger her.

Se også nettstedet America’s Frontline Doctors.

Egil O. Enåsen
tidligere sykepleier

PS: Jeg synes det er interessant å se denne artikkelen: «Ingen overdødelighet i Norge under koronapandemien», her.